Gå til innhold
Hundesonen.no

Når en hund bryter huden på oss


Vala

Recommended Posts

Skrevet

Altså, for det første- stikk ikke fingeren inn i en pyrres munn fordi du tror den har noe den kveles på. Det er bare lyder en pyrre nødvendigvis må lage når den setter til livs MASSE tørrfôr den har klart å stjele.... (au). Men uansett, Flippas jeksel brøt iaf igjennom huden min og blod kom. Ganske så kjapt etterpå kom det hevelser i forbindelse med sårene (ja.. to skrammer fikk jeg) som jeg nå kan dytte i retning av skrammen og da kommer det gjennomsiktig væske ut av.

Jeg antar at dette har noe med den "klemme" faktoren, altså der hvor jekselen hennes traff og dermed gjorde litt skade under huden. Eller, så er det kanskje allerede betennelse? Hm, jeg aner ikke- klar væske fremstår lite farlig i mitt hode.

Uansett, så tok jeg stivkrampesprøten for et års tid siden eller noe (iaf ikke mer enn max to år siden), bør jeg gå til legevakten å få en ny en? Min kjære mor mener nemlig det, men jeg anser dette for å være lite å stresse over.

Siden det nok er endel andre her inne som har fått sår etter hundetenner her inne, så tenkte jeg at dere nok var ganske så oppdatert.

Hva er dommen? Kan jeg fortsette å slække av her hjemme eller må jeg ta turen til legevakten?

Skrevet

Jeg tror det skal gå greit så lenge du ikke føler deg dårlig på noe vis, får feber eller lignende. Ble tygget på for halvannet år siden, da var det fem år siden og vel så det siden siste stivkrampesprøyte. Ok, hånden ble ganske tjukk og øm, men ble ikke noe betennelse eller stivkrampe. Det var for øvrig flere bitt, ikke bare ett sår. Jeg tror du kan slappe av, i og med at det er så kort tid siden du tok vaksinen sist.

Skrevet
du trenger ikke å dra til legevakta, bare vis du må sy.

Hehe, neida- jeg vil kategorisere dette som skrammer.

Jeg tror det skal gå greit så lenge du ikke føler deg dårlig på noe vis, får feber eller lignende. Ble tygget på for halvannet år siden, da var det fem år siden og vel så det siden siste stivkrampesprøyte. Ok, hånden ble ganske tjukk og øm, men ble ikke noe betennelse eller stivkrampe. Det var for øvrig flere bitt, ikke bare ett sår. Jeg tror du kan slappe av, i og med at det er så kort tid siden du tok vaksinen sist.

Ja, det vil jo være meningsløst å skulle forebygge ved å ta en vaksine hvis en til stadighet må ta den på nytt hvis en blir "bitt"..

Jeg blir hjemme *smiler bredt*

Skrevet

Hvis du tok stivkrampesprøyte for et eller to år siden, trenger du ikke å ta noen ny nå. Den skal vare i 10 år!

Jeg ble "bitt" av hunden min tidligere i våres. Han hadde gravd frem et skikkelig guffent :) (i hans øyne: helt fabelaktig) bein under en busk i parken. Han blir alltid kjempedårlig i magen når han spiser sånt og dessuten er det ikke helt ufarlig med skarpe beinsplinter heller, så jeg hadde veldig liten lyst til at han skulle knaske i seg det beinet. Jeg har dratt ting ut av munnen på han i over 8 år uten problemer, men denne gangen tok han et skikkelig tak i beinet akkurat i det jeg hadde fingeren min i mellom. Det ble ikke så veldig store hullet, men tanna hadde nå engang gått under huden. Jeg hadde ikke tatt stivkrampesprøyte siden skolen (dvs. leeeeeenge siden). Var litt usikker på hva jeg skulle gjøre. Ringte legevakta og fortalte om det bittelille hullet i håp om at de skulle si at "neida, det kan du bare rense selv og la det gro". Men de insisterte på at jeg skulle komme ned. Jeg følte meg litt dust da jeg satt der med mikrosåret mitt, men de mente at her måtte det både stivkrampesprøyte og antibiotika til. Så jeg fikk sprøyte, resept og Scooby Doo-plaster på såret (de hadde bare barneplaster akkurat da). Det som er idiotisk er at episoden havner i bitestatistikken (faaarlige hunden min, liksom) <_<

Skrevet
Hvis du tok stivkrampesprøyte for et eller to år siden, trenger du ikke å ta noen ny nå. Den skal vare i 10 år!

