Aggressiv hund?

[Martine]

Jeg har en cocker spaniel hann på 2 og et halvt år. Da han var et år begynte han å "angripe" hannhunder, og har vel egentlig ikke blitt noe særlig bedre. Vi har vel egentlig vendt oss til det, vi unngår andre hunder.

Vi var på en hytte i sommer med familien min pluss kusiner med kjæreste, tante og onkel. Der ble Santo god venn med kjæresten til kusinen min, før han plutselig fløy på han! Han hoppet mot gutten mens han bjeffet og knurret, og det var skummelt. Hunden roet seg etter litt, og ble igjen venn med gutten. Plutselig angrep han igjen. De ble venner igjen, gikk på tur og hadde det gøy, men han var virkelig uberegnelig. Vi tenkte ikke noe mer på det, før det samme skjedde i går, denne gangen med en annen mann. Vi var på fotballkamp, og en mann kom bort, satte seg ned på huk og hunden min nærmest hoppet opp i fanget hans for å kose. Neste gang den samme mannen kom, så satt Santo å logret, men da mannen hadde klappet han litt så fløy han på denne mannen også! Vi fikk roet han, men han fulgte godt med på alle mennene/guttene i området, bortsett fra kjæresten min. Santo ble fortsatt sittende å knurre. Han knurrer også på bestefaren min når han kommer hjem til oss.

Er det noen som har vært borti noe liknende? Jeg synes det er veldig ubehagelig å ha en så uberegnelig hund, for nå kan jo absolutt ingen andre enn de han kjenner godt ha kontakt med han.

Må også nevnes at han har aldri gjort dette mot damer/jenter, og han har heller aldri bitt.

Hva hadde dere gjort i en sånn situasjon? Er det noen som har tips om hvordan vi kan få vekk denne atferden? Jeg blir rett og slett lei meg når han er sånn.

Håper på mange svar.

[Cathrine og Killja]

for å være helt ærlig, så hadde jeg ikke turt å ha en slik hund..... uberegnlige og ustabile hunder, er noe jeg slår hardt ned på. :closedeyes: selv har jeg en rottweiler som ikke synes alle menn er kule, men han gjør ingen ting. den dagen han biter, eller snapper etter noen, ja da er dyrlegen neste. beklager, men det er min mening

[Turnip]

veterinæren neste faktisk. Du fant ikke på noe annet å skrive enn dette?

Jeg vet at cockeren din har samme far som min har.. Og vi har faktisk det samme problemet. Sier ikke at dette kommer av avl og gener, for Billy som er faren, har utrolig mange bra avkom.

Mike (cockeren min) som nå er 2,5 år begynte også å tulle med andre hannhunder i en alder av 1 år. Det er dessverre ikke alltid noe å få bukt på, hannhund aggresjon er veldig veldig vanlig, og noe å ha i bakhodet når man skaffer seg en hannhund.

Det med mennesker og usikkerhet kjenner jeg meg utrolig godt igjen på.

Det er svært mye å gjøre med dette. Men det krever mye innsats av deg. Jeg ville tatt kontakt med en adferdsterepaut hvis jeg var deg. Jeg har hatt hjelp med Mike i over 1 år nå, og han er en helt annen hund enn den han var før vi begynte å ta tak i dette. Og han har faktisk bitt før...

Så jeg regner med at jeg blir slakta nå fordi jeg har en hund som har bitt og man kan jo for all del ikke beholde en sånn hund i dagens samfunn...

Det er lett for deg Cathrine å si at hunden burde få sin siste tur til veterinær, men burde man kanskje ikke gjøre et forsøk først? Ikke den kjappe "enkle" løsningen??

Doffengutten: Er du på noen treninger med Santos? Har du fått noe hjelp med han av "profesjonelle folk"? Har du gjort noe for å trene bort dette? Hva er prøvd med andre ord...

Silje

[Cathrine og Killja]

det er ikke lett for meg å si det. men hun spurte etter hva" andre "ville gjort, og det var kun det jeg svarte på

[Huldra]

Unnskyld meg, men ut i fra det jeg har hørt om denne oppdretteren, så er det mye som tyder på at disse problemene helt klart er avl! Nå får det være nok - slutt å være blåøyd. Innse at dere har kjøpt hund fra en useriøs oppdretter som ikke avler på sunne hunder, verken i psyke eller helse. Beklager at jeg er så direkte, men det er kjent langt utenfor cocker-miljøet at man bør holde seg unna hunder fra denne oppdretteren.

