Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg lurer på hva som er negativt med aussie


Guest lijenta

Recommended Posts

Guest lijenta

Hei!

Overskriften virker dum. Det er ikke jeg som vil skaffe meg en Australian Shepherd men det er noen som jeg kjenner som gjerne vil skaffe seg den typen og jeg tviler på at dem får til denne nå. Både i forhold til tid og san helt vanlige ting som greie grenser og det å få aktivisert hunden tilstrekkelig. Vet dem ønsker seg aussie og vil gjerne at dem utsetter kjøpet til det i hvertfall blir litt mere tid til hund. Dere kan også si noe om det negative ved Border collie for den tror jeg ligger som nummer to. Dem vil nå bruke hunden som familiehund. For san ellers så er det da en lettlært og pen hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk er at Aussie ikke passer til "bare" familiehund.. De trenger mer, mye mer :lol:

Inntrykket er vel fra folk på sonen her da, så jeg skal ikke uttale meg noe særlig mer :blink:

Enig med deg her. Aussien er vel ganske lik BCen? BC er bør iallfall ha noe å holde på med. Vis ikke de får det kan de fleste begynne å få ulike atferder som ikke er så bra.. Jeg har en veninne som har en BC. Hun driver med sau, og ulik hundesport. Hun er også oppi årene, men en så rolig og herlig BC har jeg nesten aldri sett før ;) Så de må ha noe å aktivisere hjernen og seg selv med, etter min oppfatning av rasene :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge rasene er krevende bruksraser som ikke passer som familiehunder. De vil gjerne være til mer bry enn glede om de ikke får trene og jobbe hver dag. Når det er sagt kan begge rasene fint fungere i en familie, dersom de får jobbe ved siden av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det er mulig jeg er helt snodig, men helt alvorlig - det at aussien er så vanvittig krevende som hund det mener jeg er sterkt overdrevet og svært opphauset.

Jeg har truffet mange og kjenner en del folk med aussie etterhvert - (de ville ha en hund som så ut som BC men som ikke var så krevende) som lever som vanlig familiehunder på linje med golden retrievere og er svært velfungerende og trivelige på alle måter. Ett par tre av dem har vært en del på klubben, mest fordi de vil være sosiale med andre hundeeiere, men de trener intet spesielt eller noe - de koser seg med hund.

På lik linje med belger så føler jeg at en del eiere av aussier hauser opp hvor krevende de er til uante høyder - av en eller annen skrudd grunn.

Belgere er heller ingen krevende rase - man skal være innstilt på at man har hund og at den trenger stimulering enten fysisk eller psykisk - men det er fullt mulig for de aller aller fleste å få ett trivelig hundehold med både belger og aussie.

BC derimot - der er avlen så vanvittig at man er skrekkelig heldig om man får en som er frisk og velfungerende - dessverre selges de også på billigsalg og promoteres på TV - BC som bare får være familiehunder er vel i aller høyeste grad de som omplasseres i ett to års alder.......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge rasene er krevende bruksraser som ikke passer som familiehunder. De vil gjerne være til mer bry enn glede om de ikke får trene og jobbe hver dag. Når det er sagt kan begge rasene fint fungere i en familie, dersom de får jobbe ved siden av.

Signerer denne.

Kan bare snakke om aussien, men kjøper man en aussie som familiehund uten å ha nok tid til å trene den når man har mulighet så vil man få et stort problem når valpen passerer 6mnd tror jeg. Da er det plutselig ikke bare en søt blå valp med kort hale lengre, men en 15-20kg's hund som krever mye mentaltrening og fysisk stimuli. Og får de ingen av delene, så tror jeg ikke "undergangen" er langt borte for å si det slik... En aussie som kjeder seg underholder seg selv med det DE syns er moro nok, og det er vanligvis slike ting som mennesker IKKE syns er moro. Som spising av sko og vegger, hyling og vokting av alt innen deres rekkevidde, napping i armer og ben på folk som går over gulvet, jaging av postmannen, jakting på kuene hos nabogården eller å løpe ihjel en stakkars sau..

