Gå til innhold
Hundesonen.no

NKK-kontrakt


mushi

Recommended Posts

Hvis man kjøper en valp og skriver under på en standard nkk-kjøpskontrakt, hvor gyldig er det hvis oppdretter skriver at han skal ha forkjøpsrett på hunden hvis den skal selges? Eller f.ex. skriver at han skal ha en parring eller to i samme feltet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hunden er betalt og overørt på deg, så er den din. Du gjør akkurat hva du vil med den, selger den til hvem du vil og parrer den med hvem du vil. Du kan velge å la oppdretter få en parring eller to, men du trenger ikke gjøre dette. Du kan la oppdretter kjøpe hunden tilbake, du trenger ikke dette.

Hunder omhandles av kjøpsloven, hunder er å betrakte som en vare. Det vil si at en oppdretter ikke kan sette krav på slik måte. De kan skrive de ønsker å ha forkjøpsretten og at de ønsker en eller to parringer, selvsagt mot markedsprisen. Men, dersom oppdretter skal ha hevd på parringer, så skal også prisen på varen/hunden settes ned slik at du ikke betaler full pris for den. For betaler du full pris og oppdretter krever parringer, så kommer du dårligere ut ved kjøp enn hva den som kjøper et søsken av din hund og som ikke har dette med parring.

En oppdretter kan skrive side opp og side ned med krav og betingelser, men papiret er ikke verd mer enn seg selv og blekket. Man vil jo komme til det punkt i en tvistesak at an vil hevde en atale er en avtale, sant nok det, men allikevel har en oppdretter brutt kjøpsloven ved å kreve ting som fører til ulemper/dårligere utganspunkt for kjøper.

Man kan ikke som oppdretter kree røntging av hundene heller, siden dette medfører økte kostnader for kjøper.

Det er ikke uten grunn at NKK skriver på sine kontrakter at de ikke bidrar i eventuelle tvistesaker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig 2_ne - hvis man går inn i et kjøp av et levende vesen med innstillingen "jeg hare rett å drite i kontrakten" - bør man heller ikke signere.

Kjøp av hund vil jeg si er hovedsakelig en tillitssak mellom to personer, begge parter må kunne stole på hverandre. For enkelhetsskyld (når man har blitt enig om noe) fører man det på kontrakten. Å først si seg enig i kontrakten (dvs signere) for så å etterpå påberope seg kjøpsloven og andre ting er ikke noe mindre enn kjeltringaktig, selv om loven helt klart ER slik.

Kjøpekontrakten synes JEG er moralsk bindende - man har jo blitt enige om dette FØR man kjøpte valpen/hunden.

Jeg synes det er vel og bra at vi har en sterk kjøpslov her i landet, på mange måter. Men at den sidestiller en hund og et kjøleskap kommer av og til litt "feil" ut, da..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man leser hva NKKs jurist skriver i sine svar på en del spørsmål i Hundesport, så ER det visst ikke så enkelt som at forbrukerkjøpsloven uansett gjelder når "varen" er kjøpt og betalt. Jeg ser i grunnen ikke hva som skal være en ulempe for valpekjøper at det står i en kontrakt at selger har rett til å få hunden tilbake om den skal omplasseres eller noe ? Ved vanlig forbrukskjøp skriver man ikke under på en kontrakt når man handler (har noen opplevd å skrive KONTRAKT ved kjøp av en PC f eks ?). Skriver man under på en kontrakt, så ER man faktisk bundet til det man skriver under på - og er man så idiotisk at man faktisk skriver under på at oppdretter har parringsrett - og likevel betaler full pris - så er det da ikke noe ulovlig i det ? At det kanskje er moralsk forkalstelig å selge en vare for full pris og i TILLEGG gi seg selv fordeler er vel ikke ulovlig så lenge BEGGE PARTER er enige i avtalen (= begge har signert kontrakten).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greia er at i kontrakten min står det at oppdretter har rett på ett kull, i bytte mot at jeg får en valp. Fikk 1000 kr i avslag på hunden. Oppdretter virka veldig hyggelig og seriøs, men det motsatte ble fort bevist. Hun tar ikke tlf eller svarer på mail engang, og er redd for at hun kommer og forlager kull når bikkja blir 1,5 år.

Er en vanlig kjøpskontrakt fra nkk og hunden står i mitt navn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greia er at i kontrakten min står det at oppdretter har rett på ett kull, i bytte mot at jeg får en valp. Fikk 1000 kr i avslag på hunden. Oppdretter virka veldig hyggelig og seriøs, men det motsatte ble fort bevist. Hun tar ikke tlf eller svarer på mail engang, og er redd for at hun kommer og forlager kull når bikkja blir 1,5 år.

Er en vanlig kjøpskontrakt fra nkk og hunden står i mitt navn.