Sånn. Når det er sagt, da vet man hva man har med å gjøre. Og hva som er årsaken. Klart at miljø spiller inn, men når genene ligger og bobler under overflaten, skal det mye hundekunnskap til for å unngå slike ting. Dere er slett ikke alene om å ha problematiske hunder etter denne oppdretteren. Men når dere vet at det mest sannsynlig er gener, så kan dere handle etter det. Ikke forvent like stor fremgang som de som har de samme problemene men har bedre gener. Det er vanskeligere å forandre fenotypen (slik genene er kommet til uttrykk i din hund), enn lært atferd. Det er ikke umulig, men det er vanskelig, fordi du hele tiden føler du jobber "mot hunden", eller hva som er naturlig for den.

Personlig ville jeg ikke holdt ut med en slik hund, spesielt ikke når jeg vet det er gener det er snakk om, men om andre vil trene og forsøke å rehabilitere hunden, så er det beundringsverdig. Men ta kontakt med en god atferdsterapeut (del gjerne erfaringer), og få hjelp fra skikkelige folk.

[Turnip]

Man kan da ikke si at dette er helt og holdent oppdretter og gener sin skyld.

Mye av grunnen til at min cocker "er som han er", er fordi han er min første hund, man feiler mye og man lærer mye underveis. Han har opplevd endel ting en hund ikke burde oppleve og jeg har gjort mye feil som gjør at han er den han er i dag. Men man kan ikke gi opp av den grunn. Jeg syns det er gøy å jobbe frem mot et mål, hardt arbeid er det virkelig, men verdt alt sammen. Jeg ser resultater hver dag av det arbeidet jeg gjør med han. Jeg lærer også utrolig mye av dette.

Jeg syns virkelig ikke man bare skal gi opp, man har et ansvar som hundeeier, og sjelden en hund er 100% prikkfri, alle har sine byrder, noen større enn andre.

Mike var en usikker og nervøs hund som trodde at verden var ekkel og skummel å leve i, han var redd andre mennesker, redd for å være alene hjemme, redd for å kjøre bil, livredd unger, redd og sint på andre hannhunder, utagerte på alt av mennesker,hunder, biler, syklister U name it...

Etter et år med knallhardt arbeid. Så har jeg en cocker som faktisk har fått opprykk i Kl 1 i lydighet, fremmede mennesker kan være litt ekle, men han aksepterer de, alene hjemme er ikke noe stress lenger, han bare sover, unger er fortsatt litt skumle, men han godtar de, så lenge det ikke blir for mange eller de er for voldsomme. Han trekker seg unna blir det for mye. Hannhunder kan han gå overens med, men hvis de er brautende mot han, så nøler han ikke med å ta igjen. Men han kan fint på pent forbi de i bånd og hilse på dem. Utageringen har han stoppet helt opp med.

Dette er en ganske stor overgang for oss, dette var en hund de fleste ba meg om å avlive.

Man har et ganske stort ansvar som hundeeier av å ha en hund som er noe innenfor det "spesielle"

Ville bare få frem at det faktisk er håp for de fleste hunder...

[karik]

Hei! Problemet du har med cockeren din er dessverre rasetypisk og så alvorlig at en professor på NVH forsker på cocker og gemytt. Frode Lingås (som forskeren heter) sier det er for tidlig å si noe om dette er bare arv eller om miljø har noe å si. Jeg har holdt på med cocker en god stund og syntes det er vanskelig å gi deg noe råd. Uansett, er det lurt å ta kontakt med oppdretter og høre om hvordan resten av kullet har det. Det kan jo gi deg en pekepinn.

Lykke til! Dette handler om hunden - du må ikke føle deg mislykket som hundeeier!

Cockerfan

[Jane]

Redd for å si det, men her støtter jeg CathrineogKillja.

Jeg hadde aldri ville hatt en hund, uansett om det hadde vært en "liten" Cocker eller en "stor" Boxer som hadde vært så uberegnelig, du må jo bli nervevrak selv dersom du må hele tiden gå å passe på/være redd for når hunden glefser til igjen.

Jeg hadde ikke turt å tatt han med ut der jeg viste jeg kunne møte andre folk, hadde ikke turt å fått gjester på besøk uten å sperre hunden i et bur eller lignende, hadde jo ikke turt å hatt hunden rundt andre mennesker og bare det er ikke mye hundehold i mine øyne.