Altså, det jeg prøver å formidle er at fallhøyden på disse rasene som det er snakk om her er ganske høy. Går det i dass, så går det ordentlig i dass og man kan få en rekke problemer som kan være skikkelig vanskelige å få ordnet opp i. Som regel ender det jo i omplassering eller avlivning da, og det vil vel ingen ha noe av?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig jeg er helt snodig, men helt alvorlig - det at aussien er så vanvittig krevende som hund det mener jeg er sterkt overdrevet og svært opphauset.

Jeg har truffet mange og kjenner en del folk med aussie etterhvert - (de ville ha en hund som så ut som BC men som ikke var så krevende) som lever som vanlig familiehunder på linje med golden retrievere og er svært velfungerende og trivelige på alle måter. Ett par tre av dem har vært en del på klubben, mest fordi de vil være sosiale med andre hundeeiere, men de trener intet spesielt eller noe - de koser seg med hund.

På lik linje med belger så føler jeg at en del eiere av aussier hauser opp hvor krevende de er til uante høyder - av en eller annen skrudd grunn.

Belgere er heller ingen krevende rase - man skal være innstilt på at man har hund og at den trenger stimulering enten fysisk eller psykisk - men det er fullt mulig for de aller aller fleste å få ett trivelig hundehold med både belger og aussie.

BC derimot - der er avlen så vanvittig at man er skrekkelig heldig om man får en som er frisk og velfungerende - dessverre selges de også på billigsalg og promoteres på TV - BC som bare får være familiehunder er vel i aller høyeste grad de som omplasseres i ett to års alder.......

Ja det finnes nok av de, men "problemet" er at i Norge så finnes det sinnsykt mange oppdrettere av rasen allerede og alle disse har mange kull i året. Det blir mange valper, og mange havner kanskje i hjem hvor de egentlig ikke passer inn. Og ikke nok med det, men "norges aussier" kommer i så utrolig mange forskjellige innpakninger og med veldig forskjellige motorer, at det er ikke alltid ting blir akkurat som oppdrettere eller valpekjøpere helst vil ha det til. Valper fra kombinasjoner med en god del stress, dårlig avreagering og mye vokting (du hører selv at det kan bli en dårlig kombinasjon?) blir solgt som "aktive familiehunder" til folk som ikke egentlig vet hva de går til, og da kan det faktisk virkelig smelle.

Det har vært en god del snakk om aggressive aussier og aussier med alt for dårlig mentalitet på raseforumet vårt, og det er ikke til å legge under en stol at dette er helt sant. Om disse valpene med litt "skingrende" mentalitet havner hos feile folk som ikke vet hva de går til så er det en tikkende bombe. Aussien er en veldig rask hund, mye raskere enn f.eks scäfer, og de passer rett og slett ikke for alle.

Og er man heldig da, og får en hund som har alle skruene på riktig plass mentalt og fysisk, så kan man jo alikevel være dødsuheldig å få en hund som krever mye mer enn det man har å gi den. Trådstarter skriver jo at de ikke har tid til noe hund, og ikke vil trene den i noe som helst. De vil bare ha en hund! Hvorfor ikke velge en liten bulldog-greie eller noe annet noe som ikke krever mye mer enn det de har å tilby?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Det har vært en god del snakk om aggressive aussier og aussier med alt for dårlig mentalitet på raseforumet vårt, og det er ikke til å legge under en stol at dette er helt sant. Om disse valpene med litt "skingrende" mentalitet havner hos feile folk som ikke vet hva de går til så er det en tikkende bombe. Aussien er en veldig rask hund, mye raskere enn f.eks scäfer, og de passer rett og slett ikke for alle.

Og er man heldig da, og får en hund som har alle skruene på riktig plass mentalt og fysisk, så kan man jo alikevel være dødsuheldig å få en hund som krever mye mer enn det man har å gi den. Trådstarter skriver jo at de ikke har tid til noe hund, og ikke vil trene den i noe som helst. De vil bare ha en hund! Hvorfor ikke velge en liten bulldog-greie eller noe annet noe som ikke krever mye mer enn det de har å tilby?

