Gå til innhold
Hundesonen.no

Leking med pinne


MariaN

Recommended Posts

Diesel finner seg ofte en pinne å leke med. Tar med seg en på tur, og den skal vi leke med når vi kommer hjem(det er kun når han er løs. i bånd bryr han seg ikke om det).

Han ser på pinnen, og ser på meg. Altså; kast den da, menneske! :blink:

Jeg orker ikke å kaste så mye, fordi jeg føler han blir "pinnegal". Altfor fokusert ;) Istede for bare å kaste den rett fram hyver jeg den også i skauen, slik at han får brukt nesen litt.

Når han kommer tilbake er han skikkelig ivrig. Står bare å venter på når neste kast kommer.

Derfor tar vi noen pauser/finner på noe annet.

Dere som leker med pinne/ball, hvor lenge holder dere på i gangen?

For mange år siden møtte jeg Schæfer. Hun var ekstrem. Kom alltid tuslende med noe i munnen. Stein, eller babyleke. Så lenge ting kunne kastes så var hun fornøyd.

Har også møtt et par Border Collie som er så fokusert på ting at det er klin umulig å få kontakt med de. Ligger kun å venter på tingen.

Kan en normal hund bli slik av for mye kasting, eller er det "medfødt" ? (noe kan vel og være stress).

Det kan umulig være noe bra å kaste for mye ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er det her pinner pinner pinner.. blir helt gal av alle de pinnene hu finner og hvor i det huleste hu finner dem hen når ikke jeg en gang ser en hehe.. jeg tar heller med en leke og hiver den litt.

det er somregel på slutten av turen.. så tar vi på båndet igjen og går hjem. da er hun som regel fornøyd.

vi holder på 15 min ca mer eller mindre. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pinnespising og pinnekasting uten mål og mening er en uting! Lar aldri dyret fly rundt med pinne i munnen. Det er noe man bør unngå, ellers får man slike pinnegale hunder. Det eneste man oppnår er unødvendig jaktinnstinkt, oppkast, ødelagte tenner og hund med feil fokus. Gi klar beskjed om at pinner ikke er lov.

Så kan dere heller ha dralek/kaste litt med en tauknute eller liknende feks under appelltrening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor kommer denne nymotens pinneskrekken fra? Tygging på pinner har i alle år vært en måte for hunder å holde tennene sunne og sterke. Nå er det tydeligvis kun dentastix som er godkjent.

Har aldri sett på varighet som noe problem, men for de fleste av oss begrenser det seg jo hvor lenge vi synes det er morsomt. Jenta mi kunne nok uansett holdt på til ho er fysisk utmattet uten å bli stresset. Når jeg tenker meg om har jeg aldri hatt noen hund som har vært "pinnegal" (ett håpløst uttrykk), men jeg klarer ikke sette fingeren på hva oppskriften er. Men om hunden min hadde hatt feil tenningsnivå ville jeg nok ventet med å kaste til kontakten med meg var på riktig nivå. Hvordan responderer den på enkle ting som sitt og dekk når den kommer tilbake?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor kommer denne nymotens pinneskrekken fra? Tygging på pinner har i alle år vært en måte for hunder å holde tennene sunne og sterke.

Jepp. Spesielt når de ikke går gjennom fordøyelsessystemet og setter seg godt fast og blokkerer. Det er da vitterlig fantastiske saker? :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bonnie måtte selv bli opperet fordi hun fikk en pinne i halsen..så hun får ikke leke med pinne untatt når hu skal svømme etter de i vannet.

ellers som jeg sa litt lengre opp bruker vi en leke.. :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Diesel finner ofte en stoor kjepp. Den løper han "etter" småhunder med(tar den seff fra han). Drapsvåpen :angry:

I går fant han seg en stor. Jeg tok den fra han, og byttet i en mindre. Plutselig springer han tilbake i full fart.. Joda, han skulle ha den HAN fant.

Jeg prøver å ta fra han pinnen på tur, men han henter den bare igjen, eller finner seg en ny.

Tygger/spiser sjeldent på de.

Den schæferen jeg nevnte i førsteinnlegget fikk et stort stinkende sår i halsen som følger av en pinne.

Min forige hund fikk et sår i halsen etter å ha spist av en caps.

Uhellet kan jo være der om det så er en pinne eller noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville sett an hunden. Tulla har ikke potensiale til å bli pinnegal uansett hvor mye jeg kaster til henne, så med henne er det ubegrenset tid; så lenge jeg gidder med andre ord. Hun henter pinner i vannet, eller når jeg kaster de på land. Noen ganger kaster jeg, hun løper til pinnen og plukker den opp, og går og bærer på den, stolt som en hane (høne), eller hun legger seg ned og tygger på den. Noen ganger kommer hun bort til meg med den og erter meg; da vil hun ha drakamp, så da har vi det! Hun kaster den aldri foran meg som en bc kan gjøre, med et blikk som sier "kast-kast-kast", sånn er hun bare ikke.

