Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppgitt! "Morro kull!"


Isabel

Recommended Posts

Jeg blir sä utrolig oppgitt.. Satt her pä msn, og leste at en av de jeg har pä lista mi skulle selge valper! Jeg kjenner ikke denne personen sä voldsomt godt, men begynnte da ä spörre litt om han hadde blitt oppdretter, hva slags valper osv.

Svaret var da neinei, han var ikke oppdretter, men hadde fätt et kull, fordi han og samboeren hadde sä utrolig lyst pä, og dette var planlagt. Ok. Sä fär jeg vite at ungene er blanding av Labrador, Dalmatiner og Dobermann.. Og det er ikke fä valper heller! Jeg blir bare litt paff jeg.. "Kullet er bare et kull for morro" sier han.. *gröss*

Neste kull skal bli pä Jack Russel Terrieren hans da, som heldigvis er NKK registrert..

Men, da jeg spurte om hva han hadde som Kennelnavn, tror jeg ikke han engang skjönnte hva det betydde, eller hva det hvarfornoe.. gosj.

Interessant, hvordan noen "avler".

Han la til at det var liksom ikke sä seriöst, skulle bare ha noen kull..

Bare jeg som syns dette er litt.. unödvendig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkel måte for mange å kunne tjene penger på dette vettu.... Hadde jeg ikke hatt så forbanna med samvittighet så sku jeg da jammen hatt et kull eller tre på ei bikkje for å tjene penger, og ikke minst skaffe noen blandingskull på KATT! Hallo, folk betaler jo 3000 kr for blandingser bare EN av foreldrene er rene jo!

Men, så var det samvittighet... "vett"... osv da, som stopper for det. Men mange som ikke bryr seg om sånn :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg ikke hatt en rase med valper som plager vettet av deg når de vokser opp, koster deg en del penger, risikoen for å sitte igjen med valper til langt over 8 uker..... Nei takk. Selv ikke for 33 000 eller mer (3000 pr valp, 11 valper i kullet, f.eks)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har kennelnavn aldri vært noe kvalitetsstempel, tegn på seriøsitet eller på andre måter noe som gjør at en kan gå god for oppdrettet.

Og filosofien som lå bak dette kullet, det finner en da lett blant de som driver renraset oppdrett også.

Det er faktisk ikke altfor mange som har gjennomtenkte kull, hvor begge foreldredyr er gransket mest mulig, hvor mer enn minstekravene er oppnådd, hvor en leter etter en hannhund som oppfyller tispas feil (og ikke bare er godkjent og bor i nærheten), hvor en har konkrete mål for denne generasjonen og tenker aktuelle partnere for de ufødte valpene, også videre - det er mye spontan og slumpete avl, spør du meg.

Ja, det er mange dyktige og gjennomtenkte oppdrettere, men de utgjør sjelden majoriteten av det som registreres av hunder i NKK.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg kunne godt tenkt meg å hatt et kull for moro skyld. Har ingen ambisjoner om å bli en stor oppdretter, men å ha et kull hadde vært moro. Følge utviklingen til valpene.. spennende. OM hunden er god nok helsemessig, atferdsmessig og eksteriørmessig, og kullet kommer rasen tilgode. Det gjenstår å se..

poenget er: man trenger ikke alltid ha kennelnavn for å være noenlunde oppdatert i hue. De trådstarter nevner rister jeg oppgitt på hodet av, men altså...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, hadde jo vært trivelig å ha en håndfull dunballer hjemme! Hadde jo vært koselig, det :P Men hadde det vært like enkelt å få frem gode, velfungerende valper og finne dyktige hjem til dem, som å gå ut med søpla, vel, da hadde det ikke vært noe problem. Bring it on! Kjekt å ha så mange søtnoser kravlende rundt. Og jada, jeg hadde ikke giddet å forsikre eller vaksinere, da hadde jeg jo tjent mindre! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen tvil om at det er mye rart der ute, kennelnavn eller ikke.