Har man ikke tid til hund så har man ikke tid til noen hund, den biten er jo enkel :blink:

Når det gjelder aussien så er den i ferd med å bli populær - og det fører alltid til uvettig avl, men her må faktisk raseklubben ta ett tak og være sitt ansvar bevisst - man må stille krav til avlsdyr osv. - Og så får man promotere de som har velfungerende hunder og ikke de som selger søppel - for søppel er søppel uansett rase - og det er ingen forundt - hverken en erfaren eller uerfaren - å få en valp som er crappy mentalt - det er like ille uansett hvem som ender opp med den. Forskjellen er vel gjerne at en erfaren hundeeier vil gi vraket ei kule i panna mens den uerfarne vil prøve i det lengste til katastrofen er ett faktum og rasens ry rykker nedover.......

Jeg har forøvrig truffet hyggelige aussier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig jeg er helt snodig, men helt alvorlig - det at aussien er så vanvittig krevende som hund det mener jeg er sterkt overdrevet og svært opphauset.

Jeg har truffet mange og kjenner en del folk med aussie etterhvert - (de ville ha en hund som så ut som BC men som ikke var så krevende) som lever som vanlig familiehunder på linje med golden retrievere og er svært velfungerende og trivelige på alle måter. Ett par tre av dem har vært en del på klubben, mest fordi de vil være sosiale med andre hundeeiere, men de trener intet spesielt eller noe - de koser seg med hund.

På lik linje med belger så føler jeg at en del eiere av aussier hauser opp hvor krevende de er til uante høyder - av en eller annen skrudd grunn.

Belgere er heller ingen krevende rase - man skal være innstilt på at man har hund og at den trenger stimulering enten fysisk eller psykisk - men det er fullt mulig for de aller aller fleste å få ett trivelig hundehold med både belger og aussie.

Jeg er enig i dette. MEN det er forskjell på linjene her, som i andre raser. Det som er farlig med "linjene" innen aussien, er at de ikke er så avskilt som linjene er i f.eks schäfer, malanois o.l. Derfor er det vanskelig å bevisst finne de hundene som er relativt krevende og de linjene som er mer treige.

Jeg har sett forferdelig mange treige aussier! Både i agility og lydighet ser jeg stadig folk som konkurrerer med hunder som er alt for treige til å nå noen vei, er umotiverte, og ville hatt det bedre som tur-familiehund.

På en annen side ser jeg også aussier der alt skal gå så fort at de ikke får med seg hodet, i tillegg til de som er både konsentrerte og arbeider som en god arbeidshund (på nivå med en bc).

Allikevel mener jeg at aussiene i norge har utviklet seg mot hunder som passer inn i aktive familier som kan bruke hunden til litt mer enn bare tusleturer. Om det er metalt eller fysisk tror jeg ikke har så mye å si for en gjennomsnitts-aussie, bare den får trent og gjør en liten "jobb" (trekker -snørekjøring e.l., går spor, blir kommandert litt og lærer noe) :blink:

BC derimot - der er avlen så vanvittig at man er skrekkelig heldig om man får en som er frisk og velfungerende - dessverre selges de også på billigsalg og promoteres på TV - BC som bare får være familiehunder er vel i aller høyeste grad de som omplasseres i ett to års alder.......

Nja... i hvertfall de som selges uregistrerte kan det være en del uønskede egenskaper og helse på. Nå er det normalt (i norge) å kun avle på hd-frie border collier, på lik linje med andre raser. Hos de gode oppdretterene av BC, avles det ikke på de hundene som har søsken eller foreldre med sykdommer. Så å si at avelen er helt vanvittig, er vel å ta i...

MEN det er mange som selges svært billig, særlig de som "er renraset, men mangler papirer" og "vapene vil bli fine familiehunder". Som seriøs oppdretter av BC er det ikke uvanlig å ha en høyere pris (i overkant av 8 tusen) og heller gi kjøper tilbake tusen kroner når hunden er godkjent gjeterhund, i tilegg til å betale for HD-rønkten og mentalttesting av valpen.

