Gå til innhold
Hundesonen.no

Sjelden rase, risiko for hd..


Lemen

Recommended Posts

Jeg hjelper venninnen min med å lete etter hund nr 2, og valget har (forløpig) falt på en lite utbredt rase her i landet.

Venninnen min er ikke medlem i NKK så jeg skulle sjekke HD status og innavlsgrad osv på Dogweb og jeg må si jeg bli ikke så reint lite stuss..

Rasen det gjelder er en tung hund og i alle rasebeskrivelser legges det vekt på stor risiko for hofteleddsdysplasi..

På Dogweb fant jeg for første veldig få hunder som er røntget totalt sett og det gjeldende oppdrettet har avlet på hunder med status d og c (tippoldemor og bestefar) samt på hunder som ikke er røntget. Veldig få av avkommene og søsknene til avlsdyr er røntget. Oppdretter er helt åpen på at hd er et problem på rasen, men mener at det hjelper å bære hunden i trapper, gå rolige turer i ulendt terreng og det er jo i og for seg helt greit.

Venninnen min er helt betatt av denne rasen, men er bekymret for hd. Hunden skal brukes til tidevis lange turer i fjell og mark og litt snørekjøring på vinteren, men hovedsaklig fungere som en hvilken som helst familiehund.

Statistikk for rase siste 10 år ser slik ut

Antall avkom: 26

HD HD % AD AD %

Totalt 9 34,6% 3 11,5%

Fri 5 55,6% 3 100%

Svak 2 22,2% 0 0%

Middels 2 22,2% 0 0%

Sterk

Personlig så jeg vet jeg ikke helt.. Jeg er "bortskjemt" med en tallmessig stor rase hvor de fleste røntger og det er ytterst sjelden hunder med hd brukes i avl. Jeg har ingen erfaring med en så liten rasebestand og vet ikke helt hva som kan forventes? Hvor "big deal" er hd problematikken? Noen som har noen tanker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HD er ikke alltid det største problemet en stor rase har, så det er jo faktisk mulig at oppdretterne velger å avle på HD, fordi det er hunder som er fri for andre lidelser - øyne, hud, hjerte, hva som helst. Framfor bare å lese tall, ville jeg snakket med ulike oppdrettere for å høre hvordan de tenker og resonnerer, hvordan de motiverer og forsvarer en parring. Og fordi HD og AA er det eneste som registrerers i DogWeb, kan det være greit å få snakket med oppdrettere for å finne ut hva hundene dør av. Vi har for eksempel 20-25 prosent HD på berner, men det er ikke 20-25 prosent som har HD som dødsårsak.

Noen raser er så befengt med HD, at det virker som om rasemiljøet har resignert, og regner med at HD må en bare leve med, og at det er vanskelig å finne fri individ.

Skjønner jeg tallene dine riktig, er det fem av ni røntgede som er fri. Hvis disse er representantive, er det jo ikke de styggeste tallene jeg har sett. Spørsmålet er jo hvorfor de andre ikke er røntget - er de avlivet syv måneder gamle pga HD, er de ikke røntget fordi en ser det er alvorlig HD, også videre.

Har du sjekket tall i Sverige? Da får du kanskje en større tallmasse å ta en vurdering på.

HD behøver ikke å være invalidiserende for en hund, hvis en har falt for en rase må en også ta med ulempene og de negative faktorene. Det er viktigere å være klar over hva en kan risikere, enn å kjøpe en rase fordi en tror at der er alle dyr friske (selv om det er lite HD på puddel, har dere vel andre sykdommer å ta hensyn til?). Hvis en kjenner rasen, og ønsker en valp til tross for risikoen, så ville jeg faktisk tatt sjansen - fordi en har aldri noen garanti for noe som helst, uansett hva slags rase og hvilken oppdretter. Og som sagt, det er sykdommer jeg er mer redd for enn HD.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HD er ikke alltid det største problemet en stor rase har, så det er jo faktisk mulig at oppdretterne velger å avle på HD, fordi det er hunder som er fri for andre lidelser - øyne, hud, hjerte, hva som helst. Framfor bare å lese tall, ville jeg snakket med ulike oppdrettere for å høre hvordan de tenker og resonnerer, hvordan de motiverer og forsvarer en parring. Og fordi HD og AA er det eneste som registrerers i DogWeb, kan det være greit å få snakket med oppdrettere for å finne ut hva hundene dør av. Vi har for eksempel 20-25 prosent HD på berner, men det er ikke 20-25 prosent som har HD som dødsårsak.