Og for hunden sin skyld, det må jo være fælt for han å hele tiden være så uberegnelig, en hund trives vel ikke i sitt eget skinn dersom den oppfører seg sånt ?

Har du spurt noen om hjelp ? Vetrinær, hundepsykolog, atferdinstruktør, hundeklubben, oppdretter, osv osv ?

Det er vel ikke noe som kan fikses over natten, men du bør ihvertfall gjøre noe eller ta et valg.

[simira]

Les svaret mitt på dyrenett.no

[puzn81]

Her er jeg faktisk enig i at det ikke er forsvarlig å ha en slik hund. Når den først har vist i praksis hva den kan gjøre mot andre hunder OG mennesker så kan du faktisk ikke stole på den igjen. Uansett hva du legger i det av trening, å uansett hvor flink hunden kan bli, så har du ALDRI noen garanti for at den angriper igjen. Det er jo noe en skal være våken på hos alle hunder, men når du med egne øyne å flere vitner å desverre offre, har fått se å kjenne at hunden din faktisk uten grunn angriper andre så har den ett problem. Da er det gått for langt.

Jeg vet det er fryktelig trist å tungt. det er tross alt kjæledyret ditt, men husk at det er IKKE deg det er noe galt med, å du gjør heller ikke noe galt. Du spør, du får svar, å jeg ser at det meste her vinkler mot den tøffe avgjørelsen som de fleste vil unngå, men i dette tilfellet må jeg nok si meg enig i at det beste er å la den gå.

Beklager..

[Cathrine og Killja]

har en hund først bitt, har den i mine øyne, tråkket over/krysset en grense- og jeg tror nok at den kan komme til å bite igjen... og den neste gangen er man kanskje ikke like heldig :closedeyes: hvis man hele tiden må gå og passe på , og følge med, ja da kan det nok oppleves som anstrengt og merkelig for hunden. det igjen vil kunne føre til at noe stygt kan skje igjen

[Martine]

Takk for svar! Vi har vært hos en hundetrener, men det var pga hannhundaggresjonen. Fikk beskjed om å klikke og deretter kaste godis på bakken hver gang han så etter en hund nettopp fordi vi da kunne få det til å bli positivt. Han er litt mindre opptatt av andre hunder, men må alltid passe på at det ikke er hunder i nærheten om vi skal slippe han løs. Vi har enda ikke tatt kontakt med noen atferdsspesialist fordi det med at han "angriper" mennesker startet han med for ikke så lenge siden.

I går passet kjæresten min han mens jeg var i bursdag for å sjekke om han reagerte på en kompis av familien hans. Kjæresten min ba mannen om å sette seg ned på huk å gi han masse godis, og hunden reagerte absolutt ikke negativt! De gikk ut, kastet pinner og hadde det gøy. Han var løs, og da det gikk en stor hund forbi knurret han, men gjorde absolutt ingenting annet. Før har han løpt rett bort og "bydd opp til dans".

Da moren kom hjem, så "angrep" han plutselig henne også. Og han knurret til lillesøsteren til kjæresten min, men da var han i bånd.

Til uken ringer vi atferdsspesialister, veterinærer og det som går an å ringes, vi må jo prøve alt.

Føler også at jeg må nevne at denne hunden har ALDRI bitt. Med å "angripe" mener jeg at han hopper mot de og bjeffer/knurrer.

[Vala]

Hadde dette vært min hund, så ville jeg først fått ham utredet fullstendig hos en veterinær. At hunden har gjort aggresive utfall mot hannhunder betyr ikke at denne skal gjøre det samme mot mennesker-- der er det i mitt hode ingen automatikk. Skulle det vise seg at det absolutt ikke var noe galt med hunden, så ville jeg ha avlivet. Dette er ikke en episode men flere- og et sånt hundehold er jeg absolutt ikke rustet til. Ikke ville jeg hatt det heller.

Gjør det dere føler at dere må, men ikke tro at folk krever alt av dere (mtp å holde hunden i live). Gjør denne utfall basert på nerver, så er det vel også rimelig ego å holde liv i den.

[Turnip]

Gjør det dere føler at dere må, men ikke tro at folk krever alt av dere (mtp å holde hunden i live). Gjør denne utfall basert på nerver, så er det vel også rimelig ego å holde liv i den.

