Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger råd ang. valg av rase


Floke

Recommended Posts

Hei.

Ja, som overskriften sier, så trenger jeg altså litt hjelp til valg av rase. Jeg har tenkt litt på forskjellige raser, men det endelige valget er ennå ikke tatt.

Hunden må være korthåret, altså trenge lite pels stell. Jeg vil ha en turkamerat, som gjerne har litt vakt instinkt. Jeg har ingenting i mot å gå lange turer med den, men vil gjerne at den tåler litt kortere turer, evt bare en lufting i hagen om det er dårlig vær. Den vil være med meg, eller min familie på tur i fjellet og i skogen. Kan også legge til at det ikke gjør meg så mye om den har sine dager som sofagris.

Av størrelse kan den godt være medium til stor, da jeg ikke syns de veldig små hundene er noe særlig for meg. Kan også legge til at jeg jobber endel, og den må tåle være alene opptil 8 timer. Det skjer bare om både jeg og min samboer jobber nattskift samtidig, ellers vil den ha selskap av min sambo og hans rottweiler. Evt vil den bli med min samboer på jobb.

Den bør helst ikke være veldig aggressiv mot andre hunder, og kan godt like barn.

Jeg kan vel nevne rasene jeg har tenkt litt på, som er som følgende:

Rottweiler.

Cane corso.

Bull terrier (en av mine favoritt raser <3)

Staffordshire bullterrier.

Boxer.

Boxweiler.

Am. Bull.

Er interessert i å høre andre forslag også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, boxere er nydelige og jeg elsker de utrykkene de har (legge hodet på skakke osv)

--------------

Den trenger ikke ha vakt instinkt, for rottisen til samboeren min fungerer som en god vakt bikkje egentlig. Er bare kjekt å vite at jeg har noen som passer på huset når jeg ikke er der.

--------------

Shiba'en er en vakker rase, skal lese litt mer om den :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Ja, som overskriften sier, så trenger jeg altså litt hjelp til valg av rase. Jeg har tenkt litt på forskjellige raser, men det endelige valget er ennå ikke tatt.

Hunden må være korthåret, altså trenge lite pels stell. Jeg vil ha en turkamerat, som gjerne har litt vakt instinkt. Jeg har ingenting i mot å gå lange turer med den, men vil gjerne at den tåler litt kortere turer, evt bare en lufting i hagen om det er dårlig vær. Den vil være med meg, eller min familie på tur i fjellet og i skogen. Kan også legge til at det ikke gjør meg så mye om den har sine dager som sofagris.

Av størrelse kan den godt være medium til stor, da jeg ikke syns de veldig små hundene er noe særlig for meg. Kan også legge til at jeg jobber endel, og den må tåle være alene opptil 8 timer. Det skjer bare om både jeg og min samboer jobber nattskift samtidig, ellers vil den ha selskap av min sambo og hans rottweiler. Evt vil den bli med min samboer på jobb.

Den bør helst ikke være veldig aggressiv mot andre hunder, og kan godt like barn.

Jeg kan vel nevne rasene jeg har tenkt litt på, som er som følgende:

Rottweiler.

Cane corso.

Bull terrier (en av mine favoritt raser <3)

Staffordshire bullterrier.

Boxer.

Boxweiler.

Am. Bull.

Er interessert i å høre andre forslag også.

Jeg går tur uansett hvilket vær det er. Fordet om det regner så betyr ikke det at hundene ikke har energi den dagen.

Vil du bare ha en turkamerat eller vil du delta på utstilling, agility og lydighet?

Om du bare vil ha en turkamerat kan du jo skaffe en blandingshund. Men det er uansett alltid lurest å ha en renraset reg. hund fra en seriøs oppdretter :icon_confused:

Akita, Alaskan Husky, Alaskan malamute, American Akita er fine turkamerater.

Boxer: Energisk hund med stor arbeidskapasitet. Utrolig sosial, og har stort behov for å få være et medlem av familien. Barnevennlig, leken, aktiv, sterk. Stråler av livsglede.

Collie korthåret: Med sin korte og vedlikeholdsfrie pels og sin glade, samarbeidsvillige natur er korthårscollien som poteten: Den kan brukes til "alt"! Korthårscollien vil trives som ren familiehund, men sier heller ikke nei til lydighet, agility eller brukshund-aktiviteter.

