Gå til innhold
Hundesonen.no

NKK Rogaland


Maritaa

Recommended Posts

jeg kommer begge dagen... stiller Ivo, i juniorhandling og billy i rase ringen (tibbe uk) på lørdag og en del flatter på søndag =P Håper noen soniser tar seg tid til å hilse på meg siden jeg ikke kjenner noen av dere og har veldig lyst å bli kjent med dere... dere ser meg fort, står nokk rundt JH og tibberingen med en alldeles nydelig (syns så jeg) tibbe og eg flat som er spinnvill og vil hilse på alt og alle.

Jeg skal være i flatringen, og kan love deg at jeg ikke kommer til å hilse på.

Det er rett og slett et prinsipp jeg har når jeg er ringsekretær - jeg kjenner ingen, alle behandles likt etter beste evne - men jeg kan gi mer hjelp til de som gir uttrykk for ikke å skjønne så mye, det er en del av jobben. Veilede, forklare, rettlede og hjelpe. Men jeg hilser ikke (eller gir klem, klapper på hunden, hva som helst) på folk jeg vet hvem er. Ikke at jeg tror dommeren lar seg påvirke, men det er alltid noen som vil sitte ringside og kunne si at den og den vant fordi den kjente noe av ringpersonellet, eller at det egentlig er ringsekretæren som dømmer - og det vil jeg ikke ha på meg, ikke i min ring.

Så, jeg er ikke overlegen, jeg er tvert imot på jobb - men prater gjerne når jeg er ferdig i ringen, og står på utsiden av ringbåndet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 94
  • Created
  • Siste svar

Amen til deg Emma- jeg har sett nok av klemming og koseprat mellom ringsekretær/dommer og deltagere! Selvsagt skal man være upartisk og alt det der, men når folk ringside ser at BIRhundens handler er blitt kysset og klemt på forhånd, virker det elvsagt som avtalt spill.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

NKK har blitt klart mer "stivbeint" på det å endre feilpunchingen til folk enn det de var før, ja. Men at de har lagt inn hunden i feil aldersklasse tviler jeg sterkt på (uansett hva eieren har krysset av for).

Men OM så er tilfelle - at hunden faktisk er over 18 mnd (utst. første dag) og likevel står i juniorklasse bør man jo så absolutt få byttet på selve utstillingen. Ellers er det jo skikkelig urettferdig mot de andre i klassen.

Og hvis det er tilfelle så kunne det jo vært interessant å melde på en 5-6 år gammel hund i juniorklasse også, bare for å se om den også "må" stille der..

Men, men - i morgen starter kjøringen "nedover" (eller er det "bortover fra Oslo?).. Langt er det, og ikke spesielt bra vei.

Susanne

Spør du meg så får de flytte den eller nekte den å stille. Den kan jo ikke stille i jr (urettferdig mot konkurrenter ovs) og det er trossalt ikke NKK som har gjort feilen.

I morgen drar vi og - Caroline er med på lasset, må vente til 14.30 pga skole da <_<

Jeg skal være i flatringen, og kan love deg at jeg ikke kommer til å hilse på.

Det er rett og slett et prinsipp jeg har når jeg er ringsekretær - jeg kjenner ingen, alle behandles likt etter beste evne - men jeg kan gi mer hjelp til de som gir uttrykk for ikke å skjønne så mye, det er en del av jobben. Veilede, forklare, rettlede og hjelpe. Men jeg hilser ikke (eller gir klem, klapper på hunden, hva som helst) på folk jeg vet hvem er. Ikke at jeg tror dommeren lar seg påvirke, men det er alltid noen som vil sitte ringside og kunne si at den og den vant fordi den kjente noe av ringpersonellet, eller at det egentlig er ringsekretæren som dømmer - og det vil jeg ikke ha på meg, ikke i min ring.

Så, jeg er ikke overlegen, jeg er tvert imot på jobb - men prater gjerne når jeg er ferdig i ringen, og står på utsiden av ringbåndet.

Det er en ringsekretær jeg absolutt ignorer dette på, men det er fordi h*n kommer fra rasemiljøet, kjenner alle og ikke minst snakker med alle. Og som regel er det bare "hei" eller "der var du på plass" ovs, og det er mens man står å venter på at hunden før er bedømt. Dessuten er det praktisk da h*n vet hvem alle er og kan snakke direkte til personen om de har misset litt på tid for klassen f.eks. Aller best i Sverige hvor ringsekretærene generelt har en utrolig imøtekommende tone. F.eks i norge er dte som regel "Juniorklasse hannhund katalog nummer 3-6" Mens i Sverige blir man ofte møtt av "Da ønsker vi juniorhannene velkommen inn i ringen, vi starter på katalog nummer 3 og skal ha til og med kat. nr 6" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amen til deg Emma- jeg har sett nok av klemming og koseprat mellom ringsekretær/dommer og deltagere! Selvsagt skal man være upartisk og alt det der, men når folk ringside ser at BIRhundens handler er blitt kysset og klemt på forhånd, virker det elvsagt som avtalt spill.