Aynï derimot, hun har potensiale til å bli pinnegal. (Eller generelt gal, haha.) Jeg kaster likevel pinner til henne, men begrenser det veldig i forhold til hva jeg gjør med Tulla. Nå får hun dessuten konkurranse fra Tulla (som selvsagt alltid vinner), men hun henter pinner i vannet og løper etter de på land. LITT pinnegal vil jeg ha henne, så derfor begrenser jeg det ikke helt. Men hadde jeg ikke hatt en plan med det, ville jeg nok ha rådet meg selv til å trappe godt ned, eller kutte det helt ut. Jeg har ingenting imot mer jaktlyst (på pinner eller baller) hos mine hunder, mer stress er også flott (spesielt for Tulla, men også Aynï tåler en god del der). Jeg bruker pinnekastingen til å mosjonere Tulla; da gir hun mye av seg selv nå selv om det er varmt. Jeg bruker pinnekasting for å få Tulla opp i stress og aktivitet, og for å få henne til å svømme (hun trenger en grunn, og pinner er god grunn). Jeg bruker av og til pinnekast som belønning når jeg trener, så da har hun det "inne" til jeg trenger å bruke det; jeg leker henne opp kan man si, trener på å leke med pinner. I tillegg er det gøy å se henne slik, og hun tåler stresset veldig godt og går aldri over i noe negativt.

Men Aynï bruker jeg pinnekast for å få henne interessert i pinner for å kunne bruke det til noe senere; som belønning, eller for å få henne til å svømme. Jaktlysten på pinner trener jeg altså opp med vilje, og ser absolutt ingen problemer med det. At hun lærer seg å mestre litt stress skader heller ikke, i tillegg får hun også trim av å løpe etter pinner.

Det som er avgjørende for min del og måten jeg bruker pinnekasting på, er at mine hunder tåler det. De har en psyke som gjør at de ikke tipper over (Tulla), eller som tåler mye (Aynï). Hadde de blitt tullete av pinnekastingen, hadde det gått over i hva jeg vil kalle negativt stress (type pinnegal BC), og da ville jeg sluttet med det. Det blir som en tvangshandling for hunden, og selv om det kan se rart ut, er det ikke gøy å se en hund oppføre seg å stereotyp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pinnekasting blir en sslags jakt hunden aldri får "avsluttet". Den jakter pinnen men får ikke det avsluttende "drapet"... Dette har eg blitt fortalt og det høres ganske logisk ut.

Pinnekasting er helt greit, men det er ikke noe eg vil gjøre med mine hunder.

De kan plutselig få flis i tannkjøttet som du ikke merker, og den kan utvikle betendelse osv. Det er en uvane med pinnegale hunder. Hadde er hatt en pinnegal hund hadde eg aldri gitt den respons på alll pinnehentinga. Eg hadde heller prøvd å venne hunden av med det.

For meg så har en hund som har en slik pinnegalskap på en måte en steriotypisk atferd. Det vil si, en uønsket og unaturlig atferd som gjenntar seg gang på gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da massevis av jaktleker hvor hunden aldri får "avsluttet". Og skal hunden først avslutte, så er vel siste final end å spise greien den har jaktet på? Og det skjer jo ekstremt sjelden uansett hva det er hunden har jaktet på, om det så er elg det er snakk om. Så at hunden ikke får avsluttet jakten, ser jeg på som helt uproblematisk. Da er det heller andre ting, som stereotypier og tvangshandlinger jeg ville sagt var problematiske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da massevis av jaktleker hvor hunden aldri får "avsluttet". Og skal hunden først avslutte, så er vel siste final end å spise greien den har jaktet på? Og det skjer jo ekstremt sjelden uansett hva det er hunden har jaktet på, om det så er elg det er snakk om. Så at hunden ikke får avsluttet jakten, ser jeg på som helt uproblematisk. Da er det heller andre ting, som stereotypier og tvangshandlinger jeg ville sagt var problematiske.

Ja, du sier absoludt noe der. Helt riktig det :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
Pinnekasting blir en sslags jakt hunden aldri får "avsluttet". Den jakter pinnen men får ikke det avsluttende "drapet"... Dette har eg blitt fortalt og det høres ganske logisk ut.

Pinnekasting er helt greit, men det er ikke noe eg vil gjøre med mine hunder.

