Høyt thyroxin-nivå

[Peers]

Vi må nesten få oss klippekort hos veterinæren vi *oppgitt* Norma hadde time hos veterinæren i dag for å lete videre etter allergi, hun har nemlig slitt med huden sin i det siste månedene. På toppen av det har hun kastet opp, hatt dårlig matlyst og vært slapp de siste 2-3 dagene. Det ble tatt full utredning av blodet med maskinene klinikken har tilgjengelig, i tillegg til at noen prøver er sendt videre for analyse. I tillegg tok vi røntgen for å lete etter fremmedlegemer i mage- og tarmsystemet, uten at vi kunne se noe på det bildene. Så ja, dette ble et veterinærbesøk som gjorde et kraftig innhogg i lommeboken...

Til poenget; den ene blodprøven viste et unormalt høyt thyroxin-nivå. Såvidt jeg skjønte er ikke dette vanlig hos hund hund (lite thyroxin og lavt stoffskifte derimot forekommer jo), og jeg har foreløpig klart å finne lite litteratur om emnet. Er det noen som har erfaringer med denne "lidelsen" hos hund? Nå vet jeg jo ikke sikkert om dette er en aktuell problemstilling for oss, med tanke på at jeg ikke får vite de fullstendige resultatene før om en ukes tid, men litt info hadde uansett vært veldig greit.

Symptomene på for høyt thyroxin stemmer godt med hvordan Norma er for tiden, men det kan jo selvfølgelig være en tilfeldighet.

Så ja, nå krysser jeg fingrene for at sonenmedlemmene har noen glupe og hjelpende ord å komme med

I morgen må vi nok tilbake til veterinæren igjen, hun kaster fortsatt opp, er slapp (jeg liker ikke å se henne sånn ) og matlysten er virkelig ikke tilstedeværende. Hvorfor må alle gale ting skje samtidig?

[SFX]

Vi hadde ei berner sennenhundtispe med lavt thyroxinnivå, men hun hadde symptomer og atferd til en med høyt nivå - så det tok tid før vi klarte å finne rett medisinering/dose. Vi klarte det vel aldri. (Mamma har også lavt nivå, med lavt nivå-symptomer, og der tok det tre år å finne rett dose).

Før jeg fortsetter å beskrive dyret, må jeg få legge til at det også var annet som var galt med hunden, så det er vanskelig å skille mellom thyroxin og øvrige problem.

Kelsie. Åh, kjære vene. Kelsie var en spesiell hund, det gjør litt vondt å tenke på henne, savnet etter henne. For Kelsie er borte. Født i 1992, og fikk slippe dagen før hun ble tre år - hun hadde ikke et verdig hundeliv lenger.

Hun slet veldig med næringsopptaket, vi fikk henne aldri i en sunn kondisjon. Hun var konstant sulten, og stjal som en ravn ethvert objekt som kunne tenkes å være spiselig - aviser, strikketøy, leker, mat, alt.

Med lavt thyroxinnåvi skal de bli tykke, sove mye, bevege seg lite, fryse, være deprimert og være "sakte hunder". Men Kelsie var motsatt. Hyperaktiv, tynn, rastløs, trøtt, dårlig pels, alltid sulten - som en med høyt nivå, etter hva vi fikk vite.

Hun var ei stor kosejente, ga seg helt hen til oss, var en fantastisk hund med udde særtrekk. Hennes trang til å stjele all verdens ga oss noen rutiner. Mamma var hjemmeværende, og hvis for eksempel telefonen ringte mens hun var hjemme alene, måtte hun ta med seg Kelsie ut i gangen til telefonen, så hun ikke stjal noe i mellomtiden. Så etter hvert lærte Kelsie seg kjapt at når telefonen ringer, da skal vi ut i gangen! Hun hørte ofte telefonen før oss... Hun lærte kjapt, innordnet seg i flokken, og fungerte godt hjemme så lenge hun ikke kunne stjele noe.

Men ute i verden egnet ikke Kelsie seg. Hun var nok "bare" redd, men tøff som fy, og fant ut at det var greit å forsvare seg for sikkerhets skyld. Vi tror dog ikke dette hadde med thyroxin å gjøre. Men kanskje følte hun seg så uvel summa summarum, at hun ikke orket å ha verden innpå seg? Hun hadde også nyreproblemer, for eksempel.

Hele kullet hadde avvikende/uønsket atferdsmønster, hele kullet hadde flere og forskjellige helseproblemer. Hele kullet = tre valper. Skikkelig pangkull vi fikk til der... Men Kelsie er uten tvil den som var verst, på alle måter.

Det hører med til historien at faren til kullet var importert frossen sæd, og det har vært mistanke om at vi fikk sæd fra feil hund. Dessverre. Antatt forveksling hos veterinærklinikken i Sveits, som ikke var så rutinerte med dette på den tiden. Det ble aldri undersøkt nærmere, kullet diskvalifiserte seg selv fra videre avl med sykdomsbildet, og der og da orket vi ikke undersøke saken nærmere, vi hadde nok med å håndtere tre rare dyr. Men det er mistanke om at faren var av en annen rase, og at de to rasene rett og slett ikke ga noen god blanding. De to hannhundene var relativt rasetypiske i bygning, men altfor hvite. Kelsie var ikke veldig rasetypisk i bygning og fasong, så kanskje dominerte hannhunden mer hos henne? Og ingen av dem var bernere til sinns.

