Gå til innhold
Hundesonen.no

Øverste aldersgrense


Poter

Recommended Posts

Skrevet

Hva synes dere er den øverste "aldersgrensen" for å få hund? Når er man for gammel? Om helsa generelt er god og man greier å ta seg av en hund, men når man er 85 er det jo statistisk ikke så mange årene man har igjen... Er det da rett å få seg hund når man vet at den antakelig må omplasseres om noen år fordi eier dør?

Skrevet

Det kommer helt an på rasen. Og hva slags hundebakgrunn en har.

Starter hundeeierkarrieren som syttiåring, gir det andre føringer enn om de har hatt hund de siste førti årene.

Ting kan fort skje med gamle mennesker, men det kan det med unge og. Tenåringer får nye interesser, en allergisk kjæreste, må flytte for å studere. Mennesker i etableringsfasen får barn som gir liten tid til hunden, de har problemer med å finne bosted hvor det er lov med hund, de skiller seg og ingen vil ha eneansvar for hunden, de kolliderer på E6 og havner i rullestol. Det eneste vi vet med livet er at det er uforutsigbart, og at det vil ende. En gang. Så får en bare sørge for at valpen havner hos noen med gode forutsetninger der og da, og med håp om en positiv framtid de neste årene.

Skrevet

Det spørs vel på om de har sikret seg noen i bakhånd som kan ta over bikkja om gamlingen skulle stryke med?

Jeg tror en hund kan forlenge livet til eldre jeg, og også gi bedre livskvalitet.

Skrevet

Min mormor fikk moren til min første bichon da hun var godt opp i årene. Hun satt bare inne å sturet og den vesle valpen gjorde at hun MÅTTE ut, og hun blomstret opp på kort tid. Onkelen min hadde en avtale med mormor om at han skulle overta hunden når hun ikke klarte mer, eller når hun døde. (Han hadde en bichon hannhund , og etter et lite uhell etter at tispa kom i hus så ble min bichon født :)) En gammel nabo av meg er over 80 år og har en dvergschnauzer. Hun har samme avtale med sin datter :)

Skrevet

Jeg synes ikke det er noen spesiell øvre aldersgrense på å ha hund. Men hunden må jo stå i stil til eiernes helse. Klarer ikke helt å se for meg et eldre par som er litt svake til beins gå tur med en stressa, sterk, uoppdragen hund.

Men jeg tror at for mange så kan en hund være kjempegodt selskap når man blir gammel (er jo det som ung også da:) og forbedre livskvaliteten til mange.

Det er jo også greit å ha noen i familien som kan ta over ansvaret for hunden hvis noe skulle skje.. Men som sagt over så kan det jo skje med oss unge også. Man vet aldri..

Det er ei eldre dame her i byen som har en Bichon Frisè tispe som er 3 år gammel. De er et skikkelig radarpar, og hunden kan ikke gå forbi jobben min uten å hilse. Den er så gla og fornøyd den hunden og det samme er eieren. Hun ble litt ensom da mannen hennes døde så hun skaffet seg hunden da. De storkoser seg sammen:)

Skrevet

Så en dame i 70 årene som gikk med en svær Rottweiler her en dag...

Det var litt sprøtt å se,men dama så ut til å ha kontroll på hunden...og hun var i god form!Hun er sikkert en av dem som har hatt Rottweiler hele livet,eller har erfaring med store hunder generelt.

Tror det er veldig viktig at de eldre som har hund hvertfall sørger for å gi hunden sosial omgang,og tar initiativ til at hunden får møte andre mennesker og dyr.

Det som ofte kan sje er at de eldre er mye for seg selv,selv om de lufter hunden og er flinke.Det kan fort bli bare eier og hund.

Bivirkningen blir kanskje en usosial og gretten hund.Som senere er vanskelig for andre og ha.

Min farmor overtok en hund som kom fra en gammel mann.Han døde.Hunden beit etter altsom nermet seg og var en usosial liten jækel.Han beit også min far og farmor ukentlig.Likevel hadde de hunden til han var veldig gammel.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...