Gå til innhold
Hundesonen.no

Grand danois


Akita

Recommended Posts

Skrevet

Hva er din mening om GD?

Syns det er en nydelig hund, men ennå ikke hørt så mye positivt om han.

Negativt på både helse og gemytt.

Hva er din mening om GD`en?

Anette & Akita

Skrevet

Har du hørt så mye negativt? Synes jeg hører mest positivt jeg, men det kommer vel an på hvem man spør.

Jeg har lånt ei tispe litt, på et par år, for å bli kjent med rasen, og hun er et rolig og harmonisk vesen som man må fortjene å få oppmerksomhet fra. Hun interesserer seg ikke for alle. Mitt inntrykk av rasen er at dette som regel er rolige og sosiale hunder som er fornøyde så lenge de får være der eieren er, og får nok mosjon selvsagt. Det eneste jeg har hørt av negative ting er ifht helse, ikke gemytt.

Skrevet

GDer blir sjeldent gamle, det er vel det mest negative med rasen. I noen situasjoner kan de sikle en del - en hel del, faktisk, men hjemme og i rolige omgivelser (og utenom mattid) er ikke det så problematisk.

De jeg har vært borti har vært både sosiale og trivelige hunder. De har variert litt mht. aktivitetsnivå og personlighet, men alle har vært veldig hyggelige. De fleste av dem har vært hanhunder og tilhørt samme eier, så det kan selvsagt ha noe å si. Det er mulig det er forskjell på GDer av ulike linjer, og det er åpenbart svært viktig å gjøre en grundig jobb med valg av oppdretter, valp og trening når man anskaffer en så stor hund.

Selv om de er trivelige, vokser de seg veldig, veldig store - veldig, veldig fort, så en del grunntrening er nok nødvendig for å ha kontroll over en slik hund. Det medfører selvsagt en del praktiske utfordringer å ha en slik hund også, mht. bil og plass i huset (selv om de er rolige inne). Det meste koster selvsagt mer når man har en slik hund - både når det gjelder foring og f.eks. medisinering.

Skrevet

Har faktisk aldri hørt en eneste negativ ting om grand danois som rase jeg, gemyttmessig mener jeg. Hører så mye positivt, og den går jo for å være verdens snilleste hunderase, det har jeg lest flere steder iallefall. (Jeg har dessverre ingen praktisk erfaring med rasen, enda). Det negative er jo som nevnt over, at de ikke lever så lenge. Det var nok derfor jeg bestemte meg for å vente.

Skrevet

Takk for svar.

Har lest mye positivt om grandisene på internett, men er jo noe annet å få det i fra folk direkte.

Har virkelig forelsket meg totalt i rasen. er en del negatvit om helsen, men gemyttet ser bra ut.

det som det står imellom er Jack Russel og gd.

Men hvordan vil det være å ha en liten BC tispe sammen med en såpass stor hund?

Eller vil det være best for Akita ( som er en spretten leken jente) å ha en lite jr til kompis?

Skrevet

Har aldri hørt om dårlige GD,men har opplevd en.

Men den var slik pga at den var mishandla og kasta inn og ut av opptil 4-5 hjem på 16 mndr langt liv.

I tillegg viste det seg at han var veldig syk..så han ble avlivet rundt 3 års alderen..

Men jeg møter faktisk en del av dem over tid,og kjenner folk som har hatt,eller har..og eneste jeg vet er at enkelte angrer på at de ikke trente bedre på å gå pent i bånd,og ikke leke innendørs..De ender ofte opp med grime,og kan ødelegge mye inne i valpeperioden!Ellers er det såvidt jeg ser en trygg,snill,stor og flott rase.En av mine favoritter!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...