Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase kunne passet til meg?


Renate A

Recommended Posts

Er det ikke det fint da? For TS sitt vedkommende i alle fall?

Jeg forsto deg som at fordi de går mye på gårder, så er de automatisk vant til hester. Men det må være mer sosialisering enn genetisk. Dog sikkert med et greit utgangspunkt, sammenlignet med enkelte andre raser - jeg har aldri hatt gårdshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss, du kunne jo hatt en Clumber, du.

Pelsen er lettstelt (mindre jobb enn med springer),

tåler helt fint en dag eller to i sofaen, men er overraskende aktive på tur,- 99,9% av de som har møtt Walter i fri flyt er overrasket over hvor unna det går.

De er morsomme å trene, med god motivasjon kan de brukes til det meste, jeg har trent pittelitt lydighet, triks/freestyle og blodspor. De har dog jakt i seg, da, som andre spaniels, men kanskje mere målbevisste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stemmer på Whippet! Herlig, aktiv og alikevel rolig rase som går ypperlig som stallhund. Jaktinstinket er vel minst hos en Whippet sett i forhold til andre mynder iallefall, og har ikke inntrykk av at de er gneldrete heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jakt instinkt er det i whippet, men det betyr ikke at de ikke kan gå løse i skogen eller andre steder fordet.. Jakt intstinktet dems er ikke slik at de stikker av også er de borte resten av dagen.

Mine whippets blir trigget på jakt instinkt da vi er på både Lure Coursing og Whippet Racing men alle går fint løse, ja de jager noen fulger osv men de er tilbake i løpet av sekunder, og de vet hele tiden hvor jeg er. Husets katt er velkommen, inne så sover -spiser og leker de. Ute kan de fint jage katten.. Min har lært seg til at om den ikke gidder å løpe så bare legger den seg ned.

Har også hatt med meg alle på ridetur ( eks traver).. null problem.. ble litt gøy når vi løp om kapp heheh. hesten syntes det var dødskult med litt konkurranse..

Absoulutt en rase å anbefale for de som vil ha en enkel og nærmest problem fri rase. (eh ett problem dah.. de har lett for å bli flere)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma: Ja det er Wenche og Obermann + at Ei som heter Elisabeth sm er hos oss en gang i uka har to stk + at jeg behandler to tisper ganske ofte.

Dere har virkelig kommet med mange av de rasene jeg har tenkt på:

Springer: Ei venninne av meg har hatt denne rasen i over 20år og har bodd på en kennel hvor de har oppdretter Springere i "alle" år, vi har funnet ut at en Springer kan være hunden for meg, men jeg er litt skeptisk, vet ikke hvorfor men det er "noe"

Entlebucher sennenhund: Har også vært i tankene, men blir litt skeptisk når det sies at de har lav terskel når det gjelder bjeffing...

Clumber: Søteste hundene, har faktisk tenkt litt på dem, men pga at jeg har hørt lite om dem så har jeg bare vært på "den rasen skulle jeg hatt" stadiet

Dobbermann: vært i tankene, men tror ikke det er rasen for meg, flotte hunder, men ikke for Renate

Whippet: YES YES YES!! Tror faktisk at det er rasen som ville passet perfekt for meg.

Labrador, Golden og Flat: Også høyt på listen, men jeg må innrømme en ting...vi har hatt endel Labradorer til behandling for div skader og SLANKING så jeg må si meg litt skeptisk, ikke til slanke siden for det kan jeg justere, men jeg vil heslt prøve å unngå så mye som mulig å få en hund til med beinproblemer...

Kunne også tenkt meg Spansk Galgo, men der tror jeg at jakt instingtet blir litt for mye...

Takk for masse gode svar, kom gjerne med flere forslag :)

2_ne: anng Whippeten, har de lett for å få separasjonsangst? Eller er det bare noe feil jeg har hørt med rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labrador, Golden og Flat: Også høyt på listen, men jeg må innrømme en ting...vi har hatt endel Labradorer til behandling for div skader og SLANKING så jeg må si meg litt skeptisk, ikke til slanke siden for det kan jeg justere, men jeg vil heslt prøve å unngå så mye som mulig å få en hund til med beinproblemer...

En labrador blir jo til det du vil ha den til å bli.

Det finnes mange labradorer - det finnes mange folk som ikke har helt peil.

Det finnes også de som faktisk ønsker å la bikkja si være sunn, dermed møter du vel aldri på dem? :)

Jeg synes det er utrolig flott hvor mye gratis man får med labradoren. Forer du korrekt med nok mosjon får du en hund som "nesten ikke trenger sosialisering" for å sette det på spissen. Kan være sta, men dette er en positiv ting siden hunden ikke blir for avhengig av deg (f.eks alene hjemmetrening - aldri vært ett problem og jeg har vel (nesten) aldri hørt om noen med slike problemer). Førerorientert om du gjør deg spennende og har MAT. Dermed er det enkelt å få dem på din side, bare du vet veien til deres hjerte :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippet: YES YES YES! Tror faktisk at det er rasen som ville passet perfekt for meg.