Dalmatiner: Dalmatineren regnes som selskapshund og delvis også som vakthund. Den passer best hos relativt aktive mennesker som er innstilt på at hunden skal være et fullverdig familiemedlem. Den elsker å være med på alt det menneskene foretar seg. Den er glad i barn, men er relativt stor og voldsom i lek, så barna bør ikke være for små når man kjøper hund. Den er svært kjælen, tilpasningsdyktig og intelligent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke særlig interessert i utstilling, agility og lydighet, så den vil nok kun bli brukt som turkamerat og kosegris :icon_confused:

Har forsåvidt ikke noe i mot å gå tur når det regner, men med dårlig vær tenker jeg at det enten høljer ned skikkelig eller er liten snø storm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hun ikke er intrisert i Lydighet syntes jeg det er dårlig gjort ovenfor den labradoren, de er jo på en måte alet opp for å bruke hodet :icon_confused:

Jammen halleluja da, en Labrador er da ikke "laget" for lydighet?! (da kan vi heller snakke om border collie, LP slik vi ser det i dag er vel mer typisk border collie).

TENK så mange Labradorer som er der ute i Norge, i verden - som aldri holder på med Lydighet. Ja, tenk, noen holder aldri på med NOE brukshundesport! En Labrador skulle nok klart seg helt perfekt hos en aktiv familie som lot den løpe løs med seg på skogturer og fjellet - og aldri noe bruks. En labrador klarer seg også fint BARE på sporsøk. Eller BARE på rundering. BARE på retrieverjakt... Eller bare på helt enkel hverdagslydighet :lol:

Labradoren er perfekt for de som ønsker en skikkelig allround familiehund som er bittelitt mer aktiv og tullete enn f.eks en golden. Begge klarer seg like bra både i familielivet og på fjellet i snøstorm..!

Det kommer nesten bare an på hvilket utseende man ønsker seg; langhåret, korthåra, høy, lav, kraftig eller tynn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shiba'en er en vakker rase, skal lese litt mer om den :icon_confused:

Ute på hytten vår er det noen som har en Shiba som har fått valper (alle valper solgt).

Rasen eller ialefall den hunden har litt vakt innstingt.

Fikk besøk av denne hunden i dag og datteren som har samme rase

og de lekte alle tre og virket som om de ikke var noe aggressive noen

av dem. Syntes du skal se litt mer på den fordi jeg syntes også den er en

nydelig rase :lol: Følger deg videre i forumet og kan se om det kanskje

kan være en annen rase som passer.

- Skal legge inn bilder av de shibaene som var på besøk (kommer seinere).

Lykke til med rase valg og håper dere finner en rase som er perfekt for dere !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jammen halleluja da, en Labrador er da ikke "laget" for lydighet?! (da kan vi heller snakke om border collie, LP slik vi ser det i dag er vel mer typisk border collie).

TENK så mange Labradorer som er der ute i Norge, i verden - som aldri holder på med Lydighet. Ja, tenk, noen holder aldri på med NOE brukshundesport! En Labrador skulle nok klart seg helt perfekt hos en aktiv familie som lot den løpe løs med seg på skogturer og fjellet - og aldri noe bruks. En labrador klarer seg også fint BARE på sporsøk. Eller BARE på rundering. BARE på retrieverjakt... Eller bare på helt enkel hverdagslydighet :icon_confused:

Labradoren er perfekt for de som ønsker en skikkelig allround familiehund som er bittelitt mer aktiv og tullete enn f.eks en golden. Begge klarer seg like bra både i familielivet og på fjellet i snøstorm..!

Det kommer nesten bare an på hvilket utseende man ønsker seg; langhåret, korthåra, høy, lav, kraftig eller tynn.

Når du sier det så.. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer nesten bare an på hvilket utseende man ønsker seg; langhåret, korthåra, høy, lav, kraftig eller tynn.

Jeg foretrekker korthårede, medium til store, litt kraftige hunder.

Hehe :icon_confused:

Labradorer er veldig skjønne, mitt søskenbarn skal kanskje ha seg en snart. Men jeg tror ikke det er hunden for meg.

Jeg lener veldig mot bull terrier for øyeblikket, fordi jeg passet en i 2-3 måneder for noen år siden. Utrolig morsom rase med ett spesielt utseende. Men, de putter jo alt mulig i munnen når de er små og spiser det, så jeg er livredd at den skal få tak i noe, kveles og dø.

Liker også Am.Bull veldig godt, men er bekymra fordi de visstnok skal være litt aggressive mot samme kjønn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cane Corso er kanskje ikke rasen for deg,men jeg skriver likevel..Siden du har den på lista di..

Rasen er aktiv og elsker å løpe å leke.

Den er lettlært,og lett og jobbe med.Blir lett lydig ved forsterkning med leketøy.

