Jump to content
Hundesonen.no

Skuddfast


occurrence

Recommended Posts

Man bør jo venne på valpen diverse lyder, uansett hvordan foreldrene er. Jeg har visst fått en skuddfast hund, og hos min er det kun faren som er testet (og så vidt jeg vet gikk skuddet bra). Men det er også forskjell på skudd og skudd. Èn ting er skudd fra en startpistol 20 meter unna, en annen ting er skudd fra hagle to meter unna. Og en helt annen ting igjen er raketter eller annet bråk. Skal du fx ha en jakthund, bør du finne valp etter foreldre som brukes på praktisk jakt, hvor de vet at hundene takler skudd. Skal du "kun" bestå MH eller FA, bør du sjekke resultatene til foreldrene i de aktuelle testene.

Det eneste jeg har trent på at min hund skal tåle skudd, var da jeg tok henne med et stykke unna noen kompiser som stod og skøyt med hagle på leirduer. Det var jo et helt voldsomt smell i forhold til de vi fikk på MH'en, som i forhold knapt var lyd. Så det kommer liksom litt an på hvorfor hunden må tåle skudd? Og da er det selvfølgelig en fordel å kjøpe valp etter foreldre som ikke akkurat har strøket på den delen av MH/FA/jakt.. :P Når det er sagt, så er skuddfasthet til en viss grad arvelig (det varierer med raser, men tror det ligger på ca 0.3, eller 30% arvelighet hvis jeg ikke husker heeelt feil nå), men det er flere ting på fx MH som er mye mer arvelig enn akkurat skuddet.. Noe å tenke på?

Link to comment
Share on other sites

För mig beror det mycket på rasen. Får jag hem en jakthund så lägger jag inte jättemycket tid på tillvänjning till skott, det brukar lösa sig ändå. Nästa valp blir en border collie och där kommer skotträning och tillvänjning absolut vara prioriterat under valptiden. Risken för skotträdsla är så mycket större i vissa raser.

Link to comment
Share on other sites

Jeg skal ikke bruke den til jakt. Jeg skal bruke den til IPO.

Når det er sagt, så er skuddfasthet til en viss grad arvelig (det varierer med raser, men tror det ligger på ca 0.3, eller 30% arvelighet hvis jeg ikke husker heeelt feil nå), men det er flere ting på fx MH som er mye mer arvelig enn akkurat skuddet.. Noe å tenke på?

Noe jeg selvfølgelig tar høyde for.

Link to comment
Share on other sites

Collie, som er min rase, er ofte lydredde og da ofte i forbindelse med skudd. I Sverige hvor jeg har kjøpt mi, er det til forskjell fra Norge, krav om MH og godkjent skudd. Begge foreldre hos min (og langt bakover) er skuddfaste. Jeg har foreløpig ikke "trent" noe på skudd, men jeg har gått i områder hvor det skytes (skytebane). Jeg skal tilbake til Sverige på MH neste høst, og i den forbindelse bør mn "tåle" skudd, men om jeg kommer til å "trene" på det, det vet jeg ikke. Jeg kommer nok bare til å fortsette å gå i områder med skudd.

Link to comment
Share on other sites

Jeg skal ikke bruke den til jakt. Jeg skal bruke den til IPO.

Om du drar på IPO-treninger med valpen fra den er liten av, kommer den vel til å bli utsatt for skudd jevnlig?

Link to comment
Share on other sites

Bare ikke "skyt valpen i hjel". Gjør skytinga i oppveksten til en normal ting som skjer i ny og ne uten noe mer enn det. mange ser kanskje små tegn på at valpen er litt ubekvem på skytingen eller man har hatt en hund som ikke har vært skuddfast tidligere, så skyter man masse og lager sære/spesielle situasjoner hver gang slik at hunden lærer seg å være skuddredd. Det er mange hunder innen feks bruks som er situasjonsberørte på skudd, men ikke reagerer ellers.

Link to comment
Share on other sites

Dette fikk jeg nesten "panikk" av da My var liten valp og vi fikk forbi et skytefelt (vi passerte veldig nært mens det "haglet" skudd rett på sidenav) og My reagerte ved å snu seg og stoppe helt opp mens de andre hundene ikke lot seg berøre i det hele tatt. - Men Mailin som skrev over her klarte å roe meg ned igjen og forklare meg at My mest sannsynligvis takler skudd helt fint selv om hun viste berørthet. :blink:

Det jeg har sett etter dette, er at hun legger merke til skudd og snur seg etter lyden, men hun har ingen problemer med å gå i lek eller "være på nett" igjen rett etterpå. Hun sjekker ut lyden, og er ferdig med det etterpå.

Det jeg har gjort er å oppsøke bråkete steder, og særlig skytebaner. Vi trener ved siden av, men ikke FOR nært, og gjør alle tingene vi ellers gjør når vi er og trener en plass. Lager ingen situasjon ut av det, bare lar lyden av skuddene "gli inn" og bli en del av miljøet mens vi holder på.

SkuddREDSEL er som regel arvelig, men skuddberørthet er noe som kan komme av miljøet og erfaringene en valp har opplevd iløped av livet sitt, f.eks lite miljøtrening og sosialisering, for lite inntrykk av dagligdagse lyder i valpekassa, skremt av høy lyd hos oppdretter eller iløped av de to første ukene hos ny eier osvosv.

Link to comment
Share on other sites

Guest Gråtass
Hallo du, skuddfasthet går nok ikke i arv. Det er noe som hver enkelt hund må trenes på. Lykke til.

Feil! Skuddredsel er en av de mentale egenskapene i hunder som er særdeles nedarvbart og enkelt å følge arvgangen i. Det er også lett å se at skuddfasthet er enkelt nedarvbart. Det er en grunn til at det er svært få schäfere som er skuddredde, nettopp fordi en av avlskravene er at foreldrene skal være skuddfaste.

Link to comment
Share on other sites

Feil! Skuddredsel er en av de mentale egenskapene i hunder som er særdeles nedarvbart og enkelt å følge arvgangen i. Det er også lett å se at skuddfasthet er enkelt nedarvbart. Det er en grunn til at det er svært få schäfere som er skuddredde, nettopp fordi en av avlskravene er at foreldrene skal være skuddfaste.

Takk!

Det er vel nesten ikke noe som er så sikkert som at dette er arvelig.

Selv har jeg aldri trent på skudd med Extra. Hun er skuddfast, og merker ikke skuddene en gang. Jeg testet henne for første gang når hun var 13 mnd, rett før jeg skulle ta ferdselsprøven (m/skudd). Hadde jeg hatt en rase (eller hatt valp fra linjer) som kan være skuddberørt/redde, så hadde jeg nok trent på dette, men ikke overtrent, og gjort så mye ut av det :blink:

Link to comment
Share on other sites

Vad menar ni med "övertränat"? Jag får hem en valp i november och eftersom det hade varit trevligt om den inte blev skotträdd, har jag planerat "överträning", dvs. skotträning så gott som varje dag. Jag tror att det är svårt att få någon bestående effekt om man bara gör lite. Det hjälpte i alla fall inte på min äldre hund.

Link to comment
Share on other sites

Vad menar ni med "övertränat"? Jag får hem en valp i november och eftersom det hade varit trevligt om den inte blev skotträdd, har jag planerat "överträning", dvs. skotträning så gott som varje dag. Jag tror att det är svårt att få någon bestående effekt om man bara gör lite. Det hjälpte i alla fall inte på min äldre hund.

Jeg tror mye av overtreningen kommer helt annpå hvordan eier/fører oppfører seg rundt hunden under treninga. Ved at de selv oppførerer seg veldig rart hver gang det blir skudd så kan de lage mer skuddredde hunder. Har selv sett dette skje alt for mange ganger. Og hunder kan godt bli skremt slik at de blir skuddredde. Min kar var skudfast helt til han ble skadet/såret av flere kinaputter, da ble han skuddredd. Ett år etter, uten trening, så har han selv vokst seg til å kun være berørt. Nå håper jeg at vi skal bli kvitt det helt igjen slik at han igjen kan ligge og sove på (jakt-) skytetreningene.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...