Gå til innhold
Hundesonen.no

Peedigree Dogs Exposed...


Lemen

Recommended Posts

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Er enig i at det generelt er lite fokus på helse innen en del raser. F. eks de bildene fra Schæferringen var ikke særlig fine syns jeg, måten bakbeina skalv frem og tilbake der.

Ellers intervjuet de jo de mest horrible oppdretterne de fant vil jeg si! "Det gjør ingenting om hunden besvimer av hjernefeil, den kommer jo til seg selv etterpå".

Samt de "lederne" i den engelske kennelklubben virket totaaaalt blåst "Ja, det har ikke skjedd noen helsemessig forbedring, men vi har prøvd litt, og tenk hvor ille det hadde vært om vi gjorde ingenting". Ja, det var et bra argument!

Bare kommet til episode 5, skal se de to siste etter jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra, men veldig fokusert på ekstremitetene. Selvfølgelig bør det komme regler som forbyr avl på sykdom og ikke minst familiemedlemmer, men allikevel.... Jeg føler denne ble litt sånn helt på ytre fløy. Uten at jeg sier den tar FEIL heller :D

Er rart å tenke hvor mange syke oppdrettere det er både her og der ute, og hvor lite gjennomtenkt noen valpekjøp må være. Hadde jeg sett en hund listet to gang opp på stamtavla hadde jeg jo snudd på flekken....!

En tanke til: Hvorfor levde enkelte av disse hundene? F.eks boxeren som hadde epilepsi. Ikke bare så den drøyt overvektig ut (og dette var vel av britiske linjer, ikke amerikanske) - men hadde min hund hatt et slikt liv hadde jeg ikke klart å latt den leve. Ei heller Cavalieren i starten med for liten skalle i forhold til hjernen (den som klødde seg hele tiden).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja man kan så si,hvorfor lot de Boxeren leve..?Jeg er enig i at det der var ekstremt.Jeg vrengte meg og fikk tårer i øyene av både Boxeren og Cavalieren.At de kan la det gå så langt.Huff.

Det er hundeverdenen på sitt værste!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja samme her, fikk tårer i øynene av den boxeren. Jeg ville aldri klart å se hunden min på den måten! :D Jeg skjønner ikke at folk ikke avliver hunder som lider!

Interessant film, trist å høre om det, man får en liten tankevekker. Selv om dette kanskje er litt mer ekstreme tilfeller.

Det er en dyster utvikling for mange raser desverre.. Lurer på hvordan ståa er om 50 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntes det er trist. Det viser hvor ille ting kan gå når man fokuserer kun på eksteriør. Som tidligere schæfer-eier og oppvokst med schæfere, så har jeg sett og hørt ganske mye rart i flere år allerede. Men dette er grusomt.

Kanskje dette bare viser den ekstreme yttersiden av hundeavl, men kanskje det er en tankevekker som skal til for å snu slike trender? Man kan jo håpe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja men altså cavalier er jo ikke en slik ekstrem rase! den har jo ett relativ funksjonel kropp. Og ja i det hele tatt ikke en engelsk bulldog liksom. jeg hvisste at det lå en del hjertefeil og slikt på denne rasen men ikke så mye!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i h****** hvorfor avliver de ikke slike syke hunder herrligeheten!

Hvorfor avler de i det hele tatt frem slike individer? Var ganske mange hunder i den dokumentaren som var syke, men likevel hadde 18-35 kull etter seg.. Bare fordi de er Champion... Hadde man brukt hodet, hadde man sluppet å få frem slike individer som har det best med å få slippe...(spørsmålet er ikke rettet persoenlig til deg dorab01).

At slik skal gå så langt... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor avler de i det hele tatt frem slike individer? Var ganske mange hunder i den dokumentaren som var syke, men likevel hadde 18-35 kull etter seg.. Bare fordi de er Champion... Hadde man brukt hodet, hadde man sluppet å få frem slike individer som har det best med å få slippe...(spørsmålet er ikke rettet persoenlig til deg dorab01).

