Gå til innhold
Hundesonen.no

Ferie for å ta seg av valpen...


Guest Luckyliten

Recommended Posts

Guest Luckyliten

jeg og samboeren har planer om å kjøpe hund etterhvert...mest sannsynlig en staffordshire bullterrier...

det jeg lurer på er hvor lang tid det tar før valpen kan være alene hjemme?

holder det f.eks med 3 uker ferie? eller bør det være lenger?

hvordan skal vi gå fram for å venne den til å være alene over litt lengre tid?

samboeren min jobber ca et kvarter hjemmefra og kan derfor ha mulighet til å dra hjem å lufte han midt på dagen sånn i startfasen...

jeg går på skole en time unna og har varierende lengde på skoledagen...alt fra 2-3 timer til 7-8 timer...

Min plan var egentlig å kjøpe valp på sommeren 2009...da har jeg jo skoleferien på 2 mnd jeg kan bruke på valpen...

men etter sommeren må den jo uansett klare å være hjemme alene en stund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Luckyliten

nei, såklart ikke...

men hvordan lønner det seg egentlig å gå fram? kan jeg f.eks. begynne med å la han være alene mens jeg er i butikken 5-10 minutter unna? eller bør jeg bare begynne med å gå ut, lukke døra noen minutter og gå inn igjen?

har jo sett flere hunder med voldom separasjonsangst, og det vil jeg ikke at min skal ha...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De første to-tre dagene blir du naturlig å forlate den alene når du skal på badet, hente posten, på et annet rom etc. Så får du bare ta det suksesivt deretter... En annen ting som går an er at du kan ha ham med deg på skolen, om du kjører dit og den kan ligge i bilen. Slik har vi løst det når vi fikk valp i mars.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg fikk valp i mai så hadde jeg fri fra jobb i en uke. Etter det har jeg hatt henne med på jobb, men det er jo ikke alle som har mulighet til det. Der får hun løpe mye løs, treffer masse folk og har fått mye sosialisering rundt om på byggeplassene.

Jeg synes 3 uker er lite for å venne en valp til å være alene i 8-9 timer, etter 3 uker er den tross alt bare 11uker...

Men det er nok mange som ikke har lenger tid på seg enn det, bare pass på å ikke gå for fort frem...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Luckyliten

var derfor vi tenkte å vente til sommeren...

2 måneder skoleferie er ikke dumt! :whistle:

men er fortsatt litt usikker på hvor fort jeg kan gå fram da...

alene mens jeg er på badet, alene mens jeg henter posten, er i butikken...hva videre?

etter sommerferien vil det jo komme noen dager hvor han er alene fra 7 til 15...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

det høres fornuftig ut å kjøpe hund i sommerferien , ja :icon_confused:

men det vi gjorde da, var å la hunden komme inn i vårt liv. vi tok selvfølgelig hensyn til hunden, men var ikke hjemme på grunn av han og sånt.

det eneste var at han pep når vi dro, og følte seg nok veldig ensom, stakkar. men når vi kom hjem lå han i senga og sov. de første ukene da han var valp fikk han bo i hele huset når vi var borte, dette slutta vi med etter at soffaen var passe angrepet når vi kom hjem. ;) hehe.

Men dette gikk seg til, uten så mye problemer, når vi stengte av stua(med en dør) når vi var borte. og han gikk automatisk til senga og la seg der. :lol:

det er i hvertfall sånn vi gjorde det, fordi vi ikke hadde mulighet til å være hjemme. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Personlig mener jeg at det er viktig å lære hunden med en gang å være alene hjemme. Men da ikke akkurat de første to-tre dagene (mer enn en liten tur på butikken da). En valp skal sove veldig mye, så hvis den får ro så er det bare vel og bra. Det eneste problemet er da at de må på do omtrent hver 3. time så det kan være lurte å ha muligheten til å stikke innom. Eller som sagt kjøre til jobb/skole og la den ligge i bilen. Da kan man lufte den, som trådstarter sa, imellom timene eller i pauser.

Pointet mitt er ihvertfall at det går ann å få en valp en fredag, for så å jobbe på mandagen. Forutsatt at man har muligheten til å se til den ca. hver 3. time. Jeg får valpen min den akkurat i det juleferien begynner, men for meg betyr det bare at jeg har litt mer frihet til å velge hvor lenge jeg er borte fra valpen.. for noe gradvis skal det gjøres. Så selvom det er mulig å gå omtrent rett i jobb/skole så ville jeg anbefale å ihvertfall ha en rundt 3 ukers ferie for da kan man selv velge og tilpasse behovene til den valpen. (Noen vil jo klare å være alene veldig raskt, mens andre ikke gjør det).

