Anorexi hos hund?

[trps]

Dette spørsmålet handler egentlig om "ikke-mat", men jeg prøver meg her likevel.

.

Jeg har portugisisk vannhund/PWD. På en PWD-side leste jeg forleden at portiser kunne ha anorexi.

Noen som vet hvordan anorexi arter seg hos hund, og eventuelt hva årsaken(e) kan være ?

Bikkja mi spiser riktignok helst med meg/mennesker til stede. Hun kan slutte å spise om jeg forlater rommet, tyggebein som hun skulle gnage i mitt fravær blir liggende til jeg kommer tilbake, og får hun feks mat i noe flyttbart, bærer hun beholderen dit jeg befinner meg, før hun spiser. Denne egenheten har jeg tilskrevet et ellers sterkt tilhørighets-flokkinnstinkt som også er rasetypisk. Det er dessuten beroligende at matskåla også kan tømmes hvis hun er lenge alene, selvom det er sjelden.

Men anorexi?

[Zoey]

HAHA! Da har hvertfall mion hund anorexi!

Alt Hun har spist på tre dager er en liten bit kotelett, og et tyggebein

[Huldra]

Jeg synes anorexi er et veldig sterkt ord å bruke hos hund. Anorexi er jo mer en psykisk sykdom enn en fysisk en, og handler om å ville ha kontroll. Kontroll får man når man klarer å kontrollere at man selv ikke spiser, som strider mot all sunn fornuft og overlevelsesinstinkter. At en hund skal "tenke" sånn, tror jeg ikke på. Men at en hund derimot kan være sterk matvegrer, ja, det kan den sikkert. At den spiser minimalt, sånn at den såvidt klarer å holde seg i live (den blir dog likevel ikke radmager som disse hundene man kan se på animal planet). Det virker som om småspiste hunder kan bli så og så tynne, men de blir aldri tynnere enn X. Altså; de har akkurat nok masse/fett på kroppen til å overleve i det miljøet de lever i, og kanskje kunne de også tatt av litt mer også uten at de hadde dauet.

Har selv møtt en hund, cavalier, hvor dyrlegen hadde konstantert anorexi. Det viste seg å ha vært i et oppgitt øyeblikk, og for å tilfredsstille eieren. For eieren var av den oppfatning at hunden ikke spiste nok, og dermed skjemte den bort. Dvs stekte kjøttdeig til den, blandet leverpostei i boksemat, osv. Jeg passet den i en eller to uker, og vips var den kurert for sin "anorexi". Siden den gangen har den, så vidt jeg vet, spist maten sin uten noe mer dilldall.

Hvor jeg ville med denne historien? Tja, mulig noen hunder er småspiste, men man skal ikke se bort fra at eiere lett bortforklarer ting, skjemmer hundene bort osv. Og når noen først har uttalt at "anorexi ligger til rasen", så blir ting mye enklere, for da må man jo fortsette å skjemme bort hunden, den er jo litt syk stakkars. Men samtidig tørr jeg vedde beina mine på at ingen oppdrettere tar tak i dette gjennom avlsplanlegging... ?!

[Guest Jonna]

Spisevegring er nok ett bedre ord.

Og i mitt hode er den en sykdom som avlsdyr ikke skal ha! Jeg har selv hatt en Schäferhund som i lengre perioder vegret seg for å spise (t.o.m når jeg puttet andre ting i maten hans, andre hunder fikk spise det, jeg var tilstede/ikke tildtede).

Dette var en tjenestehund og dette gikk faktisk utover kvaliteten på arbeidet han utførte, dem får lavt blodsukker, dårlig utholdenhet og slapphet dem også.

For meg er dette en sykdom!

[trps]

Takk for innsiktsfulle svar. Interessant og til å bli klokere av.

Jeg synes anorexi er et veldig sterkt ord å bruke hos hund. Anorexi er jo mer en psykisk sykdom enn en fysisk en, og handler om å ville ha kontroll. Kontroll får man når man klarer å kontrollere at man selv ikke spiser, som strider mot all sunn fornuft og overlevelsesinstinkter. At en hund skal "tenke" sånn, tror jeg ikke på.

Enig, og det var i grunnen denne sleivete (?) ordbruken som fikk meg til å reagere. Slo først opp med anorexi som søkeord på temaet "helse og sykdom", men betegnende nok kom det ikke opp noe, bortsett fra en tråd hvor en vet hadde foreslått anorexi blant mye annet i et særdeles vanskelig og uforklarlig tilfelle.

(men altså, med egen hund som eksempel: hun spiser normalt - er egentlig glupsk, nesten matvrak, men lar vær - altså kontrollerer seg selv på å ikke spise, med mindre jeg er til stede. Da begynte jeg å undres....)

Som dere går jeg for å bruke "spisevegring".

