Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan børste ?


MonicaT

Recommended Posts

Hei !

Jeg har en hund med kort pels. Hun er ikke korthåret som bokser, dalamatiner, men har ikke lang pels heller.

Etter sterilisering i januar har hun fått lengre og tjukkere pels + "fjone" pels på bakbeina/lårene.

Har skjeldent børstet henne, men har fått tips om å børste henne annen hver dag, så blir kanskje pelsen finere enn den er pr i dag. Samt at hun røyter mer nå enn tidligere.

Men hva slags børste skal jeg bruke ?

I dag har en en sånn rund gummi sak som jeg putter på hånda og børster henne med. Denne liker hun og synes den funker greit. Er det noen annen type børste jeg også burde bruke ? Hører jo mange skryter av FURminator. Denne kan kanskje fjerne/kutte vekk fjonepelsen hennes også ?

Noen tips ? Eller er det like greit å bruke den gummibørsten jeg har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fjonepels er død pels. For best mulig resultat må den nappes ut. Det kan til tider være litt av en jobb, men hvis du napper jevnt og trutt er det ikke så ille. Jeg vet ikke hvordan man skal bli helt kvitt den, for den kommer alltid tilbake.. Noen hunder har ganske enkelt sånn pels. Du får den nok bort med FURminator og coat king, men i lengden er jeg overbevist om at det gjør problemet verre. Men så kan det jo alltids "fikses" ved å bruke verktøyene bare mer og mer da..

Selv liker jeg helt enkle metallkammer, og innbiller meg at gummi sliter veldig på pelsen, men jeg har ikke nok kunnskap til å uttale meg om hva som er best og hva som ikke er bra. Håper på pelsstellskurs snart. :) Er forresten nysgjerrig på hvem som tipset deg om å børste oftere, er det noen med peiling på pels? Sliter litt med pels selv for tiden, så plukker gjerne opp noen tips!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huldra har et poeng jeg har tenkt på. I likhet med mennesker som barberer av seg hår på f.eks fotene sies det jo at det gjør problemet "verre". Vil furminator gjøre røytinga verre, eller er den verdt det? ;)

Jeg tror egentlig at hvis man ser bort fra utstillinger, så er den det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huldra har et poeng jeg har tenkt på. I likhet med mennesker som barberer av seg hår på f.eks fotene sies det jo at det gjør problemet "verre". Vil furminator gjøre røytinga verre, eller er den verdt det? ;)

Jeg tror egentlig at hvis man ser bort fra utstillinger, så er den det.

Nå finnes det jo utrolig mange andre produkter som fjerner masse røytepels, uten at det nødvendigvis gjør problemet så mye verre. Tenker på pimpstein, eller andre spesielle børster uten kniver. De fjrener nok ikke like mye like raskt, men så får man heller ikke det problemet at pelskvaliteten blir verre og verre. Det blir vel en overveiing av hva man verdsetter. Og selv om man ikke stiller ut i hytt og pine, så kan en pen pels være noe man verdsetter. I tillegg vil en korrekt stelt pels være enklere å stelle enn en som gror igjen uten fancy hjelpemidler.

For å fortsette sammenligningen med oss mennesker; barberer vi leggene blir hårene tykkere, grovere og mørkere. Det kan sammenlignes med coat king eller furminator (for så vidt jeg har skjønt har denne kniver). Hvis vi derimot vokser/epilerer leggene, blir ikke hårene så stive, og de blir heller ikke så mørke. I tillegg varer behandlingen lenger fordi vi tross alt drar hårene ut etter roten, og ikke bare skjærer over de. Ergo blir de også litt mykere (ikke så spisse). Dette kan sammenlignes med å nappe ut fjonepels; det tar lengre tid før den vokser ut igjen, og det blir ikke mer og mer fjonepels, noe jeg er sterkt redd for vil skje dersom man bruker fx furminator. Helt sammenlignbart er det jo ikke, men poenget er at måten man fjerner pels på, har endel å si for resultatet i det lange løp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sikkert best å nappe, men hunden er 7 år og hverken jeg eller henne synes det er noe morsomt å røske ut pelsen. Den sitter ganske godt også. Hun skal ikke stille ut noe mer, men en vil jo gjerne ha en fin pels likevel.

Hvis du bruker furminator/coat king regelmessig, så vil jo pelsen se fin ut. Men hvis det går en tid fra du har brukt det (tenker mest på fjonepelsen nå), så vil du antageligvis se at det har kommet mer fjonepels siden du begynte. Hvis du napper, skal det ikke komme mer. Du må for all del bruke det du vil, men jeg synes folk skal få være obs på hva som kan skje med pelsen dersom de velger å bruke veldig harde trimmeverktøy. Men det finnes mange mange folk som bruker coat king osv, som er aktive utstillere.

Napping gjør nok litt vondt til å begynne med, men etter noen ganger går det lettere (akkurat som når vi napper øyebryn - det var sinnsykt vondt de første gangene, men nå går det jo helt fint!). Ta litt og litt om gangen, både når det gjelder antall hår du tar med pr napp, og når det gjelder område/tidsbruk. Hvis hunden hadde røytet "normalt" (dvs to ganger i året), hadde hårene sluppet lettere under røytetiden.

Det er jo opp til deg å velge hva som passer dere best; hvis du ikke liker pelsstell noe særlig og syns det er kjedelig og tar lang tid, og du uansett ikke har tenkt å stille ut, så kan nok furminator/coat king være et bra valg. Du er jo ikke slem med bikkja selv om pelsen ikke blir helt 100% optimal, :closedeyes: og noen påstår også at de ikke merker noen endring i pelsen etter bruk av sånne verktøy, så det kan hende det kommer an på hvordan pelsen er i utgangspunktet også. Men jeg vil anbefale noe annet enn furminator/coat king, og for å gi deg et reelt alternativ, så kan du kjøpe pimpstein (fås i alle fall hos salmakere og andre som selger utstyr for hest), den koster ca 30kr (i motsetning til 400 for en king eller furminator), og den tar død fjonepels uten å skjære, pluss røytepels. Den er litt hard på pelsen den også, men betydelig bedre enn disse andre to. Det gjør ikke vondt for hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...