Og dette er ikke ment som "tradisjonelt hannhunden har skylda-oppdrettersnakk" - hannhundeieren var den første som sa at så stygge valper kunne ikke hans hannhund produsere, dere har brukt en annen hannhund. Takk for støtten...

Beklager, dette ble sentimentalt, og er vel egentlig ikke svar på det du spurte om.

Men jeg kan legge til at en kulltante av Kelsie trolig også hadde lavt thyroxinnivå. Det ble aldri skikkelig diagnostisert, hun gikk ikke på medisiner, ble bare avskrevet som "feit og lat berner" av veterinær. Men i ettertid stemmer symptomene veldig godt. Og hun ble ti år gammel, døde av antatt livmorbetennelse.

Håper du finner ut av hva som feiler Norma! Kelsie er skrekkhistorien du ikke vil høre, mens Arja er en som ikke var særlig plaget av det og levde godt. Men ha i bakhodet en hund kan vise symptomer på lavt og ha høyt, og motsatt.

Hvorvidt det er arvelig aner jeg ingenting om, slår det meg nå, men det er jo da tante og niese som hadde dette. Dog på ekstremt ulikt vis. Hadde vært interessant å vite mer om arvelighet.

[Guest Gråtass]

Jeg har hatt en hund med høyt thyroxin nivå. Dette var ingen lykkelig historie, så jeg er ikke sikker på om jeg vil fortelle den.. For det er slett ikke sikkert at Norma er i denne kategorien, får vi håpe.

Som regel er høyt thyroxin nivå på hund en indikasjon på at det er noe annet som er galt. Noe som ikke må sammenlignes med katter hvor dette kan være svært vanlig. Men min hund var stresset, nervøs, hyperaktiv, spiste enorme mengder uten å legge på seg, voldsom fryktaggresjon, manisk i sine handlinger.. I det hele tatt, en hund som startet som en normal valp, men ved 9 mnd alder var alt annet enn normal. Hun ble ikke eldre, men ved obduksjon fant man svulst på hjernen ved aggresjonssenteret, noe som kunne forklare hennes merkelige adferder. Vi forsøkte å behandle henne med homeopati medisin en liten stund, men syns det hadde kun kortvarig effekt.

Jeg diskuterte tilfellet senere med Monica på Oslo Dyreklinikk og hun mente at det kunne være årsaken til det førhøyede thyroxinnivået. Vel og merke uten å ha sett hunden eller obduksjonsrapporten, så kun basert på antagelser og mine observasjoner..

Som sagt dette er skrekkscenarioet, og det finnes ingenting i denne verden som kan få meg til å si at Normalille lignet på denne hunden i adferd eller annet, så jeg syns du skal snakke med dine fornuftige veterinærer og høre hva de har av erfaringer. Jeg vet at Rita Kylling (veterinær og forfatter) har erfaring med thyroxinproblematikk og adferd. Kanskje du kan sende henne en mail og spørre om litt generell informasjon..

[Peers]

Nei, dette var jo verken solskinnshistorier, rosa skyer eller "nå lever vi lykkelig i alle våre dager"..

Norma er jo på ingen måte noen problemhund, selv om hun har sine "diller" og kan være en liten håndfull å hanskes med innimellom. Jeg kan kjenne igjen en del av det dere nevner som symptomer, atferdstrekk osv, men dette kan jo like gjerne ha med alderen hennes å gjøre. Hun runder snart året, og de er jo ikke akkurat engler i den perioden...

Hun er alltid sulten, legger ikke på seg (hun har faktisk gått ned i vekt de siste månedene), har stort sett et enormt aktivitetsnivå og er ofte ganske rastløs. På den annen side; når hun først sover, da SOVER hun.

I tillegg synes jeg hun har en tendens til å "overdrive" reaksjonene sine i enkelte situasjoner; hun gjør så ekstremt mye ut av det når hun er usikker, frustrert, glad osv (ja, kanskje litt som du skrev Gråtass: manisk). Dette er ting som gradvis har utviklet seg fra hun var.. tja.. ca 6 måneder, men igjen; alderen er vel kanskje ikke en detalj man skal glemme oppi alt.

Jeg har det med å se spøkelser på høylys dag og tenke det verste, og det blir jo feil med en hund som for det aller meste fungerer helt fint. Likevel blir man litt bekymret når prøven viste et såpass høyt nivå... Nå er den jo sendt videre for å sjekkes grundigere, så da er det bare å krysse fingrene for et positivt utfall.

Tusen takk til dere begge for råd og erfaringer! Ikke umulig at det tikker inn en mail hos Rita Kylling..

[Blondiemamma]

Har ingen erfaring med dette, men ville bare si lykke til jeg Anette

[Yodel]

Jeg har heller ingen erfaring med for høyt thyroksin- nivå, men kan da noe om for lavt- men det er kanskje ikke så interessant?

Det står nå iallfall en liten artikkel (skrevet av TonjeM her inne) om emnet thyroksin- Basenji på min hjemmeside under sykdommer.

Krysser fingrene for deg!