Etter dette mener jeg å ha begrepet at hunder

- kan være småspiste og la være å spise for f.eks for å kontrollere eieren (ikke seg selv som ved anorexi) på noe vis: - en atferdssak for eiere

- og / eller at hunden genetisk ikke er i stand til å mette seg tilstrekkelig "pr instinkt" - spisevegring"; - en avlssak for oppdrettere

Som JeanetteH forteller om i tilfellet med schäferen, som ikke kunne tjenestegjøre som forventet pga spisevegring.

Mer undring:

Er det noe i veien for at spisevegring får status som sykdom /dvs være en vet diagnose ?

Hvorfor vil oppdrettere stritte i mot å drive avlsplanlegging i forhold til spisevegring?

[Lotta]

Jeg synes anorexi er et veldig sterkt ord å bruke hos hund. Anorexi er jo mer en psykisk sykdom enn en fysisk en, og handler om å ville ha kontroll. Kontroll får man når man klarer å kontrollere at man selv ikke spiser, som strider mot all sunn fornuft og overlevelsesinstinkter. At en hund skal "tenke" sånn, tror jeg ikke på. Men at en hund derimot kan være sterk matvegrer, ja, det kan den sikkert. At den spiser minimalt, sånn at den såvidt klarer å holde seg i live (den blir dog likevel ikke radmager som disse hundene man kan se på animal planet). Det virker som om småspiste hunder kan bli så og så tynne, men de blir aldri tynnere enn X. Altså; de har akkurat nok masse/fett på kroppen til å overleve i det miljøet de lever i, og kanskje kunne de også tatt av litt mer også uten at de hadde dauet.

Vel - du kan jo synes hva du vil, at anorexia nervosa anses som en lidelse også hunder kan rammes av, er gammelt nytt.

Informasjon om problematikken finnes i bøtter og spann.

Her, for eksempel:

http://stanford.wellsphere.com/wellmix360/Anorexia-in-dogs

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17085232

Ellers brukes "anorexi" også i betydningen "spisevegring" - og er en velkjent komplikasjon ved mange fysiske lidelser, f eks canine carona virus, innvollsorm, diabetes, problemer med munn og svelg, etc, etc, etc.

Her kan du lese mer om det:

http://anicareinc.com/k9dis.htm

http://www.articlesbase.com/pets-articles/...xia-100970.html

Har selv møtt en hund, cavalier, hvor dyrlegen hadde konstantert anorexi. Det viste seg å ha vært i et oppgitt øyeblikk, og for å tilfredsstille eieren. For eieren var av den oppfatning at hunden ikke spiste nok, og dermed skjemte den bort. Dvs stekte kjøttdeig til den, blandet leverpostei i boksemat, osv. Jeg passet den i en eller to uker, og vips var den kurert for sin "anorexi". Siden den gangen har den, så vidt jeg vet, spist maten sin uten noe mer dilldall.

Hvor jeg ville med denne historien? Tja, mulig noen hunder er småspiste, men man skal ikke se bort fra at eiere lett bortforklarer ting, skjemmer hundene bort osv. Og når noen først har uttalt at "anorexi ligger til rasen", så blir ting mye enklere, for da må man jo fortsette å skjemme bort hunden, den er jo litt syk stakkars. Men samtidig tørr jeg vedde beina mine på at ingen oppdrettere tar tak i dette gjennom avlsplanlegging... ?!

Det er ikke bare MULIG at noen hunder er småspiste - det er et FAKTUM. Det er også et faktum, som mange hundeeiere har erfart, at slike tendenser er rase- og familierelaterte. Det "forenkler" ingenting å innse det, og man forsterker heller ikke problematikken - tvert i mot, det gjør en i stand til å håndtere det på en hensiktsmessig måte.

Dessuten, du motsier deg selv - du kan ikke på den ene siden hevde at påstått anorektiske hunder vil bli kurert (fordi de ikke egentlig er matvegrere) av et 2 ukers opphold hos Huldra, samtidig som du etterlyser oppdretteres innsikt og vilje til å ta tak i saken. Hvis det var så enkelt at fjorten dagers hardkjør med tørrfor i skåla og ingen godbiter løser problemet, hvorfor skulle noen bry seg om å ta hensyn til det i avlsplanleggingen da? Man kan jo vanskelig lage et avlsprogram mot teite valpekjøpere?

- Beina dine ligger forøvrig veldig dårlig an (ikke at jeg er spesielt interessert i dem, men) - 1 av de faktorene JEG tok hensyn til da jeg planla mine siste kull var nemlig at foreldredyra hadde et normalt spisemønster.

Hvorfor vil oppdrettere stritte i mot å drive avlsplanlegging i forhold til spisevegring?

Hvem sier at de gjør det?

[Huldra]

Bare for å ha det klart; det var ikke noe hardkjør med tørrfôr i skåla som ble borte etter X antall minutter og ingen godbiter hvis hunden ikke spiste. Jeg fikk heller hunden til å jobbe for maten - den kom ikke gratis, og mat var noe den lærte å verdsette på lik linje med andre ting som er verdt å verdsette.