Hun kan ikke sette valper på hunden før den er fylt 2 år, hun må faktisk følge NKK/raseklubbens avls restriksjoner. Men at hun kan ha ett kull på tispen har du jo allerede sagt ja til, tilogmed redusert pris... og avtalen synes jeg ikke var dårlig hverken for deg eller oppdretter.

Kan oppdretter kreve røntging hvis oppdretter betaler?

Selvsagt kan oppdretter kreve hva den vil.. er jo opptil deg om du vil godta kravene eller ikke.. Dersom du synes kravene er urimelig, så kjøp valp ett annet sted:-)

Dersom oppdretter betaler ser jeg ingen grunn for at du ikke skal la oppdretter gjøre det. Har kanskje noe med dens videre avls arbeid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, oppdretter kan sette valper på tispen før hun er fylt 2 år. Oppdretter må ikke følge raseklubbens avlsrestriksjoner/kriterier, men NKK skriver at man bør følge raseklubbens avlskrav.

6. Oppdretter plikter å følge NKKs regler vedrørende avlsrestriksjoner for å redusere forekomsten av arvelige sykdommer. Hunder som benyttes i avl må oppfylle alle formelle krav som stilles av NKK for å få valper registrert etter seg. Avlskravene fra den aktuelle raseklubben bør overholdes.

7. Oppdretter må følge god kynologisk skikk i avlsarbeidet. - Tispen bør ikke pares før tidligst 2. løpetid eller senere i henhold til den aktuelle raseklubbens anbefaling. Én av følgende forutsetninger må overholdes: (a) Tispen skal enten ikke være paret på første løpetid eller (b) tispen skal være minst 18 mnd ved paringstidspunktet.

Ut fra det som står her, så kan man parre en tispe på dens andre løpetid og få valpene registrert. Noen tisper får løpetid tidlig og kan få løpetid nr. 2 kort tid etterpå. Det er parret tisper som ikke er halvannet år en gang og so har sin andre løpetid.

Man burde ikke skrive under på papirer med mindre man er enig i hva som står på dem. Helt enig i dette. Men mange gjør det og saker er trukket for forbrukerrådet og oppdretter har tapt. Desverre i mange saker.

I forbrukerkjøp kan ikke kjøperen stilles dårligere enn etter kjøpslovens

alminnelige bestemmelser. Dette vil i praksis si at i all hovedsak er kjøpsloven

ufravikelig.

Ser ikke noe negativt i at oppdretter skal ha førsteretten til å kjøpe tilbake hunden dersom man ikke lenger kan eller vil ha den, men mange oppdrettere skriver at de har rett til å kjøpe hunden tilbake for 50% av kjøpesummen om hunden er under 1 år, 30% om den er under 3 år osv. Det er ikke alltid dette er så gunstig for kjøperen når kjøper kan få markedspris for hunden, er hunden røntget og premiert vil jo hundes verdi også være (ofte) mer enn de f.eks 30% som oppdretter skal betale.

Slik det er i dag stiller oppdretter svakt hva gjelder rettigheter og krav. Men som oppdretter har man også valget om hvem man skal selge hund til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et fullstendig hypotetisk spørsmål her: Jeg har et tilleggspunkt i standard NKK-kontrakten som jeg tror er ganske vanlig. Husker ikke helt ordlyden, men poenget er at hvis hunden skal omplasseres så har oppdretter førsteretten. Det jeg lurer på er: Hvis jeg skulle dø, ville det jo vært naturlig at min samboer overtok hundene. Vi har dem sammen, men det er mitt navn som står som eier. Selv om han fungerer som eier er ikke navnet hans koblet til hundene. Kan oppdretter da med loven i hånd si at hun da har rett til å overta hunden?

Dette er et fullstendig hypotetisk spørsmål, jeg har ikke tenkt til å dø veldig snarlig, og oppdretter ville jo aldri vært så kjip, gud bedre. Men ville den type argumentasjon kunne gå gjennom i en rettsal? Teoretisk sett ville det jo i tilfelle blitt en annen eier som overtok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
Et fullstendig hypotetisk spørsmål her: Jeg har et tilleggspunkt i standard NKK-kontrakten som jeg tror er ganske vanlig. Husker ikke helt ordlyden, men poenget er at hvis hunden skal omplasseres så har oppdretter førsteretten. Det jeg lurer på er: Hvis jeg skulle dø, ville det jo vært naturlig at min samboer overtok hundene. Vi har dem sammen, men det er mitt navn som står som eier. Selv om han fungerer som eier er ikke navnet hans koblet til hundene. Kan oppdretter da med loven i hånd si at hun da har rett til å overta hunden?

Dette er et fullstendig hypotetisk spørsmål, jeg har ikke tenkt til å dø veldig snarlig, og oppdretter ville jo aldri vært så kjip, gud bedre. Men ville den type argumentasjon kunne gå gjennom i en rettsal? Teoretisk sett ville det jo i tilfelle blitt en annen eier som overtok.

