Gå til innhold
Hundesonen.no

Overragerte jeg eller ikke?


Blondiemamma

Recommended Posts

Jeg var for en stund tilbake å besøkte en bekjent av meg som har en valp på omtrent samme alder som Blondie. Vi skulle la valpene leke og grille og kose oss.. På vei oppover så tikker det inn en melding om at barna gledet seg så fælt til Blondie kom, fordi alle ungene i nabolaget ville gå tur med Blondie og valpen hennes! :D HVA?? tenkte jeg, har du lovet ungene at de skal få gå tur med MIN hund uten at du i det hele tatt har spurt meg? Jeg skrev tilbake at det ikke kom på tale. jeg trodde at det var vi voksne som skulle gå tur med hundene, og at ingen unger (inkl mine egne) fikk gå tur med henne. Fikk da til svar at ungene der borte forgudet valpen hennes og stadig var ute på tur med den.. Hun virket rett og slett snurt for at ungene ikke fikk låne Blondie.. Nå skal det sies at det hele virket glemt når vi kom, men jeg er fremdeles litt overasket over at hun lovte bort hunden min til vilt fremmede unger.. Dama er grei hun, ikke noe å si på det, men hadde dere latt naboungene i hennes distrikt få lånt hunden deres? For min del var det et klart nei..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville aldri latt unger gå tur med Ask, hvertfall ikke fremmede unger.

Her i gata er det unger som går tur med en leonbergervalp som de absolutt ikke har kontroll på, og det er et par unger som stadig lufter en bedlington og en dvergpincher. Vanligvis mener jeg ikke at alder har noe å gjøre med hvor flink man er med hund, men i slike situasjoner er det det....

Så jeg syns virkelig ikke du overreagerte :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg hadde reagert på samme måten, og jeg er da så sindig at det ikke kan kalles overreaksjon? :rolleyes:

Det er din hund, og du må få bestemme hvem som skal få gjøre hva, når og hvordan.

Jeg tror nok at jeg også hadde forklart min venninne etterpå, i en rolig tone, hvorfor ikke. At barna kan være så snille og søte så, at deres hunder kan være så snille og greie så, men dere aner ikke hva de kan møte, situasjoner kan oppstå som barna ikke er i stand til å håndtere, og ansvaret - uansett utfall - vil alltid være hennes. Kan hun leve med samvittigheten sin for en hund som kommer i bråk, en unge som blir bitt, en hund som sliter seg og stikker av, en påkjørt valp? Ja, jeg ville svartmalt litt for å forklare worst case-scenario-tenkningen min, i håp om at hun forsto det potensielle alvoret.

Unger som vil leke og stelle med hunden kan få gjøre det i hagen etter veiledning fra dere og under oppsyn fra dere.

Spør du meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her også er det barn som går tur med hunder, men ingen unger får gå tur med min hund, han er for krevende for dem.

Men er det trygge områder, flinke barn som kan takle den bestemte hunden, har jeg ikke noe i mot at barn kan gå tur med en hund. Men voksne må lære barnet først hvordan de skal oppføre seg med hunden!

Selv gikk jeg tur med hundene i nabolaget fra 9 års alder,og det gikk alltid fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ingen barn får lov til at gå med mine medmindre jeg selv er med.

Nogle af typens venner er af denne grund nægtet af mig, at være hundesittere, da jeg fandt ud af at de lod deres 3½ år gamle datter tage charlie med på besøg hos genboen, hvor hun og genboen på 5 år gik tur med Charlie i haven.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde reagert på samme måte!

I nabolaget mitt har en familie fått en Bull Terrier valp nå, ungene i huset er vel fra 8-12 år og jeg ser de daglig gå tur med denne lille valpen og det er deres egen.

