Gå til innhold
Hundesonen.no

Gubber og bilgale flat-tomsinger


TonjeM

Recommended Posts

Ikke bare bare å ha en flat-tomsing.. gubben var ute og luftet tomsingen da den hunderedde naboen vår (de andre naboene våre er ikke redd hunder) kommer kjørende forbi, og stopper for å slå av en prat med gubben (det er så hyggelig å bo her i skogen.. blir mye prat i løpet av dagen - og da vi var og handlet mat på Skarnes før i dag møtte vi masse kjente der også.. ulempen er jo at alt tar så lang tid da.. men det er vel halve poenget ved å flytte til skogs - vekk fra all urban kjas og mas!).

Nåja, tilbake til gubben og naboen. Naboen veiver ned bilvinduet og får knapt sagt hei, før flat-tomsingen kaster seg inn av det åpne vinduet, henger der med halve kroppen utafor og bakbein som klorer mot bildør - den andre halvdelen tråkker rundt og maltrakterer naboens fang - og stakkars nabo er helt stum av skrekk. Så greier hele bikkja å komme seg inn og gubben må gå rundt og taue tomsingen ut fra passasjer-siden.. :huh:

Makan altså.. gubben er sinna på tomsingen nå - det der var et stunt som tok han på senga ja! Bikkja er snart 5 år og har aldri gjort noe slikt før.. men jeg må le litt også - så typisk flat-tomsingen da og hans entusiastiske kjærlighet til hele menneskeheten!

Edit: rettet tittelen fra falt-tomsing til flat-tomsing!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gikk gudskjelov bra med bilen (fordel med korte klør og at jeg er sløv til å klippe pelsen på potene om sommeren..), naboen er jeg litt usikker på.. har ikke sett han i det siste. Men tenker nok at gubben må unnlate sosialt samvær med naboen når han har Kakkelakk med seg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne episoden du forteller om her minner meg om da vi hadde ei Strihåret Vorstehertispe for flere år siden! Hun var også tomstete til hun var 3 år, og kunne finne på noe slikt som deres gjorde med naboen! :P

Hun var bare såå lykkelig hver gang hun så folk, om de satt i bil heller ei spilte ingen rolle! Hilse skulle hun! Og venninder som kom på besøk, forholdsvis lyst og pent kledd, jublet ikke akkurat over å få plassert 2 leirete labber på seg! Og selvsagt gjorde hun dette i et ubevoktet øyeblikk! :P Hun snek seg innpå dem mens vi var opptatt m. å hilse. :D

Vi bodde litt langt unna folk den gangen, så hun så på alle som kom ned på gården som gode venner! Ikke mye vaktinstinkt der nei! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det meg du mener? :D

Vi bor på Ringerike, ett godt stykke fra Skarnes! :P Vi leide et lite småbruk i 12 år, og der hadde vi mesteparten av de hundene vi har hatt. Schæfertispene fikk vi som voksne, men Vorsteheren fikk vi som valp! Bortsett fra hun var så lykkelig over besøk var hun en veldig grei tispe som sluttet å ødelegge ting da hun var bare 6 mnd. Flott det i forhold til den Riesentispa vi fikk som valp senere! Hun holt på å herpe innventaret til hun var 4 år! :P Men hun var langt fra så ellevill når det kom gjester som Shana var, hun hadde mye sterkere vaktinnstinkt, mye sterkere enn de 3 Schæfertispene våre hadde også. Det var meg særlig som skulle passes på..

Vi bor landelig nå også, bodd her i 12 år, men ikke som oppe i Haug! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tonje har vel sommerresidensen sin ute på indianerlandet?

Fortsatt OT - niks - sommerresidensen er blitt/blir til helårsresidens nå.. vi venter bare på at kommunen skal si OK til bruksendring av fritidsbolig til fast bolig slik at vi kan gi formell flyttemelding (det er OK men han karen i kommunen er beryktet for sin treghet vedr å sende brev tilbake!) .. Vi skal leie ut leiligheten i Lommedalen og så bo her midt i indianerland mellom Skarnes og Årnes - langt inne i de dype skoger! Hedmark here we come!

Litt hassle er det jo, måtte kjøpe en bil til (nå har vi BILPARK - har aldri hatt 2 biler før..) .. har tømt leiligheten i Lommedalen og det var jo litt slitsomt - vi har nå 2 av alt omtrent - hva skal man med 2 rivejern feks? Nå må elendigheten bare vaskes ned så er det klart til utleie. Det er jo så enormt for biskene å bo her i skogen - og for oss også - men jeg er spent på vinteren - jeg er ikke verdens beste sjåfør for å si det slik, men jeg håper det går bra for det blir vanvittig mye kjøring på meg (vi har 3 mil til Årnes og togstasjonen, snart skal jeg begynne å jobbe på Grorud - da må jeg kjøre 7 mil hver vei til jobb, men jeg har en grei arbeidsgiver som lar meg ha hjemmekontor 2 dager i uken og det er jo kjempemessig).

Og her går jo strømmen av og til og en grend med noen få hus langt inne i skogen har liksom ikke pri 1 hos strømselskapet, så nå nå må vi kjøpe aggregat til vinteren. Da det var som varmest røk pumpa til brønnen og da fikk vi vann fra et lokalt vann, det var bare det at inntaksrøret havnet i slammet på bunnen med det resultatet at det kom myrgørr ut av vannkrana og sisternen på do gikk tett.. og dusjing var heller ikke noe særlig, måtte børste myrbøss ut av håret og man luktet myr.. men men - jeg tror det er verdt det - å bo sånn i skogen, har et utrolig turområde rett utenfor døren, et deilig hus, stor tomt og fantastiske naboer, og fred og ro.. er deilig det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav

Helt OT: Så bra da :D Det du beskriver vet jeg det meste om. Telefonbrudd og strømbrudd med tilhørende pumpestopp, ikke vann og ikke dusj for ikke å snakke om at kjøkkenet slutter og fungere. Kalde vintre og snø i bøtter og spann, isete og som oftest knapt brøytete veier men vårherre bevars så godt det er likevel :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...