Jeg ble litt sjokka da jeg kom i prat med ei dame med en storpuddel på utstilling forrige helg. Etter litt småprat fortalte hun at hun var oppdretter, og at hun hadde solgt mange kull her i byen - men ingen av kjøperne var interessert i utstilling (og det var like greit for de fleste i det siste kullet "så jo nesten ikke ut som pudler" :lol: ). Greit nok at valpekjøperne ikke var utstillingsinteresserte, men hun kunne fortelle at det var ikke hun heller. Nei, dette var faktisk hennes første utstilling! Da det var på tide med gruppabedømmelser spurte hun meg hvilken gruppe hun skulle i, for det hadde hun ikke peiling på. Det siste hun sa før hun gikk var at dette ble første og siste utstilling for henne, "noe så kjedelig"... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg vært ute etter penger så hadde jeg lett kunne tjent meg noen kroner på hannhunden min..

Har fått flere henvendelser hvor folk vil låne han, bare for at han har "riktig farge". Den ene tispa det var snakk om oppdaget jeg faktisk at var halvsøsteren hans og da...

Det at han er for stor ifølge standarden, har HD grad E med forkalkninger, Patella luksasjon, og har sterk bilyd på hjertet er visst ikke så nøye så lenge han har riktig farge. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg vært ute etter penger så hadde jeg lett kunne tjent meg noen kroner på hannhunden min..

Har fått flere henvendelser hvor folk vil låne han, bare for at han har "riktig farge". Den ene tispa det var snakk om oppdaget jeg faktisk at var halvsøsteren hans og da...

Det at han er for stor ifølge standarden, har HD grad E med forkalkninger, Patella luksasjon, og har sterk bilyd på hjertet er visst ikke så nøye så lenge han har riktig farge. :rolleyes:

bah, slikt er jo bare småtteri med tanke på at han har fin farge, må forstå :rolleyes::lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, fikk jo mange spørsmål om valper på buffy også... Total feil fra standard, hjertefeil, mageproblemer, allergi, overbitt you name it, telte ikke. Hu ble sterilisert 2 år gammel, enkelt og greit. :P

Uff, steriliserte du henne? Det var kjedelig. Jeg har nemlig en søt, døv bulldog her. Vi kunne delt på et morokull! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, steriliserte du henne? Det var kjedelig. Jeg har nemlig en søt, døv bulldog her. Vi kunne delt på et morokull! :P

Ja, fillern det var synd! Greit nok, nå er Buffy død for snart 3 år siden da men.. Og desverre er Bridie er sterilisert også, hu har jo BARE HD, ellers kunne jeg jo brukt hu... Fillern

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, jeg må bare le. Ikke at det er morsomt med slike fullstendig ugjennomtenkte kull, men det at folk ikke tenker lenger enn sin egen nese er jo så tragisk at det er til å le av.

Jeg ser ikke for meg at jeg kommer til å avle på Roya. Men jeg utelukker det ikke totalt, det kommer an på hvordan hun, kullsøsken og eldre og yngre helsøsken utvikler seg(det er 3 kull fra samme foreldrepar). Om jeg skulle avle på henne, ville det bli enten med ren rottweiler, eller med en rottweiler/dobermannblanding, altså ville valpene bli enten 50/50 av hver rase, eller 75%rottis og 25%dober, da jeg personlig liker 'rottislynnet' bedre. :whistle: Dette da fordi jeg synes denne kombinasjonen av de to flotte rasene er kjempefin, du får en hund som har litt av dobermannens elegante utseende, men likevel rottweilerens trygghet og 'tøffhet' i lynnet. Og samtidig ikke så spinkel som dobermannen, og også litt mer 'aktiv/leken/hyper' enn rottweileren er. :)