Når det er sagt, er det slik at border colliene har i så mange generasjoner blitt avlet på av forskjellige grunner, uten at stabil mentalitet har vært et krav. Jeg tror de fleste border collier er redde for noe - særlig skudd. I tillegg er de slik at hvis de ikke får nok å gjøre, finner de på noe selv. Om det de finner på er å kose masse, tygge pinner i skogen, nappe mennesker i leggen og sirkulere rundt eller jage sykkelister og hoppe opp å glefse - er vanskelig å si noe om på forhånd. Det man kan være sikker på, er at et eller annet vil den finne på!

Det er ingen vits å kjøpe seg mer hund enn man kan bruk for. Det er lettere å få en hund MER aktiv, enn å få den MINDRE aktiv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig jeg er helt snodig, men helt alvorlig - det at aussien er så vanvittig krevende som hund det mener jeg er sterkt overdrevet og svært opphauset.

Vet du hva? Jeg er faktisk veldig enig i dette. Jeg har ikke den største erfaringen med rasen, ikke er jeg den som kan eller vet mest heller.. Men mitt intrykk av rasen er at den blir som du vil ha den. Ikke missforstå.... Den er aktiv ja, den er krevende ja, den har mye vokt ja. Den vil ikke trives som en sofa hund hos en gammelt par som kun går 30 minutters tur om dagen. Men hvis den får tur og mental trening, fungerer den helt greit. Ikke sånn ekstremt mye, men nok til at den er rolig inne. Jeg synes det virker som at de som blir trent mye, ikke klarer å roe seg ned. Og at de blir så vandt til å få stimuli at de ikke kan klare seg 1 uke uten å spise tapeten og passe på alt. Det er iallefall mitt intykk, fra de 'få' individene av rasen jeg kjenner. Kan vedde på at MANGE med aussie regerer på dette hehe...

Men jeg også er enig i, at hvis ikke man skal bruke hunden til noe i det heletatt så er ikke aussie rett hund heller.

De må ha fysisk og psykisk stimuli minst annen hver dag, men helst hver dag. (mener jeg da).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada, noen tar nok litt av i hva en aussie trenger, men noen aussier trenger faktisk så mye som blir beskrevet rundt om. Nå vet jeg ikke hva ulike norske aussier trenger for tiden, da mange av de som brukes i avl brukes fordi de er "rolige til aussie å være", så gudene vet hva som kommer ut av slike :D

Men negative ting eller ting som kan komme frem om man ikke er obs på det:

-de røyter MYE

-de kan ha lett for å skravle (pipe og bjeffe)

-de liker å bumpe i folk og andre hunder

-de hopper HØYT når de skal hilse

-de kan være reserverte

-avlen er ikke den beste nå, synes jeg og da kommer det mange individer med redsler

-de trenger mye aktivisering

-de vokter (noen veldig mye, andre mindre)

-de kan nappe i bein, armer etc.

-de kan ville samle folk ute på tur

-de kan reagere på tempoforandringer hos mennesker (begynner du å løpe kan du få en aussie sylende i låret, eller den biter deg i leggen når du går på ski, eller den biter i sykkeldekket når du sykler)

-kjeder de seg eller er sultne kan de STIRRE på deg

Det mest negative akkurat nå er kanskje avelen og at de er blitt så populære, ikke godt å si hva man kan få. En daff golden med nerver til en hare? Eller noe i andre enden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Tusen takk for mange svar. Her er det flere ting jeg ikke hadde tenkt på som jeg skal dra men meg og argumentere for at dem hvertfall bær vente til dem har bosatt seg på gården. Jeg syntes selv det er en fine hunder og at dem kan kreve veldig mye og at dem lærer fort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med det som ble sagt at det finnes "familie"aussier og mer hypre utgaver av rasen. Det som kan slå veldig negativt ut, er jo den skarpe siden/voktingen om man ikke er forberedt og tar forhåndsregler. Ser for meg en sånn aussie som får gjøre akkurat som den vil, har muligheten til å bli litt ekkel..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:D Men ja, jeg er helt 100% enig i alt det andre du skrev også. Men denne likte jeg spesielt godt :D :D STIRRE faktisk!