Leketøy er ofte bedre enn mat.Den er heltent på leker.

Selv om rasen er aktiv er den utrolig rolig inne,og takler veldig bra rolige dager.Er ikke masete,og er lett å skru av.

Elsker kos og klem,og er glad i barn som er glad i dyr,og som har respekt for dyr.

Altså,eier har ansvar for at barnet er hundevennlig,slik at hunden lærer å bli barnevennlig.hehe!

Krever mye sosial omgang med folk og andre hunder,for ikke å snakke om miljøtrening fra ung alder.

Det er en rase som skal være reservert mot fremmede,men som egentlig ikke alltid er det,med mindre de dukker opp ubedt i huset eller på tomta når du ikke er tilstede.På nøytrale områder som byen/buss osv vil hunden hvis sosialisert være trygg og nøytral.Har altså ingenting imot å bli tatt kontakt med og flørter gjerne med folk.

Dette forutsetter sosialisering.

Hundeaggressivitet er ikke et stort problem i rasen,selv om enkelte er lite glad i motsatt kjønn.

Det er ikke en rase som man absolutt må regne med blir å "spise opp" andre hunder.

Det er en rase som tilpasser seg lett med andre dyr.De fleste oppdrettere har flere sammen av begge og samme kjønn.Det er svært lite aggressivitet på utstillinger med rasen.

Ulempene er at ved dårlig sosial omgang med mennesker og miljøer som by osv så kan hunden bli usikker og alt for vaktsom ovenfor situasjoner eller signaler den ikke er kjent med/eller har opplevd noe negativt med.

Når det kommer til hunder,opplever jeg at rasen har lett for å utvikle frykt aggressjon dersom den er blitt angrepet av andre hunder som ung/valp.

For å unngå dette må man heller la den gå med hunder som er gode,enn å sosialisere med "rått å råde!"

Rasen modnes sent i hode og kropp,og må jobbes med/sosialiseres og trenes som om den er "fersk" frem til den er ca 3 år.Resultatet av det du har gjort ser du nok ikke før da.

Det betyr ikke at hunden er valp og aldri lærer noe før den er 3 år,men det må vedlikeholdes godt.

Med andre ord er det ikke vits å bare trene å ha en lydig 1 åring som elsker alle andre hunder..det må opprettholdes jevnt for å få det beste utav det.

Det finnes mye nervøse hunder,og endel blir dessverre brukt i avl.Det er viktig å få seg en hund som er stødig.Utgangspunktet må være bra for å lykkes.

Det krever at eier er bevisst på hva en vakthund er,hva en resververt hund er,og hva som bor i rasen.

En corso har mye likheter med Boxer,men er roligere,og har som sagt et stort behov for sosialisering.

En Boxer krever nok langt ifra så mye sosial omgang,da dette er en sosial og veldig glad hund.

Corso er en glad hund som alt i alt elsker sin familie og dens venner.Det er enkelte individer som ikke godtar andre enn familie og venner.Slik skal en Corso IKKE være.Den skal kunne gå i byen med eier,og være trygg.

En Corso er en hund som må ha følelsen av at du styrer,slik at den ikke selv tar over.

Det er lett å styre en Corso om du gjør det på rette måten.Kontakt og trening.

Det må ikke brukes straff eller vold mot en Corso.Mange tror det pga utseende :rolleyes:

Dette er en myk rase som er villig til å gjøre eier til lags.,Stemmebruk og rettledning holder!

Det er oprinnelig en brukshund,men fungerer godt som selskapshund forutsatt at eier tar seg tid til å aktivisere /leke med å tenne hunden via lek.

Det er ikke å anbefale å bo i feks rekkehus å ha hunden voktende ute.Om man bor øde kan man tillate vokting,men det er ikke å anbefale å forsterke vokting på rasen ved å ha den ute "på jobb" i tettbebygget strøk.

Mange førstegangseiere har lykkes med rasen,og mange har ikke.Det kommer ofte an på hvilke grunner man skaffet rasen for å hva man legger i hunden.Det har også mye å si hvor man kjøper hunden fra og hvem som er foreldrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Presser en vanlig slik H-sele for mye på luftrøret? https://dyresjappa.no/produkt/hundesele-regulerbar-svart/ Isåfall ville jeg sett etter en step-in sele ala dette, bare pass på at den ligger lavt nok foran:https://www.musti.no/basic-first-step-in-sele-svart Ellers ville jeg brukt halsbånd med grime en del for å begrense trekkingen, rett og slett.  
    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...