Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppbløtt fòr vs. tørt fôr


Red Merle

Recommended Posts

Skrevet

Helt siden jeg fikk Jatzy, har hun fått maten sin oppbløtt. Da det var det oppretteren anbefalte.

Fòret er Eukanuba puppy m kylling og ris.

Da vi hade en annen hund er en periode, byttet vi fra Eukanuba til Hills sience plan puppy.

Hun fikk det opbløtt da også. Og en rolig fòr overgang. MEN, hun fikk en helt grusom ånde!

Forøverlig samme stanken som var fra kjeften til hunden vi hadde her. Da den andre hunden reiste, byttet jeg tilbake til Eukanuba, nok engang med en rolig overgang.

Ånden er der ennå, FÆL! Har sett på tennene hennes, de ser normale ut, ikke noe tannstein eller overdrevent med belegg. Hun er i en tannfellings periode, det er det.

Så det har slått meg, kan ånden være så vond fordi hun får oppbløtt mat?

Tørrfòr vil vel automatisk skrape mer på tennene? Jatzy har tyggebein og tyggeleker.

Har prøvd med dentastix fra pedegree, men har ikke merket så mye resultat.

Det er litt over 1 uke siden den andre hunden reiste.

Skrevet

Jeg vet helt ærlig ikke om det har noe med oppbløtt vs tørt, men jeg vet iallefall at science puppy stinker noe helt ****** som tørt, så da må det sikkert være passe ****** oppbløtt. Jeg gir Science Puppy tørt, og merker ikke no stålånde :icon_confused:

Skrevet

jeg har alltid bløtet foret, og kommer alltid til å gjøre det. grunner til det er mange, men først og fremst for å hindre magedreining(har opplevd det) tannsten er ikke et problem her. de får tygge på bein etc regelmessig , pluss at hunden har ikke samme tyggeflater i munnen som oss. jeg gir suppe av v&h og litt tørrfor. hvis du legger en bit tørrfor i vann, og ser hvordan den utvider seg, så sier det seg selv at dette er ugunstig prosess som bør skje før den treffer magen! mine er så glupske at de ikke tygger heller, men uansett kunne det ikke falle meg inn å fore tørt. maten skal svelle. setter det i bløt på kvelden , og de fores dagen etterpå :icon_confused:

Skrevet
Ånden er der ennå, FÆL! Har sett på tennene hennes, de ser normale ut, ikke noe tannstein eller overdrevent med belegg. Hun er i en tannfellings periode, det er det.

Mange valper får en grusom ånde når de feller tenner. Sjekk tannkjøttet og se om det er litt rødt og betent, det kan nemlig være det som lukter. Husker det luktet grusomt av min valp da hun mistet melketennene. Det gikk over da tennene var borte :icon_confused:.

Skrevet

Åja, da er det nok det! for den andre hunden vi hadde her mistet også tenner.

Hun er litt rød ja, spesielt der det har vært tenner, og skal komme opp nye.

Bør jeg dra til veterinæren for dette, eller kan naturen gå sin gang?

Skrevet
Åja, da er det nok det! for den andre hunden vi hadde her mistet også tenner.

Hun er litt rød ja, spesielt der det har vært tenner, og skal komme opp nye.

Bør jeg dra til veterinæren for dette, eller kan naturen gå sin gang?

Det går mest sannsynlig helt fint av seg selv. My hadde et sår i tannkjøttet når hun mistet tenner, og det fikk vi veterinær til å se på når vi var på valpekurs og de sa det ville gå helt fint av seg selv.

Ang oppbløtt/tørt tørrfor, så har jeg ikke annet å si enn at jeg alltid bløter det opp; for hundene mine fiser av tørt tørrfor! :rolleyes2:

Skrevet

Tror faktisk jeg lagde tråd av det her inne.. min fes heele tiden av tørrfor! Vi la det i bløt.

Nå gir vi v&m, og har en fin hund på alle måter. ingen fis eller dårlig ånde.

Skrevet
Mange valper får en grusom ånde når de feller tenner. Sjekk tannkjøttet og se om det er litt rødt og betent, det kan nemlig være det som lukter. Husker det luktet grusomt av min valp da hun mistet melketennene. Det gikk over da tennene var borte :rolleyes2:.

Det fikk Blondie også.. Rødt og betent og luktet helt pyton. .Vi fikk en tannkjøtt salve (Kenacort) av vetrinæren, og da ble alt bra igjen.. Ellers gir jeg henne Eukanuba lam&ris tørt. Hun spiser ikke så mye, så hvis jeg bløter det blir det bare til at jeg må kaste masse mat

Skrevet

Det er en god idé å gi hunden noe som masserer gommene i tannfellingen. Jeg anbefaler å gi en frossen, rå kotelett eller frosne, rå kyllingvinger. Tyggingen masserer gommene og renser tennene, og siden det er frossent hjelper det også mot såre tannfellingsgommer.

Mine og de fleste av mine venners hunder har alltid fått rått, kjøttbasert fôr, og det lukter ingenting fra munnen deres. Det er utrolig deilig. :-)

Skrevet

Ja ok. Hun får det fremdeles oppbløtt . Spiser hun det ikke innen en viss tid, må hun vente til neste måltid.

Hvis ikke begynner hun med sulte streik hehe. Oppdretteren anbefalte å bløte det opp bla pga at un hadde en hund som fikk mavedreiing av tørt fòr. Så jeg tør liksom ikke å ta noen sjanser føler jeg.