:P har My gitt deg BLIKKET? Brimi var suveren på det. Stirr-stirr, hm, hun bevegde armen, da får jeg mat. Stirr-stirr, du MÅ gi meg mat. Stirr-stirr, hun ser på meg -jess! Stirr-stirr, jeg kjeder meg, gjør noe med meg -stirr-stirr -du er i min makt! Arn kan ikke måle seg med sin onkel på akkurat det! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:D har My gitt deg BLIKKET? Brimi var suveren på det. Stirr-stirr, hm, hun bevegde armen, da får jeg mat. Stirr-stirr, du MÅ gi meg mat. Stirr-stirr, hun ser på meg -jess! Stirr-stirr, jeg kjeder meg, gjør noe med meg -stirr-stirr -du er i min makt! Arn kan ikke måle seg med sin onkel på akkurat det! :P

Hun er helt kronisk faktisk!! T-E blir sååå frustrert, og jeg ler og ler! :D Jeg har ikke noe særlig imot hunder som tigger egentlig, jeg konser bare på mitt og glemmer de stirrende øynene og leser i bladet mitt eller ser på TV... Men sambo blir helt forstyrret og hans taktikk har blitt å STIRRE tilbake :P Stakkars My blir jo helt satt ut når hun merker at han sitter og stirrer tilbake og begynner å dempe og dempe til han slutter og når han begynner å spise videre begynner hun "forsiktig" å stirre igjen. :rolleyes: Hun gir opp til slutt da heldigvis, men hun kan sitte sånn leeeenge! De stoooore nøttebrune øynene følger med på ALT vi gjør og man ser håpet lyser opp for hver bevegelse vi gjør :P Nå ligger hun og tar intimvasken i buret sitt forresten så det jomer i hele stua... :rolleyes: Supre greier! Natta sonen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Nja... i hvertfall de som selges uregistrerte kan det være en del uønskede egenskaper og helse på. Nå er det normalt (i norge) å kun avle på hd-frie border collier, på lik linje med andre raser. Hos de gode oppdretterene av BC, avles det ikke på de hundene som har søsken eller foreldre med sykdommer. Så å si at avelen er helt vanvittig, er vel å ta i...

MEN det er mange som selges svært billig, særlig de som "er renraset, men mangler papirer" og "vapene vil bli fine familiehunder". Som seriøs oppdretter av BC er det ikke uvanlig å ha en høyere pris (i overkant av 8 tusen) og heller gi kjøper tilbake tusen kroner når hunden er godkjent gjeterhund, i tilegg til å betale for HD-rønkten og mentalttesting av valpen.

OT: Men hvilke oppdrettere er det du referer til her? Jeg vet ikke om en eneste oppdretter av bc som tar mer enn 8000kr pr valp uansett hva som følger med. Så vidt jeg vet er jeg den eneste som betaler tilbake penger ved HD/AA røntging. Hvilke oppdrettere er det som mentaltester? Jeg vet om 3 stk bc i Norge som har godkjent FA, hvorav en er min og en annen her på sonen og den 3. kjenner jeg meget godt... Jeg vet ikke om noen oppdrettere i Norge som tar utgangspunkt i helsestatistikken til hele kull og familier. Dette er en rosa-sky-verden som jeg gjerne skulle ha sett at flere levde i, noe det desverre ikke er.

Men for holde seg litt til topic, så syns jeg mange aussier er for skarpe for nybegynnere. Men jeg er enig med BP at som familiehunder så har jeg sett endel velfungerende, men også det motsatte. Når det gjelder bc så må jeg si at det er den enkleste rasen jeg har hatt noen gang, uten at det trenger å bety så mye..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Kjempe deilig å ha noen å spørre når det er noe en lurer på. Og dere har gitt meg flere argumenter som jeg kan bruke så jeg kanskje får dem til å utsette kjøpet til en tid som burde være mye bedre å kjøpe ny hund på. Så håper jeg at hun er villig til å høre på meg denne gangen så hun kanskje unngår at det blir san som med den hunden som er der nå. Jeg vil jo det at dem skal lykkes i det å ha hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempe deilig å ha noen å spørre når det er noe en lurer på. Og dere har gitt meg flere argumenter som jeg kan bruke så jeg kanskje får dem til å utsette kjøpet til en tid som burde være mye bedre å kjøpe ny hund på. Så håper jeg at hun er villig til å høre på meg denne gangen så hun kanskje unngår at det blir san som med den hunden som er der nå. Jeg vil jo det at dem skal lykkes i det å ha hund.

