Gå til innhold
Hundesonen.no

Øverste aldersgrense


Poter

Recommended Posts

Hva synes dere er den øverste "aldersgrensen" for å få hund? Når er man for gammel? Om helsa generelt er god og man greier å ta seg av en hund, men når man er 85 er det jo statistisk ikke så mange årene man har igjen... Er det da rett å få seg hund når man vet at den antakelig må omplasseres om noen år fordi eier dør?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer helt an på rasen. Og hva slags hundebakgrunn en har.

Starter hundeeierkarrieren som syttiåring, gir det andre føringer enn om de har hatt hund de siste førti årene.

Ting kan fort skje med gamle mennesker, men det kan det med unge og. Tenåringer får nye interesser, en allergisk kjæreste, må flytte for å studere. Mennesker i etableringsfasen får barn som gir liten tid til hunden, de har problemer med å finne bosted hvor det er lov med hund, de skiller seg og ingen vil ha eneansvar for hunden, de kolliderer på E6 og havner i rullestol. Det eneste vi vet med livet er at det er uforutsigbart, og at det vil ende. En gang. Så får en bare sørge for at valpen havner hos noen med gode forutsetninger der og da, og med håp om en positiv framtid de neste årene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs vel på om de har sikret seg noen i bakhånd som kan ta over bikkja om gamlingen skulle stryke med?

Jeg tror en hund kan forlenge livet til eldre jeg, og også gi bedre livskvalitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mormor fikk moren til min første bichon da hun var godt opp i årene. Hun satt bare inne å sturet og den vesle valpen gjorde at hun MÅTTE ut, og hun blomstret opp på kort tid. Onkelen min hadde en avtale med mormor om at han skulle overta hunden når hun ikke klarte mer, eller når hun døde. (Han hadde en bichon hannhund , og etter et lite uhell etter at tispa kom i hus så ble min bichon født :)) En gammel nabo av meg er over 80 år og har en dvergschnauzer. Hun har samme avtale med sin datter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det er noen spesiell øvre aldersgrense på å ha hund. Men hunden må jo stå i stil til eiernes helse. Klarer ikke helt å se for meg et eldre par som er litt svake til beins gå tur med en stressa, sterk, uoppdragen hund.

Men jeg tror at for mange så kan en hund være kjempegodt selskap når man blir gammel (er jo det som ung også da:) og forbedre livskvaliteten til mange.

Det er jo også greit å ha noen i familien som kan ta over ansvaret for hunden hvis noe skulle skje.. Men som sagt over så kan det jo skje med oss unge også. Man vet aldri..

Det er ei eldre dame her i byen som har en Bichon Frisè tispe som er 3 år gammel. De er et skikkelig radarpar, og hunden kan ikke gå forbi jobben min uten å hilse. Den er så gla og fornøyd den hunden og det samme er eieren. Hun ble litt ensom da mannen hennes døde så hun skaffet seg hunden da. De storkoser seg sammen:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så en dame i 70 årene som gikk med en svær Rottweiler her en dag...

Det var litt sprøtt å se,men dama så ut til å ha kontroll på hunden...og hun var i god form!Hun er sikkert en av dem som har hatt Rottweiler hele livet,eller har erfaring med store hunder generelt.

Tror det er veldig viktig at de eldre som har hund hvertfall sørger for å gi hunden sosial omgang,og tar initiativ til at hunden får møte andre mennesker og dyr.

Det som ofte kan sje er at de eldre er mye for seg selv,selv om de lufter hunden og er flinke.Det kan fort bli bare eier og hund.

Bivirkningen blir kanskje en usosial og gretten hund.Som senere er vanskelig for andre og ha.

Min farmor overtok en hund som kom fra en gammel mann.Han døde.Hunden beit etter altsom nermet seg og var en usosial liten jækel.Han beit også min far og farmor ukentlig.Likevel hadde de hunden til han var veldig gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...