Gå til innhold
Hundesonen.no

Frisk, stor molosser uten kjønnsaggresjon


Argyr

Recommended Posts

  • Svar 131
  • Created
  • Siste svar
Boxer - frisk?

Grand Danois - frisk?

St.Bernard - ikke overdimensjonert sa du?

Shar Pei - rynker?

Nuffe - frisk og sunn konstruksjon?

Engelsk Bulldog - øh.. Konstruksjon?

Mange herlige Molosser altså :lol: - jada, herlige er de, men ikke friske og sunne.

Dette blir OT siden jeg ikke kan en dritt om rasen, og baserer alt på DETTE individet, men jeg har lyst på denne tispa. :P

Åh.. :P

Når det gjelder bullmastiff, så er de aldeles nydelige boffebeist, men jeg liker ikke neserynker og jeg liker ikke syke hunder.

Hørtes ut som om en Sør - Afrikansk Boerboel er midt i blinken for deg :P

En del sykdom er det vel på de også, desverre. For de er virkelig flotte! De ligger ganske urokkelig på "må ha en gang"-lista. Men hvordan er de egentlig med andre hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En del sykdom er det vel på de også, desverre. For de er virkelig flotte! De ligger ganske urokkelig på "må ha en gang"-lista. Men hvordan er de egentlig med andre hunder?

HD/AA er nesten fraværende her i Norge, det samme kan en si om kreft, spondylose, demodex, allergi, VP, entropion/ectropion - typiske lidelser/sykdommer for Molossere.

Jeg vil anta at den hyppigste avlivningsgrunnen til Boerboel, som så mange andre Molossere, er korsbåndskader. Det skyldes i høy grad at dagens Vet. er generelt dårlige på å finne ut av dette, som også kan skyldes en vanvittig høy smerketerskel og mye muskler hos hunden - m.a.o er det ikke lett for en Vet. å finne skaden, selv om en kjenner til fremgangsmetoden. Jeg mistet selv min første Boerboel pga av dette, etter 9 måneder og 4 forskjellige Vet. kom de endelig frem til problemet, da var det desverre lite en kunne gjøre - selv om vi forsøkte med en operasjon. Samtidig kjenner jeg til eksempler hvor både Boerboeler og Bullmastiffer er operert i begge bena, den ene Boerboelen 2 ganger i samme ben, og springer i dag ofte sammen med mine hunder i Stavanger, 8 år gammel. Så dersom en kommer seg til Vet. tidlig, og har kjennskap til dette, er prognosene betydelig bedre.

Ift til andre hunder har jeg opplevd lite problemer, selv om en Boerboel sjelden vil finne seg i å bli herset med. Det samme kan en vell også si om Bordeaux, Bullmastiff, Cane Corso - raser som ble vurdert for en del år siden. Jeg falt for Boerboelens bedagelige og jevne temperament, samt dens generelt meget gode helse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jo som å be om en Puddel uten krøller det, finnes alltid syke hunder i en rase! Nevnte bare de som jeg syns var fine av Molossene jeg da, har jo to sunne og friske selv så det finnes nok enkelt individer som er friske også B-)

Nei - det finnes alltid syke individer i en rase, men det finnes ikke alltid bøttevis av dem. Det er ikke slik hos alle raser at man mer eller mindre må regne med sykdom a,b,c,d,e eller kanskje en kombinasjon hvis man ikke leter med lys og lykte (og gjerne da også).

At å be om en frisk, renraset hund de siste årene har blitt som å be om en puddel uten krøller er jo helt bak mål - og jeg vurderer seriøst å heller gå for en god førstegegenerasjons blanding neste gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Krever ikke den omtrent like mye som KO da?

Pyreneer og Landseer har selvsagt sneket seg inn på "flotte hunder-lista", men jeg er ikke videre imponert over røntgenstatistikken. For ikke å glemme den kroatiske Tornjaken, men den vet jeg fint lite om.

Jeg ville jo uten tvil gått for pyrren, den er lugn, omgjengelig - jeg skal ikke uttale meg så mye om sunnhet - men mentalt er de jo enestående de jeg har truffet - ikke er det mye pelsstell utenom røytingen heller.

Jeg har enda tilgode å oppleve at noen av mine har vært "offer" for umotivert vold fra en pyrre - de står ofte mange sammen, og de bare bryr seg ikke om andre rundt seg, aldri hørt de knurre liksom. Vakre vakre vakre...