Skjønner veldig godt hva du mener. Man føler seg litt hjelpesløs når noen man kjenner har lyst til å ta et valg som kanskje blir veldig feil der og da.

Aussien ER ikke en hund for alle!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vår kjære Pomeranian valp som er snart 10 uker satt på fanget til en venn ved spisebordet i går, han sa først at hun prøvde å hoppe ned.. senere sa han att hun falt ned. I fallet/hoppet landet hun med hode først… Hun pep veldig uten stopp og holdt en pote opp, og jeg så på hele henne at hun ble kjempe redd. Aldri sett henne slik før og gjorde vondt å se henne så redd. Hun fortsatte å pipe når jeg løftet henne opp, men ga seg når jeg fikk roet henne ned. Da ble hun også trøtt og sovnet.    Jeg klemte først på poter, beina, halen magen/bryst og lett rundtomkring i ansiktet uten noen antydning til at hun fikk vondt. fordi jeg først ikke viste at hun landet med hode først.. Når jeg litt senere fikk vite att hun landet på hodet klemte jeg igjen rundtomkring i hele hode hennes. Da ga hun et lite pip og vred seg unna når jeg klemte på ene siden av kjeven. Dette skjedde et par ganger til når jeg klemte igjen på samme sted utover dagen. Når samboer tittet på henne virket hun helt fin og pep ikke. Senere på kvelden gikk mamma nøye over hele henne og hun syntes valpen virket helt fin og hun var nøye med hode og valpen piper ikke når hun klemmer rundt kjeven.  Hun lekte, bet biteleker og spiste på kvelden i går og har lekt masse i dag. Tror dere valpen kan ha fått noen skader av fallet? Eller at hun «bare» fikk vondt og ble redd? For en valp er det jo veldig høyt… og burde hun bli tatt med til veterinær, Selvom hun virker hel og pen i dag?
    • Du skrev selv i startinnlegget at du er kjent med littermate syndrome, så da har du allerede en del av svaret. Klart de kommer til å ha trygghet i hverandre den første tiden, men er det verdt utfordringene som kan vare langt forbi valpetiden og ut i voksenlivet også? Det krever store mengder arbeid for å unngå at de blir emosjonelt avhengige av hverandre, og begge valpene vil derfor kreve individuell tid til trening og sosialisering. To kullsøsken kommer til å plukke opp hverandres uvaner like raskt som vaner, som kan være vanskelige å få bukt med fordi de forsterker hverandre. (For ikke å snakke om renslighetstrening av to valper samtidig...)
    • Det er mer enn dobbelt så mye jobb. Fordi de trekker hverandre opp når de er lekne, overtrøtte, overgira, ufokuserte osv. og det gjør det vanskeligere å trene dem sammen. Og som patricia nevner over, så må de dermed ha mye tid separat med en-til-en trening, tur, miljøtrening, i hovedsak alt man gjør med en valp av grunntrening, miljøtrening og hverdagslydighet må gjøres separat. Og det vil likevel være vanskeligere, fordi når de er sammen så vil de trekke hverandre opp og være mer opptatte av hverandre enn av deg.  
    • Ulempen er ( for kjøper) at valpene trenger mye tid hver for seg, med tanke på miljøtrening, oppdragelse , å oppleve verden på egen pote, kort sagt, å bli to selvstendige, sosiale, veloppdragne individer. Enkelt sagt, dog så vanskelig og tidkrevende.  
    • Hva er ulempene da? Fordelene er at valpene har hverandre og de har trygghet i hverandre når de blir tatt vekk fra valpemor og de andre søsknene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...