Gå til innhold
Hundesonen.no

Bare noe jeg lurer på..


siljestokka

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Er det normalt at tisper løfter bakbeinet når dem tisser? Har sett flere tisper som gjør det. Men har alltid hørt at det er hannhundene som gjør dette..

Min tispe er veldig på det å markere rundt omkring.. Og etterpå så "graver" hun liksom.. Sparker opp jorda. Hun er like ivrig som kastraten når det gjelder markering.

Og jeg lurer også på hvem som er sjef av de to hundene mine.. Av og til virker det som at Kastraten er sjef, mens andre ganger virker det som tispa er sjef.. Hvordan kan jeg se det?

Er deres hunder også sånn?

Takker for svar. :)

Skrevet

Har vært borti endel tisper som løfter like mye på beinet som en hannhund (dog i en noe mer sittende positur), men min tispe gjør ikke det, annet enn noen ganger holder hun kanskje den ene foten en aning over bakken. Derimot er hun veldig på å sparke etter seg når hun har bajset, men også noen ganger når hun har tisset. Syns dette med markering osv er veldig interessant, og skulle gjerne lært mer om det. Tror nok ikke det er så enkelt som at den som tisser til først eller sist er sjefen..

Et interessant scenario i sommer da jeg passet tre andre tisper pluss en hannhund som også bodde med mine hunder, var at de ventet til Tulla hadde tisset, før de alle stimte til og skulle markere oppå. Tulla er litt sjefete og vil helst ha kontrollen, men om hun var sjefen er jammen ikke godt å si. Ikke alle liker å ha en sjefete hund, og jeg tror også at hunder kan bytte på å være sjef ute og inne, eller kanskje også i forskjellige situasjoner. Noen vil kanskje ikke ha en sjef engang, men heller være litt enstøing, og aksepterer ikke å bli satt på plass av en annen. Andre igjen godtar korreksjoner og tar hint, og generelt gjør det sjefshunden gjør. Når det er sagt lot jeg ikke Tulla styre på som hun selv ville; syntes jeg hun brydde seg for mye om noen, kommanderte jeg henne til å ikke bry seg, noe som fungerte utmerket. Ting som går igjen hos de som er sjef/vil være det, er at de skal hilse på mennesker først. De brøyter seg ofte frem og forbi de andre, og de andre hundene i flokken skjønner dette og backer litt unna. Nykomlinger (tidligere enebarn) i en ellers etablert flokk kan risikere å få seg en karamell i slike situasjoner. Det samme gjelder å gå inn/ut dører, fx når hele flokken skal på tur. Sjefen kan også holde ro i flokken og hindre leking. Noen tillater lek, mens andre ikke gjør det. Noen tillater lek noen ganger, andre tillater ikke lek mellom bestemte individer. Så dette ofte i sommer da Aynï var valp og ville herje med de andre (voksne). Da går sjefstispa bort til den voksne med et noe stivt blikk, den andre voksne slutter kjapt. Gjør den ikke det kan sjefen knurre eller legge hodet på skuldrene til den andre for å få den til å slutte, i ytterste konsekvens kan de begynne å slåss, noe jeg antar kommer av både mulig misforståelse mellom hundene, dårlige/svake signaler fra sjefen, eller også uenighet fra den andre voksne. Valpen får alltid være i ro og blir ikke satt på plass i situasjoner hvor den leker med en annen voksen. Noen ganger overtar sjefstispa leken også..

Generelt synes jeg samspill innad i en flokk er utrolig interessant, og jeg digger at jeg får lov å observere det såpass mye som jeg gjør. Men jeg har nok ikke noe fasitsvar til deg..

Skrevet

Sara løfter alltid foten for å markere, like mye som mange hannhunder gjør, når vi går tur. Spesielt i løpetida! Men om hun skal "bare" tisse, hender det at hun ikke gjør det. Men hun løfter som "huldra" sier, ikke helt på samme måter som hannhunder.

Jeg mener også at hunder kan være "sjef" på forskjellige steder. Når Sara bodde med en hannhund byttet de litt på sjefsrollen. Hun var gjerne sjefen i buret, i bila, til foreldrene mine, mens han kunne være andre plasser. De sloss ikke om sjefsrollen hele tiden heller, bare ridde på hverandre (nesten for å minne hverandre på når og hvor de var sjef).

Hannhunden (Tommy) er veldig opptatt av teritorie og rang i flokken, men han godtok at Sara sjefet over han. Men på tur var det jo selvfølgelig han som skulle beskytte både meg og Sara :) Men her må det jo også sies at de har vokst opp med hverandre :happy:

Skrevet

interessant.