Landseer er jo i prinsippet en nuffe - og da får du gigahodet du ikke vil ha.

Når det gjelder Hoffe så har jeg begrenset erfaring, men jeg har truffet noen - og noen av disse opptil flere ganger - og du har helt rett - de er ikke spesielt greie til andre hunder - den ene av de jeg har truffet flere ganger reiv av beinet på en annen hund helt utav det blå, fullstendig uten å vise tegn til hverken det ene eller andre - den bare fløy på og røsket beinet av ..... De andre har nesten gått gjennom gjerder for å spise andre hunder...... totalt usjarmerende.

(og så synes ikke jeg de er pene heller jeg da *ler* - de har liksom ingenting med molosser å gjøre - de er bare forvokste føggelhunder liksom)

BoerBoel - vel, kjenner noen - vakre hunder - men med rynker litt hist og her - trivelige beist da - litt forsiktige, men omgjengelige og søte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke molosserraser finnes (om noen) som oppfyller disse kriteriene?

*Helhetlig frisk (det vil si, ikke full av diverse ikke-bokførte sykdommer som man nærmest må forvente å få minst en av om man skaffer seg en slik hund - jeg vil kunne skaffe meg en uten å lete med lupe på helsefronten - boxer, berner sennen)

[snipp]

OK, kan noen en gang for alle fortelle meg hva det er som gjør at berneren oppfattes som så mye sykere enn andre raser av tilsvarende størrelse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini
De virker ganske så friske, men er de ikke kjent for å ha en viss grad av hannhundaggresjon?

*klippe*

Den aggresjonen skulle jeg gjerne ha visst om. For en Hovawart oppfordrer ikke til slosskamper, den gjør faktisk mye for å unngå slike konfrontasjoner. Men når andre hunder (uansett kjønn og uansett hvilken rase) ikke klarer å tolke at hovawarten IKKE er interessert i å sloss, ja da kommer den berømmelige dråpen som er akkurat èn for mye. DA kan de smelle. Etter å ha kjent rasen i mange år, så er det faktisk FÅ hovawarter som er aggressive. Men som i alle raser, det finnes noen unntak. Det er derfor at vi i Norge har strenge regler på hvilke hunder som får gå i videre avl, nettopp for ikke å få det slik som rasen var på 80-tallet... OG som faktisk er ett stort problem i Tyskland nå. Men i Tyskland og i Øst-Europa vil de ha skarpere hunder.

Takk for utfyllende svar om Hoffen. Hva krever de av aktivisering, og er det noe vokterinstinkt igjen i dem?

Vokterinstinktet er der, det er jo det rasen er avlet for siden 1200-tallet... Men en Hovawart SKAL godta alle personer som kommer, så lenge eieren/eierne sier det er ok. Hjemme har vi 3 Hoffer, samtlige "tilter" og varsler når det kommer fremmede. Vi går ut og møter de som kommer, etter det er de stille (kan "bjeffe" fordi de da vil hilse på besøkende). Å gå ubedt inn i huset vårt når vi ikke er hjemme er det samme som å "bajse på leggen", personer kommer inn, men ikke ut. Men slik er jo flere vakt/vokterraser.

Den ene hunden vår vokter bilen mot alt, lastebiler som kjører bak oss, folk som går forbi osv. Mens de to andre kun reagerer om det er hunder som kommer bak bilen. OG det er stor forskjell på vokterinstinktet om vi er hjemme eller "borte", hjemme er hundenes territorium, mens vakt/vokter kommer ikke frem når vi er andre steder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini
OK, kan noen en gang for alle fortelle meg hva det er som gjør at berneren oppfattes som så mye sykere enn andre raser av tilsvarende størrelse?

Jeg aner ikke, men kanskje mange tror det pga vekt i forhold til størrelse? I forhold til "min" rase er jo Berneren "liten og tykk" (ikke missforstå meg :lol: ) Og det selv om det i følge rasestandardene skal de være innenfor samme str både på tisper og hanner (anbefalt er vell 2-3 cm mindre på Berneren i forhold til hoffen). Mens vekta er det vel stor forskjell på? Møtte forrige helg en Bernervalp som er tyngre enn vår voksne Hoffe-hanne.

