Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase?


Klementin

Recommended Posts

Jeg tenker min egen hund når jeg leser det du skriver, har korthåret Sankt Bernhard.

Han tåler vind og vær, kan bære kløv, drar barna på akebrett, er tålmodig og glad i barn, en skikkelig familie hund. Går bra med andre hunder.

Middels aktivitet, slapper av inne, krever ikke at det skjer noe hverdag.

Noen stbèr er kjempe lydige, men andre kan være litt sånn "hvis jeg gidder" ting kan ta tid, men det kommer helt ann på eier.

Men skal man ha stb så må man være forberedt på noe slevj :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En Riesenschnauzer passer til din beskrivelse.

Aktiv når den er ute og veldig rolig inne ( en av og på knapp )

Knall hund å ha med i skogen, fin til å bruke til trekk / kløv , tåler kulde.

Liker å trene på lydighet så lenge det ikke skjer på samme viset hele tiden.

Liker utfordringer.

Jeg skriver lite pelsstell hvis du ser det over hele året. Jeg bruker ca. 15 timer i året.

(Røyter ikke hvis du napper.)

Knall fin familie hund.

Må ikke ha lange turer hver dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virkelig?

Jeg har aldri hatt problemer med vær og vind med Chessea. Hun er med på absolutt alt uten hverken å fryse eller plages for mye av varme. Så der spriker min erfaring med dine, faktisk. Pelsen kan jeg skjønne. men Samojed f.eks. er det også rimelig greie mengder pelsstell med, bare så det er sagt :)

Skulle jammen ikke tro de var søsken vet du. De er jo veldig forskjellige egentlig. Min vil ikke ut på tur hvis det har regna. Da går hun og sutrer og løfter beina høyt og går demonstrativt store omveier rundt vanndammer. *fnis*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle jammen ikke tro de var søsken vet du. De er jo veldig forskjellige egentlig. Min vil ikke ut på tur hvis det har regna. Da går hun og sutrer og løfter beina høyt og går demonstrativt store omveier rundt vanndammer. *fnis*

Nemi er ei jålebukk! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Islandsk Fårehund !

--------------------------------------------------------------------------------

Str: Middels

Aktivitetsbehov: Middels

Pelslengde: Korthåret

Behov for pelsstell: Lite

Allergivennlig: Nei

Generell omtale:

En islandsk fårehund er meget sosial og dette gjør den til en hengiven familiehund som elsker barn i alle aldre og som finner seg godt til rette med flere hunder i familien. Den vil helst være sammen med sine mennesker hele tiden, følger dem rundt i huset og legger seg på deres føtter. Den elsker å bli kjælt med og ligger gjerne i fanget. Flere hunder av rasen legger seg ofte tett sammen. Derfor er det ikke en rase som bør anskaffes av mennesker som største delen av tiden er borte fra hjemmet.

Den islandske fårehunden er vaktsom av natur og bjeffer når det kommer fremmede, men gjester mottas med vennlighet. De fleste islandske fårehunder liker å gjø. Det er en del av deres utadvendte, sosiale natur. Men de kan selvsagt lære å være stille.

De islandske fårehundenes urgamle arbeid med å holde styr på sauer i flokk og på hester i karavane har medført at de har utviklet et instinkt til å nappe utålmodig i haser, på hverandre, på andre dyr og på deres eiere f. eks før en tur. Denne trangen har også hos mange av dem utviklet seg i unoter med å bite i hjul i bevegelse, såvel på biler , som sykler, trillebårer og grasklippere etc.

Så mosjonskrevende som store brukshunder er rasen ikke, men man skal ikke glemme at den i virkeligheten er en brukshund, aktiv og intelligent. Jaktinstinktet er ikke utpreget i rasen.

Rasen egner seg til familier i alle aldre, også for pensjonisten som setter pris på gode spaserturer er den ideelle kamerat, men rasen egner seg ikke i en liten leilighet.

Enten den islandske fårehunden er kort- eller langhåret er pelsen selvrensende. Det er en naturpels som selv etter en løpetur over en våt nypløyet mark hurtig blir tørr og ren uten bad eller børste. Rasen røyter normalt to ganger om året, men de løse hårene er av en type som ikke henger fast i møbler og tepper.

Den islandske fårehunden er en usedvanlig sunn og robust hund. At den bevarer sin vitalitet til 13 - 14-års alder er ikke uvanlig.

Rasestandard:

Den islandske fårehunden er en typisk nordisk spisshund med oppadstående ører og ringet hale. Rasen er livlig, vennlig, nysgjerrig og modig. Den virker veltilpass og "smiler" ofte. Bevegelsene er energiske, frie og lette, og rasen er særdeles seig og utholdende. Den er en god vakthund uten å være skarp.

Skallen er bred mellom ørene og noe velvet. Stoppen er klart markert, men bør ikke være for utpreget. Øynene skal være middels store og mandelformede. Fargen skal være mørk, men kan være lysere motsvarende pelsfargen. Uttrykket er livlig, intelligent og freidig. Stive og oppadstående ører som er trekantede og brede ved basis. De er meget bevegelige.

Middels lang og sterk hals, med nakkebue. Halsen er tørr (uten løs halshud). Hodet skal bæres høyt. Kroppen skal være rektangulær og sterk, men ikke grov. Krysset er kort og avrundet, lendepartiet muskuløst og lett opptrukket.

Forbenene skal være rette, muskuløse og tørre. Doble sporer kan forekomme. Bakbenene skal være sterke, muskuløse og velvinklede for å gi en god, fri bakaksjon med godt fraspark. Doble sporer er ønskelig. Potene skal være ovale, med tett samlede tær og med velutviklede tredeputer.

Halen skal være høyt ansatt, godt opprullet, tykk og busket. Bevegelsene viser seig utholdenhet og er veivinnende lette og effektive.

Det finnes to pelsvarianter. Middels lang pels. Dekkpelsen er middels lang med tykk og bløt underull. Pelsen er kort på ørerene og foran på benene, men lengre på hals og bryst, manke, bukser og hale. Lang pels. Dekkpelsen har god lengde, men underullen er tykk og bløt. På hodet og foran på benene er pelsen kort, men lang bak ørene, på hals og bryst, bukser og baksiden av forbenene. Pelsen på halen er meget kraftig og busket. Alle farger er tillatt, men det er ønskelig at en farge er dominerende. Hvitt bliss, såvel som hvite tegninger på bryst og krave, på halespiss, ben og tær opptrer hyppig og skal ikke påvirke bedømmelsen.

Mankehøyde; hannhunder 42 - 48 cm, tisper 38 - 44 cm.

Rett og slett en hærlig rase !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med Alaska Husky da? Ikke akkurat ren rase, men likevel, til det bruket som beskrevet...fungerer ypperlig som familehund, går sammen med alt, kan brukes til alt. Har littav det deilige gemyttet(med av-på-knapp) fra fuglehundene, men er samtidig mer enn tøff nok. Og så mange vakre det finnes; en av mine favoritter;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...