Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av individ


Anne

Recommended Posts

Lurer på om dere valgte hunden selv eller om oppdretter valgte for dere?

Og dere som er oppdrettere hvordan gjør dere det?

I Aro sitt kull var det bare to hunder (to hanner), her valgte oppdretter den hun følte passet best til hvilket hjem... Vi ville ha hannhund...

I Shaylee sitt kull var det 2 tisper og en gutt. Hadde ikke bestemt meg for hvilket kjønn jeg ville ha, det ble konstantert to valper på ultralyd og jeg fikk beskje om at jeg fikk en av dem uansett. Kom det en jente ville oppdretter beholde en selv. Siden det kom to jenter og en gutt fikk jeg velge om jeg ville ha gutt eller jente. Oppdretter bestemte også her hvilken av tispene jeg skulle ha...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn som det blir gjort til oss, er det i samråd med oppdretter at vi velger valp. Vi skal ha hunden til turkamerat og familiehund, men vi skal også prøve oss på utstilling, så oppdretterne skulle plukke ut den hannen som de ser har godt gemytt og har muligheter for å bli et bra utstillingsobjekt. (1 tispe og 4 hanner i kullet) :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi valgte kjønn selv. Vi ga oppdtetter liste og beskjed om hva vi ville bruke hunden til, hvordan vi var som familie og hvilke ønsker vi hadde for utseende + om vi var interessert i utstilling.

Etter hva hun visste om oss plukket hun ut den valpen hun mente passet best til vår familie. Og i mine øyne traff hun spikeren på hodet.. :cry: Vi fikk en av de noe tøffere valpene, men også en som var rolig og omgjengelig.

Syns egentlig det er fint at oppdretteren gjorde dette. Det er tross alt hun som kjente valpene best.. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde jo god kontakt med oppdretter før kullet ble født, så vi visste ikke om hvor mange det kom til å bli, hvor mange av hvert kjønn og farge. Så det var spennende å vente å de! Vi hadde tidlig bestillt en sort tispe, så vi håpet på at det ikke bare ble brune tisper. Men det kom 13 valper i kuller og mange å velge mellom. Noen sorte tisper ble det og, så da pustet vi lettet ut. :cry:

Så stolte vi på oppdretteren med å følge med og se an personligetene på valpene. Vi gav beskjed om at vi ønsket en lite dominant valp som var litt forsiktig. Ikke en tøffing. For hun visste jo at vi var nybegynnere og sånn. Så oppdretteren var veldig flink til å finne rette valpen til oss! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Valgte selv jeg..

Skulle ha en Kremfarget Chow, også skulle det være en hann.

Så heldigvis så hadde hun en kremfarget igjen, som var en hann.

Selv om han er rød nå.. :cry::(

Hun sa ingenting om personligheten hans før jeg fikk han, og fikk generelt lite info.

Men kanskje jeg bare var heldig? :?

For Diego passer meg perfekt. :(

Han har ett bra gemytt, stødig og en personlighet som jeg digger. ;)

Men eneste negative er vel at han ikke kommer til å vinne så mye på utstilling.. Men er fortsatt go klumpen min. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var først og hilste på valpene og hadde fra før fortalt om oss selv og sagt at vi ville ha tispe og kanskje ville begynne litt med utstilling, det var føst når vi skulle hente henne vi fikk vite hvem som var vår... Den mest forsiktige av alle, men hun har kommet seg kjempemye nå da :cry:

Er veldig fornøyd med at vi fikk henne :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg falt med det samme for en i det kullet som jeg kjøpte fra. Det var to black and tan gutter i kullet, og oppdretteren skulle beholde en av dem. Heldigvis valgte de å beholde den andre, og jeg fikk den valpen jeg hadde falt for. Valpene var bare 10-11 dager gamle da jeg hilste på de og jeg fikk følge de til jeg kunne ta med meg Merlin hjem. :D

Denne som kommer snart, har jeg ikke valgt selv. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vell..Vi hadde vell ikke så mange å velge mellom. Det ble født 3 svarte hanner i kullet.. Vi skulle jo ha en svart hanne så det passet bra, men få dager etter døde den ene så da var det bare to igjen. Den ene var et lite knøtt som var halvparten så stor som Felix, Derfor ville Ikke oppdretter "selge" den enda siden hun ikke var sikker på at den overlevde... Så da var jo ikke valget så vanskelig :D Men denne lille lever i beste velgående i dag heldigvis :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Zico så valgte oppdretter. Jeg fikk den valpen som oppdretter mente var best, hun solte han ikke til meg uten avlsrettigheter. :wink:

Med Oscar ringte jeg oppdretter og spurte om hun hadde noen planer fremover, tenkte om 3-4 mnd egentlig. Men så hadde hun en valp som hun ville selge med avlsrettigheter til noen i nærheten som drev med utstilling så det passet jo perfekt. Så jeg hentet han uken etter. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk velge selv, det var opprinnelig 8 valper, men 1 døde. to var lovt bort, men d var tisper å jeg skulle ha hanne, det var tre hanner, 2 sorte og 1 brun. men Lucas var den som var størst. og var hvit rundt over halve halsen og hvit i ansiktet (noe som forandret seg, nå har han bare en hvit stripe) siden han var størst valgte jeg han, personligheten likte jeg også, litt frampå å tøff :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på om dere valgte hunden selv eller om oppdretter valgte for dere?

Og dere som er oppdrettere hvordan gjør dere det?

I Aro sitt kull var det bare to hunder (to hanner), her valgte oppdretter den hun følte passet best til hvilket hjem... Vi ville ha hannhund...

I Shaylee sitt kull var det 2 tisper og en gutt. Hadde ikke bestemt meg for hvilket kjønn jeg ville ha, det ble konstantert to valper på ultralyd og jeg fikk beskje om at jeg fikk en av dem uansett. Kom det en jente ville oppdretter beholde en selv. Siden det kom to jenter og en gutt fikk jeg velge om jeg ville ha gutt eller jente. Oppdretter bestemte også her hvilken av tispene jeg skulle ha...

jeg snakket med oppdretter mange ganger, pluss at han i utgangspunktet visste hva vi ville ha. var og såg på valpene 3 ganger og kom deretter frem til hvilken som passet oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på om dere valgte hunden selv eller om oppdretter valgte for dere?

Jeg har alltid valgt ut valpene mine selv (som voksen altså) :D Det har aldri vært oppdretter som har gjort dette for meg :D

Og dere som er oppdrettere hvordan gjør dere det?

Som oppdretter beholder jeg alltid den beste tispa selv :( Når det gjelder de andre valpene prøver jeg å finne rett valp til rett eier :P Det er jo ikke alltid at disse valpekjøperne skal bruke hunden til noe, og da får de den jeg mener blir den beste "familiehunden" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...