Noe som mange kanskje ikke tenker over er at Berneren går under "Sennenhundene" i gruppe 2, mens hovawarten går under "Molosser" (kanskje den mest atletiske molosser-rasen?).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg aner ikke, men kanskje mange tror det pga vekt i forhold til størrelse? I forhold til "min" rase er jo Berneren "liten og tykk" (ikke missforstå meg :lol: ) Og det selv om det i følge rasestandardene skal de være innenfor samme str både på tisper og hanner (anbefalt er vell 2-3 cm mindre på Berneren i forhold til hoffen). Mens vekta er det vel stor forskjell på? Møtte forrige helg en Bernervalp som er tyngre enn vår voksne Hoffe-hanne.

Noe som mange kanskje ikke tenker over er at Berneren går under "Sennenhundene" i gruppe 2, mens hovawarten går under "Molosser" (kanskje den mest atletiske molosser-rasen?).

Men, som jeg skrev, når en sammenligner med raser av tilsvarende størrelse, er jo forholdet det samme eller større. St. bernhardshunder veier mye mer, en newfoundlandshund eller leonberger veier ikke så mye mindre, mastiffene veier mye. Mange oj'er seg over all sykdommen på berner, det er det første en ofte hører når en sier hvilken rase en har, eller hvis det foreslås som rase for en som skal skaffe seg hund. Men jeg hører det ikke i like stor grad på nuffer, st. bernhardshund, leonberger, py, landseer. Eller labrador, som også er en stutt og rund hund, for den saks skyld. Og det er det jeg ikke skjønner!

Jeg vil tro at den bernervalpen du møtte også hadde mye mer beinstamme enn hoffene dine, så da henger jo vektforskjellen naturlig sammen.

Jeg sjekket begge standardene for moro skyld, fordi hovawarten slår meg som en høyere hund enn berner, men målene er jo nesten identiske! Men en smal hund vil jo virke mer langstrakt. For moro skyld, hva veier en hoffe på 66 cm? Min er like under 66, og veier tett oppunder 50 - men hun har kraftig beinstamme, en bred og godt utviklet juniorkropp. Og er du i Kongsvinger til søndag, kan du få kjenne at hun ikke er tykk! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OK, kan noen en gang for alle fortelle meg hva det er som gjør at berneren oppfattes som så mye sykere enn andre raser av tilsvarende størrelse?

Størrelse har da ingenting med saken å gjøre?

PNP, meningitt og kreft - for å nevne noe. Gjennomsnittsalderen hos berner er vel en god del lavere enn for andre tilsvarende store hunder.

Landseer er jo i prinsippet en nuffe - og da får du gigahodet du ikke vil ha.

Nuffen er da mye mer overdimensjonert og full av hud i ansiktet. Landseer har ikke det samme "hengeansiktet".

(og så synes ikke jeg de er pene heller jeg da *ler* - de har liksom ingenting med molosser å gjøre - de er bare forvokste føggelhunder liksom)

*kremt* Enig. :lol:

BoerBoel - vel, kjenner noen - vakre hunder - men med rynker litt hist og her - trivelige beist da - litt forsiktige, men omgjengelige og søte.

Er da ikke så mye rynker å snakke om på f.eks. denne?

img_1889_7.jpg

(Hentet fra http://www.bb-klubben.com/)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini
Men, som jeg skrev, når en sammenligner med raser av tilsvarende størrelse, er jo forholdet det samme eller større. St. bernhardshunder veier mye mer, en newfoundlandshund eller leonberger veier ikke så mye mindre, mastiffene veier mye. Mange oj'er seg over all sykdommen på berner, det er det første en ofte hører når en sier hvilken rase en har, eller hvis det foreslås som rase for en som skal skaffe seg hund. Men jeg hører det ikke i like stor grad på nuffer, st. bernhardshund, leonberger, py, landseer. Eller labrador, som også er en stutt og rund hund, for den saks skyld. Og det er det jeg ikke skjønner!

Jeg vil tro at den bernervalpen du møtte også hadde mye mer beinstamme enn hoffene dine, så da henger jo vektforskjellen naturlig sammen.