Noen raser er så befengt med HD, at det virker som om rasemiljøet har resignert, og regner med at HD må en bare leve med, og at det er vanskelig å finne fri individ.

Skjønner jeg tallene dine riktig, er det fem av ni røntgede som er fri. Hvis disse er representantive, er det jo ikke de styggeste tallene jeg har sett. Spørsmålet er jo hvorfor de andre ikke er røntget - er de avlivet syv måneder gamle pga HD, er de ikke røntget fordi en ser det er alvorlig HD, også videre.

Har du sjekket tall i Sverige? Da får du kanskje en større tallmasse å ta en vurdering på.

HD behøver ikke å være invalidiserende for en hund, hvis en har falt for en rase må en også ta med ulempene og de negative faktorene. Det er viktigere å være klar over hva en kan risikere, enn å kjøpe en rase fordi en tror at der er alle dyr friske (selv om det er lite HD på puddel, har dere vel andre sykdommer å ta hensyn til?). Hvis en kjenner rasen, og ønsker en valp til tross for risikoen, så ville jeg faktisk tatt sjansen - fordi en har aldri noen garanti for noe som helst, uansett hva slags rase og hvilken oppdretter. Og som sagt, det er sykdommer jeg er mer redd for enn HD.

Du kommer med noen gode innspill :P

Denne rasen sliter også med entropion blant annet, men det var kirurgisk lett å fikse visstnok (vet ikke helt hva jeg synes om det ressonomentet..)

Som nevnt er HD statistikken grei på de individene som er røntget, men hva med alle de som ikke er det.. det er det min veninne og jeg også tenker på... Det forbauser meg forøvrig stort at en rase som er "belemret" med hd blir i så liten grad røntget. :P

Jeg har ikke sjekket statistikken i Sverige nei. Er SKKs "dogweb" åpen for alle?

Det er ikke mange oppdretter av denne rasen her til lands, rasemiljøet er lite i Norge, men også i rasens hjemland. Når jeg gjorde en større søk på rasens helsestatus dukket det opp enda flere sykdommer, og der sto det blant annet at alle hunder i denne rasen har hd.. :P

Jeg tenker som deg at en mild grad HD kan være uproblematisk, om det er alt som er galt. Denne rasen har et supert temperament og passer min venninne som fot i hose. Men helt ærlig, jeg hadde nok ikke kjøpt en slik rase hvor en må "regne med" sykdom, til det har jeg rett og slett for mye erfaring med (egen) syk hund, men det er ikke meg som skal kjøpe hund..

Men rasen skal sjekkes enda mer ut, og venninnen min skal ta en ordentlig prat med oppdretter og finn ut av om dette er en risiko hun vil ta. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kommer med noen gode innspill :P

Denne rasen sliter også med entropion blant annet, men det var kirurgisk lett å fikse visstnok (vet ikke helt hva jeg synes om det ressonomentet..)

Entropion regnes som arvelig, og det er ikke alle operasjoner som blir like vellykket. Jeg har sett hunder hvor veterinær har gitt opp etter et par operasjoner, og de har fått hengende øyelokk - og de er dermed mer utsatt for øyebetennelse etter all verdens dritt som lettere kommer inn på øyet.

Som nevnt er HD statistikken grei på de individene som er røntget, men hva med alle de som ikke er det.. det er det min veninne og jeg også tenker på... Det forbauser meg forøvrig stort at en rase som er "belemret" med hd blir i så liten grad røntget. :P

Jeg har ikke sjekket statistikken i Sverige nei. Er SKKs "dogweb" åpen for alle?

