Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg vil ha hund!


Happyface

Recommended Posts

Jeg har også hørt mange skremmende historier om mops og sykdommer.

Men mine har faktisk aldri hatt noen sykdommer enda.

De er jo 24mnd og 3,5 år.

Øyne er jo veldig utsatt så jeg drar di heller ikke inn i den tetteste skogen.

Pusten kan jo også variere hos en mops. Noen blir fort sliten, puster og peser veldig etter lange turer, andre ikke.

Så noe kan en jo forhindre selv.

Her kan du lese litt om mops.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Jeg som faktisk har bodd med cairn nå snart et år har jo fått blitt kjent

med rasen etter å ha gått på cairnmøte nesten hver tirsdag og har fått møtt mange andre

cairn terriere. Og har jo sett at det er en rase som er glad i både mennesker

og barn (Som Kaisa). Det er jo en terrier som er en hund som kan bjeffe litt, har

ikke opplevd dette med Kaisa da og hvis du er heldig så kan du

få en hund som bjeffer lite.

- Men mobsen er jo også en fin rase, har ikke noe særlig ærfaring med mobs

men det ser ut som en fin rase.

Hvis det er noe du lurer på om cairn kan jeg sikkert hjelpe :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk, det setter jeg pris på :rolleyes2:

En ting jeg lurer på... er cairn terriern en hissig terrier?

Alt etter som. Med riktig sosialisering og miljøtrening som valp vil nok dette gå bra :huh:

Vi har to Cairn terriere, og de er virkelig herlige hunder. Glade hele tiden, gale hele tiden og krever akkurat passe med mosjon. Pelsen må nappes, napping må man lære seg og det er litt tidkrevende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JA:) det står mellom mops å cairn tror jeg :rolleyes2:

De er jo ikke akkurat like de rasene. Cairn terrier er litt mer aktive hunder du kan gå lengre med, inn i tett skog osv. Mops har utsatte øyne og som skrevet av en her lengre oppe er det ikke lurt å dra med de inn i tykkeste skogen. Og siden de rasene ikke er så like bør du tenkte deg 2 ganger om hvis du på "død og liv" skal ha en av de to :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har to Cairn terriere, og de er virkelig herlige hunder. Glade hele tiden, gale hele tiden og krever akkurat passe med mosjon. Pelsen må nappes, napping må man lære seg og det er litt tidkrevende.

Kjenner meg igjen: Glade hele tiden og gale :rolleyes2:

Det som jeg liker godt med cairn det er det at

Cairn liker både lange og korte turer, hvis den får

en tur på ti min. og ikke en på en halv time er den fremdeles like

glad. Jeg vet ikke hvordan det er med mobsen da.

- Uansett så trenger vi flere cairn terriere her på sonen :lol::huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Uansett så trenger vi flere cairn terriere her på sonen :lol::huh:

Det viktigste er at hun får en rase som passer for henne da :P

Hehe :P

Hva med Puddel eller Chinise Chrested? (aner ikke hvordan det skrives :rolleyes2: )

De er begge kjempe idelle for et utstillings liv :P Krever en del pelstell begge to.

*dobbelpost, mod Anette*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For og være helt ærlig tror jeg faktisk mobs eller cairn er en av rasene som passer

best til beskrivelsen din, tror ikke det er noen andre raser som kan passe bedre.

Mops er mindre aktive en Cairn.. og hun kunne ikke gå så lange turer?

Da ville jeg anbefalt en Mops da. Men de er jo utsatt for ting, du må lese nøye nøye om den rasen du velger :rolleyes2:

Hvis du bare vil lage en stikkord liste på krav så blir det mye lettere. F.eks noe sånt:

- Tur lengde og tur miljø

- Hundens max str. og min. størrelse

- Hundens pels

- Hunesporter (bare utstilling, eller vil du prøve deg i lydighet og utstilling?)

- Bo miljøet (jeg vet du bor i en liten leilighet)

- Barn (jeg vet du har to små)

forresten kan du si til typen din at det spiller ingen rolle om hunden ser femi ut eller ei, viktigere å ha en hund som passer dere en at den skal se "antifemi" ut :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mops er mindre aktive en Cairn.. og hun kunne ikke gå så lange turer?

Cairn er da ikke så aktiv, da må da mopsen være veldig rolig da.

Cairn nøyer seg da bare med en ti minutters tur den, så at hun ikke kunne

gå så lange turer er da ikke noe problem. Kaisa kan faktisk nøye seg en

hel dag uten tur hvis hun er ute i hagen nesten halve dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cairn er da ikke så aktiv, da må da mopsen være veldig rolig da.

Cairn nøyer seg da bare med en ti minutters tur den, så at hun ikke kunne

gå så lange turer er da ikke noe problem. Kaisa kan faktisk nøye seg en

hel dag uten tur hvis hun er ute i hagen nesten halve dagen.

Alltid hatt for meg at terriere er aktive raser, de små intet unntak :rolleyes2:

Irma har iallefall veldig veldig mye energi, men hun er visstnok en Jack Russell

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...