Jeg sjekket begge standardene for moro skyld, fordi hovawarten slår meg som en høyere hund enn berner, men målene er jo nesten identiske! Men en smal hund vil jo virke mer langstrakt. For moro skyld, hva veier en hoffe på 66 cm? Min er like under 66, og veier tett oppunder 50 - men hun har kraftig beinstamme, en bred og godt utviklet juniorkropp. Og er du i Kongsvinger til søndag, kan du få kjenne at hun ikke er tykk! :lol:

Jeg mener ikke at Bernerne er sykere enn andre raser, jeg prøvde bare å forklare hvorfor enkelte tror at de er mye sykere :P

Valpen var enda ikke junior (tror den var 5 mnd) og veide ca 45 kg... Vår tispe på 64 cm veier ca 34 kg, og da er hun litt for tynn enda, 36 kg er mer passende for henne (men matvegring i løpetida gjør henne ikke akkurat tykkere). Hannen vår på 67 cm burde ha en vekt på ca 40-42 kg (iallefall), men pga reveskabb som nesten tok livet av han (pga en dr!tt av vet-vakt) er han nå ikke mer enn 35 kg, men på vei opp i vekt). Vet om en hovawart hanne (for noen år siden) som var 76 cm og 55 kg, og han var skikkelig feit, uansett hvor mye man lette fant man ikke ribbe-beina på han. Og det var en hund som gikk lydighet og konkurrerte i rundering (selv om han ikke sprang, men "luffet" avgårde).

Og ut fra rasebeskrivelsene skal vel berneren være 9/10 høyde kontra lengde, mens hovawarten skal være 110-115% lengre enn høyden sin, og da virker de også smalere? Men benstammen på hovawarten er ikke like massiv som på Bernere, kanskje derfor det ser ut som om de er mindre også?

Kommer nok ikke til Kongsvinger, drar skjeldent langt for å stille ut hundene våre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini
Når det gjelder Hoffe så har jeg begrenset erfaring, men jeg har truffet noen - og noen av disse opptil flere ganger - og du har helt rett - de er ikke spesielt greie til andre hunder - den ene av de jeg har truffet flere ganger reiv av beinet på en annen hund helt utav det blå, fullstendig uten å vise tegn til hverken det ene eller andre - den bare fløy på og røsket beinet av ..... De andre har nesten gått gjennom gjerder for å spise andre hunder...... totalt usjarmerende.

(og så synes ikke jeg de er pene heller jeg da *ler* - de har liksom ingenting med molosser å gjøre - de er bare forvokste føggelhunder liksom)

Og vi alle har VÅRE fordommer... IKKE SANT???

Kanskje den oppdretteren (og eieren) av de aktuelle hoffene ikke tar like mye hensyn til det mentale (i oppdrettet sitt/på hunden sin, kanskje feil rase til eieren?) som mange av de andre oppdretterne? Kanskje de(n) hunden(e) er utskudd av ett kull som er bra ellers?

Skal jeg nevne de gangene jeg har opplevd rasene som mange av dere her på sonen har og være 1000% Negativ HELE tiden???

F.eks den schäferen som bet bichòn frisèen til naboen i to? Eller den hælv... blandingen som rev av hele nakkeskinnet til irsksetteren? Eller den belgeren som skambet nabogutten. Skjønner F£@$@£$ ikke hvorfor du er så inni "H" negativ.

Og du har også gått i fella... Hoffen er for "f" ingen forvokst FØGGELHUND! Skjærp deg! Slike uttalelser som du skriver HVER gang noen nevner hoffene får meg til å :P

Siden du heter "Belgerpia" regner jeg med at du har belger-raser selv, og ja, jeg kunne ha uttalt meg i det vide og brede om de forskjellige belgerne, men vet du hva??? Jeg holder meg for GOD til å kaste så innmari mye dritt slik som du alltid gjør om hoffene :lol:

(ps. Dette er nok siste innlegget jeg noen gang skriver inne her, for "fy f" slike fordommer enkelte av dere har... ja, jeg blir sikkert bannet også, men det driter jeg akkurat en lang f i :P )

(edit: la til "oppdrett" og endret fra "hundene" til "rasene")

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mon tro om det er likhetstrekk mellom gemyttet hos hoffene og deres eiere?

Tror jeg styrer unna...

Hehe, henger godt sammen her i huset iallfall. Både hunden og jeg er rolige og avslappa, og viser lite aggressiv adferd. Dog er jeg kanskje et hakk hissigere en Fenris, men det skulle baren mangle, den bikkja finnes ikke hissig . Dommeren på FA'n lo seg skakk når han hørte navnet på Fenris, ikke mye Fenrisulv han der mente han. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Størrelse har da ingenting med saken å gjøre?

PNP, meningitt og kreft - for å nevne noe. Gjennomsnittsalderen hos berner er vel en god del lavere enn for andre tilsvarende store hunder.

Berner kan sammenlignes med en håndfull andre raser, og de deler gjerne størrelse som et fellestrekk. Engelsk bulldog er kjent for mye sykdom, men det er ikke noe å sammenligne berner med - de som vil ha EB ser sjelden på BS og motsatt. Mens mange virrer mellom BS, nuffe, SB, PY og LB - for eksempel - før de bestemmer seg.

Hvor godt har du satt deg inn i rasen? Vet du hvor mye PNP det er i rasen? Eller meningitt? Det er ikke sykdommer som regnes som et problem i rasen, og det går lang tid mellom hver gang en hører en berner med en av disse sykdommene.

I den svenske raseklubben opererer en med 0,1-0,3 prosent PNP - stort problem? Det vil si 16 bernere siden 1991, på en rase hvor det fødes 300-400 i året.

Det var for 15 år siden stort fokus på meningitt i den norske raseklubben, fordi en del hunder var rammet av det, og det ble blant annet gjort et omdiskutert testkull (tispe som hadde gitt meningitt ble parret med hannhund som hadde meningitt) for å se nærmere på arvegang og for at veterinærhøyskolen skulle få et kasus å følge, avlsreglene ble justert ut ifra dette, og etter det har vi hatt veldig lite av det.

Kreft er jeg enig i, det er trist at vi må være bekjent av å ha en egen "bernerkreft", og sykdommen stjeler ofte for mange år av hundene våre. Det jobbes for å forlenge levealderen og å kartlegge kreftens genetiske arveganger - problemet er jo at sykdommen oppstår etter at dyrene er avlet på, så vi har en lang kamp. Ja, kreft er en sykdom jeg kan være enig i vi sliter med. Men det går an å finne friskere linjer også, og en må jo kartlegge og undersøke linjene på enhver rase før en skaffer seg noe?

Jeg har faktisk ikke funnet så mange undersøkelser på levealder på tilsvarende raser, så det kan jeg ikke uttale meg om. Men skal en dømme ut ifra utstillingskatalogen er det ikke så mange veteraner av de rasene jeg nevnte som stilles, det er jo en grei indikasjon.

Det ble på 1990-tallet foretatt en leveundersøkelse på berner, hvor en kom fram til skremmende lave snittall - knappe seks år. Men det viste seg at i utregningen tok en med valper som svinset ut i veien og ble påkjørt, hannhunder som ble avlivet 15 måneder gamle pga "aggressivitet" og aggressivitet, unge hunder som ble avlivet av ikke-medisinske grunner (skilsmisse, allergi, ny hobby, flytting, ny kjæreste, nabofeide, what ever), og da blir tallet misvisende. Derfor er det gjort en ny undersøkelse, og utregningen er forbedret, for å få et mer realistisk tall, ved å ta utgangspunkt i sykdomsdødsfall/naturlig død - dødsfall ved uhell er jo ikke arvelig. Disse tallene er meg bekjent ikke klare enda. Men det er "avslørt" at tallene er penere.

Ja, jeg er enig i at mange dør tidlig, men når folk henviser til tall som er statistisk feilaktige protesterer i hvert fall jeg. Og det er mange jeg møter som henviser nettopp til denne undersøkelsen, som ble foretatt på boxer og bichon frisé parallelt. Berner lever for øvrig omtrent like lenge som boxer, og bichon frisé blir ikke så hønngammel som mange tror. Det er mange som blir over ti år, men det er mange som ikke blir det og, dermed blir snittet lavere enn en skulle tro.

Jeg mener ikke at Bernerne er sykere enn andre raser, jeg prøvde bare å forklare hvorfor enkelte tror at de er mye sykere :lol:

Valpen var enda ikke junior (tror den var 5 mnd) og veide ca 45 kg... Vår tispe på 64 cm veier ca 34 kg, og da er hun litt for tynn enda, 36 kg er mer passende for henne (men matvegring i løpetida gjør henne ikke akkurat tykkere). Hannen vår på 67 cm burde ha en vekt på ca 40-42 kg (iallefall), men pga reveskabb som nesten tok livet av han (pga en dr!tt av vet-vakt) er han nå ikke mer enn 35 kg, men på vei opp i vekt). Vet om en hovawart hanne (for noen år siden) som var 76 cm og 55 kg, og han var skikkelig feit, uansett hvor mye man lette fant man ikke ribbe-beina på han. Og det var en hund som gikk lydighet og konkurrerte i rundering (selv om han ikke sprang, men "luffet" avgårde).