[Lotta]

Bare for å ha det klart; det var ikke noe hardkjør med tørrfôr i skåla som ble borte etter X antall minutter og ingen godbiter hvis hunden ikke spiste. Jeg fikk heller hunden til å jobbe for maten - den kom ikke gratis, og mat var noe den lærte å verdsette på lik linje med andre ting som er verdt å verdsette.

Sånn, for nysgjerrighetens skyld - hvordan "lærer" man en hund at mat er noe den skal verdsette? Og hvilke andre "ting" står på linje med mat i verdi for folk og dyr? Vann og oksygen? Om ikke jeg husker helt feil så er liksom de tingene selve fundamentet i behovspyramiden, men jeg er selvsagt klar for å revidere mine kunnskaper.

[bardmand]

Sånn, for nysgjerrighetens skyld - hvordan "lærer" man en hund at mat er noe den skal verdsette? Og hvilke andre "ting" står på linje med mat i verdi for folk og dyr? Vann og oksygen? Om ikke jeg husker helt feil så er liksom de tingene selve fundamentet i behovspyramiden, men jeg er selvsagt klar for å revidere mine kunnskaper.

"[T]he hierarchy of needs is nothing more than a fool's daydream [...]"

http://en.wikipedia.org/wiki/Maslow%27s_hi...eeds#Criticisms

[Lotta]

"[T]he hierarchy of needs is nothing more than a fool's daydream [...]"

http://en.wikipedia.org/wiki/Maslow%27s_hi...eeds#Criticisms

Merkelig nok (eller ikke ) så glemte du å ta med hele sitatet her, men jeg bistår så gjerne:

"The hierarchy of needs is nothing more than a fool's daydream; there is no possible way to classify ever-changing needs as society changes"

Kritikken til Maslows behovspyramide handler altså ikke om basalbehovene (dvs grunnleggende behov) - og det er kanskje like greit, for man skal vel være rimelig tett i nøtta for å bestride at alle dyr og mennesker behøver næring (mat), drikke, luft og søvn før man i det hele tatt skal begynne å diskutere rangeringen av de øvrige ...

[trps]

Oj - dette tok av. - man blir stadig klokere - og det ble riktig spennende!

Ettersom anorexi/spisevegring viser seg å VÆRE en diagnose, ble tråden rimeligvis flyttet hit; - fortsettes den - ender den vel i debattkjelleren :best:

Hvem som sier at oppdretter vil stritte imot? - jo, Huldra, her:

Men samtidig tørr jeg vedde beina mine på at ingen oppdrettere tar tak i dette gjennom avlsplanlegging... ?!

Men altså: hvorfor skulle de ikke det?

[Guest Gråtass]

Det er vel forskjell på spisevegring og småspist eller? Vi har i familien en siberian husky som spiser ekstremt lite. Den spiser bare nok til at den overlever. Dvs at den spiser 3-5 måltider i uka, små porsjoner.. Mye har vært forsøkt, men man har kommet fram til at hun spiser kun det hun føler at hun trenger selv. Hun regulerer det etter bruken også. Denne hunden har aldri vært dillet med eller er bortskjemt annet enn at man har forøkt med forskjellige typer for. Men hun har vært sånn fra 2 mnd alder.

Jeg har hatt andre enden av skalaen, 2 belgere som ikke spiste i perioder, dette var en "greie" de hadde, den ene ble sultet og spiste, den andre fikk fløte på maten (!) for å spise.. Etter en stund gikk det over og matlysten var på topp igjen.

Jeg har jo endel erfaring med mynder, der har jeg hatt hele skalaen selv fra matvegrer til glupsk, men de "skal" liksom være sånn de i følge oppdrettere, så da er det jo greit og ingen grunn til å gjøre noe med det da

Den vanskeligste hunden jeg har vært borti når det gjelder mat var en GD som heller spiste muggent brød enn brune kuler. Han fikk tilbud om rått kjøtt og bein, men det var ikke aktuellt, han ville bare ha brød med leverpostei. Han var bortskjemt, men vi hadde han kun på leasing og fikk derfor ikke løst problemet.

[Lotta]

Det er vel forskjell på spisevegring og småspist eller?

Tja, hvor småspist må man være før du definerer det som vegring? En anorektiker som lever av 1 eple og en cola light om dagen er jo også relativt småspist, vil jeg mene...?

Vi har i familien en siberian husky som spiser ekstremt lite. Den spiser bare nok til at den overlever. Dvs at den spiser 3-5 måltider i uka, små porsjoner.. Mye har vært forsøkt, men man har kommet fram til at hun spiser kun det hun føler at hun trenger selv. Hun regulerer det etter bruken også. Denne hunden har aldri vært dillet med eller er bortskjemt annet enn at man har forøkt med forskjellige typer for. Men hun har vært sånn fra 2 mnd alder.

Så med andre ord handler det ikke alltid om "bortskjemthet" eller eiers idioti.

