Gå til innhold
Hundesonen.no

Ut på tur aldri sur - hunden er ikke så ivrig på å gå...


hege_boxer

Recommended Posts

Jeg har en boxer valp på 10 uker.

Hvor lenge må jeg finne meg i at han setter seg ned hver gang det passerer en bil, eller det går noen på den andre sida av gata når vi er ute å går tur?

Det er jo en boxer og de er glad i folk, men på et eller annet tidspunkt må han lære seg at han ikke trenger hilse på ALLE han ser bevege seg. Det er nemlig ganske frustrerende å lufte han.

Håper å få noen dresur tips...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan da være glad han setter seg ned i stedet for å hoppe på folkene / dra djævelsk mot dem :angry: Lærer min at hun skal sette seg ned og spørre om hun får hilse på (altså søke kontakt), så går vi videre om jeg sier "nei".

Etterhvert kan dette utvides til at valpen ikke setter seg ned, men søker kontakt mens den går.

Utnytte en atferd valpen allerede har kan jo være bedre enn å prøve å fjerne den, kan være verre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har et godt råd til dere : meld dere på valpekurs ! ( men vent gjerne noen uker til, han er litt for liten ennå... )

Føler det er KJEMPE viktig når man har en Boxervalp i hus, der vil dere få nyttige tips og innlæringsmetoder.

Tror ikke jeg gjorde så mye med Boxerene mine når de var 10 uker og satte seg ned, Boxervalper er nysgjerrige og en 10 uker gammel valp skal man heller ikke kreve for mye av mht lufting og gå på tur.

At en valp setter seg ned når det kommer en bil er vel mere at den er usikker og redd for bilen, det kan være alt ifra lukten, til størrelsen, til lyden.

Tror dere må vise tålmodighet ovenfor valpen deres, husk den er bare en liten baby på 10 uker. Nå er det snart 4 år siden mine bebiser var valper, men jeg kan ikke huske jeg gikk noe særlig tur med de når de var 10 uker, da var det heller lufting uten bånd i hagen og i nærheten av hjemmet, kan ikke huske at jeg gikk langs veier med mange biler og mennesker ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er jo veldig liten enda da, og det er helt vanlig at valper setter seg ned på tur, og aller helst vil bæres/hjem.

For min gutt begynte han å gå frivillig, uten å stoppe/ville gå tilbake etter han var 3,5 mnd.

Han vil også gjerne hilse på alle som går forbi, men det har blitt bedre nå. Han er 5. mnd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode svar!

Har lest en del i bøker, men det står ikke noe i de om denne type adferd.

Vi bor i en ganske stor by i en leilighet med bakgård så det er MYE folk og biler i området. Lyder/lukter av ulik slag må jo valpen vende seg til. Har innsett vi (jeg og min samboer) må være litt mer tålmodige og heller være glad for at Bajas (valpen) gjør fra seg i bakgården og ikke inne når vi er ute.

Nå i varmen nytter det ikke å overdrive med noe som helst, verken for oss eller den "lille".

Vi skal på valpekurs, men det begynner ikke før i slutten av august. Da er han jo passe stor til det vet jeg.

Han har dessuten lært seg å sitte på kommando, og det skjedde i forrige uke! (så han er jo litt flik tross alt!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Træn kontakt med din valp, lær den at hvis den kigger på dig når du beder den om den får den ros og belønning a la en godbid, som du kan bruge i andre situationer.

Når i skal passere mennesker eller biler, så få din valp til at fokusere på dig mens i går, istedet for uønsket adferd ved at få dens opmærksomhed med en godbid, godbiden gives først når i har passeret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst..

Valpen din er 10 uker gammel.

Han trenger ikke å gå tur, han trenger bare å komme seg et sted for å gjøre fra seg, og lukte litt på omgivelsene osv.

At hunden setter seg kan du bruke i treningen, legg på et sitt hver gang baken treffer bakken, sørg for at dette er etterfulgt med masse stemmebruk og godbit..

Etterhvert kan du si sitt mens han er på vei ned, og til slutt kan du få han til å sette seg på kommando.

All adferd du ønsker å kunne bruke til noe fornuftig senere er det lurt å gjøre tilsvarende med!

I tillegg..

Hvis han faktisk setter seg når han vil hilse er det noe å oppmuntre, en Boxer har lett for å være litt vel Bajas for mange når den skal hilse..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg lest alle inleggene, men jeg vet at et godt råd, er å bære valpen f.eks hundre meter i fra huset, sette den ned, og la den gå tilbake selv. Da blir turen posetiv, for den ender med at den kommer hjem, uten å gå hjemme fra.

Hvor godt dette fungerer aner jeg ikke, men kan jo være vært å prøve? :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...