Hvorfor er det ego å holde liv i den??

Silje

[Inustaff]

Det er egoistisk å holde liv i en hund som man vet kan skade andre mennesker helt utav det blå fordi man tenker bare på seg selv og sin lille beibi,istedenfor å tenke på omgivelsene.Det kommer tydelig frem at hunden har oppført seg ustabilt,og skadet folk helt uprovosert.

Jeg har sagt det før,og sier det igjen.Det burdte vært strenge straffer for dem som holder hunder dem vet har angrepet og vil angripe igjen,med eller uten provokasjon.

Den dagen de angriper noen,så har eier visst at dette kunne skje,og da synes jeg at eier er medskyldig.

En eier som opplever dette for første gang med sin ellers snille hund er vel unnskyldt,og får mest sannsynlig like mye sjokk som den som blir angrepet.En eier som derimot VET at hunden var slik burdte få straff selv også.

Jeg mener at en hund som gjør utfall og har merkelig nervøs/aggressiv oppførsel kan hjelpes til et visst punkt,men mener at dette bør kun gjøres dersom hunden faktisk er uskyldig.Den dagen en hund viser at den virkelig VIL angripe,eller har angrepet så mener jeg den har trødd for langt.

[Vala]

Hvorfor er det ego å holde liv i den??

Silje

Hvis hunden går rundt og er fryktelig redd/nervøs og derav ønsker å angripe, så er det da vitterlig neppe bra for nettopp den hunden å være i live? Det er du vel enig med meg i Silje?

Men om det gjelder den nevnte hunden er jo umulig å vite, først må den utredes..

[Huldra]

Hvorfor er det ego å holde liv i den??

Silje

Hvis hunden går rundt og er fryktelig redd/nervøs og derav ønsker å angripe, så er det da vitterlig neppe bra for nettopp den hunden å være i live? Det er du vel enig med meg i Silje?

Men om det gjelder den nevnte hunden er jo umulig å vite, først må den utredes..

Så enig, så enig.

Har selv avlivet en hund pga det. Jeg tror ikke Casper hadde det fint i den verden han levde i, som var tydelig skremmende for han. Siden han måtte ty til det han følte han måtte ty til, tydet det på at han var veldig, veldig redd. Det er ikke noe særlig å gå å være redd hele tiden.

Klart man kan prøve å trene, og det synes jeg også er det riktige å gjøre. Man bør også utrede hos veterinær og atferdsterapeut bør være innblandet i atferdsmodifiseringen. Men går det ikke, så går det ikke. Noen hunder er rett og slett ikke "meant to be" så veldig lenge. Noen hunder har det bedre i hundehimmelen. Der er de ikke redde, og de slipper å ty til aggresjon for å hanskes med verden.

[Cathrine og Killja]

jeg har også avlivet hund for en del år siden. en shæfer. ble kun 5 år.... men han snappet etter barn, og da tok jeg ham, etter at dyrlegen ikke kunne finne noen fysiske lidelser på ham. trist, men helt nødvendig. kunne ikke gå å vente til han beit liksom. ville blitt litt for dumt

[Huldra]

jeg har også avlivet hund for en del år siden. en shæfer. ble kun 5 år.... men han snappet etter barn, og da tok jeg ham, etter at dyrlegen ikke kunne finne noen fysiske lidelser på ham. trist, men helt nødvendig. kunne ikke gå å vente til han beit liksom. ville blitt litt for dumt

For min del handler det ikke kun om biting. Casper ville 99% sikkert aldri bitt. Jeg anser faktisk faren for at Tulla biter som større! (Sånn for ordens skyld; den er ikke spesielt stor den heller. ) For Casper hadde dritgod bitehemning. Derimot var terskelen ekstremt lav for glefsing, knurring, bjeffing og utagering. Redselen lå tykt utenpå han, og jeg valgte å avlive han -ikke pga at jeg var redd for at noen en dag skulle bli bitt, men fordi han selv var så redd og neppe kunne ha det særlig bra.

[Turnip]

Hvis hunden går rundt og er fryktelig redd/nervøs og derav ønsker å angripe, så er det da vitterlig neppe bra for nettopp den hunden å være i live? Det er du vel enig med meg i Silje?

Men om det gjelder den nevnte hunden er jo umulig å vite, først må den utredes..

Men er denne hunden det?

Jeg ser mange likheter mellom denne hunden og hunden min.