Så enig, så enig. Ser så alt for mye av sånt. Er nok ikke derfor hunden vinner, men folk som ikke har helt greie på utstilling kan jo få litt feil inntrykk. Godt å høre at noen (les: Emma) tar jobben seriøst :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en ringsekretær jeg absolutt ignorer dette på, men det er fordi h*n kommer fra rasemiljøet, kjenner alle og ikke minst snakker med alle. Og som regel er det bare "hei" eller "der var du på plass" ovs, og det er mens man står å venter på at hunden før er bedømt. Dessuten er det praktisk da h*n vet hvem alle er og kan snakke direkte til personen om de har misset litt på tid for klassen f.eks. Aller best i Sverige hvor ringsekretærene generelt har en utrolig imøtekommende tone. F.eks i norge er dte som regel "Juniorklasse hannhund katalog nummer 3-6" Mens i Sverige blir man ofte møtt av "Da ønsker vi juniorhannene velkommen inn i ringen, vi starter på katalog nummer 3 og skal ha til og med kat. nr 6" :)

Det er selvfølgelig en klar fordel å kjenne noen fjes, vite hvem som har hund i hver klasse og derfor er forsinket, vite hvem som er surrehoder og aldri klar, det flyter litt bedre da. Og har en vært på nok utstillinger, kjenner en etter hvert fjes i flere raser, så en vet på hvilken side av ringen en skal henvende seg.

Jeg prøver faktisk å gi litt ekstra av meg selv i ringen, for eksempel si mer enn bare startnummer. Men noen haller er jo så jævlige å rope i, at ingen hører deg uansett, og da sparer jeg heller stemmen. Også ser jeg an dommeren, noen er så maratonløpere og forventer så effektivitet at det virker som om "koseprat" plager dem... Men i de aller, aller fleste tilfeller har jeg en koselig dommer, trivelige utstillere og en bra dag - og vi gjør vårt beste for at alle skal ha det bra.

Jeg får oppriktig vondt i hjertet når jeg må gi noen null eller gult, men jeg blir sur når noen furter ut av ringen fordi de blir nummer tre uten CK, før jeg får gitt sløyfene og notert katalognummer - da unner jeg dem ikke CK'n heller...

Hehe, så vennligst smil og takk for det dere får i min ring! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, emma. Burde nesten vært en selvfølge spør du meg. Men ikke alle som innser at å være ringsekretær (og ikke minst dommer) burde vært lystbetont. Noen dommere er så sure at jeg lurer på om de sliter med økonomien og må dømme for å få det til å gå rundt :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, emma. Burde nesten vært en selvfølge spør du meg. Men ikke alle som innser at å være ringsekretær (og ikke minst dommer) burde vært lystbetont. Noen dommere er så sure at jeg lurer på om de sliter med økonomien og må dømme for å få det til å gå rundt :lol:

For en tjener jo så fett på å dømme/være ringsekretær... Joda, verdifulle lommepenger om en jobber hver helg, men jeg bruker vel det meste av det jeg "tjener" på stands og snop i løpet av helga (etter at det kom utstillingshund i hus igjen, praktiserer jeg heller ikke så ofte)... :rolleyes:

Det er trist å stille for dommere som ser ut som om de kjeder seg og skulle vært et annet sted, men samtidig skjønner jeg at det kan være demotiverende for en dommer å dømme tretti middelmådige eksemplar av en rase, vist av handlere som ikke vet at hunden skal stå, som ikke får de ut av passgang, og som må kløne for at dommeren skal få sett tenner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en tjener jo så fett på å dømme/være ringsekretær... Joda, verdifulle lommepenger om en jobber hver helg, men jeg bruker vel det meste av det jeg "tjener" på stands og snop i løpet av helga (etter at det kom utstillingshund i hus igjen, praktiserer jeg heller ikke så ofte)... :rolleyes:

Det er trist å stille for dommere som ser ut som om de kjeder seg og skulle vært et annet sted, men samtidig skjønner jeg at det kan være demotiverende for en dommer å dømme tretti middelmådige eksemplar av en rase, vist av handlere som ikke vet at hunden skal stå, som ikke får de ut av passgang, og som må kløne for at dommeren skal få sett tenner.

Nei, jeg vet at det ikke er noen stor buisness, men allikevel. Vi har trossalt betalt 300,- for denne dommerens mening :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det forstår jeg veldig gått =D men jeg får jafal se hvem du er i såfall og kanskje si hei en stund før/etter at flattene er ferdig i ringen da :rolleyes:

jeg skal låve deg at her smiler vi fint og klapper hunden fint uansett hvordan d går =D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om 7 timer har vi oppmøte i ringen - og vi har enda ikke kommet oss i seng :lol: Har vært ute på et lengre ettersøk og er nettopp kommet inn dørene. Både Amigo og jeg har hatt oss en tur i dusjen - fulle av myr og barnåler som vi var.

Så dersom noen soniser skulle se to zoombier i morgen så er det altså bare oss :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi fikk 3 plass i juniorhandling i dag =P kjeeme fornøyd =D

Annika stilte sine Basenjier i dag og willy ble bim med cert og cacib, tasha ble bir med cert og cacib... Og en ny norsk CHAMPION ;) ... få flinke og fine vovver og eiere :rolleyes:

Grattulere så mye til Annika

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi fikk 3 plass i juniorhandling i dag =P kjeeme fornøyd =D

Annika stilte sine Basenjier i dag og willy ble bim med cert og cacib, tasha ble bir med cert og cacib... Og en ny norsk CHAMPION ;) ... få flinke og fine vovver og eiere :rolleyes:

Grattulere så mye til Annika

Gratulerer såå mye! Så dere :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...