Jeg skjønner for så vidt (dog støtter ikke, vel og merke!) resonnementet: Hvis hunden uansett mest sannsynlig har HD, hvorfor bruke penger på å få det bekreftet? Det eneste måtte være hvis det er en rase hvor det kreves kjent HD-status for å få registrert valper i NKK, men hvis det er et lite rasemiljø har vel ingen raseklubb bedt NKK om å kreve det.

Hvis de røntger, og hunden har E, vil også valpene etter en slik hund automatisk få avlssperre ved registrering, så kanskje er det et lite poeng også?

SKKs Hunddata (link) er tilgjengelig for alle, så det er bare å søke og leke seg.

Det er ikke mange oppdretter av denne rasen her til lands, rasemiljøet er lite i Norge, men også i rasens hjemland. Når jeg gjorde en større søk på rasens helsestatus dukket det opp enda flere sykdommer, og der sto det blant annet at alle hunder i denne rasen har hd.. :P

Jeg tenker som deg at en mild grad HD kan være uproblematisk, om det er alt som er galt. Denne rasen har et supert temperament og passer min venninne som fot i hose. Men helt ærlig, jeg hadde nok ikke kjøpt en slik rase hvor en må "regne med" sykdom, til det har jeg rett og slett for mye erfaring med (egen) syk hund, men det er ikke meg som skal kjøpe hund..

Men rasen skal sjekkes enda mer ut, og venninnen min skal ta en ordentlig prat med oppdretter og finn ut av om dette er en risiko hun vil ta. ;)

Misforstå meg rett, for jeg skjønner hva du mener, men å finne en rase uten sykdommer er jo umulig.

Spørsmålet er hvor mye en kan leve med, og om det er mulig å finne noen bedre linjer helsemessig på bekostning av eksteriør, for eksempel. Men gransk mest mulig, og finn ut hvorfor hundene dør. Dør alle av HD, eller avlives de på grunn av allergi og skrumplever? Da er det lettere å vurdere hva slags sykdom(mer) en må anta å leve med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Entropion regnes som arvelig, og det er ikke alle operasjoner som blir like vellykket. Jeg har sett hunder hvor veterinær har gitt opp etter et par operasjoner, og de har fått hengende øyelokk - og de er dermed mer utsatt for øyebetennelse etter all verdens dritt som lettere kommer inn på øyet.

Jeg trodde faktisk at det var relativt lett å fikse entropion, det er ihvertfall det inntrykket oppdretter har gitt... Uansett synes jeg det er merkelig (og veldig synd) med avl på dyr som har plagsomme arvelige sykdommer, selv om det mot formodning kan fikses kirurgisk

Jeg skjønner for så vidt (dog støtter ikke, vel og merke!) resonnementet: Hvis hunden uansett mest sannsynlig har HD, hvorfor bruke penger på å få det bekreftet? Det eneste måtte være hvis det er en rase hvor det kreves kjent HD-status for å få registrert valper i NKK, men hvis det er et lite rasemiljø har vel ingen raseklubb bedt NKK om å kreve det.

Hvis de røntger, og hunden har E, vil også valpene etter en slik hund automatisk få avlssperre ved registrering, så kanskje er det et lite poeng også?

SKKs Hunddata (link) er tilgjengelig for alle, så det er bare å søke og leke seg.

Jeg må helt ærlig si at jeg har problemer med å forstå noe ikke vil/gidder røntge hunden sin fordi den mest trolig har HD. Dvs jeg kan forstå intellektuelt, men ikke følelsesmessig.. Jeg tenker at jo mer jeg vet om min hunds helse jo bedre kan jeg tilrettelegge for den, slik at vi får mange gode år sammen. Og at det ikke minst er interessant for oppdretter og rasen som en helhet at mest mulig informasjon om helse kommer frem.. men det er meg.