Jeg har jo endel erfaring med mynder, der har jeg hatt hele skalaen selv fra matvegrer til glupsk, men de "skal" liksom være sånn de i følge oppdrettere, så da er det jo greit og ingen grunn til å gjøre noe med det da

Jeg antar at du mener at mynder "skal være matvegrere" - ikke glupske? Og at din erfaring er at "oppdrettere" synes det er helt OK? Tja, det er ikke min erfaring gjennom 30 år i myndeverden, snarere tvert i mot, men hvis du sier det så er det sikkert riktig.

Den vanskeligste hunden jeg har vært borti når det gjelder mat var en GD som heller spiste muggent brød enn brune kuler. Han fikk tilbud om rått kjøtt og bein, men det var ikke aktuellt, han ville bare ha brød med leverpostei. Han var bortskjemt, men vi hadde han kun på leasing og fikk derfor ikke løst problemet.

Eierforholdet har neppe særlig med saken å gjøre, men at GDer er kjente for å ha spiseproblemer (dvs at de spiser dårlig/lite) er knapt noen nyhet? Kanskje det hadde vist seg at denne GDen ville betedd seg nøyaktig på samme måte som huskyen dere har i familien og at problemet IKKE hadde blitt løst?

[Guest Gråtass]

Tja, hvor småspist må man være før du definerer det som vegring? En anorektiker som lever av 1 eple og en cola light om dagen er jo også relativt småspist, vil jeg mene...?

Jeg mener at det er forskjell på å være "sykelig" småspist (vegrer?) og bare litt småspist. Noe jeg prøvde å illustrere med huskyen, den er jo ikke syk, den bare trenger ikke mer..

Så med andre ord handler det ikke alltid om "bortskjemthet" eller eiers idioti.

Absolutt ikke! Jeg trodde det var oppklart?

Jeg antar at du mener at mynder "skal være matvegrere" - ikke glupske? Og at din erfaring er at "oppdrettere" synes det er helt OK? Tja, det er ikke min erfaring gjennom 30 år i myndeverden, snarere tvert i mot, men hvis du sier det så er det sikkert riktig.

Da antar du feil. Jeg syns ikke mynder skal være matvegrere, men et faktum er at mange er det. Jeg syns også det er beklagelig at de fleste oppdrettere ikke er opptatt av det. De færreste oppdrettere jeg kjenner, har matlyst som en del av sine avlskriterier. Fint at du hadde det, men det er det eneste jeg har hørt om noen gang..

Ja det er flere som har vært i myndemiljøet i mange år Lotta, ikke bare deg, så du kan spare deg for dine sjarmerende antydninger.

Eierforholdet har neppe særlig med saken å gjøre, men at GDer er kjente for å ha spiseproblemer (dvs at de spiser dårlig/lite) er knapt noen nyhet? Kanskje det hadde vist seg at denne GDen ville betedd seg nøyaktig på samme måte som huskyen dere har i familien og at problemet IKKE hadde blitt løst?

Problemet med en slik hund er at den sulter seg til døde, den kan også få mangelsykdommer. Jeg mener at avelen er rimelig degenerert når en hund ikke vil ha kjøtt. Jeg mener det er noe fundamentalt galt med en hund når den faktisk er villig til å dø om den ikke får brødskiver med leverpostei..

Det kan ikke sammenlignes med huskyen fordi huskyen spiser akkurat nok for å overleve, GD'en døde.. Jeg vet at det er ett problem på rasen og derfor syns jeg det er rart som Huldra påpeker, at dette er noe som for de aller fleste oppdrettere virker uviktig.

Jeg mener at for at en hunderase skal overleve må den ha 2 ting: kjønnsdrift og næringsvett, har den ikke det, så dør den ut.. Hvem er ansvarlig for det? Oppdrettere eller hunden..

[Lotta]

Jeg mener at det er forskjell på å være "sykelig" småspist (vegrer?) og bare litt småspist. Noe jeg prøvde å illustrere med huskyen, den er jo ikke syk, den bare trenger ikke mer..

Du får ha meg unnskyldt - men forstår jeg deg rett hvis du sier at en hund som bare spiser 3-5 gg i uka, og da helt minimalt, IKKE er sykelig småspist (bare småspist) fordi den ikker er blitt fysisk sjuk av det? I så fall er vi veldig uenige. En hund som ikke spiser "godt", dvs har næringsvett har et feil (sykelig) om du vil, forhold til næringsinntaket sitt...

Absolutt ikke! Jeg trodde det var oppklart?

*Krysseavforatdeterentinggråtassoglottaerenigeom*

Da antar du feil. Jeg syns ikke mynder skal være matvegrere, men et faktum er at mange er det.

Da antar jeg rett, det er bare du som ikke skjønner hva jeg skriver. (Du sier: "der har jeg hatt hele skalaen selv fra matvegrer til glupsk, men de "skal" liksom være sånn de..." - og jeg formoder at det er "sånn" as in "matvegrer" du snakker om, ikke "sånn" as in "glupsk").

