Gå til innhold
Hundesonen.no

Bare noe jeg lurer på..


siljestokka

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Er det normalt at tisper løfter bakbeinet når dem tisser? Har sett flere tisper som gjør det. Men har alltid hørt at det er hannhundene som gjør dette..

Min tispe er veldig på det å markere rundt omkring.. Og etterpå så "graver" hun liksom.. Sparker opp jorda. Hun er like ivrig som kastraten når det gjelder markering.

Og jeg lurer også på hvem som er sjef av de to hundene mine.. Av og til virker det som at Kastraten er sjef, mens andre ganger virker det som tispa er sjef.. Hvordan kan jeg se det?

Er deres hunder også sånn?

Takker for svar. :)

Skrevet

Har vært borti endel tisper som løfter like mye på beinet som en hannhund (dog i en noe mer sittende positur), men min tispe gjør ikke det, annet enn noen ganger holder hun kanskje den ene foten en aning over bakken. Derimot er hun veldig på å sparke etter seg når hun har bajset, men også noen ganger når hun har tisset. Syns dette med markering osv er veldig interessant, og skulle gjerne lært mer om det. Tror nok ikke det er så enkelt som at den som tisser til først eller sist er sjefen..

Et interessant scenario i sommer da jeg passet tre andre tisper pluss en hannhund som også bodde med mine hunder, var at de ventet til Tulla hadde tisset, før de alle stimte til og skulle markere oppå. Tulla er litt sjefete og vil helst ha kontrollen, men om hun var sjefen er jammen ikke godt å si. Ikke alle liker å ha en sjefete hund, og jeg tror også at hunder kan bytte på å være sjef ute og inne, eller kanskje også i forskjellige situasjoner. Noen vil kanskje ikke ha en sjef engang, men heller være litt enstøing, og aksepterer ikke å bli satt på plass av en annen. Andre igjen godtar korreksjoner og tar hint, og generelt gjør det sjefshunden gjør. Når det er sagt lot jeg ikke Tulla styre på som hun selv ville; syntes jeg hun brydde seg for mye om noen, kommanderte jeg henne til å ikke bry seg, noe som fungerte utmerket. Ting som går igjen hos de som er sjef/vil være det, er at de skal hilse på mennesker først. De brøyter seg ofte frem og forbi de andre, og de andre hundene i flokken skjønner dette og backer litt unna. Nykomlinger (tidligere enebarn) i en ellers etablert flokk kan risikere å få seg en karamell i slike situasjoner. Det samme gjelder å gå inn/ut dører, fx når hele flokken skal på tur. Sjefen kan også holde ro i flokken og hindre leking. Noen tillater lek, mens andre ikke gjør det. Noen tillater lek noen ganger, andre tillater ikke lek mellom bestemte individer. Så dette ofte i sommer da Aynï var valp og ville herje med de andre (voksne). Da går sjefstispa bort til den voksne med et noe stivt blikk, den andre voksne slutter kjapt. Gjør den ikke det kan sjefen knurre eller legge hodet på skuldrene til den andre for å få den til å slutte, i ytterste konsekvens kan de begynne å slåss, noe jeg antar kommer av både mulig misforståelse mellom hundene, dårlige/svake signaler fra sjefen, eller også uenighet fra den andre voksne. Valpen får alltid være i ro og blir ikke satt på plass i situasjoner hvor den leker med en annen voksen. Noen ganger overtar sjefstispa leken også..

Generelt synes jeg samspill innad i en flokk er utrolig interessant, og jeg digger at jeg får lov å observere det såpass mye som jeg gjør. Men jeg har nok ikke noe fasitsvar til deg..

Skrevet

Sara løfter alltid foten for å markere, like mye som mange hannhunder gjør, når vi går tur. Spesielt i løpetida! Men om hun skal "bare" tisse, hender det at hun ikke gjør det. Men hun løfter som "huldra" sier, ikke helt på samme måter som hannhunder.

Jeg mener også at hunder kan være "sjef" på forskjellige steder. Når Sara bodde med en hannhund byttet de litt på sjefsrollen. Hun var gjerne sjefen i buret, i bila, til foreldrene mine, mens han kunne være andre plasser. De sloss ikke om sjefsrollen hele tiden heller, bare ridde på hverandre (nesten for å minne hverandre på når og hvor de var sjef).