Hvis du har kjøpt hunden som privatperson av oppdretter som selger/næringsdrivende kommer det under forbrukerkjøpsloven og da kan ikke oppdretter stille klausuler. Alle tillegg til kontrakten utover det rent formelle skal da gå til kjøpers fordel, ikke selger. Hvis en sånn klausul skal være gyldig skal altså du ha fått en fordel med den, som f.eks ved avslag i pris.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du har kjøpt hunden som privatperson av oppdretter som selger/næringsdrivende kommer det under forbrukerkjøpsloven og da kan ikke oppdretter stille klausuler. Alle tillegg til kontrakten utover det rent formelle skal da gå til kjøpers fordel, ikke selger. Hvis en sånn klausul skal være gyldig skal altså du ha fått en fordel med den, som f.eks ved avslag i pris.

hvorfor er det så dårlig klausul at oppdretter vil ha forkjøps rett dersom kjøper ikke vil/kan ha hunden lenger?

Trodde faktisk at det var til kjøpers fordel jeg at selger var interessert i å ta"varen" tilbake dersom de ikke kunne ha den lengre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
hvorfor er det så dårlig klausul at oppdretter vil ha forkjøps rett dersom kjøper ikke vil/kan ha hunden lenger?

Trodde faktisk at det var til kjøpers fordel jeg at selger var interessert i å ta"varen" tilbake dersom de ikke kunne ha den lengre.

Er det så vanskelig og forstå ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et fullstendig hypotetisk spørsmål her: Jeg har et tilleggspunkt i standard NKK-kontrakten som jeg tror er ganske vanlig. Husker ikke helt ordlyden, men poenget er at hvis hunden skal omplasseres så har oppdretter førsteretten. Det jeg lurer på er: Hvis jeg skulle dø, ville det jo vært naturlig at min samboer overtok hundene. Vi har dem sammen, men det er mitt navn som står som eier. Selv om han fungerer som eier er ikke navnet hans koblet til hundene. Kan oppdretter da med loven i hånd si at hun da har rett til å overta hunden?

Dette er et fullstendig hypotetisk spørsmål, jeg har ikke tenkt til å dø veldig snarlig, og oppdretter ville jo aldri vært så kjip, gud bedre. Men ville den type argumentasjon kunne gå gjennom i en rettsal? Teoretisk sett ville det jo i tilfelle blitt en annen eier som overtok.

Hvis eier av hunden dør går faktisk hunden inn i boet. Altså, det er arvingene som avgjør hva som skal gjøres med denne.

Slik var det iaf da jeg overtok en hund fra et dødsbo. Det måtte bekreftes fra arvinger/bobestyrer at jeg fikk overta hunden da jeg ikke var en arving.

Så vidt jeg vet råder du over 1/3 av formuen din som du kan testamentere til hvem du vil, resten er lovpålagt skal gå til arvingene. Vil du vite helt sikkert bør du ta en tlf til en advokat, de vet hva som må gjøres og om du evt kan testamentere hunden til din samboer.

Men man får jo håpe at evt arvinger gjør hva som er hundens beste og også respekterer dine ønsker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Hvis eier av hunden dør går faktisk hunden inn i boet. Altså, det er arvingene som avgjør hva som skal gjøres med denne.

Slik var det iaf da jeg overtok en hund fra et dødsbo. Det måtte bekreftes fra arvinger/bobestyrer at jeg fikk overta hunden da jeg ikke var en arving.

Så vidt jeg vet råder du over 1/3 av formuen din som du kan testamentere til hvem du vil, resten er lovpålagt skal gå til arvingene. Vil du vite helt sikkert bør du ta en tlf til en advokat, de vet hva som må gjøres og om du evt kan testamentere hunden til din samboer.

Men man får jo håpe at evt arvinger gjør hva som er hundens beste og også respekterer dine ønsker.

Litt OT; Men det med 1/3 arv gjelder kun for de som har livsarvinger, altså ektefelle og/eller barn. OM du er ugift og barnløs kan du selv bestemme hvem som skal arve deg. Om det blir et hjem for hjemløse katter eller sambo eller hva enn.. Om du ikke har testamente går arven til nærmeste slektninger (foreldre, søsken, nevøer/nieser, etc)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
Hadde vel ikke spurt dersom jeg forstå det vel?

Det er like klinkende klokkeklart som at du kan selge bilen din til hvem du vil uten at forrige eier kan kreve den tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er like klinkende klokkeklart som at du kan selge bilen din til hvem du vil uten at forrige eier kan kreve den tilbake.

Når jeg kjøper bil så skriver jeg ikke under på en kontrakt hvor det står at dersom jeg ikke kan /vil ha bilen så skal selger har forkjøps rett.