Jeg har sjekket ut den svenske raseklubben og der er de mye strengere enn i Norge og krever gode resultater på både HD og AA. Takk for linken til hunddata, den skal videresendes. ;)

Misforstå meg rett, for jeg skjønner hva du mener, men å finne en rase uten sykdommer er jo umulig.

Spørsmålet er hvor mye en kan leve med, og om det er mulig å finne noen bedre linjer helsemessig på bekostning av eksteriør, for eksempel. Men gransk mest mulig, og finn ut hvorfor hundene dør. Dør alle av HD, eller avlives de på grunn av allergi og skrumplever? Da er det lettere å vurdere hva slags sykdom(mer) en må anta å leve med.

Jeg forstår deg rett tror jeg ;) Og jeg er enig, det er umulig å finne en rase uten sykdommer. Selv hadde jeg en storpuddel som ikke hadde noen av de kjente sykdommene (Addison, HD, katarakt), men fôrintoleranse og "flat-coat" øyne, når det er sagt er han den eneste alvorlig syke storpuddelen jeg noensinne har møtt.

Jeg synes det er en vesensforskjell å satse på en rase som er kjent for høy andel arvelig og tildels alvorlige sykdommer og en rase som er kjent for relativt god helse. Og jo mer jeg leser om denne rasen jo mer grums dukker det opp synes jeg.. Det at jeg i utgangspunktet så mest på HD er nå bare en av flere alvorlige arvelige sykdommer denne rasen sliter med, så ikke vet jeg.. Jo mer en finner ut, jo verre blir det nesten... All informasjon blir videresent til "valpespekulanten" og det er hun som vurdere risiko (mulig jeg er "lettskremt", men hadde det vært opp til meg hadde jeg tittet meg rundt etter en annen rase... )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må helt ærlig si at jeg har problemer med å forstå noe ikke vil/gidder røntge hunden sin fordi den mest trolig har HD. Dvs jeg kan forstå intellektuelt, men ikke følelsesmessig.. Jeg tenker at jo mer jeg vet om min hunds helse jo bedre kan jeg tilrettelegge for den, slik at vi får mange gode år sammen. Og at det ikke minst er interessant for oppdretter og rasen som en helhet at mest mulig informasjon om helse kommer frem.. men det er meg.

Jeg har sjekket ut den svenske raseklubben og der er de mye strengere enn i Norge og krever gode resultater på både HD og AA. Takk for linken til hunddata, den skal videresendes. ;)

Vel, jeg har faktisk også hørt om de som nekter å røntge hunden sin, fordi de anser det som bortkastede penger så lenge de VET at hunden er fri - for den har aldri haltet, for tenk! Så folk resonnerer forskjellig, med ulikt utgangspunkt (logikk, økonomi, følelser, you name it). Menneskedyret er et rart dyrt...

Hvis de har strengere regler og krav i Sverige, kan det jo være en idé å titte i den retningen for valpekjøp. Men, som du også sier, undersøk hvilke andre sykdommer som finnes på rasen, kanskje er ikke HD et alvorlig problem likevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Det sørgelige er at folk faktisk kjøper hunder fra oppdrettere som ikke gidder å helseteste hundene sine. Da kan man virkelig snakke om å skyte seg selv i beinet! Ikke bare støtter man dermed en useriøs oppdretter, men man skaffer seg selv en potensielt kostbart og hjerteskjærende vondt problem. Det er ingenting som er så fælt som å se at hunden din har det vondt!

I England har The Kennel Club avgjort at de nå må stille skjerpede helsekrav til en god del raser: Schæfer, Basset, Blodhund, Napolitansk mastiff, Bordeaux Dogge, og et utvalg kortsnutede raser, sånn som Pekingeser, Mops og Fransk Bulldog. Dessverre gjør ikke NKK noe tilsvarende, og da er det jo fritt fram for å avle på hvasomhelst av usunne individer.