Jeg ble "bitt" av hunden min tidligere i våres. Han hadde gravd frem et skikkelig guffent :) (i hans øyne: helt fabelaktig) bein under en busk i parken. Han blir alltid kjempedårlig i magen når han spiser sånt og dessuten er det ikke helt ufarlig med skarpe beinsplinter heller, så jeg hadde veldig liten lyst til at han skulle knaske i seg det beinet. Jeg har dratt ting ut av munnen på han i over 8 år uten problemer, men denne gangen tok han et skikkelig tak i beinet akkurat i det jeg hadde fingeren min i mellom. Det ble ikke så veldig store hullet, men tanna hadde nå engang gått under huden. Jeg hadde ikke tatt stivkrampesprøyte siden skolen (dvs. leeeeeenge siden). Var litt usikker på hva jeg skulle gjøre. Ringte legevakta og fortalte om det bittelille hullet i håp om at de skulle si at "neida, det kan du bare rense selv og la det gro". Men de insisterte på at jeg skulle komme ned. Jeg følte meg litt dust da jeg satt der med mikrosåret mitt, men de mente at her måtte det både stivkrampesprøyte og antibiotika til. Så jeg fikk sprøyte, resept og Scooby Doo-plaster på såret (de hadde bare barneplaster akkurat da). Det som er idiotisk er at episoden havner i bitestatistikken (faaarlige hunden min, liksom) <_<

*ler* Hvis du følte deg dum, hva tror du jeg gjorde da jeg måtte ta stivkrampesprøyten fordi jeg hadde snublet i buksen min på vei til bilen og fått noen småstein inn under huden... følte meg som den idioten.... *ler*

Skrevet
*ler* Hvis du følte deg dum, hva tror du jeg gjorde da jeg måtte ta stivkrampesprøyten fordi jeg hadde snublet i buksen min på vei til bilen og fått noen småstein inn under huden... følte meg som den idioten.... *ler*

Hehe, godt det ikke bare er meg! Men da har vi i hvertfall fått oppdatert stivkrampevaksinene våre :)

Skrevet
Varer ikke stivkrampesprøyte rundt ti år?

Jo, de sier alt ifra 5-10 år.. Så jeg er jo innenfor det.. Bare min hysteriske mor som husker når hun måtte inn og "oppdatere" sin fordi hun tråkket på en spiker, selv om det da bare var noen få år siden hun hadde tatt selve vaksinen.. Men så var jo dette i "gamle dager" :)

Skrevet

Altså, Norma bet hull på meg titt og stadig (nei, jeg savner ikke å ha valp :)), og jeg har overlevd til tross for at jeg sist tok stivkrampevaksine for... *tenke*.. 9 år siden.

Skrevet

Jeg sjekka det med stivkrampe da jeg fikk påfyll for ikke så lengesiden (i forbindelse med reise), den skal holde i 10 år.

Skrevet
Jeg sjekka det med stivkrampe da jeg fikk påfyll for ikke så lengesiden (i forbindelse med reise), den skal holde i 10 år.

OT, men IIIK, må jeg vaksineres på nytt snart da?

Guest Christine
Skrevet

I hvilken klasse er det man tar stivkrampesprøyta da?

Tenkte å vaksinere meg på nytt i fjor jeg, men fikk beskjed om at sålenge det var mine egne hunder så spilte det ingen rolle. Det er jo litt på jordet, men fikk altså ikke tatt den via skolen.

Skrevet

Stivkrampe kommer sjelden av bittet alene. Det kommer av at man får bakterier i bittstedet, det kan også være gjennom andre sår. Ofte smittes man gjennom jord eller dyreavøring.

Det som kan skje er at du får punktering på huden forårsaket av hund er betennelse, og da må du ha antibiotika. Det vil hovne opp og verke, og gjøre vondt. Ser sårområdet betent ut, er det greit å dra, eventuelt ringe legen og be om antibiotika.

Guest Christine
Skrevet

Oj, hvis man tok den i 11-12årsalderen så er det jo bare 4-5 år siden jeg tok den. Jeg får det absolutt ikke til å stemme. Tar man ikke stikrampen i 1.klassen da?

Skrevet

Du tar den i 6 el 7ende. Husker det var første sprøyta jeg besvimte av :icon_confused: Jeg har et helvetes brannsår forsårsaket av 26 kgs hund i 20 km/t + sporline på tommelen. 5cm åpent sår som har hatt verk i 3-4 dager snart. Bruker bare klorhexidin og plaster jeg..... aldri vært noe problem før :o

Skrevet
OT, men IIIK, må jeg vaksineres på nytt snart da?

