Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden beit


Meg

Recommended Posts

Skrevet

Ok. her er historien. En hund forsøker å trenge seg forbi gjesters bein i ytterdøra. Eier slenger seg etter hunden, og får tak i den. Hunden bli redd og glefser etter eier. Den biter, og "tygger" to ganger før den slipper. Hva gjør man med denne hunden?

Mitt tips var å se det an. Det ble nemlig ikke merker på eiers arm, og hunden har ikke vist seg aggressiv. Det var en spesiell situasjon. Men nå må det trenes på at plutselige hendelser er ikke farlige. Hva mener dere?

Skrevet

Jeg ville aldri avlivet den om det er hva du lurer på.

Men at eier må gripe inn fysisk og ikke kan kontrollere hunden sin muntlig vitner jo om litt dårlig hverdagsdressur. Hunden skal heller ikke presse seg frem slik i utgangspunktet.

Skrevet

Den beit vel ikke akkurat da. Siden det ikke var noen merker en gang. Og ikke akkurat noe å bli hysterisk for i mine øyne...

Akkurat den situasjonen der må jo være ganske lett å unngå. Grind i en annen døråpning slik at hunden ikke kommer seg ut i gangen når folk skal slippes inn. Eller bånd på bikkja. Siden den er så vanskelig å trene og kontrollere (lurer på hvilken rase dette er da....).

Skrevet
Den beit vel ikke akkurat da. Siden det ikke var noen merker en gang. Og ikke akkurat noe å bli hysterisk for i mine øyne...

Akkurat den situasjonen der må jo være ganske lett å unngå. Grind i en annen døråpning slik at hunden ikke kommer seg ut i gangen når folk skal slippes inn. Eller bånd på bikkja. Siden den er så vanskelig å trene og kontrollere (lurer på hvilken rase dette er da....).

det er en polarhundblanding -

så innmari vanskelig er den ikke

men, nei ikke noe å bli hysterisk for, enig med det

Skrevet
Ok. her er historien. En hund forsøker å trenge seg forbi gjesters bein i ytterdøra. Eier slenger seg etter hunden, og får tak i den. Hunden bli redd og glefser etter eier. Den biter, og "tygger" to ganger før den slipper. Hva gjør man med denne hunden?

Mitt tips er å passe på fremover når man har gjester. Ta hunden i et annet rom, ut, i bånd eller hva som måtte passe best i dette hundeholdet, når gjester kommer inn og går ut av huset. Vedr. bittet, høres ut som et uhell. Om det stemmer og det er et engangstilfelle - glem det.

Det skader sikkert ikke å trene litt, men da ville jeg heller ha trent på enkel lydighet (f.eks. gå på plassen din og bli der), enn å utsette hunden for flere "plutselige" hendelser.

Det enkle er ofte det beste, og hvis noe kan løses med litt enkle tilpasninger, ville ihvertfall jeg valgt det fremfor å lage en stor sak ut av det.

Skrevet

Dette høres ut som en overslagshandling og ikke biting fo å bite. Hunden ville vel bare fjerne hva det nå var som plutselig hindret den i å komme seg ut. Jeg er enig med de andre. Dette er da ikke noe å bry seg om. Det er da ikke hundens feil at den er uoppdragen. (Altså, med tanke på at den trengte seg fram, ikke "bitingen").

Skrevet

Det kunne da skjedd den beste, ikke noe å tenke på..! I mitt hode er nemlig hunder bare dyr, ikke maskiner, og de kan gjøre like mange feil som vi kan. Noen mener hunder har 100% kontroll på munnen sin og aldri skal røre et menneske med tennene. Jeg mener at det er tull. Vi har da også "100%" kontroll over hendene våre, men likevel klarer vi å miste et glass i gulvet, eller bomme på munnen når vi skal gafle i oss noe. Selvsagt skjer ikke dette ofte med voksne, normalt funksjonelle mennesker, men jeg syns det er naturlig å dra parallellen til hunder også. Det er ikke alltid de vet 100% sikkert det er et menneske som tar tak i de for å hindre at de stikker av, kanskje blir de overrasket/litt skremt, og det hele er som en refleks. I motsatt fall er det verre om hunden hadde stått ansikt til ansikt med deg, og bare gått til angrep - det er to vidt forskjellige ting! Denne hunden visste muligens ikke hva som skjedde med nakken/halsbåndet/der vedkommende tok tak i hunden, og den er litt kjapp på avtrekkeren i forhold til noen andre hunder. Men den "beit" ikke hardt - den har god bitehemming/kontroll på bittet.

Skrevet

.. jeg tror det er lurt å øve på at "plutselige" hendelser ikke er farlig. Det har reddet meg flere ganger. Min husky var med meg på tog og tbane hver dag i ett år. (var med på jobb). Jeg har vent henne til at det å bli dratt litt i hale, pels, dyttet på- ja det er jo ikke noe problem! og du kan tro det var en glad dag den ene gangen en to åring vred seg ned fra pappaens fang og heiv seg over hunden. Hadde den ikke da vært vant til slikt... ?...

.. og ja- litt oppdragelse er fint sikkert. Skal sende tipset videre:) .. men husk det er en polarhund.. DE har større "roamer" vilje enn en del andre hunder, uavhengig av hvor lydige de er. Min SH kan ikke gå løs, da stikker hun. Det er et "særpreg" ved en del polarhunder- jaktinstinktet er så sterkt at det er vanskelig å ha dem løs. Selv SHs som konkurrerer i LP kan finne på å stikke.

  • 2 weeks later...
Skrevet

mitt tips vil kanskje være å ikke hoppe på hunden så den blir redd kanskje..? dette var vel eg normal reaksjon for en hund som blir overrasket? Iallefall dersom den aldri har vist noen andre tegn til agressivitet. Godt tips og trene på slike ting ja:)

Skrevet

Diesel har "nappet" etter meg/børsta hvis jeg har lugget han med børsta.

Så det kan jo hende at hunden bare fikk vondt, skvatt og reagerte med å snu seg brått og klype i arma?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...