Jeg antyder heller ikke at DU mener de skal være matvegrere, men henspeiler til din påstand om at "de fleste myndeoppdrettere DU kjenner synes å mene at de er "slik").

Sånn, da er retorikken og logikken på plass, så får jeg gjenta, uten snev av beskjedenhet, at de mange oppdretterne jeg kjenner, og kjenner godt gjennom veldig mange år i rasene borzoi, greyhound, whippet, saluki, italiener er svært opptatt av foring, foringsproblematikk og hunders "matvaner".

Jeg tillater meg også å mene at det er synd om du har gjort deg andre erfaringer, og konstaterer at det er forskjell på folk, også innen myndeverden.

Jeg syns også det er beklagelig at de fleste oppdrettere ikke er opptatt av det. De færreste oppdrettere jeg kjenner, har matlyst som en del av sine avlskriterier. Fint at du hadde det, men det er det eneste jeg har hørt om noen gang..

Ja det er flere som har vært i myndemiljøet i mange år Lotta, ikke bare deg, så du kan spare deg for dine sjarmerende antydninger.

Den "sjarmerende antydningen", er hverken sjarmerende eller noen antydning - det er konstatering av fakta. At jeg har frekventert myndemiljøet i 30 år og har relativt god innsikt i hvordan mange myndeoppdrettere i ulike raser (se over) prioriterer foring og "spising". At det ikke nødvendigvis står øverst på "pri-lista" er antagelig så enkelt å forklare som at ingen av dem har opplevd bikkjer som har sultet seg til døde.

Problemet med en slik hund er at den sulter seg til døde, den kan også få mangelsykdommer. Jeg mener at avelen er rimelig degenerert når en hund ikke vil ha kjøtt. Jeg mener det er noe fundamentalt galt med en hund når den faktisk er villig til å dø om den ikke får brødskiver med leverpostei..

Er noen uenige i det?

Det kan ikke sammenlignes med huskyen fordi huskyen spiser akkurat nok for å overleve, GD'en døde.. Jeg vet at det er ett problem på rasen og derfor syns jeg det er rart som Huldra påpeker, at dette er noe som for de aller fleste oppdrettere virker uviktig.

Du leser formodentlig Huldras innlegg med større velvilje og overbærenhet enn meg. Hun sier jo at spiseforstyrrelser på hund ikke er en mental greie, og at de eventuelt kan fixes med litt "trening" - da er det ikke rare genetiske utfordringen spør du meg.

Ellers er jeg enig i at selvsagt bør oppdrettere av raser som faktisk kan sulte seg til døde ta slikt på det største alvor, men meg bekjent er ikke dette noen større problemstilling innen myndegruppa. Men hva vet vel jeg...?

Jeg mener at for at en hunderase skal overleve må den ha 2 ting: kjønnsdrift og næringsvett, har den ikke det, så dør den ut.. Hvem er ansvarlig for det? Oppdrettere eller hunden..

Saken er jo nettopp at nu for tiden behøver den ingen av delene, så da er det vel veterinærstanden og oppdretterne som får ta blamen.

[Guest Gråtass]

Du får ha meg unnskyldt - men forstår jeg deg rett hvis du sier at en hund som bare spiser 3-5 gg i uka, og da helt minimalt, IKKE er sykelig småspist (bare småspist) fordi den ikker er blitt fysisk sjuk av det? I så fall er vi veldig uenige. En hund som ikke spiser "godt", dvs har næringsvett har et feil (sykelig) om du vil, forhold til næringsinntaket sitt...

Jeg er enig at den har et feil forhold til næringsinntaket sitt, men er det syklig så lenge hunden ikke er klinisk syk eller viser tegn til klinisk sykdom?

*Krysseavforatdeterentinggråtassoglottaerenigeom*

WOW!

Da antar jeg rett, det er bare du som ikke skjønner hva jeg skriver. (Du sier: "der har jeg hatt hele skalaen selv fra matvegrer til glupsk, men de "skal" liksom være sånn de..." - og jeg formoder at det er "sånn" as in "matvegrer" du snakker om, ikke "sånn" as in "glupsk").

Jeg antyder heller ikke at DU mener de skal være matvegrere, men henspeiler til din påstand om at "de fleste myndeoppdrettere DU kjenner synes å mene at de er "slik").

Sånn, da er retorikken og logikken på plass, så får jeg gjenta, uten snev av beskjedenhet, at de mange oppdretterne jeg kjenner, og kjenner godt gjennom veldig mange år i rasene borzoi, greyhound, whippet, saluki, italiener er svært opptatt av foring, foringsproblematikk og hunders "matvaner".

Jeg tillater meg også å mene at det er synd om du har gjort deg andre erfaringer, og konstaterer at det er forskjell på folk, også innen myndeverden.