Min er overhodet ikke nevøs eller engsteli av seg, men han sleit litt med fremmede mennesker. Og han syns de er ekle enda. Jeg var nødt til å faktisk gjøre endringer i livet mitt for å få hunden min til å trives og ha det godt med seg selv. Jeg måtte faktisk gå fra min kjære da hans liv ikke kunne kombineres med hunden min, jeg måtte flytte til et roligere sted også..

Kall meg gjerne gæren, men jeg gjør dette for hunden min... Jeg stoler ikke på han med fremmede mennesker enda, og ting må tilpasses litt i hverdagen.

Men som sagt... han er overhodet ikke nevøs i hverdagen, han er frisk og fin og stortrives og har det bra. Det er et og annet sekund innimellom han er noe usikker av seg og det er de første sekundene med hilsling på en fremmed person, har hilsingen gått bra, så ville han aldri ha bitt eller gjort noe mot det mennesket.

Skal man bare avlive en sånn hund??

[Cathrine og Killja]

For min del handler det ikke kun om biting. Casper ville 99% sikkert aldri bitt. Jeg anser faktisk faren for at Tulla biter som større! (Sånn for ordens skyld; den er ikke spesielt stor den heller. ) For Casper hadde dritgod bitehemning. Derimot var terskelen ekstremt lav for glefsing, knurring, bjeffing og utagering. Redselen lå tykt utenpå han, og jeg valgte å avlive han -ikke pga at jeg var redd for at noen en dag skulle bli bitt, men fordi han selv var så redd og neppe kunne ha det særlig bra.

den avgjørelsen står det stor respekt av. all ære til deg

[Vala]

Men er denne hunden det?

Jeg sier jo at det vil jo en eventuell utredning kunne fortelle eierne om den er det eller ei.

Jeg ser mange likheter mellom denne hunden og hunden min.

Min er overhodet ikke nevøs eller engsteli av seg, men han sleit litt med fremmede mennesker. Og han syns de er ekle enda. Jeg var nødt til å faktisk gjøre endringer i livet mitt for å få hunden min til å trives og ha det godt med seg selv. Jeg måtte faktisk gå fra min kjære da hans liv ikke kunne kombineres med hunden min, jeg måtte flytte til et roligere sted også..

Kall meg gjerne gæren, men jeg gjør dette for hunden min... Jeg stoler ikke på han med fremmede mennesker enda, og ting må tilpasses litt i hverdagen.

Men som sagt... han er overhodet ikke nevøs i hverdagen, han er frisk og fin og stortrives og har det bra. Det er et og annet sekund innimellom han er noe usikker av seg og det er de første sekundene med hilsling på en fremmed person, har hilsingen gått bra, så ville han aldri ha bitt eller gjort noe mot det mennesket.

Skal man bare avlive en sånn hund??

En hund som du beskriver anser jeg ikke for å være en som tripper avgårde i nervøsitet. Jeg ville personlig aldri ha endt et kjærlighetsforhold fordi måtte ha spesialtilpassete omgivelser. Men så er jeg ikke bortskjemt på kjærlighetsfronten, så kanskje det er derfor

Men altså, din hund beskrives mer som en som er "under kontroll", i den forstand at hilsesituasjoner er nøye overvåket og i det de har gått bra, så fungerer hunden greit. Den som TS forteller om, gir alle tegn på at alt er ok for SÅ å gå til angrep... Det er jo klart veldig lite bra? Og ut i fra det TS sier kontra det du sier om din, så er det stooooore forskjeller på hundene..

[Martine]

Vi har fått time hos dyrlegen i morgen 13.45, så får vi se hva som skjer. De det går an å kontakte vil bli kontaktet, her skal vi prøve alt.

[Wanderlust]

Vi har fått time hos dyrlegen i morgen 13.45, så får vi se hva som skjer. De det går an å kontakte vil bli kontaktet, her skal vi prøve alt.

Syns det er bra av deg at du er så villig til å prøve å få bukt med problemet Ring en adferdsspesialist evt også.

Noen ganger syns jeg det er skremmende at man er så fort ute med å 'dømme' en hund til døden, bare etter et innlegg på et forum.

[AnnikenK]

Noen ganger syns jeg det er skremmende at man er så fort ute med å 'dømme' en hund til døden, bare etter et innlegg på et forum.

kanskje fordi man har erfaring med denne type adferd :closedeyes: