Gå til innhold
Hundesonen.no

Grunnleggende utstillingstips


Iago

Recommended Posts

Skrevet

Neste helg skal jeg stille en elghund hann (kanskje), eieren satte hunden på kennel siden han er på ferie. Og da får vi bare to dager på å øve, og det er jo langt fra nok til å få så mye ut av det. Men noen små grunnleggende tips setter jeg stor pris på!

(jeg trenger ikke høre at det var jo dumt å sette dne på kennel, det kommer til å gå rett i dass og sånt)

Skrevet

Hovedgreia er jo at hunden klarer å stå i ringen, at den ikke setter seg hele tia.. Og at den godtar og bli plukket og pillet på over alt!=)

Det er også er fordel om hunden kan løpe ved sien av deg uten alt for mye hopp å sprett!

Skrevet

En hund godtar stort sett å bli tatt på kroppen, fordi det kan minne om kos - om dommeren er normal i hendene.

Men tenner og testikler er uvante områder for en hannhund, så tren på det. Jeg tror også halen på elghund rulles ut, så la andre gjøre det et par ganger, i fall det er nytt for hunden.

Sørg for at hunden kan trave, det hjelper ikke om den går pent ved din side hvis det er i passgang.

Og finn ut hvordan den reagerer på at andre hunder løper foran eller bak (leke? Krangle? Ignorere?) slik at du kan anpasse avstand i ringen etter det.

Sørg også for at du vet hundens alder.

Skrevet

Han er 17 mnd. Når som helst kan man trene på å ha han travende ved siden av meg, pent. I skogen, på veien og til slutt i ringtrening. Vi har jo ingen hannhund til å trene sammen med, og Nikita blir vel litt for interessant for han til at han kan konse. men vi kan prøve. Det med tenner og testikler var bra dere nevnte! Det hadde jeg glemt. Halen er rullet fra før når de koser seg og logrer med halen. Oppstillingen får vi ta noen gjenomganger på, men det har vi gjort før også. Så håper han husker litt.

Skrevet

Hvor mye trekker det ned at de setter seg? Vi har hatt sånn ståloppdragelse, venter du på noe skal du sette deg ned, ser du katt skal du sette deg ned, ser du hunder skal du sette deg ned. Så med godis i hånda så går rompa ned med en gang den... hehehe. Damn.

Skrevet

Symra har også en tendens til å sette seg ned når vi står og venter i ringen. Hvis det er mange foran oss som skal bedømmes lar jeg henne få lov, fordi akkurat nå er det viktigste at hun slapper av og trives i ringen. Jeg har bare passet på at hun står pent når det snart er vår tur, det hender jo ofte at dommeren lar øynene sveipe over hundene som venter.

Skrevet

Når en hund bedømmes på utstilling skal den stå - helt enkelt. Det er ikke mulig å bedømme høyde/lengde/bredde, vinkler, rygglinje, etc på en sittende (eller liggende) hund.

Ergo vil det nærmest umuliggjøre en rettferdig bedømmelse hvis hunden ikke greier å stå oppreist.

Men siden man greier å lære en hund forskjell mellom SITT og LIGG - så burde det jo være greit å lære inn en STÅ også, ikke sant? (Dog virker det som om det er mye vanskeligere å lære det, av en eller annen grunn...)

Så tren på "stååååå" - gjerne at den står fritt til å begynne med (så kan man begynne å passere bena korrekt sånn etterhvert når hunden har blitt fortrolig med ståingen).

Lykke til!

Susanne

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...