Og ut fra rasebeskrivelsene skal vel berneren være 9/10 høyde kontra lengde, mens hovawarten skal være 110-115% lengre enn høyden sin, og da virker de også smalere? Men benstammen på hovawarten er ikke like massiv som på Bernere, kanskje derfor det ser ut som om de er mindre også?

Kommer nok ikke til Kongsvinger, drar skjeldent langt for å stille ut hundene våre...

Jeg skjønte at det ikke var din mening, men en forklaring - jeg bare mener at forklaringen ikke holder.

Fem måneder og 45 kilo? Det er dobbelt av hva min veide da, og hun har alltid vært stor. Jeg kjenner jeg skulle likt å vite hvor den er fra - og å vite hva slags hoftestatus den får om syv måneder. Er du sikker på tallene? Kjente du på den, var den tjukk? 45 kilos bernervalp er ikke normalen! Kjenner jeg får litt vondt i hjertet, hvis dette stemmer.

Jupp, det er mye som gir synsbedrag - for eksempel størrelsesforhold. Og benstamme tar mange kilo, selv om de ikke er så høye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Og vi alle har VÅRE fordommer... IKKE SANT???

Kanskje den oppdretteren (og eieren) av de aktuelle hoffene ikke tar like mye hensyn til det mentale (i oppdrettet sitt/på hunden sin, kanskje feil rase til eieren?) som mange av de andre oppdretterne? Kanskje de(n) hunden(e) er utskudd av ett kull som er bra ellers?

Fordommer?

Vel, jeg har truffet en eneste hoffe som har virket gjennomtrivelig til alt og alle og det var Frida som Blondiemamma her inne hadde, kanonhund.

Og man må jo for søren få kunne uttale seg om hvilke erfaringer man har med en rase uten at du skal gå i tiltmodus?

Skal jeg nevne de gangene jeg har opplevd rasene som mange av dere her på sonen har og være 1000% Negativ HELE tiden???

F.eks den schäferen som bet bichòn frisèen til naboen i to? Eller den hælv... blandingen som rev av hele nakkeskinnet til irsksetteren? Eller den belgeren som skambet nabogutten. Skjønner F£@$@£$ ikke hvorfor du er så inni "H" negativ.

Men det må du jo gjerne gjøre........

Og du har også gått i fella... Hoffen er for "f" ingen forvokst FØGGELHUND! Skjærp deg! Slike uttalelser som du skriver HVER gang noen nevner hoffene får meg til å :lol:

Siden du heter "Belgerpia" regner jeg med at du har belger-raser selv, og ja, jeg kunne ha uttalt meg i det vide og brede om de forskjellige belgerne, men vet du hva??? Jeg holder meg for GOD til å kaste så innmari mye dritt slik som du alltid gjør om hoffene :P

Jeg sier ikke at den ER en forvokst føggelhund, jeg sier den ser ut som en - en liten forskjell der......

Og du må gjerne legge ut om alle de utrivelige belgerne du har truffet, er det beviselige fakta så er det jo trist at du bare har møtt drittbikkjer, og jeg antar da at du aldri for ditt bare liv ville anbefale belger til noen basert på dine erfaringer?

(ps. Dette er nok siste innlegget jeg noen gang skriver inne her, for "fy f" slike fordommer enkelte av dere har... ja, jeg blir sikkert bannet også, men det driter jeg akkurat en lang f i :P )

(edit: la til "oppdrett" og endret fra "hundene" til "rasene")

Vel, om du ikke takler at folk uttaler seg om sine erfaringer uten å reagere som dette så er det kanskje like greit.

Mon tro om det er likhetstrekk mellom gemyttet hos hoffene og deres eiere?

Tror jeg styrer unna...

*ler*

Jeg skal ikke legge til kommentar .....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med Leonberger? Arbeidsvilling,snill og ikke spes aggr.mot samme kjønn.De må sef.børstes litt hver måned men ikke noe pes egentlig. HD finner du på de fleste større rasene,bare vær obs på hvem du kjøper av og hvordan den fores som valp/unghund.

Jeg har i alle fall totalt falt for Leonberger

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...