Det viktigste er jo at man finner riktig valp, og gir den spesielle valpen akkurat det DEN trenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i at man må ta det etter valpen sitt tempo, og dette vil variere fra individ til individ. Det jeg var veldig glad for var at jeg hadde slingringsmonn i form av at jeg hadde mulighet til å bruke lang tid på tilvenningen om valpen trengte det. I alle debattene med ny valp og eventuell separasjonsangst så er det de som ikke kan enten ha med valpen eller komme hjem i perioder som sliter. Siden kjæresten din jobber nærme er det et godt utgangspunkt. Selv var jeg student og var veldig glad for den friheten det ga meg i valpeperioden.

Lykke til med staffen, de er bare helt nydelige krokodiller:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk hund på vinteren, og avpasset det slik at det ble litt skiftjobbing i starten.

Nå ble det slik at hvalpen nesten tilvente seg sjøl å være alene. Gikk i buret å la seg, og ble der i timesvis på dagen når jeg skulle være "støttekontakt" og sosialarbeider i heimen.

Etter 14 dager var hun alene når ungene var på skolen, (4 timer) og nå er hun alene kanskje maks 6 timer i slengen.

Har hørt om folk som får hund om sommeren, og tilbringer hvert eneste minutt sammen med sitt nye familiemedlem. Når de da blir innhentet av hverdagen igjen blir det bare sorgen. Hund som ikke kan være alene når eier går på do engang, klarer ikke noen timer når de er på jobb/skole ihvertfall..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal hente min hund på en torsdag, så jeg har ordnet det med min mor at hun lufter ham på fredagen. Har tatt meg fri fra jobb samme lørdag for å være med valpen. Helga skal gå i hjemme- alene trening og det å bli kjent med ham og la ham utforske leiligheten. Vi har en 4 mnd gammel maine coon (som er større enn valpen). På den måten er han ikke heelt alene. Men skal se hvordan de går sammen. Er katten for voldsom, har vi en plan b og c også. Mamma har et barn på 6 mnd så det er ikke sikkert hun kan passe valpen om dagene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal hente min hund på en torsdag, så jeg har ordnet det med min mor at hun lufter ham på fredagen. Har tatt meg fri fra jobb samme lørdag for å være med valpen. Helga skal gå i hjemme- alene trening og det å bli kjent med ham og la ham utforske leiligheten. Vi har en 4 mnd gammel maine coon (som er større enn valpen). På den måten er han ikke heelt alene. Men skal se hvordan de går sammen. Er katten for voldsom, har vi en plan b og c også. Mamma har et barn på 6 mnd så det er ikke sikkert hun kan passe valpen om dagene.

Det er nok veldig lurt å ha et annet dyr i huset. Det hjelper nok veldig mye. Men som mange sier, litt dumt å være hele tiden med hunden og så plutselig hverdag. Eller også ha en for lang "tilvenningsperiode".

Den første hunden til foreldrene mine kom 2 år før meg. Og da det var en periode som ettåring at han var litt alene, var det mye permisjon og de var mye hjemme de første 6 årene av livet sitt (kom en søster like etter meg). Så han ble helt umulig og måtte flytte til mine pensjonerte besteforeldrene (heldigvis). Men han ulte, pep, bjeffet, skrapet og siklet.. og gikk aldri vekk fra inngangsdøren. Dette er da som sagt et resultat av at man er for mye med valpen, så venn den til å være alene så fort som mulig, men ALDRI fortere en hva som passer valpen. Men husk at litt piping blir det nok i starten, men en god ide kan være å venne den til å sove i buret om natten. Og la den være i bur i starten når du er hjemmefra, da vil den forbinde det med ro og soving. Da får du en hund som sover for det meste når du er borte. Husk at hunder er dyr som sover/hviler når de ikke er på "jakt", og i tillegg vil en valp sove enda mer enn en voksen hund.

Men det er veldig lurt å ha noen til å gå en luftetur ca. hver 3. time eller noe.. Min plan er å ha faste foringstidspunkt, og så føre opp i en bok for hver dag når hun går på do. Da kan jeg regne ut hvor ofte hun går på do og ca. hvilket tidspunkt.. da vet jeg det til når jeg begynner med jobb/skole.. hvor ofte noen bør se til valpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...