Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase?


Klementin

Recommended Posts

Jeg tenker min egen hund når jeg leser det du skriver, har korthåret Sankt Bernhard.

Han tåler vind og vær, kan bære kløv, drar barna på akebrett, er tålmodig og glad i barn, en skikkelig familie hund. Går bra med andre hunder.

Middels aktivitet, slapper av inne, krever ikke at det skjer noe hverdag.

Noen stbèr er kjempe lydige, men andre kan være litt sånn "hvis jeg gidder" ting kan ta tid, men det kommer helt ann på eier.

Men skal man ha stb så må man være forberedt på noe slevj :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En Riesenschnauzer passer til din beskrivelse.

Aktiv når den er ute og veldig rolig inne ( en av og på knapp )

Knall hund å ha med i skogen, fin til å bruke til trekk / kløv , tåler kulde.

Liker å trene på lydighet så lenge det ikke skjer på samme viset hele tiden.

Liker utfordringer.

Jeg skriver lite pelsstell hvis du ser det over hele året. Jeg bruker ca. 15 timer i året.

(Røyter ikke hvis du napper.)

Knall fin familie hund.

Må ikke ha lange turer hver dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virkelig?

Jeg har aldri hatt problemer med vær og vind med Chessea. Hun er med på absolutt alt uten hverken å fryse eller plages for mye av varme. Så der spriker min erfaring med dine, faktisk. Pelsen kan jeg skjønne. men Samojed f.eks. er det også rimelig greie mengder pelsstell med, bare så det er sagt :)

Skulle jammen ikke tro de var søsken vet du. De er jo veldig forskjellige egentlig. Min vil ikke ut på tur hvis det har regna. Da går hun og sutrer og løfter beina høyt og går demonstrativt store omveier rundt vanndammer. *fnis*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle jammen ikke tro de var søsken vet du. De er jo veldig forskjellige egentlig. Min vil ikke ut på tur hvis det har regna. Da går hun og sutrer og løfter beina høyt og går demonstrativt store omveier rundt vanndammer. *fnis*

Nemi er ei jålebukk! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Islandsk Fårehund !

--------------------------------------------------------------------------------

Str: Middels

Aktivitetsbehov: Middels

Pelslengde: Korthåret

Behov for pelsstell: Lite

Allergivennlig: Nei

Generell omtale:

En islandsk fårehund er meget sosial og dette gjør den til en hengiven familiehund som elsker barn i alle aldre og som finner seg godt til rette med flere hunder i familien. Den vil helst være sammen med sine mennesker hele tiden, følger dem rundt i huset og legger seg på deres føtter. Den elsker å bli kjælt med og ligger gjerne i fanget. Flere hunder av rasen legger seg ofte tett sammen. Derfor er det ikke en rase som bør anskaffes av mennesker som største delen av tiden er borte fra hjemmet.

Den islandske fårehunden er vaktsom av natur og bjeffer når det kommer fremmede, men gjester mottas med vennlighet. De fleste islandske fårehunder liker å gjø. Det er en del av deres utadvendte, sosiale natur. Men de kan selvsagt lære å være stille.

De islandske fårehundenes urgamle arbeid med å holde styr på sauer i flokk og på hester i karavane har medført at de har utviklet et instinkt til å nappe utålmodig i haser, på hverandre, på andre dyr og på deres eiere f. eks før en tur. Denne trangen har også hos mange av dem utviklet seg i unoter med å bite i hjul i bevegelse, såvel på biler , som sykler, trillebårer og grasklippere etc.

Så mosjonskrevende som store brukshunder er rasen ikke, men man skal ikke glemme at den i virkeligheten er en brukshund, aktiv og intelligent. Jaktinstinktet er ikke utpreget i rasen.

Rasen egner seg til familier i alle aldre, også for pensjonisten som setter pris på gode spaserturer er den ideelle kamerat, men rasen egner seg ikke i en liten leilighet.

Enten den islandske fårehunden er kort- eller langhåret er pelsen selvrensende. Det er en naturpels som selv etter en løpetur over en våt nypløyet mark hurtig blir tørr og ren uten bad eller børste. Rasen røyter normalt to ganger om året, men de løse hårene er av en type som ikke henger fast i møbler og tepper.

Den islandske fårehunden er en usedvanlig sunn og robust hund. At den bevarer sin vitalitet til 13 - 14-års alder er ikke uvanlig.

Rasestandard:

Den islandske fårehunden er en typisk nordisk spisshund med oppadstående ører og ringet hale. Rasen er livlig, vennlig, nysgjerrig og modig. Den virker veltilpass og "smiler" ofte. Bevegelsene er energiske, frie og lette, og rasen er særdeles seig og utholdende. Den er en god vakthund uten å være skarp.

Skallen er bred mellom ørene og noe velvet. Stoppen er klart markert, men bør ikke være for utpreget. Øynene skal være middels store og mandelformede. Fargen skal være mørk, men kan være lysere motsvarende pelsfargen. Uttrykket er livlig, intelligent og freidig. Stive og oppadstående ører som er trekantede og brede ved basis. De er meget bevegelige.