Du får det beste fra to raser, hvis du vet hvem du skal kombinere. ;) Og jeg vet at mange ikke liker å mixe raser, men jeg er veldig glad for at noen gjør det, for ellers hadde ikke jeg hatt så fin hund i dag. :P Jeg ville ikke ha ren rottweiler, de er for kraftige i hodet og for 'tunge' i kroppen for meg, dobermann prøvde jeg, og ga opp med den ene, ville ikke ha sånn glefseting mer. :P Har jo skjønt at den var noe for seg selv, men. Så 'Rottmann' ble en perfekt løsning for meg. :P

Og det er da grunnen til at jeg ikke utelukker å avle på Roya en gang i framtiden, dersom alt er bra med søsken, og oppdretter godkjenner det, og jeg har økonomi og tid til det. :) Men, er langt ute i framtiden ennå, hun er jo bare 10 mnd, så, time will show! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får det beste fra to raser, hvis du vet hvem du skal kombinere. :whistle:

Man kan vel ikke garantere at et blandingskull gir det beste fra begge raser ? Da hadde det jo vært svært så enkelt å forutsi i detalj hvordan hver blanding blir og ikke fullt så mange "håpløse" til omplassering feks ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må vi ikke glemme att de fleste hunderaser som er i dag faktisk er opphav fra to forskjellige (eller flere) raser for å få frem de beste kvalitetene folk ville ha i en hund :icon_redface: Kan bare ta ett eks. Nova Scotia Duck Tolling Retriever, eller Toller som vi fleste kaller det. Dette er en blanding mellom Tolling Red Decoy Dog og Retrievere, Spaniel, små spisshunder og gjeterhunder. Rasen er "rellativt ny" og anerkjent som N.S.D.T.R i 1945. Dette er i dag en "ren" rase som vi alle kaller det. Krysset av de forskjellige hunderasene for å få frem de beste egenskaper for å få til en utmerket apporterende fuglehund og familiehund. En Golden Retriever er kommet frem av å krysse en lyspelset retriever med en nå utdødd rase som het tweed water spaniel. Å vips, så kom Golden Retriever som i dag ansees for å være familiehund nr. 1 ;)

Så har vi da f.eks. rasen Portugisisk Pointer som er så gammel, å har holdt seg så uforandret utseendemessig i så mange hundre år at ingen er helt sikre på dens opphav. Det samme ser vi med Norsk Elghund Grå som er norges nasjonalhund.

MEN! Dette er da snakk om kontrollert og seriøs avl for å få de beste egenskaper fra to eller flere raser frem til en rase! Godt jakt og lynne på en hund ble prioritert fremfor dens utseende før i tiden, så lenge den var lett å trene å jaktet godt for folket ble den sett på som en utmerket hund. Den brakte mat på bordet. (å når jeg snakker om før i tid er det snakk om FØR I TID ;) )

En blandingshund i dag kan være en utmerket blanding av to raser av samme sort om den brukes rett, men å avle på det?? Nei. En oppdretter som kan kalle seg oppdretter driver seriøst, lurer ikke folk, å avler ikke i hytt å pine. En god oppdretter har dokumenter og stamtavler på sine hunder som kan si at dette er god avl. Om en hundrase blir godkjent som ren rase så har den vær ren rase i lange tider.

Å avle bare for at en har lyst til det, eller bare for moro er litt i drøyeste laget. Så useriøst som det går an å få det mener jeg. Å på toppen av det hele krever folk 3-4000 kr for en blandingshund???? ;):P Ufattelig!

Klart det er koselig med små nøst, takk, jeg vet hva det vil si å ha huset fult av lekne valper, å det finnes ikke noe som gleder mer enn en haug med små valper komme løpende mot en når en har vært ute å en kommer inn å roper etter dem :P Men å planlegge å avle på en blandingshund bare for moro??? Jaja, de om det, hadde ikke vært meg. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan vel ikke garantere at et blandingskull gir det beste fra begge raser ? Da hadde det jo vært svært så enkelt å forutsi i detalj hvordan hver blanding blir og ikke fullt så mange "håpløse" til omplassering feks ?

