Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan børste ?


MonicaT

Recommended Posts

Skrevet

Hei !

Jeg har en hund med kort pels. Hun er ikke korthåret som bokser, dalamatiner, men har ikke lang pels heller.

Etter sterilisering i januar har hun fått lengre og tjukkere pels + "fjone" pels på bakbeina/lårene.

Har skjeldent børstet henne, men har fått tips om å børste henne annen hver dag, så blir kanskje pelsen finere enn den er pr i dag. Samt at hun røyter mer nå enn tidligere.

Men hva slags børste skal jeg bruke ?

I dag har en en sånn rund gummi sak som jeg putter på hånda og børster henne med. Denne liker hun og synes den funker greit. Er det noen annen type børste jeg også burde bruke ? Hører jo mange skryter av FURminator. Denne kan kanskje fjerne/kutte vekk fjonepelsen hennes også ?

Noen tips ? Eller er det like greit å bruke den gummibørsten jeg har.

Skrevet

Fjonepels er død pels. For best mulig resultat må den nappes ut. Det kan til tider være litt av en jobb, men hvis du napper jevnt og trutt er det ikke så ille. Jeg vet ikke hvordan man skal bli helt kvitt den, for den kommer alltid tilbake.. Noen hunder har ganske enkelt sånn pels. Du får den nok bort med FURminator og coat king, men i lengden er jeg overbevist om at det gjør problemet verre. Men så kan det jo alltids "fikses" ved å bruke verktøyene bare mer og mer da..

Selv liker jeg helt enkle metallkammer, og innbiller meg at gummi sliter veldig på pelsen, men jeg har ikke nok kunnskap til å uttale meg om hva som er best og hva som ikke er bra. Håper på pelsstellskurs snart. :) Er forresten nysgjerrig på hvem som tipset deg om å børste oftere, er det noen med peiling på pels? Sliter litt med pels selv for tiden, så plukker gjerne opp noen tips!

Skrevet

Huldra har et poeng jeg har tenkt på. I likhet med mennesker som barberer av seg hår på f.eks fotene sies det jo at det gjør problemet "verre". Vil furminator gjøre røytinga verre, eller er den verdt det? ;)

Jeg tror egentlig at hvis man ser bort fra utstillinger, så er den det.

Skrevet
Huldra har et poeng jeg har tenkt på. I likhet med mennesker som barberer av seg hår på f.eks fotene sies det jo at det gjør problemet "verre". Vil furminator gjøre røytinga verre, eller er den verdt det? ;)

Jeg tror egentlig at hvis man ser bort fra utstillinger, så er den det.

Nå finnes det jo utrolig mange andre produkter som fjerner masse røytepels, uten at det nødvendigvis gjør problemet så mye verre. Tenker på pimpstein, eller andre spesielle børster uten kniver. De fjrener nok ikke like mye like raskt, men så får man heller ikke det problemet at pelskvaliteten blir verre og verre. Det blir vel en overveiing av hva man verdsetter. Og selv om man ikke stiller ut i hytt og pine, så kan en pen pels være noe man verdsetter. I tillegg vil en korrekt stelt pels være enklere å stelle enn en som gror igjen uten fancy hjelpemidler.

For å fortsette sammenligningen med oss mennesker; barberer vi leggene blir hårene tykkere, grovere og mørkere. Det kan sammenlignes med coat king eller furminator (for så vidt jeg har skjønt har denne kniver). Hvis vi derimot vokser/epilerer leggene, blir ikke hårene så stive, og de blir heller ikke så mørke. I tillegg varer behandlingen lenger fordi vi tross alt drar hårene ut etter roten, og ikke bare skjærer over de. Ergo blir de også litt mykere (ikke så spisse). Dette kan sammenlignes med å nappe ut fjonepels; det tar lengre tid før den vokser ut igjen, og det blir ikke mer og mer fjonepels, noe jeg er sterkt redd for vil skje dersom man bruker fx furminator. Helt sammenlignbart er det jo ikke, men poenget er at måten man fjerner pels på, har endel å si for resultatet i det lange løp.

Skrevet

Det er sikkert best å nappe, men hunden er 7 år og hverken jeg eller henne synes det er noe morsomt å røske ut pelsen. Den sitter ganske godt også. Hun skal ikke stille ut noe mer, men en vil jo gjerne ha en fin pels likevel.

Skrevet
Det er sikkert best å nappe, men hunden er 7 år og hverken jeg eller henne synes det er noe morsomt å røske ut pelsen. Den sitter ganske godt også. Hun skal ikke stille ut noe mer, men en vil jo gjerne ha en fin pels likevel.

Hvis du bruker furminator/coat king regelmessig, så vil jo pelsen se fin ut. Men hvis det går en tid fra du har brukt det (tenker mest på fjonepelsen nå), så vil du antageligvis se at det har kommet mer fjonepels siden du begynte. Hvis du napper, skal det ikke komme mer. Du må for all del bruke det du vil, men jeg synes folk skal få være obs på hva som kan skje med pelsen dersom de velger å bruke veldig harde trimmeverktøy. Men det finnes mange mange folk som bruker coat king osv, som er aktive utstillere.

Napping gjør nok litt vondt til å begynne med, men etter noen ganger går det lettere (akkurat som når vi napper øyebryn - det var sinnsykt vondt de første gangene, men nå går det jo helt fint!). Ta litt og litt om gangen, både når det gjelder antall hår du tar med pr napp, og når det gjelder område/tidsbruk. Hvis hunden hadde røytet "normalt" (dvs to ganger i året), hadde hårene sluppet lettere under røytetiden.

Det er jo opp til deg å velge hva som passer dere best; hvis du ikke liker pelsstell noe særlig og syns det er kjedelig og tar lang tid, og du uansett ikke har tenkt å stille ut, så kan nok furminator/coat king være et bra valg. Du er jo ikke slem med bikkja selv om pelsen ikke blir helt 100% optimal, :closedeyes: og noen påstår også at de ikke merker noen endring i pelsen etter bruk av sånne verktøy, så det kan hende det kommer an på hvordan pelsen er i utgangspunktet også. Men jeg vil anbefale noe annet enn furminator/coat king, og for å gi deg et reelt alternativ, så kan du kjøpe pimpstein (fås i alle fall hos salmakere og andre som selger utstyr for hest), den koster ca 30kr (i motsetning til 400 for en king eller furminator), og den tar død fjonepels uten å skjære, pluss røytepels. Den er litt hard på pelsen den også, men betydelig bedre enn disse andre to. Det gjør ikke vondt for hunden.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...