Takk for lange utfyllende svar =). Ja, da konkluderer jeg med at dem skifter på sjefsrollene alt etter situvasjoner.

Blant annet:

* Når de leker, så er hannhunden veldig sånn at han ikke bryr seg om han "ligger" underst.. Tispa kan finne på å stå over han.. Snålt egentlig. Hun virker som en litt kontrollfrik.. Og hun bryr seg ikke alltid om at Kastraten har fått nok.. Altså at han biter ut i lufta når han blir irritert over voldsom lek.. Da pleier jeg bare å skille dem.. Han må jo få fred fra henne..

* Mens når de hilser på andre fremmede hunder, så virker det som at Hannhunden har kontrollen.

* Og hun lar alltid hannhunden markere først. Så markerer hun.. Så markerer hannhunden en gang til over igjen.. Dette skjer ikke alltid. Men veldig ofte. Hun markerer i alle fall nesten bare der hvor Kastraten har markert. Og hun er veldig flink til å "grave" etterpå.. Sparke jord.

Ellers så tror jeg dem er ganske enige om det meste.. Altså slike ting som mat.. De kan fint spise fra samme sted.

* Kastraten er litt kontrollfrik når det gjelder leker. han vil helst leke alene med meg.. Og det respekterer hun..

Synes dem går ganske bra i lag.. Kastraten er veldig tolmodig med henne, og lar henne holde på ganske vilt til tider.. (Viltre leker).

Skrevet

Emma løfter på beinet når hun har løpetid. Ikke hele tiden, men det skjer en og annen gang når vi går gatelangs. Jeg tror det er fordi hun prøver å markere så høyt som hun bare klarer.. Kanskje hun vet at hun er pittelita og at hun må få tisset sitt opp av bakken hvis de store hundene skal få det med seg at hun har vært der?

Kjenner en aussietispe som løfter på beinet nesten hele tiden når hun har løpetid også faktisk.

Skrevet

Jeg er så enkel i hodet at jeg nok ville latt den eldste hunden få ha lederrollen i huset. Når det gjelder markering, tja- jeg er så teit at jeg ikke liker dette jeg :P Soffen får ikke lov til å markere etter andre hannhunder, Flippa skal nok heller ikke få lov til dette- når hun kommer dithen (og hvis..)Dette er jo mest kontrollerbart når man har eks antall hunder sammen, da ser man jo rekkefølgen i (ønsket) markering. Og som sagt, det får ikke Soffen lov til. Hvis andre synes det er søtt og sjarmerende at hunden deres må markere etter Soffen så dem om det- det ønsker iaf ikke jeg.

Og i lek, hvem som er på topp eller bunn er da uinteressant- de leker liksom...og det bør jo en god hund ikke ha noe problem å forholde seg til.

Herregud, jeg høres da ytterst lite sjarmerende ut merker jeg.. *tusle tilbake til oppgaveskriving*

Skrevet
Jeg er så enkel i hodet at jeg nok ville latt den eldste hunden få ha lederrollen i huset. Når det gjelder markering, tja- jeg er så teit at jeg ikke liker dette jeg :P Soffen får ikke lov til å markere etter andre hannhunder, Flippa skal nok heller ikke få lov til dette- når hun kommer dithen (og hvis..)Dette er jo mest kontrollerbart når man har eks antall hunder sammen, da ser man jo rekkefølgen i (ønsket) markering. Og som sagt, det får ikke Soffen lov til. Hvis andre synes det er søtt og sjarmerende at hunden deres må markere etter Soffen så dem om det- det ønsker iaf ikke jeg.

Og i lek, hvem som er på topp eller bunn er da uinteressant- de leker liksom...og det bør jo en god hund ikke ha noe problem å forholde seg til.

Herregud, jeg høres da ytterst lite sjarmerende ut merker jeg.. *tusle tilbake til oppgaveskriving*

Helt enig med deg der ja!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
    • Beklager først innlegg, trolig en hang up. Ja vet det er avtalebrudd, men oppdrettere har mye makt. Har selv vært ute for det selv. Og kjøpte valp derfra. Prisen sto der, og jeg bare nevnte at det var en høyere pris en retrieverklubben hadde. Fikk da beskjed om at ho hadde masse på venteliste så jeg fikk betale eller miste valpen... 
    • Har ikke vært borti det selv personlig, men har hørt om andre som har det; og som da har betalt 'ekstra'. Dette har vært blandingsrase i tillegg.   Men som Simira skriver, avtalebrudd ja.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...