Selvfølgelig ikke, men du kan jo heller ikke garantere at du får det beste fra begge foreldrene om du parer to fra samme rase heller? 'Rottmann' er jo blitt en meget populær blanding, og jeg kan ikke se hvorfor man ikke skal avle videre på den typen om man mener at dette er riktig, i samråd med oppdretter, og evt andre man kan konsultere i forhold til lynne, helse osv. Når man vet hvem foreldrene er, har stamtavle på disse, og ikke minst har 3 kull fra samme foreldrepar så man har mye sammenligningsgrunnlag, så ser jeg ikke helt problemet.

Men uansett, det er svært lite sannsynlig at jeg kommer til å avle på Roya, eller noen annen hund jeg har, dette blir hvis og om og kanskje hvis om atte.... Det er ikke noe jeg skal ta stilling til nå.

Mix mellom rottweiler og dobermann er jo heller ikke det verste, da man har mye like bruksområder på dem. De vil jo da ha mye av de samme egenskapene, så du får ikke de største overraskelsene i et kull. Er verre med f.eks vorsteher og border collie, da aner du jo ikke om du får en hund med gjeterinstinkt, eller jaktinstinkt. Eller begge deler, eller ingen av delene. Iallefall føler jeg det slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med deg der, en har aldri garanti for at to av samme rase blir en heldig avl heller. Her kommer du også med at det er i en tid blitt avlet på dobberman og rottweiler for å få frem en type hund som har med seg de beste egenskapene fra begge rasearter. Dette er to raser som er opprinnelig av samme type, de er gjetere og vakthunder. Også eksteriørmessig er de like i farger, men kroppsbyggingen er to vilt forskjellige. Om dette viser seg å bli en heldig blanding, at folk etterspør den, at det blir avlet på den å at den holder seg til det den forventes å være så kan det godt hende at den om 30-40 år blir godkjent som ren rase med navnet Rottman f.eks.

Det er bare ett ekselmpel på hvordan en ren rase blir til.

Men nok en gang så sier jeg at det må være snakk om seriøs og kontrollert avl for å "skape" en ny og bra rasehund som folket vil ha. Å utvikle en ny rase tar tid, å det er bare en brøkdel som "seirer".

Men å parre en papillon med en irsk ulvehund (ikke for å overdrive altså :) ) bare for å en irsk ulvehund med papillonører eller en papillon med den irske ulvehundsnuten blir jo da litt feil :) Det blir som å krysse en bjørn med en elg for å få bjørn med gevir liksom, det blir ikke helt riktig :) En må bruke hodet, vite en masse om rasene gemyttmessig å sånn før en begir seg ut på en slik ferd.

Hva andre folk gjør er opp til dem, men det blir tullete når folk avler i hytt å pine på blandingshunder eller raser av forskjellige slag bare for å avle å for å tjene penger, å ikke ha den ringeste anelse om hva de avler på. DET er umoralsk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fullstendig enig i alt du sier, Elida. Å bare avle for å avle, det er fullstendig unødvendig, umoralsk og ikke minst ugunstig for hundene. Det er jo også derfor jeg sier at jeg ikke ser på det som noe jeg skal gjøre enda, men heller ikke utelukker det. Det er tross alt noen år til enda uansett, og kan godt hende jeg finner ut at jeg absolutt IKKE skal bruke Roya i avl før det.

Mennesker som skal avle på hunder(og for den del andre dyr), må tenke på hundenes beste, ikke sitt eget beste, og de må ha gode kunnskaper om hva de gjør, og hvorfor.

