Gå til innhold
Hundesonen.no

Atletisk og smidig brukshund uten vokt og dårlige nerver


Poter

Recommended Posts

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar
Som jeg skrev i et innlegg her tidligere, har jeg ikke lyst at denne diskusjonen skal handle om hva jeg vil ha eller ikke ha, derfor velger jeg å ikke svare mer på akkurat det.

Det var du selv som trakk inn størrelse og dermed gjore det mer "privat". En kan ikke se på tyngde på brukshund, de fleste (i alle fall mange) dobere, schäfere, maller o.l. er atletiske og smidige, men du kommer deg ikke så veldig langt unna vaktinstinkt der. Det er ikke lett å finne en god brukshund uten noe vaktinstinkt heller, men en sportshund (ag-/lp-/trekkhund etc) er nok lettere å finne uten vaktinstinkt.

Spør du egentlig om en sports-/allroundhund? Eller spør du etter en brukshund? For det siste kan være vanskeligere å finne uten vokt. "Dårlige nerver" finnes det jo på alle raser, og litt på øyet som ser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor ser man ikke mer av dem i de høyeste klassene innen ag, lp og bruks? Må en hund ha en porsjon vokt og kanskje skarphet for å kunne takle presset det er på høyt nivå? Eller er jakt utgaven av rasene for ukjente/nye?

Svarer ang retrieveren:

a) Fordi oppdrettere av jaktretrievere aller oftest kun selger til jegere og jaktprøve interesserte

b) Eks labrador og golden er gammel rase og agility er en veldig ny sport

c) Ikke mange vet at det finnes annet innenfor retrievere enn de kraftige tunge hundene, og neimen ikke alle vet at labrador og golden i utgangspunktet er jakthunder

d) Mange tror at retrievere har jaktinstinkt og at det vil ødelegge trening og hverdag

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var du selv som trakk inn størrelse og dermed gjore det mer "privat". En kan ikke se på tyngde på brukshund, de fleste (i alle fall mange) dobere, schäfere, maller o.l. er atletiske og smidige, men du kommer deg ikke så veldig langt unna vaktinstinkt der. Det er ikke lett å finne en god brukshund uten noe vaktinstinkt heller, men en sportshund (ag-/lp-/trekkhund etc) er nok lettere å finne uten vaktinstinkt.

Spør du egentlig om en sports-/allroundhund? Eller spør du etter en brukshund? For det siste kan være vanskeligere å finne uten vokt. "Dårlige nerver" finnes det jo på alle raser, og litt på øyet som ser.

Nei, jeg dro ikke inn størrelse (eller pels), det var det andre som gjorde. Jeg svarte blant annet at jeg ville diskusjonen skulle være mer generell enn det vi er på utkikk etter. Se helt i starten av diskusjonen.

Jeg spør etter en atletisk brukshund uten vokt og dårlige nerver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, Jaktgolden på det canadiske agilitylandslaget (Spirit), jaktgolden som ble norgesmester i lydighet i år, og det er ikke den eneste som har kommet på toppen av pallen de siste årene. Så du ser dem jo på resultatlistene :P Just for the record...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Jane vil også jeg foreslå boxer - potethunden :) - men en hvor "alt" avlsmateriale er sjekket helsemessig og mentalt i alle ledd i både "høyde" og "bredde" (altså ikke bare i rett oppadstigende linje...formulerer meg nok dårlig her.). Du skal være god for å finne dette i Norge...i hvert fall hvis du også vil ta hensyn til rykter om allergi osv, siden det ikke finnes noen screening eller innrapporteringsplikt om dette, og mange oppdrettere fortier både mistanke om allergi og allergidiagnoser.

I svært mange (de fleste utenom Norge, Danmark, StorBritannia, USA og Canada? Litt usikker her.) blir boxeren flittig brukt i IPO, og det er krav om bruksmerittering/kåring for å oppnå cert på utstilling.

Har vaktinstinkt, ja, men vel i liten grad "vokt" som det blir definert av en eller annen lenger oppe i tråden. Etter min erfaring utrolig lett-trent rase med fantastisk spor-nese, men har ikke egenerfaring med andre raser.

Etter min erfaring fenomenal av- og påknapp, jeg er vant til dønn rolige hunder innendørs, og kjempedriv på trening og i lek. Jeg synes likevel det er svært vanskelig å anbefale noen å kjøpe boxer pga helseproblemene, jeg mener også det er særdeles viktig å vektlegge sosialiseringsprosessen for å unngå problemer senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte jeg skulle foreslå min egen rase, men nei. Den HAR vaktinstinkt. Men i hvor betydelig grad den har det kan diskuteres. Min passer på hagen, men gir fullstendig blanke hvis hun er på andre steder enn hjemme.

Ellers er rasen svært smidig, rask, lettlært, tøff og ikke minst livlig, men rolig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...