Var dette en innrømmelse på at du kanskje formulerte deg på en slik måte at det gikk an å misforstå hva du mente, eller var det bare jeg som er teit og ikke fattet pointet? (for du vet i kommunikasjonsteorien så har avsenderen ett visst ansvar for hvordan mottageren oppfatter det som sies..)Jeg har kun kjennskap til oppdrettere av rasen Irsk ulvehund, borzoi, skotsk hjortehund, whippet (hvor mat tydeligvis ikke er et tema) og enkelte greyhoundoppdrettere- INGEN av disse har noengang nevnt at det er viktig å avle på "selvspisende" hunder (ala selvfødende *fnis*). Mulig det ikke er ett problem hos oppdrettere, men det er ihvertfall et problem hos enkelte valpekjøpere. Ikke misforstå meg; Ernæring, foringsteknikker og alt som har med mat-sunnhet og gjøre debatteres i alle bauger og kanter, men hvorvidt hunder spiser godt eller dårlig er ikke ett AVLStema.

Du leser formodentlig Huldras innlegg med større velvilje og overbærenhet enn meg. Hun sier jo at spiseforstyrrelser på hund ikke er en mental greie, og at de eventuelt kan fixes med litt "trening" - da er det ikke rare genetiske utfordringen spør du meg.

Ellers er jeg enig i at selvsagt bør oppdrettere av raser som faktisk kan sulte seg til døde ta slikt på det største alvor, men meg bekjent er ikke dette noen større problemstilling innen myndegruppa. Men hva vet vel jeg...?

Jeg er vel bare generellt mer velvillig innstilt enn deg da serru.. Jeg er uenig i Huldra greie om hvorfor hunder ikke spiser, men jeg syns fortsatt det er en intressant debatt om hvorfor oppdrettere ikke engasjerer seg mer i den, uansett rase.. Om det er GD, afghanere, belgere, schäfere, yorkshire terriere eller fransk bulldog, det finnes jo ørtogfjørti eksempler på matvegrere i bl. a disse rasene uten at det blir et tema av den grunn..

For hvis det er så enkelt som Huldra (og mange andre) skal ha det til, at det er bare å trene det bort så er det jo en smal sak.

Saken er jo nettopp at nu for tiden behøver den ingen av delene, så da er det vel veterinærstanden og oppdretterne som får ta blamen.

inseminering og intravenøs behandling; Her er ditt nye avlsmateriale

[Lotta]

Jeg er enig at den har et feil forhold til næringsinntaket sitt, men er det syklig så lenge hunden ikke er klinisk syk eller viser tegn til klinisk sykdom?

Tja, jeg var nylig hos legen selv jeg, og fikk beskjed om at jeg hadde et 'spesielt' ("sykelig" om du vil) forhold til mat - men alle kliniske prøver viser at jeg er frisk som en fisk...

- Så svaret er ja, man kan ha et sykelig forhold til mat/spising uten å være klinisk syk... Og som flere av artiklene jeg har henvist til sier noe om, kan det ta tid før feil-/for lite næringsinntak gir seg kliniske symptomer. Og takk for det.

WOW!

Ny flaggdag!

Var dette en innrømmelse på at du kanskje formulerte deg på en slik måte at det gikk an å misforstå hva du mente, eller var det bare jeg som er teit og ikke fattet pointet?

Erru gær'n? Det var du som var teit i utgangspunktet og forklarte deg dårlig - for deretter ikke å se hvor spissfindig jeg påviste det.

(for du vet i kommunikasjonsteorien så har avsenderen ett visst ansvar for hvordan mottageren oppfatter det som sies..)

Det er i TEORIEN, dette er praksis, he, he!

Jeg har kun kjennskap til oppdrettere av rasen Irsk ulvehund, borzoi, skotsk hjortehund, whippet (hvor mat tydeligvis ikke er et tema) og enkelte greyhoundoppdrettere- INGEN av disse har noengang nevnt at det er viktig å avle på "selvspisende" hunder (ala selvfødende *fnis*). Mulig det ikke er ett problem hos oppdrettere, men det er ihvertfall et problem hos enkelte valpekjøpere. Ikke misforstå meg; Ernæring, foringsteknikker og alt som har med mat-sunnhet og gjøre debatteres i alle bauger og kanter, men hvorvidt hunder spiser godt eller dårlig er ikke ett AVLStema.

Vel, fra mitt ståsted beror den manglende avlsfokusen du mener å ha sett, på "småspisthet", utelukkende på at oppdretterne selv ikke har større problemer med å få hundene sine til å spise (erfaring, kunnskap, flerhunderi, etc etc), og at (meg bekjent) død ikke er den vanlige utgangen på slike historier i myndeverden. Jeg har fortsatt til gode å høre om en mynde som sulter seg til døde, men det er ikke uvanlig at unghunder spiser såvidt lite at de ikke utvikler seg optimalt mht utstillingspotensiale fordi mange uerfarne myndeeiere bl a tror at "belger"-dietten fungerer (skåla tilgjengelig i 10 minutter, take it or leave it-varianten).

Jeg er vel bare generellt mer velvillig innstilt enn deg da serru..

Ha, ha! Morsom er du jaffal!