Finnes jo mange som avler på rasehunden sin med en annen hund av samme rase, uten å ha peiling på eksteriør, sykdommer eller andre viktige aspekter ved avl. Noen tenker ikke engang på gemytt. Ser jo alle annonsene på finn.no, forverter og avl, der folk søker etter en hannhund til tispa si, eller en tispe til hannhunden. Tror ikke alle disse kan være seriøse oppdrettere med tanke på rasen. Mange er sikkert, men ikke alle...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finn.no ja, der ser en ofte f.eks "Nyyyydelige, renrasede Bichon Frisè valper, selges uregistrerte..."......bare overskriften får meg mistenksom :):) De kan ha ett perfekt ekteriør, mens de som avlet det ikke har den reneste anelse om hvordan historien til foreldrene er å hva som følger med av sykdommer etc. Er liksom ikke så viktig, for det er jo ren rase liksom. De ser jo likedan ut :D Likevel er det faktisk de som kjøper disse valpene for 10-12 000 kr, bare for at det er en motehund. I verste fall kan de ende opp med en hund som er ett mareritt.

Derimot kan man også finne oppdrettere som faktisk reklamerer med gode foreldre og skriver f.eks "Far: NUCH NJCH Ciko og mor: NJCH Troya" Disse har jeg tro på er litt mer seriøse, ikke alle vet hva NJCH og NUCH er, men i og med at de skriver dette i annonsen så har de mest sannsynlig også dokumenter på det.

Jeg er kritisk til oppdrett, men ikke sneversynt. Så lenge det gjøres på riktig måte er det ikke noe galt i det. Men det krever erfaring å god innsikt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig ikke, men du kan jo heller ikke garantere at du får det beste fra begge foreldrene om du parer to fra samme rase heller? 'Rottmann' er jo blitt en meget populær blanding, og jeg kan ikke se hvorfor man ikke skal avle videre på den typen om man mener at dette er riktig, i samråd med oppdretter, og evt andre man kan konsultere i forhold til lynne, helse osv. Når man vet hvem foreldrene er, har stamtavle på disse, og ikke minst har 3 kull fra samme foreldrepar så man har mye sammenligningsgrunnlag, så ser jeg ikke helt problemet.

Det er jo nettopp derfor en seriøs oppdretter aldri parrer to hunder, den parrer linjer. En seriøs og dyktig oppdretter vet hva som ligger bak avlsdyrene, og velger avlsdyr fordi en ønsker å forene bakgrunnen, og tror det vil gi noe som er bedre enn foreldredyrene. Skal du parre en hund, må du se på avlsdyrene, deres søsken, deres tidligere avkom, deres foreldre, deres tanter og onkler, halvsøsken, besteforeldre, også videre.

Jeg er veldig spent på hvordan rottmann-bevegelsen tenker å holde oversikt over alle dyrene, for å kunne få denne granskningen av linjer i sitt oppdrett. Vi som driver med renrasede hunder bruker veldig mye DogWeb for å sjekke HD og AD, for eksempel - jeg formoder det er to faktorer som inngår i helse på rottmann også. Hvordan skal en klare å få en oversikt over hvilke hunder som har hvilken diagnose, når det ikke registreres i noe registrer? For det skal vel ikke være renraset dobermann som parres med renraset rottweiler hver gang - er målet å få en egen rase, er det blant annet krav til å kunne dokumentere en rekke generasjoner av samme "prosent". For rottmann er ikke den første "rasen" noen ønsker å konstruere, og det vil ta mer enn 30-40 år - det er raser som er eldre, og enda ikke anerkjent.

Mix mellom rottweiler og dobermann er jo heller ikke det verste, da man har mye like bruksområder på dem. De vil jo da ha mye av de samme egenskapene, så du får ikke de største overraskelsene i et kull. Er verre med f.eks vorsteher og border collie, da aner du jo ikke om du får en hund med gjeterinstinkt, eller jaktinstinkt. Eller begge deler, eller ingen av delene. Iallefall føler jeg det slik.

Jeg ser ikke helt forskjellen, jeg, hvis vi tar utgangspunkt i at det er oppdrettere som vet hva de holder på med - og er målet å skape en ny rase, bør det være dyktige genetikere og kynologer som holder på med det, og ikke slumpoppdrettere.