Forskjell på "kreve"og ha forskjøpsrett..

I borettslag f.eks så har medlemmer i borettslag forkjøps rett på leiligheter/boliger tilknyttet borettslaget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
Når jeg kjøper bil så skriver jeg ikke under på en kontrakt hvor det står at dersom jeg ikke kan /vil ha bilen så skal selger har forkjøps rett.

Forskjell på "kreve"og ha forskjøpsrett..

I borettslag f.eks så har medlemmer i borettslag forkjøps rett på leiligheter/boliger tilknyttet borettslaget.

Hva du syns og mener er for meg klinkende likegyldig. Trådstarter spør om noe og jeg svarer. Siden du fremdeles har problemer med dette så kopierer jeg inn fra side 4 i NKK kontrakten:

Informasjon om kjøpsrett

Generelt

Norsk Kennel Klubs kjøpeavtale tar i prinsipp sikte på kjøp av valp. Et slikt

kjøp blir regnet som forbrukerkjøp, hvis hunden er kjøpt fra yrkesselger når den

hovedsaklig er til personlig bruk for kjøperen, hans familie, husstand eller

omgangskrets. I og med at selger tar betaling for valpene i et kull, vil han måtte

regne med å bli ansett som yrkesselger.

I forbrukerkjøp kan ikke kjøperen stilles dårligere enn etter kjøpslovens

alminnelige bestemmelser. Dette vil i praksis si at i all hovedsak er kjøpsloven

ufravikelig.

Går kjøpet ikke inn under reglene for forbrukerkjøp, går kontraktens bestem-

melser foran lovens ordlyd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva du syns og mener er for meg klinkende likegyldig. Trådstarter spør om noe og jeg svarer. Siden du fremdeles har problemer med dette så kopierer jeg inn fra side 4 i NKK kontrakten:

Informasjon om kjøpsrett

Generelt

Norsk Kennel Klubs kjøpeavtale tar i prinsipp sikte på kjøp av valp. Et slikt

kjøp blir regnet som forbrukerkjøp, hvis hunden er kjøpt fra yrkesselger når den

hovedsaklig er til personlig bruk for kjøperen, hans familie, husstand eller

omgangskrets. I og med at selger tar betaling for valpene i et kull, vil han måtte

regne med å bli ansett som yrkesselger.

I forbrukerkjøp kan ikke kjøperen stilles dårligere enn etter kjøpslovens

alminnelige bestemmelser. Dette vil i praksis si at i all hovedsak er kjøpsloven

ufravikelig.

Går kjøpet ikke inn under reglene for forbrukerkjøp, går kontraktens bestem-

melser foran lovens ordlyd.

Skjønner fortsatt ikke hvordan kjøper stilles dårligere enn kjøpsloven med at selger skal ha forkjøpsrett dersom kjøper ikke lenger kan/vil ha "varen"?

beklager er blond <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at selger skal ha forkjøpsrett på valpen/hunden er jo en sak som kan gå begge veier. Har man en oppdretter man har et godt forhold til så er det jo greit. Har man en oppdretter man ikke er fornøyd med ville det vært uaktuelt å sende hunden tilbake dit. Man kan ha hatt et bra forhold til oppdretter i utgangspunktet, men ting forandrer seg.

I mitt tilfelle ville det overhodet ikke kommet på tale å sende hundene mine tilbake til oppdretterne. På tross av at dette var en avtale som ble inngått i kontrakten så er ikke det noe jeg tar hensyn til. For meg er det viktigst at hunden får det så godt som mulig. Er det hos oppdretter er det en bonus. Får den det bedre en annen plass, så er oppdretters "forkjøpsrett" overhodet ikke relevant. Ville jeg gjort oppdretter oppmerksom på at hunden ville bli solgt/omplassert til noen andre? Det kommer helt an på situasjonen.

Når jeg betaler fullpris for en valp, så forventer jeg at "varen" er kjøpt og betalt og 100% min til å gjøre hva jeg vil med den. Det er faktisk mye opp til oppdretter hvordan et evt forhold blir videre. Det er oppdretter som selger valpene til "fremmede" og har ansvaret for at de kommer til gode hjem. I den grad det er mulig selvsagt (det begrenser seg jo noe hvor godt kjent man blir).

En kontrakt er jo i utgangspunktet en formalisering av et kjøp. Jeg kjøper denne varen hos deg, og det innebærere at man har kjøpt en renraset hund, registrert i NKK, den er vaksinert, etc, etc. og jeg har betalt f.eks kr 10000 for den. viser det seg at valpen ikke er renraset, full av sykdom, og ikke registrert i NKK så vil vel kontrakten ha sin funksjon. "Varen" man kjøpte viste seg å være full av "feil og mangler".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...