Til og med det har jeg imot og jeg vemmes hver gang jeg ser de ungene er ute uten foreldreoppsyn med denne lille valpen, hva vet de om hunder liksom ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du overreagerte? Absolutt ikke! :-)

Jeg kan forstå at mange bare er glade for at noen vil gå tur og holde på med hundene deres, men jeg ville aldri gjort det. Jeg tenker rett og slett på alt som kan skje, og jeg vet jo ikke hvordan ett barn vil reagere i sånne situasjoner. De eneste som får lov å låne Aron med på tur (uten meg) er mamma, morfar, tante og søskenbarnet mitt Ruben, som er like gammel som meg. Selv da står jeg i vindue og lurer på når dem kommer tilbake :angel:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du overreagerte? Absolutt ikke! :-)

Jeg kan forstå at mange bare er glade for at noen vil gå tur og holde på med hundene deres, men jeg ville aldri gjort det. Jeg tenker rett og slett på alt som kan skje, og jeg vet jo ikke hvordan ett barn vil reagere i sånne situasjoner. De eneste som får lov å låne Aron med på tur (uten meg) er mamma, morfar, tante og søskenbarnet mitt Ruben, som er like gammel som meg. Selv da står jeg i vindue og lurer på når dem kommer tilbake :angel:

Ikke sant? rett etter denne episoden så skjedde det med han 12 åringen som så på at sheltien deres ble bitt til døde.. Og jeg husker da at jeg sa til kjæresten min: jeg er glad jeg har tatt det standpungtet at ingen unger får gå med Blondie.. Se hva som kan skje...

Min (snart) 11 åring får kun lufte Blondie i hagen vår i bånd hvis jeg er på jobb. Og han har også vært å møtt meg på togstasjonen (5 min å gå) med henne når jeg har jobbet, for da får går vi sammen opp i barnehagen med henne for å hente minsten, og da får hun en halvtimes tur tilsammen og ligger rolig og fornøyd mens jeg lager middag, frem til kveldsturen, men det er alt han har gått med henne også... og jeg har sett på det som "særtilfeller" Ingenting han får gjøre uten tillatelse og det har bare vært i spesielle tilfeller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Min sønn fikk lov til å gå tur med den første hunden vi hadde. Ingen andre barn fikk lov til det. de to hadde et veldig spesielt forhold som gjorde at dette gikk bra. Ingen barn har ellers fått lov til å gå tur med mine hunder i gata. Når jeg har vært på fjellet har med en gjeng fra ti år og oppover har det hendt at noen av dem har fått lov og det har da vært voksne trygge hunder og jeg har kjent barna lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville reagert nøyaktig på samme måte selv.

Ingen unger får gå tur med vofsen min.. hun kan være litt stri for nye folk å gå tur med, og er sikkert sterkere enn de fleste småunger også skulle hun finne på å stikke. Så nei.. tror ikke det. Unger kan derimot godt få være med oss på tur om de vil det, det er bare koselig :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lånte naboens to hunder støtt og stadig jeg (og etterhvert endte vi opp med å kjøpe en valp av dem for 500 hehe)

Det kommer jo selvsagt ann på ungene som spør, om hvor gamle og hvordan de er. Jeg var vel rundt 10-14 år gammel.

Men altså... nå som jeg tenker litt over det, må jeg jo si at naboene måtte ha stolt veldig på meg og søsteren min, for vi tok nå med hannhunden (på størrelse med dalmatiner), og tispen på samme størrelse, og var borte med dem i flere timer. Hadde dem i hagen, styrte og ordnet med dem. Og da tispen fikk valper, tok vi med oss de tre i kullet, uten bånd eller noen ting, ned på stranda, på fortauet, sa ikke hvor vi skulle eller noen ting. Men når det er sagt, så ble disse hundene helt fantastiske, og gutten vi senere kjøpte, ja har ikke møtt snillere og tryggere hund hverken før eller siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barn får ikke gå med min hund, og jeg er ikke så begeistret for foreldre eller andre som sender barna ut med hundene på tur. Det spiller ingen rolle hvor snill huden barna går med er, for man vet aldri hvor grei e øtende hund er og om eieren har kontroll på den. Det har vært noen ganger jeg har måtte hjelpe hysteriske barn med en hund som blir angrepet av en annens hund, som regel en løshund.

Ei venninne og jeg har snakket masse om dette omm å gå tur med hunder når man er barn. Og som hu sier: Men vi gjorde jo det når vi var barn, gikk med egne og andres hunder. Og det er sant det. Jeg gikk med familiens hund fra jeg var 7 år gammel, så begynte jeg et par år senere å passe hundene til naboer. Kan hende det var ferre kranglete hunder på den tiden for det gikk som regel alltid bra. Me jeg var heller ikke redd om det kom en annen hud og jeg stilte meg i veien for den og jagde den vekk. Og da ene hunden jeg passet ble angrepet så sparket og slo jeg på den som angrep slik at den tok halen mello bena og løp. Men så hadde jeg ikke vett på å være redd for hunder heller da.