Jeg er uenig i Huldra greie om hvorfor hunder ikke spiser, men jeg syns fortsatt det er en intressant debatt om hvorfor oppdrettere ikke engasjerer seg mer i den, uansett rase.. Om det er GD, afghanere, belgere, schäfere, yorkshire terriere eller fransk bulldog, det finnes jo ørtogfjørti eksempler på matvegrere i bl. a disse rasene uten at det blir et tema av den grunn..

For hvis det er så enkelt som Huldra (og mange andre) skal ha det til, at det er bare å trene det bort så er det jo en smal sak.

Jeg skjønner ikke logikken din, Gråtass. Er bikkja matvegrer når den er småspist (a la huskyen), eller er den det ikke? Hvis den ikke er matvegrer, hvorfor skulle noen debattere det i det hele tatt? Afghanere har jeg liten erfaring med, så jeg skal ikke uttale meg - men jeg mener å se, bl a av andre diskusjoner her på Sonen, at mange mener at flere mynderaser (sloughi, afghaner, saluki) skal være "tynnere" (ha mindre underhudsfett, mer synlig skjelett"), og dermed blir det ikke noe problem om de spiser lite, uansett...?

inseminering og intravenøs behandling; Her er ditt nye avlsmateriale

Yepp! Easy peasy å være oppdretter! Spe på med noen gentester, så er de fleste verdensproblemer løst!

[Guest Gråtass]

Vel, fra mitt ståsted beror den manglende avlsfokusen du mener å ha sett, på "småspisthet", utelukkende på at oppdretterne selv ikke har større problemer med å få hundene sine til å spise (erfaring, kunnskap, flerhunderi, etc etc), og at (meg bekjent) død ikke er den vanlige utgangen på slike historier i myndeverden. Jeg har fortsatt til gode å høre om en mynde som sulter seg til døde, men det er ikke uvanlig at unghunder spiser såvidt lite at de ikke utvikler seg optimalt mht utstillingspotensiale fordi mange uerfarne myndeeiere bl a tror at "belger"-dietten fungerer (skåla tilgjengelig i 10 minutter, take it or leave it-varianten).

Nei, jeg har heller ikke hørt om noen annen hund enn den refererte GD som har dødd av spisevegring, men det er jo enkelte ganger en kamp å få trykket i disse dyrene nok mat, eiere fortviler og oppdretter sier bare at de kan låne hunden noen dager så spiser den nok.. Det hjelper ikke akkurat eieren resten av tiden. Seff spiser en hund bedre i en konkurranseutsatt hverdag (spis eller noen andre spiser maten din), men kan man kreve at folk må ha flere hunder for å få i den ett minimum av mat..??!

Belger dietten er kjempe effektiv- på belgere..

Ha, ha! Morsom er du jaffal!

Tja jeg fikk den jo praktisk talt servert gratis rett i fanget, hvem ville ikke grabbet en slik indrefilet direkte (bortsett fra en jækla sær og bortskjemt mynde )

Jeg skjønner ikke logikken din, Gråtass. Er bikkja matvegrer når den er småspist (a la huskyen), eller er den det ikke? Hvis den ikke er matvegrer, hvorfor skulle noen debattere det i det hele tatt? Afghanere har jeg liten erfaring med, så jeg skal ikke uttale meg - men jeg mener å se, bl a av andre diskusjoner her på Sonen, at mange mener at flere mynderaser (sloughi, afghaner, saluki) skal være "tynnere" (ha mindre underhudsfett, mer synlig skjelett"), og dermed blir det ikke noe problem om de spiser lite, uansett...?

Altså med matvegrer mener jeg en hund som man må gjøre en hel masse greier utav det å få i hunden kalorier, som håndforing, "tvangsforing", løse opp mat i vann for å flaske opp hunden,HVER DAG. Ikke bare at den spiser halvparten av det den får servert annenhverdag..Det er småspist etter min oppfatning..

(Winegums, peanøtter og julekake er ikke nødvendigvis ett sunt kosthold, men du overlever, ikke sant.)

Når det gjelder diskusjonen om mynder, hud, fett og skjelett så skal jeg avstå fra ytterligere kommentarer, da jeg syns hele saken er tåpelig..

[ladydiva]

Hallo!! Mynder har faktisk veldig høy forbrenning og aktivitetsnivå! Mine whippets spiser veldig godt, men folk spør meg på gata om ikke hundene mine får mat! Irriterende! Mynder er fra naturens side slanke ved tanke på høy fart. De trenger ikke være spisevegrere selv om man ser ribbeina!

[Guest Gråtass]

Hallo! Mynder har faktisk veldig høy forbrenning og aktivitetsnivå! Mine whippets spiser veldig godt, men folk spør meg på gata om ikke hundene mine får mat! Irriterende! Mynder er fra naturens side slanke ved tanke på høy fart. De trenger ikke være spisevegrere selv om man ser ribbeina!