Takk for masse gode svar, kom gjerne med flere forslag :)

2_ne: anng Whippeten, har de lett for å få separasjonsangst? Eller er det bare noe feil jeg har hørt med rasen?

I det siste så har jeg hørt om flere som tydeligvis har det, har selv ingen erfaring med det. Har eller ikke hørt om at noen av de valpene jeg har solgt har hatt problemer med det.

. Whippet (mynder generelt) er dog noen super sosiale dyr, som selv i flokk , gjerne vil være med eieren sin. Selv har jeg 4 voksne whippet her, 3 er "home made" og 2 av de er kullsøsken, og jeg må si at jeg er utrolig overrasket hvor god kontakt jeg faktisk har med hver og en av de, (og nei jeg har dessverre ikke vært flink til å ta med en av gangen).

Men jeg kan ikke se at det er noe større problem på de en andre raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle jeg hatt meg en annen rase enn basenji er whippet en klar favoritt :P den sies å være en meget god nybegynnerhund, og må da være en bra hund i d hele tatt. Di er veeeeldig søte og snille. Nesten litt "unnskyld at jeg er til". Ikke mye vondt i dem. labrador er også supergreie hunder. Noen av dem kan ha litt vel mye energi, men gemyttet er jo suverent. har enda til gode å treffe en sur labrador ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

-Ca 53cm høy (kan godt være litt +- i høyden)

-Kort (ala Labrador pels) til lettstelt litt lengre pels, men helst kort pels

-Lett lært

-Middels energisk, motoren er på ute og inne er den av

-Helst kunne gå mye løs, altså ikke så mye jaktinstingt. Mye og rask løping løs gjør ikke noe siden jeg har store områder som hunden kan løpe løs på.

-Pga sykdommen min så kan det være greit at hunden ikke flyr helt på veggen om den må ta det med ro en dag (jeg klarer alltid ca en times tur med hunden, men ikke så mye trening)

-Gå greit sammen andre hunder og helst hester (trenger ikke være oversosial,men ok at den har evner til å være sammen andre hunder)

-Helst ikke raser som har lett for å bjeffe/gneldre (me don't like :D )

1) Rasestandarden på tisper hos labrador ligger vel på 54 cm +/-

2) Der sa du det jo selv :D

3) Labradoren kan være ganske energisk som valp, men ikke noe du ikke klarer med. Timeout i bånd på tilegnet sted gjør susen selv på min turbo.

4) Labben kan gå mye løs, selv om du kanskje kommer over individer ala min : Spiser alt de kommer over, snuser seg fram til all dritt som ligger i en 50 meters radius osv.... Du fatter poenget. Min har lært fra dag 1 at fugler, mennesker og hunder skal føre til STOPP => SITT. Noe hun morsomt nok enda gjør.

5) Selv min turbo legger seg ned når jeg ignorerer henne totalt. Labben er glad i å ligge på soffaen bare de får mulighet / skjønner at det er mer givende.

6) Vel. Labradoren er ganske oversosial. Den kommer til å elske hunder hester og fluer. Det er en ting du må jobbe med. Men på den andre siden er det mye du IKKE trenger å jobbe med. Som miljøsosialisering. Altså, selvfølgelig bør hunden oppleve og bli kjent med ting, men min var f.eks aldri i byen før uke 15. Folk roper og maser om uke 12 som kjempeviktig..... Men lille valpen min hoppa opp busstrappa, satt seg pent på bussen og gikk i byen som om hun alltid hadde gjort det. Selv svære trailere som kommer bak ryggen hennes og oser forbi fortauet gidder hun ikke snu seg for en gang. Du kan kanskje skylde på god oppdretter, men jeg blir bare overgitt hver gang. Det er så deilig!

7) Og sist men ikke minst bjeffer dyret ALDRI. Ringer det på døra, bjeffer andre hunder på henne...... Ser hun fugler, ser hun mat, ser hun noe nytt... Det er 99,9 bjeffefritt her. Når hun var valp KUNNE hun bjeffe når vi lekte "for mye" - men da stoppa jeg jo bare. Ellers kunne hun bjeffe på nye ting, men nå er alt helt borte vekk. Og det er noe sinnsykt DEILIG spør du meg. I stedet setter hun seg ned og tenker over hva hun ser :)

Sånn. Generelt er Labradoren sånn "du får mye gratis og jeg har funksjonabel kropp så lenge du ikke gir meg for mye mat". Individer kan variere, slik som min som tror hun er kongen på haugen. Andre Labradorer kan være mer underdanige og rolig, mens andre blir som min. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Presser en vanlig slik H-sele for mye på luftrøret? https://dyresjappa.no/produkt/hundesele-regulerbar-svart/ Isåfall ville jeg sett etter en step-in sele ala dette, bare pass på at den ligger lavt nok foran:https://www.musti.no/basic-first-step-in-sele-svart Ellers ville jeg brukt halsbånd med grime en del for å begrense trekkingen, rett og slett.  
    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...