Jeg elsker molosserrasene, men bestemte meg for å gå over til noe annet fordi molosseroppdretterne her til lands i liten grad viser interesse for å forbedre helsa til rasene sine. Jeg synes det er helt utrolig at mange ikke engang opplyser om HD- og AD-statusen til hundene de bruker i avl.

Derfor valgte jeg en mynderase i stedet. En funksjonell, sunn og frisk rase uten noen som helst eksteriørmessige overdrivelser. Hvis alle raser ble avlet utifra et ønske om funksjonalitet, ville vi sett langt færre helseproblemer. Men det er og blir vel en ønskedrøm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er faktisk ikke kun opp til NKK hvordan oppdrettere avler.. men oppdrettere selv. Rase klubbene, oppdrettere og dommere har vel det største ansvaret?

Ja, absolutt. Men man trenger ikke gå lenger enn til Englands Kennel Club for å skjønne at en god del oppdrettere og raseklubber ikke vil ofre "skjønnhet" til fordel for bedre helse. Pekingeserfolk er allerede i harnisk over kravene om at pekingeseren fra nå av skal avles slik at de forhåpentligvis en dag i framtiden vil ha et snuteparti. Og tenk hva oppdrettere av napolitansk mastiff vil si hvis de får krav om å avle napolitanere med mindre hudfolder? Og oppdrettere av basset, vil de akseptere et eventuelt krav om at de må avle bassets med lengre ben, slik at tissefantene deres ikke skal pløye furer i bakken når de går? Og forestill deg ramaskrikene hvis bulldog-oppdrettere får krav på seg til å fremavle en bulldog som kan føde naturlig! :shocked:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, absolutt. Men man trenger ikke gå lenger enn til Englands Kennel Club for å skjønne at en god del oppdrettere og raseklubber ikke vil ofre "skjønnhet" til fordel for bedre helse. Pekingeserfolk er allerede i harnisk over kravene om at pekingeseren fra nå av skal avles slik at de forhåpentligvis en dag i framtiden vil ha et snuteparti. Og tenk hva oppdrettere av napolitansk mastiff vil si hvis de får krav om å avle napolitanere med mindre hudfolder? Og oppdrettere av basset, vil de akseptere et eventuelt krav om at de må avle bassets med lengre ben, slik at tissefantene deres ikke skal pløye furer i bakken når de går? Og forestill deg ramaskrikene hvis bulldog-oppdrettere får krav på seg til å fremavle en bulldog som kan føde naturlig! :shocked:

Jeg er så enig, så enig.

Er venninnen din veldig sterk?

Hun er faktisk veldig sterk. :lol: Men styrke i overkroppen burde ikke være et kriterie for å kjøpe hund som ikke kan gå i trapper hele det først eleveåret.

Hun vurderer nå en friskere rase. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke skjønne at det skal hjelpe hunden mot å få HD ved å bære den opp trapper det først året. Det er vel ikke snakk om å løpe opp og ned trapper hele dagen vel? vil tro at alle valper/hunder bør kunne GÅ rolig i de trappenen de må for å komme seg ut og inn.

Det beste for å forhindre HD,tror jeg er å la valpen få lov til å utfolde seg i skogen og riktig foring.Da bygger den muskler.

Å traske gatelangs i bånd ( for ikke å snakke om i flexi line uff og gru) tror jeg er mer skadelig enn at den går i trapper 2/3 ganger for dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke skjønne at det skal hjelpe hunden mot å få HD ved å bære den opp trapper det først året. Det er vel ikke snakk om å løpe opp og ned trapper hele dagen vel? vil tro at alle valper/hunder bør kunne GÅ rolig i de trappenen de må for å komme seg ut og inn.

Det beste for å forhindre HD,tror jeg er å la valpen få lov til å utfolde seg i skogen og riktig foring.Da bygger den muskler.

Å traske gatelangs i bånd ( for ikke å snakke om i flexi line uff og gru) tror jeg er mer skadelig enn at den går i trapper 2/3 ganger for dagen.

hva i alle dager har flexiline med HD å gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...