Hannhunden (Tommy) er veldig opptatt av teritorie og rang i flokken, men han godtok at Sara sjefet over han. Men på tur var det jo selvfølgelig han som skulle beskytte både meg og Sara :) Men her må det jo også sies at de har vokst opp med hverandre :happy:

Skrevet

interessant.

Takk for lange utfyllende svar =). Ja, da konkluderer jeg med at dem skifter på sjefsrollene alt etter situvasjoner.

Blant annet:

* Når de leker, så er hannhunden veldig sånn at han ikke bryr seg om han "ligger" underst.. Tispa kan finne på å stå over han.. Snålt egentlig. Hun virker som en litt kontrollfrik.. Og hun bryr seg ikke alltid om at Kastraten har fått nok.. Altså at han biter ut i lufta når han blir irritert over voldsom lek.. Da pleier jeg bare å skille dem.. Han må jo få fred fra henne..

* Mens når de hilser på andre fremmede hunder, så virker det som at Hannhunden har kontrollen.

* Og hun lar alltid hannhunden markere først. Så markerer hun.. Så markerer hannhunden en gang til over igjen.. Dette skjer ikke alltid. Men veldig ofte. Hun markerer i alle fall nesten bare der hvor Kastraten har markert. Og hun er veldig flink til å "grave" etterpå.. Sparke jord.

Ellers så tror jeg dem er ganske enige om det meste.. Altså slike ting som mat.. De kan fint spise fra samme sted.

* Kastraten er litt kontrollfrik når det gjelder leker. han vil helst leke alene med meg.. Og det respekterer hun..

Synes dem går ganske bra i lag.. Kastraten er veldig tolmodig med henne, og lar henne holde på ganske vilt til tider.. (Viltre leker).

Skrevet

Emma løfter på beinet når hun har løpetid. Ikke hele tiden, men det skjer en og annen gang når vi går gatelangs. Jeg tror det er fordi hun prøver å markere så høyt som hun bare klarer.. Kanskje hun vet at hun er pittelita og at hun må få tisset sitt opp av bakken hvis de store hundene skal få det med seg at hun har vært der?

Kjenner en aussietispe som løfter på beinet nesten hele tiden når hun har løpetid også faktisk.

Skrevet

Jeg er så enkel i hodet at jeg nok ville latt den eldste hunden få ha lederrollen i huset. Når det gjelder markering, tja- jeg er så teit at jeg ikke liker dette jeg :P Soffen får ikke lov til å markere etter andre hannhunder, Flippa skal nok heller ikke få lov til dette- når hun kommer dithen (og hvis..)Dette er jo mest kontrollerbart når man har eks antall hunder sammen, da ser man jo rekkefølgen i (ønsket) markering. Og som sagt, det får ikke Soffen lov til. Hvis andre synes det er søtt og sjarmerende at hunden deres må markere etter Soffen så dem om det- det ønsker iaf ikke jeg.

Og i lek, hvem som er på topp eller bunn er da uinteressant- de leker liksom...og det bør jo en god hund ikke ha noe problem å forholde seg til.

Herregud, jeg høres da ytterst lite sjarmerende ut merker jeg.. *tusle tilbake til oppgaveskriving*

Skrevet
Jeg er så enkel i hodet at jeg nok ville latt den eldste hunden få ha lederrollen i huset. Når det gjelder markering, tja- jeg er så teit at jeg ikke liker dette jeg :P Soffen får ikke lov til å markere etter andre hannhunder, Flippa skal nok heller ikke få lov til dette- når hun kommer dithen (og hvis..)Dette er jo mest kontrollerbart når man har eks antall hunder sammen, da ser man jo rekkefølgen i (ønsket) markering. Og som sagt, det får ikke Soffen lov til. Hvis andre synes det er søtt og sjarmerende at hunden deres må markere etter Soffen så dem om det- det ønsker iaf ikke jeg.

Og i lek, hvem som er på topp eller bunn er da uinteressant- de leker liksom...og det bør jo en god hund ikke ha noe problem å forholde seg til.

Herregud, jeg høres da ytterst lite sjarmerende ut merker jeg.. *tusle tilbake til oppgaveskriving*

Helt enig med deg der ja!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...