Hvis noen ønsker å lage en rase med kombinerte egenskaper, hvorfor er det verre enn å blande to raser som har så mye felles som rottweiler og dobermann?

Og du, overraskelser i valpekassa får en også i renraset oppdrett. Ring fem-seks store oppdrettere på rottweiler, så er jeg sikker på at de kan fortelle deg at ikke alle kull blir homogene verken mentalt, fysisk, psykisk, eksteriørt eller på sunnhet.

Enig med deg der, en har aldri garanti for at to av samme rase blir en heldig avl heller. Her kommer du også med at det er i en tid blitt avlet på dobberman og rottweiler for å få frem en type hund som har med seg de beste egenskapene fra begge rasearter. Dette er to raser som er opprinnelig av samme type, de er gjetere og vakthunder. Også eksteriørmessig er de like i farger, men kroppsbyggingen er to vilt forskjellige. Om dette viser seg å bli en heldig blanding, at folk etterspør den, at det blir avlet på den å at den holder seg til det den forventes å være så kan det godt hende at den om 30-40 år blir godkjent som ren rase med navnet Rottman f.eks.

Det er bare ett ekselmpel på hvordan en ren rase blir til.

Ta en prat med de her inne som har zwetsana bolonka, så kan de fortelle deg at det ikke er så enkelt, og at det nok tar mer enn 30-40 år å få anerkjent en rase.

Snakk med de som har dansk-svensk gårdshund, som først i sommer fikk lov til å motta CACIB på internasjonale utstillinger - altså var blitt anerkjent av FCI, enda rasen er gammel som bare det.

Jeg mener ikke å være en downer, men det kan være greit med en reality check av og til.

Men nok en gang så sier jeg at det må være snakk om seriøs og kontrollert avl for å "skape" en ny og bra rasehund som folket vil ha. Å utvikle en ny rase tar tid, å det er bare en brøkdel som "seirer".

Hva andre folk gjør er opp til dem, men det blir tullete når folk avler i hytt å pine på blandingshunder eller raser av forskjellige slag bare for å avle å for å tjene penger, å ikke ha den ringeste anelse om hva de avler på. DET er umoralsk...

Men hvem skal bestemme, hvem skal avgjøre at det er seriøst og kontrollert? Hvem skal få definere målet for raseutviklingen? Når en innenfor renrasede miljøer er uenig om hvordan rasen skal se ut, hvordan skal dere klare det på vei mot en ny rase? Hvem skal få si at det er seriøst og det er avl i hytt og pine?

Men å parre en papillon med en irsk ulvehund (ikke for å overdrive altså :D ) bare for å en irsk ulvehund med papillonører eller en papillon med den irske ulvehundsnuten blir jo da litt feil :) Det blir som å krysse en bjørn med en elg for å få bjørn med gevir liksom, det blir ikke helt riktig :) En må bruke hodet, vite en masse om rasene gemyttmessig å sånn før en begir seg ut på en slik ferd.

Hvorfor det?

Hvis noen ønsker en slik rase, hvis det er et marked, hva er da galt med dette? Hvis jeg parrer min shih tzu med min berner, fordi jeg ønsker å få fram en liten, bamsete rase, hvorfor er det galere enn for eksempel rottmann?

Så må jeg vel avslutte med å si at jeg synes det er mange utopier ute og går, når folk vil skape nye raser. Denne Gude-/Frankenstein-leken, hvor en tror en ny rase kan skapes på noen tiår, gjør meg litt trist. Det er allerede så mye dårlig oppdrett på renrasede hunder, hvorfor ikke fokusere på å forbedre og videreføre de 400+ rasene som allerede finnes? For jeg tror ikke noen av de av oss her på Doggis innehar den kompetansen det kreves for å skape en helt ny rase (jeg tror ikke den samlede kunnskapen her inne er nok en gang), og strengt tatt ser jeg ikke behovet heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...