Middels lang og sterk hals, med nakkebue. Halsen er tørr (uten løs halshud). Hodet skal bæres høyt. Kroppen skal være rektangulær og sterk, men ikke grov. Krysset er kort og avrundet, lendepartiet muskuløst og lett opptrukket.

Forbenene skal være rette, muskuløse og tørre. Doble sporer kan forekomme. Bakbenene skal være sterke, muskuløse og velvinklede for å gi en god, fri bakaksjon med godt fraspark. Doble sporer er ønskelig. Potene skal være ovale, med tett samlede tær og med velutviklede tredeputer.

Halen skal være høyt ansatt, godt opprullet, tykk og busket. Bevegelsene viser seig utholdenhet og er veivinnende lette og effektive.

Det finnes to pelsvarianter. Middels lang pels. Dekkpelsen er middels lang med tykk og bløt underull. Pelsen er kort på ørerene og foran på benene, men lengre på hals og bryst, manke, bukser og hale. Lang pels. Dekkpelsen har god lengde, men underullen er tykk og bløt. På hodet og foran på benene er pelsen kort, men lang bak ørene, på hals og bryst, bukser og baksiden av forbenene. Pelsen på halen er meget kraftig og busket. Alle farger er tillatt, men det er ønskelig at en farge er dominerende. Hvitt bliss, såvel som hvite tegninger på bryst og krave, på halespiss, ben og tær opptrer hyppig og skal ikke påvirke bedømmelsen.

Mankehøyde; hannhunder 42 - 48 cm, tisper 38 - 44 cm.

Rett og slett en hærlig rase !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med Alaska Husky da? Ikke akkurat ren rase, men likevel, til det bruket som beskrevet...fungerer ypperlig som familehund, går sammen med alt, kan brukes til alt. Har littav det deilige gemyttet(med av-på-knapp) fra fuglehundene, men er samtidig mer enn tøff nok. Og så mange vakre det finnes; en av mine favoritter;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke som jeg kan se. Du vil få beskjed hvis en tråd fjernes, med mindre du åpenbart er en spam-bot. Simira med Moderatorhatt
    • Kan hende det bare er jeg som er fullstendig glemsk her altså, men jeg var så sikker på jeg hadde laget en «min hund» tråd til Karma, men isåfall er den borte nå. 🙈  Kan dere se på «bakrommet» om tråder har eksistert og er blitt slettet av en eller annen grunn? Eller er den sporløst borte isåfall?  Vil jo gjerne unngå at det skjer igjen om det er en grunn til at den er borte og det ikke bare er jeg som innbiller meg at jeg laget den tråden. 😂
    • Om du får til å taime vekkerklokke og morgenrutine sånn at valpen sover når dere forlater bilen den første tiden, så får du mer tid til å trene den mer forsiktig og gradvis på å være alene.  Meninger om tyggesaker uten tilsyn er delte mellom teoretikere og praktikere. (Det meste KAN i verste fall drepe hunden ved kvelning eller blokkering av tarm, men barn kan brekke nakken av å falle skeivt ut av en høy seng også, og en bekjent snublet på en skogssti og døde momentant av å lande med hodet på en stein. Det er mye potensielt veldig farlig som veldig sjelden skjer.) Fra flere tiår med skadefri altmuligtyggere våger jeg banne i kirka og trosse de mest forsiktige ved å anbefale en fordøyelig tyggesak, f.eks. okse*****, eller en fryst Kong, så har valpen noe annet å fokusere på enn at den er forlatt alene. Beste er selvsagt om den sover i bilen i starten, så du får mer tid til å venne den til å være i buret alene.   
    • Ved henting tenker jeg at stoffburet er helt greit. Når dere kommer hjem ville jeg hatt transportburet inne, hjemme, med et mykt pledd og noen godbiter i. La valpen utforske buret og oppfordre den til å være der litt, uten å lukke. Så ville jeg prøvd å ta med buret i bilen allerede første dag, og kaste noen godbiter eller legge inn en god tyggeting de 10 minuttene du skal levere. Hvis valpen kommer fra en skikkelig oppdretter bør den har erfaring med bilkjøring fra før, selv om det ofte er med mor og/eller søsken. Hvis valpen IKKE er trygg alene de 10 minuttene så er den tryggere i et solid bilbur enn et stoffbur den kan tygge seg ut av... Hvis det viser seg å være et problem ville jeg fått noen til å sett etter den den korte tiden leveringen tar.
    • Jeg får valp imorgen. Vi er godt forberedt og skal ha fem uker fri.    Det jeg stresser med er at barnet mitt skal i barnehagen neste uke for å gi valpen litt mer ro den første uken. Det jeg bekymrer meg for er at jeg må ha den med i bilen når jeg leverer i barnehagen. Er det innafor å la den være i bilen de 10 minuttene det tar å levere barnet?    til vanlig skal jeg ha hunden i et transport bur bak i bilen, men tenker at den skal få være i et Stoffbur i passasjersetet ved siden av meg når jeg henter den imorgen og den første uken.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...