??? Jeg skjønner ikke helt hvor eller hva du vil med dette innlegget jeg??? Det er ingen som har sagt at mynder ikke får mat, spørsmålet er om enkelte hunder ikke vil ha mat..

[trps]

??? -, spørsmålet er om enkelte hunder ikke vil ha mat..

Og da synes jeg vi er tilbake ved utgangsspørsmålet; er det mulig at hunder ikke VIL spise, - og hvis så - kan hunder være (blitt avlet?) så vekk fra et livsviktige instinkt, -nr. 2 på lista - etter vann.

En tenker seg liksom ikke at dyr i vill tilstand skal være plaget av en slik sykdom, heller. Eller kanskje de bare dør av anorexi der ute i naturen, siden de ikke har eiere til å pleie seg - dvs fore på finurlige vis. Ikke blir det da unger etter dem heller, så sykdommen kan knapt være utbredt i vill tilstand.

Dessuten,- hvis hunder ikke VIL spise - anorexi - definisjonen - da har de VILJE. Det innebærer å erkjenne at hunder har bevissthet. Og slikt er det en god del etologer som ikke vil gå med på........hmmm

Ganske "heftig" diagnose, anorexi.

PS. Mynder er ikke smale først og fremst for farten, men fordi de utviklet seg under ekvator, dvs skulle ha liten overflate når sola stod rett over, så de ikke ble for varme til å kunne eksistere i det hele tatt. I vårt kalde klima kan de sikkert tåle noe mer fett og kjøtt på beina uten å få heteslag og uten at farten blir drastisk nedsatt, men eksteriørkravene?

[bardmand]

PS. Mynder er ikke smale først og fremst for farten, men fordi de utviklet seg under ekvator, dvs skulle ha liten overflate når sola stod rett over, så de ikke ble for varme til å kunne eksistere i det hele tatt.

Det må jo bety at alle hunder ved ekvator er mynder? Jeg tror jeg flytter dit, jeg... Mynder er laget for fart, ikke la noen innbille deg noe annet. Mynder i spesielt varme strøk er også spesielt tilpasset varmen, ja, men det er også andre husdyr i de samme områdene.

I vårt kalde klima kan de sikkert tåle noe mer fett og kjøtt på beina uten å få heteslag og uten at farten blir drastisk nedsatt, men eksteriørkravene?

Nå er det ikke så lenge siden det gikk en slik tråd der noen beklaget seg over sulteforede mynder, kanskje du kan finne fram den og stemme i der? Nordlige mynder som whippet, hjortehund og borzoi har mer fett og kjøtt på beina enn sine sydligere kusiner. Noen av dem har også kraftigere pels, men det har visst gått deg hus forbi?

Ja, jeg har hørt om spisevegrende mynder, men de har ikke vært av de rasene folk opplever som "tynnest". Ikke at det spiller noen rolle heller, men det er altså ikke noe utbredt problem på mynderaser. Jeg har hørt om flere som har strevd med dette på fuglehundene sine, for å si det sånn.

Spiseforstyrrelser er forresten ikke nødvendigvis bare viljestyrt - heller ikke hos mennesker, så hvorfor skulle det være det hos dyr? Jeg klarer ikke å finne noen referanse til det, men det finnes studier som tyder på at en ubalanse i hjernekjemien kan føre til sterkt nedsatt apetitt, noe som igjen gir anorektiske symptomer. Dessuten mener enkelte at det også kan være genetiske komponenter: http://news.bbc.co.uk/1/hi/health/259226.stm

"Kan hunder ha anoreksi?" blir litt som å spørre "kan hunder være deprimerte?" - ikke på samme måte eller av samme grunner som oss mennesker, kanskje (skjønt hvor sammensatte er ikke årsakene til begge deler hos folk), men de kan få noen av de samme symptomene.

[TonjeM]

Dessuten,- hvis hunder ikke VIL spise - anorexi - definisjonen - da har de VILJE.

Nei, anoreksi er ikke nødvendigvis viljestyrt. Hvis man ser på noen cellegifter (feks cisplatin, husker ikke det kommersielle navnet) i kreftbehandling, så står det oppført som bivirkning "anoreksi", dvs aversjon mot mat - og det går langt utover kvalme. Pasienten behøver ikke være kvalm men klarer fortsatt ikke å spise - å spise vekker avsky. Anoreksien opphører når cellegiftbehandlingen opphører, så det dreier seg om en eller annen fysisk greie - feks hjernekjemien som Bardmand nevner.

[ladydiva]

Hvorfor trekke frem mynden på den måten da?!

[Guest Jonna]

Hvorfor trekke frem mynden på den måten da?!

Det er da virkelig nevnt flere raser i denne tråden enn mynder. Dem som faktisk henger seg opp i rasen er dem som har/har hatt mynder. Hårsårhet? Det er vel nevnt tidlig i denne tråden at det ikke var spesifikk mynder som var diskutert her, men eksempler blir ofte dratt fram av erfaring. På lik linje som jeg nevner Schäferhund..