At slik skal gå så langt... :P

Den ene hann-Cavalieren ble parret ganske mange gannger etter at han hadde fått diagnosen.

Det er da ikke vanlig for en hannhund å være far til 20-40 kull?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja men altså cavalier er jo ikke en slik ekstrem rase! den har jo ett relativ funksjonel kropp. Og ja i det hele tatt ikke en engelsk bulldog liksom. jeg hvisste at det lå en del hjertefeil og slikt på denne rasen men ikke så mye!

Funksjonalitet på utsiden er ikke synonymt med en sunn rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men det går da fint ann...

Tja, det mye som går an, men synes det blir feil å la seg blende av en hunds ytre. Selv om cavalieren har rett rygg og fire ben, så ER den faktisk plaget med en god del sykdommer man ikke SER. Hjerteproblemer, en eller annen sykdom som gjør at skallen ikke har plass til hjernen (husker ikke hva den sykdommen heter sånn i farten), patella, respirasjonsvansker osv. Og apropos synlige plager - ørene til cavalieren er jo et ypperlig sted hvor bakterier og sopp samles opp og gror. Man SER vel da at ørene er store, tunge og hårete?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror hun mente å svare på "Det er da ikke vanlig for en hannhund å være far til 20-40 kull?".

Hvertfall gir "Det går fint an" mer mening kombinert med det innlegget :P

Godt mulig, det vil kanskje vise seg :happy: For øvrig, qoute-funksjonen er en fin ting, ikke sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt mulig, det vil kanskje vise seg :happy: For øvrig, qoute-funksjonen er en fin ting, ikke sant?

Det er ikke sånn at jeg ikke kan quote, og det vet du. Utrolig at man som mange års bruker skal få pirket på et engangstilfelle av "dårlig quote" :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke sånn at jeg ikke kan quote, og det vet du. Utrolig at man som mange års bruker skal få pirket på et engangstilfelle av "dårlig quote" :rolleyes:

Men kjære deg da, det var jo ikke myntet på deg. Nevnte det siden en annen ikke-qouter forvoldet en eventuell misforståelse, men det er da heller ikke noen krise :happy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg som har hatt to hunder med syringomyelia så var det fryktelig vondt å høre hvor lite endel cavalieroppdretterne der borte brydde seg. Nå skal jo ting likevel nyanseres da, og såvidt jeg husker så sa de ingenting om at hanhunden som var brukt så mye faktisk er berørt av syringomyeliaen? Ja, den har diagnosen, men diagnosen er ikke alt. De sa vel heller ingenting om at avkommet til hannen har blitt syke? Eller var det faren til cavalieren som tidligere ble vist?

Det har vært et oppdretterseminar i cavalierklubben i norge, der ble de visstnok "rådet" til å bruke uberørte hunder med opp til mild grad av syringomyelia i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg som har hatt to hunder med syringomyelia så var det fryktelig vondt å høre hvor lite endel cavalieroppdretterne der borte brydde seg. Nå skal jo ting likevel nyanseres da, og såvidt jeg husker så sa de ingenting om at hanhunden som var brukt så mye faktisk er berørt av syringomyeliaen? Ja, den har diagnosen, men diagnosen er ikke alt. De sa vel heller ingenting om at avkommet til hannen har blitt syke? Eller var det faren til cavalieren som tidligere ble vist?

Det har vært et oppdretterseminar i cavalierklubben i norge, der ble de visstnok "rådet" til å bruke uberørte hunder med opp til mild grad av syringomyelia i avl.

Er det jeg som er helt blond her eller var det total forvirring for meg det du skrev nå. En hund som har diagnosen det vil si sykdommen men som ikke er berørt hææ det går jo ikke er du syk så er du syk. kanskje sykdommen ikke er helt tredd i kraft ennå men en hund med en slik sykdom skall i mine øyne aldri aldri brukes i avl uansett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...