De kan plutselig få flis i tannkjøttet som du ikke merker, og den kan utvikle betendelse osv. Det er en uvane med pinnegale hunder. Hadde er hatt en pinnegal hund hadde eg aldri gitt den respons på alll pinnehentinga. Eg hadde heller prøvd å venne hunden av med det.

For meg så har en hund som har en slik pinnegalskap på en måte en steriotypisk atferd. Det vil si, en uønsket og unaturlig atferd som gjenntar seg gang på gang.

Jeg er litt enig i at pinnekasting (gang på gang på gang....) blir en slags jakt der de ikke får avsluttet.

Det må da gjøre hunden litt stresset?: "Her kommer jeg tilbake med byttet for *te gang...og jaggu kaster h*n den ut i bush'n IGJEN?!"............... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet av en Border Collie som er helt gal etter pinner. Han er helt uinteresert i kos. Hvis vi har kastet bort pinnenene i skogen, eller hvis han ikke finner noen passende, henger han seg i trærene til grenen på det treet knekker.. :S

Noen ganger blør han fra munnen og slikt. Vi kan overse han men da, det er det vi bruker å gjøre, finner han seg ett annet tre, eller en annen grein.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da massevis av jaktleker hvor hunden aldri får "avsluttet". Og skal hunden først avslutte, så er vel siste final end å spise greien den har jaktet på? Og det skjer jo ekstremt sjelden uansett hva det er hunden har jaktet på, om det så er elg det er snakk om. Så at hunden ikke får avsluttet jakten, ser jeg på som helt uproblematisk. Da er det heller andre ting, som stereotypier og tvangshandlinger jeg ville sagt var problematiske.

Du har sikkert rett, men tenk deg en fuglehund som stolt henter rypa...men eier kaster den samme rypa til skogs igjen og igjen og igjen...der er jo "final end" å levere byttet til eier for så å få ros og klapp ?

Jeg tror det er det jeg hadde kommet til å gjort :ahappy: Serlig hvis det har blitt/ er i ferd med å bli en tvangshandling.

Har du prøvd å avlede? Ta med den morsomste leken i verden på tur, ert litt med den og la han "vinne" den iblandt? Kankje du hadde fått fokuset hans mer på deg enn på pinnejakten? :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er ikke det beste da å hente inn hunden. ta på den et bånd, og sørge for at han ikke finner seg en ny pinne? :D

Til meg? :P

Joda, men det var ikke vår hund, og den ville ikke la oss komme så nær han. Han bor på nabogården (10-15 min gange unna) til hytta vår, og noen ganger når vi er der kommer han. Han er løs på gården, så han går hit og dit som han vil. For noen år siden syntes jeg det bare var morsomt å kaste pinner til han, men når han kommer nå (som ikke er så ofte) overser vi han eller bare koser med han. (Siden vi har lekt en del med han har han i det siste latt oss kose med han. ) Men jeg har ikke sett hunden på nesten ett år nå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet av en Border Collie som er helt gal etter pinner. Han er helt uinteresert i kos. Hvis vi har kastet bort pinnenene i skogen, eller hvis han ikke finner noen passende, henger han seg i trærene til grenen på det treet knekker.. :S

Noen ganger blør han fra munnen og slikt. Vi kan overse han men da, det er det vi bruker å gjøre, finner han seg ett annet tre, eller en annen grein.

Hva så? Min hund er også uinteressert i kos når vi er på tur, uten at jeg noen gang har tenkt på at DET skal være problematisk?

Du har sikkert rett, men tenk deg en fuglehund som stolt henter rypa...men eier kaster den samme rypa til skogs igjen og igjen og igjen...der er jo "final end" å levere byttet til eier for så å få ros og klapp ?

Og hva er forskjellen mellom å kaste rypa til skogs igjen, kontra det å la hunden lete etter nok en rype (som er levende vel å merke)? Så vidt jeg har fått med meg fungerer ikke jakt sånn at når det har blitt skutt en fugl for hunden er jakten over. Jeg trodde de da bare fortsatte jakten på en ny fugl.. :D Nei, det jeg tror er problemet er når dette blir stereotypier og tvangshandlinger, ikke AT hunden får bruke litt jaktinstinkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Huldra.

F.eks er bikkja mi en Retriever. Det vil si at den er skapt for å hente ting. Blir aldri helt "psykotisk" - heller lei av meg som synes det er kjempegøy å trene apport. At hun enkelte ganger går med pinner i munnen på tur er greit for meg, da spiser hun ikke all den andre dritten hun finner på veien. Pinnespising er forsåvidt noe hun er fæl til, spiser for det meste barken, resten bare "ødelegger" hun - altså spytter ut igjen.

Synes mange dømmer hunder litt drøyt her? Kommer an på individet :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...