Blondiemamma: Nei, du overreagerte ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg syns du absolutt ikke overreagerte!

Ville sagt akuratt det samme, hehe..

Husker selv at jeg i mange, mange är gikk tur med alle hundene i nabolaget, virkelig alle..

(Til tider hadde jeg en Golden, en Wheaten, en Sheltie og en Dalmatiner, som jeg gikk tur med, samtidig, haha)

Folk stolte tydligvis pä meg.. og det skjedde (utrolig nok?) aldri noe, i alle de ärene, selv om jeg gikk med 4-5 hunder pä en gang, i flere är..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde aldri latt noe barn uansett alder, gå tur med Loke. Han er altfor sterk (har litt problemer med å holde han selv, og det har samboeren min også) og spretten. Men jeg hadde en annen hanne før og jeg lot nabo jenta gå med den ett par ganger (eller, sambo gav ho lov til det, jeg var imot det) til han ble for stor og de skaffet seg en BC valp.

Jeg liker ikke at barn går tur med hunder alene, store eller små, voksne eller valper. Man vet jo aldri hva påfunn barn kan komme på, eller hva bikkja kan finne på å gjøre.

Hva skjer om de treffer på en annen hund som er løs og aggressiv? De vet jo ikke hvordan de skal håndtere situasjonen liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor ikke i nabolag, så det kommer ikke noen å spørr om å gå med henne, men ville aldri gitt lov til det uansett. Jeg sier ikke ja til lillesøsteren min heller. Noe annent som irriterer meg er at når jeg er på tur, bare går de bort til Irma og begynner å klappe henne, uten å spørre :) Ikke at hun gjør noe, men tenk HVIS hun hadde gjort noe, skulle jeg få skylden for det da? Fordi en fremmed gikk bort til henne uten å spørre hvordan hun er? Heldigvis har ikke sånt skjedd. Men vi ble jo overfalt i byen, mange mange barn kom rundt og begynte å klappe. Sukk, dette var OT. sorry! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merker vel at spesielt folk som ikke har hund, tror at våre 2 hunder er leketøy for barn.

Kanskje siden de er såpass små?

Men mine hunder er levende vesener, og barn får ikke lov å leke med de, eller gå med de i bånd i hagen.

Noen foreldre nytter det ikke snakke til, så når de kommer på besøk ( arbeidskollega med sambo som jeg i grunnen ikke liker ) tar jeg med meg hundene og drar på tur i skogen i stede.

Gidder ikke utsette de for unger som ikke kan noe om omgang med dyr, hyling, skriking og styr.

Ungene i nabolaget er ikke videre hundeinteresserte, så lufting har ikke vært et tema.

Men ungene i et hus her eier ikke grenser, og de har vi faktisk måtte direkte jage ut av hagen vår.

Jeg synes privat er privat, og inngjerda hage holder man seg utenfor.

Det at de ikke hørte etter når vi ba de la hundene være i fred 2-3 ganger, gjorde at vi til slutt bare måtte gi de beskjed om å komme seg ut, og aldri vise seg innenfor gjerdene igjen.

Synes dette burde være unødvendig..

Så de eneste barna mine hunder er i kontakt med / luftes av, er mine tanteunger.

De går turer med dem i fjæra sammen, da er eldstemann 14 og yngste 10.

Med disse 2 har jeg ingen betenkeligheter å slippe hundene av gårde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det heller ingen barn som får gå tur med Enya. Er så mye som kan skje. Det gjelder jo ikke bare barnet, men hvem de møter på tur også.. De som får gå tur med Enya er sambo (såklart:), svigerforeldre, svoger og kjæresten hans og pappa. Besteforeldre får ikke lov siden de er dårlig til beins, og jeg er redd for at Enya skal nøkke i båndet så de faller.

Har heller ikke noe til overs for barn som går med andre hunder. Det kommer såklart litt an på barnet også, men når jeg ser en 10 - åring gå tur med en halvvoksen, vilter Dalmatiner, så synes jeg det er litt drøyt. Skal ikke så mye til før barnet ikke klarer å holde igjen hunden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...