Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips til rase for min mor


Djervekvinnen

Recommended Posts

Whippeten er jo en knallhund, stille og rolig, kan være med på lange turer, ganske uproblematisk. Jeg har skikkelig lyst på en, og tror nok det kan være en rase som passer moren din. Jeg synes ikke det er mye styr med Sheltie-pels, den er selvrensende (på min iallefall), og ellers må Sheltien være en ypperlig hunderase for moren din. Uproblematiske og herlige hunder. Jeg ville nok valgt Sheltie fremfor Papillon, og jeg er veldig glad i sommerfugl-hunden også. Ellers er det absolutt en mulighet å kikke mot de litt mer spesielle rasene; Shih Tzu, Bichon Havanaise. Pelsen kan jo alltids klippes ned.

Ja, whippet er en rase jeg også får mer og mer sansen for :) Tror også at sheltie kan være et godt alternativ, dersom man finner en med stødig gemytt. Syns jeg har møtt litt for mange som har vært litt overforsiktige, men ellers liker jeg sheltier veldig godt :)

Havanais kan kanskje være noe? (Ikke tenk at dette er en bichon frísé med farge og litt annerledes pels. Det er to forskjellige raser mtp både utseende og gemytt.) De passer definitivt inn i beskrivelsen "ukomplisert og vennlig vesen". Det er generelt litt mindre lyd i dem enn i mange av de andre rasene som har blitt nevnt her. En havanais har like mye utholdenhet og futt som en terrier, men har mildheten til en cavalier. De har som regel også god av-og-på-knapp, forutsatt at de får nok morsjon og gjerne brukt hodet litt også.

Når det gjelder pelsen vil en kortklippet havanais kreve omtrent samme stell som en kortklippet puddel. Jeg tror også at de vil dra med seg omtrent like mye bøss i pelsen og bli like frosne om de blir våte når det er kaldt ute. I forhold til pelsstell er nok sheltien enklere enn både puddel, dvergschnauzer og havanais. På den annen side røyter jo ikke de 3 sistnevnte rasene, så man slipper hundehår overalt i huset.

Havanaisen og puddel har forøvrig mye til felles, og puddel er også en av mine favorittraser, men jeg opplever havanaisen som hakket mer robust både fysisk og mentalt enn småpudlene (toy og dverg). Den største forskjellen på puddel og havanais er at havanaisen som regel er mer sosial - litt mer "labrador" :)

pablo_front.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med bichon havanais? Enkel liten hund som ikke forlanger for mye. Ang. pelsstell kan den fint klippes ned, den blir bare tøffere da... Litt mental stimuli kan sikkert stimuleres med sitt, gi labb etc som fint kan læres og bedrives i hagen/stua. Dette er også en hund som ikke er avhengig av lange turer, har hun hage er det helt sikkert nok (ref. venninne med rasen).

Hvis hun har leddgikt er det jo ikke noe særlig å skaffe en rase som i 10-12 år fremover krever tur hver dag. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med bichon havanais? Enkel liten hund som ikke forlanger for mye. Ang. pelsstell kan den fint klippes ned, den blir bare tøffere da... Litt mental stimuli kan sikkert stimuleres med sitt, gi labb etc som fint kan læres og bedrives i hagen/stua. Dette er også en hund som ikke er avhengig av lange turer, har hun hage er det helt sikkert nok (ref. venninne med rasen).

Hvis hun har leddgikt er det jo ikke noe særlig å skaffe en rase som i 10-12 år fremover krever tur hver dag. Lykke til!

Nei havanaisen forlanger nødvendigvis ikke så mye hvis den ikke er vant til det, men alle hunder bør få lov til å oppleve noe mer enn sin egen hage. Dette er en rase som ikke krever så mye, men når man ser på hvilken kapasitet den faktisk har - hvor stor glede de har f.eks av å gå turer i naturen og hvor utrolig lærenemme de er - så er det direkte tragisk om de ikke får bruke seg selv mer. Men hvis du mener at de fint kan takle noen dager innimellom hvor de bare får vært i hagen, så er det greit nok.

Men etter det som står i startinnlegget i denne tråden, så skulle hunden også være med på litt lengre turer også :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei havanaisen forlanger nødvendigvis ikke så mye hvis den ikke er vant til det, men alle hunder bør få lov til å oppleve noe mer enn sin egen hage. Dette er en rase som ikke krever så mye, men når man ser på hvilken kapasitet den faktisk har - hvor stor glede de har f.eks av å gå turer i naturen og hvor utrolig lærenemme de er - så er det direkte tragisk om de ikke får bruke seg selv mer. Men hvis du mener at de fint kan takle noen dager innimellom hvor de bare får vært i hagen, så er det greit nok.

Men etter det som står i startinnlegget i denne tråden, så skulle hunden også være med på litt lengre turer også :lol:

Ja, mente det sånn. Vet at havanaiser kan brukes til utrolig mye, men dog er de til sammenlikning med andre raser kanskje enklere. Altså lettere å tilfredsstille. Seff fortjener alle hunder å brukes. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med shiba?

Hvis hun liker japansk spisshund, kan kanskje mittelspitz være noe?

Er veldig fascinert av Shiba'en selv, men etter det jeg har hørt har den mange likheter med Basenjien- slik som særhet og en enorm selvstendighet. For meg høres det ikke ut som det de er ute etter.

Mittelspitz kan være et bedre alternativ, selvom jeg fortsatt synes at Whippet høres ut som det optimale valget, med Corgi & Västgötaspets på de neste "plassene".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg lest gjennom tråden.

Førerhunder jobber vel til de er en ni ti år. Hva som skjer med dem etterpå, vet jeg ikke. Men de fleste førerhunder er pelshunder som røyter og det ville de ikke ha, var det ikke så?

Jeg sitter her og tenker på den lille Bedlingtontispa vi egentlig skulle hatt, men som vi ikke tok imot, fordi vi ikke skulle ha flere hunder. Det er nå fire år siden og dere vet hvordan det har gått. :blink: Men altså, Bedlington er en liten, tøff, menneskekjær, familieorientert, undervurdert hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for tips alle! Kjempebra!

Jeg skal finne mer stoff om noen utvalgte og prestentere for henne. Nå er det bryllup rett rundt hjørnet, så hund er det siste hun tenker på nå, så jeg skal vente litt før jeg tar det opp med henne. Skal gi tilbakemelding om hva hun syns! :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med shiba?

Hvis hun liker japansk spisshund, kan kanskje mittelspitz være noe?

Skulle akkuratt til og spørre om shiba var noe, her kommer litt fakta:

Str: Middels

Aktivitetsbehov: Middels

Pelslengde: Korthåret

Behov for pelsstell: Lite

Inne er den rolig med et behagelig lynne. Den varsler når fremmede kommer. Ellers bjeffer den lite.

Litt mer om rasen her: http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=165

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...