Det ser ikke så sårt ut nå, men ånden er der. Jeg skal se hva jeg kan få gjort, ang frossen tyggesak.

Skrevet
Ja ok. Hun får det fremdeles oppbløtt . Spiser hun det ikke innen en viss tid, må hun vente til neste måltid.

Hvis ikke begynner hun med sulte streik hehe. Oppdretteren anbefalte å bløte det opp bla pga at un hadde en hund som fikk mavedreiing av tørt fòr. Så jeg tør liksom ikke å ta noen sjanser føler jeg.

Det ser ikke så sårt ut nå, men ånden er der. Jeg skal se hva jeg kan få gjort, ang frossen tyggesak.

I går fikk jeg besøk av en venninne med tre småhunder. En av disse har dårlig emalje på tennene (noe som heldigvis ikke er dominant arvelig). Det gjør at emaljen slites fort, og det igjen gjør at tennene blir fort misfarget. Det stinket død av munnen hennes da hun hilste på meg.

Jeg serverte henne 4-5 halvfrosne kyllinghalser, uten noe særlig håp om at det skulle hjelpe.

Etpar timer senere, helt uventet av meg ihvertfall, luktet det merkbart anderledes - og bedre! - av munnen hennes. Tennene ser like misfarget ut, men det er ingen tvil om at det hjalp på pusten ihvertfall. Så noe av ekkelhetene MÅ ha blitt pusset vekk av tyggingen.

Akkurat nuh, etter en frokost av Vom & Hundemat og kyllinghalser, gjorde jeg en pustetest: jeg snuste på munnen hennes. Joda, det er ingen tvil om at ånden fremdeles er bedre. I går, da hun ankom, kunne jeg ikke ha henne på fanget engang pga lukta.

I dag skal hun få halvfrossen kalkunhals. Det krever mye mer tygging og riving og sliting, så forhåpentligvis vil det ha mer effekt på fortennene og hjørnetennene. Kyllinghalsene tygget hun med jekslene.

Jeg er spent på hvordan det lukter av henne i kveld... :rolleyes2:

Skrevet

Tror nok det kan være at hun feller tenner. Ånden til Aynï stinker for tiden, og den begynte når tennene begynte å falle ut. Kjenner også at den er verre hvis hun mister en tann en dag, og litt bedre når det har gått noen dager siden sist. Syns det lukter "tann-felling" også, jeg.. det har liksom en helt spesiell lukt; en blanding mellom litt blod, sårt tannkjøtt og tenner.. :huh:

Skrevet
Ja, og nettopp spist lukt hehe :huh:

Men jeg har tenkt å gi henne noe frossent kjøtt. Men må passe på at ikke det er bein i det da.

Det gjør ikke noe om hun får bein så lenge de er rå, det er kjempefint for hunden!

Er mulig at hun reagerer litt på det de første gangene hvis hun ikke er vant til å få rå bein fra før, men dette går over ;-)

Skrevet
Ja, og nettopp spist lukt hehe :huh:

Men jeg har tenkt å gi henne noe frossent kjøtt. Men må passe på at ikke det er bein i det da.

RÅ, spiselige bein er helt OK, og inneholder masse næring, blant annet kalsium. Det er helt nødvendig for skjelettet, så du bør ikke la være å gi bein. Det eneste du ikke bør gi, er hule bein som er vektbærende, så som lår- og leggbein. Sånne bein er spesielt harde og kompakte, og de splintrer lett i små, skarpe biter.

Gode, næringsrike bein er sånne som er porøse inni, altså at de ser ut som kompakt sand. Leddknokler er veldig bra, og det samme er bein fra ryggraden. Ribbein fra unge eller små dyr er også finfint, mens ribbein fra storfe og andre store dyr som regel er vanskelige å tygge. Mine hunder elsker lamme- og svineribbe, men ribbein fra storfe gidder de ikke å prøve seg på engang.

Skrevet

Jaok, grunnen til at jeg velger å være forsiktig er fordi da hun ble operert, var det et bein som var hoved årsaken. Men det var mest sannsynelig, ifølge veterinær, et kylling/fugle ben.

I år fikk hun en frossen okse kjøtt bit uten bein (hadde ikke noe annet tilgjenelig i frysa) og det var stor stas! Skal si hun koste seg med den. Gikk kjapt ned, og ånden ble faktisk bedre :huh: . Så det blir en bra 'trend' som vi skal følge så lenge lommeboka er enig!

  • 3 weeks later...
Skrevet

Kommer ann på hvor gammel hunden er. Men å gi foret "uoppbløtt" men med vann fungerer fint :rolleyes: Altså, å ikke ikke la det stå med vann så det blir grøt, men å helle vannet rett oppi :lol:

Skrevet

Hun blir 6 mnd den 6 september. Jeg lar fòret stå en stund med vann på, slik at tørrfòr kulene sveller. Jeg synes ikke det er noe vits å ikke la de svelle, for det er jo nettopp derfor jeg tar vann på..Så de skal svelle før hun spiser dem.

Hun fremdeles noen tenner igjen. har iallefall sett 2 melketann jeksler i munnen hennes. Og hun har en litt nasty ånde ennå. Men jeg tenkte jeg skulle prøve plaque off.. Noen som har erfaring, og kan uttale seg om det?

Skrevet

Grunnen til mitt forrige svar er at i de fleste tilfeller er grunnen til dårlig ånde tannstein, og det går bort med tyggebein og andre ting å tygge på. Foret blir har dere når det ikke sveller, så det kan hjelpe mot tannstein :lol: Tror veterinærer anbefaler plague off (:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...