Yep. :icon_confused: Damen som stakk meg mente at det var en billig forsikring å ha når man driver med dyr. Jeg syns ikke sprøyta var vond denne gangen heller, bror fikk vondt i armen etterhvert, men jeg kjente ikke så skrekkelig mye.

Skrevet

Stivkrampevaksinen varer i 5-10 år hos voksne, og driver du med utedyr eller hage/jordarbeid bør du være oppdatert på vaksinen. Stivkrampesmitte av hundebitt kommer av at de kan ha stivkrampebakterier i munnen fordi de spiser på alt mulig, og et punksjonshull er et fint sted for bakterier å bo. Hvem sin hund/hest/katt/gris det er som smitter deg, er ganske irrelevant. *flir*

Jeg måtte ha ny sprøyte og antibiotikakur (som jeg var allergisk mot :icon_confused:) i vår, etter et uhell med en uskarp hundetann. Hadde den bare vært skarp, så hadde det kanskje bare blitt et lite hull, men huden sprakk, gitt. Hundebitt skal forøvrig helst ikke sys, hvis det kan unngås. Jeg fikk et par sting midt på for at det ikke skulle gape sånn, og gro penere, men det ble ikke "lukket".

Skrevet
Oj, hvis man tok den i 11-12årsalderen så er det jo bare 4-5 år siden jeg tok den. Jeg får det absolutt ikke til å stemme. Tar man ikke stikrampen i 1.klassen da?

mener jeg fikk en sånn i 5-6 klassen jeg .. Men BSG, er det ikke noe stivkrampe i den da? Den taes jo i 9ende ..

Er det ikke sånn at vis du blir bitt rett etter BSG, trenger du ikke noe stivkrampe eller noe sånn?

Skrevet
I hvilken klasse er det man tar stivkrampesprøyta da?

Tenkte å vaksinere meg på nytt i fjor jeg, men fikk beskjed om at sålenge det var mine egne hunder så spilte det ingen rolle. Det er jo litt på jordet, men fikk altså ikke tatt den via skolen.

:icon_confused::o Det må være det mest fjerne jeg har hørt! Du burde jo strengt tatt gå til skolen og fortelle dem litt og annet! Sånn vranglære er jo faktisk livsfarlig...

Skrevet

Hjelpes.... Her får jeg stadig noen småskrammer (både av valpetenner og andre episoder hvor jeg har vært veldig dum- som f.eks å stikke hånden imellom to meget uenige hunder), og om jeg tok stivkrampesprøyta som 11-12 åring vil det si at det er GODT over 10 år siden nå. Har jeg bare vært heldig da, siden jeg aldri har fått noen infeksjon?

Skrevet

Yodel: Ja, du har nok vært heldig. Det er mange som år infeksjon etter hudebitt, selv bare en liten punktering av huden. Men verst er kattebitt. Det gir større sjanse for infeksjon.

Driver man med hest, får sår under benet og tråkker barbent i hestemøkka, er sjansen der for stivkrampe. Blir man bitt av hund, får huden punktert og gnir såret inn med jord eller avførig fra dyr, er sjasen der for stivkrampe. Tetanus bakterien er ikke noe hunder eller katter eller andre dyr har i kjeften (om de da ikke har spist dritt rett før de biter), den får du fra jord eller aføring fra dyr med bakterien i tarmene.

Skrevet
Hjelpes.... Her får jeg stadig noen småskrammer (både av valpetenner og andre episoder hvor jeg har vært veldig dum- som f.eks å stikke hånden imellom to meget uenige hunder), og om jeg tok stivkrampesprøyta som 11-12 åring vil det si at det er GODT over 10 år siden nå. Har jeg bare vært heldig da, siden jeg aldri har fått noen infeksjon?

Du skal vel egentlig være uheldig hvis du får stivkrampe, men det kan være veldig farlig dersom du først får det. Det blir som å bruke bilbelte. Du kolliderer ikke hver gang du kjører uten, men det kan gjøre enorm forskjell hvis du kommer ut for en ulykke.

Noen småskrammer fra valpetenner regner jeg ikke med at er så farlig. Men om hunden f.eks har munnen full av jord og muggent kjøttbein samtidig som den biter hull på huden din (som i mitt tilfelle), så er infeksjonsfaren litt større, både i forhold til tetanus og annet gørr. En sånn liten sprøyte hvert tiende år er jo ikke noe sånn kjempemessig og vanskelig gjennomførbart tiltak heller da :icon_confused:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...