Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva synes dere er en bra plassering?


dorab01

Recommended Posts

Skrevet

Jeg blir skuffet hvis Symra får blå. Stort sett fornøyd med rød hvis jeg samtidig liker kritikken. Rød betyr liksom at NESTE GANG blir vi kanskje plassert også.

Skrevet

På store utstillinger som i Stockholm nå (med ca 300 flatter påmeldt) er Excellent en veldig bra premiering i mine øyne. Man har trossalt en hund av den beste kvaliteten, og det i konkurranse med verdens eliten.

Her hjemme er flat rød en litt kjip dag. Blått nokså ille. En plassering en ok, og opp i mot en bedre dag.

Men nå blir nok gjerne synet til de med store raser litt anderledes enn de med små da :ahappy:

Skrevet

Kommer også an på hvilken av sine hunder man stiller (hvis man har flere). Noen forventer man helt klart høyere plasseringer på enn anndre.

Og, som nevnt her, selvsagt også avhengig av utstillingen, hvor den avholdes og antallet påmeldte.

På en vanlig nasjonal utstilling her vil jeg ha klart forskjellige forventninger for gutta mine (f.eks.). Championen må bli Best i Rasen for at jeg skal være fornøyd, åpenklasse hannen min bør i alle fall få en CK, men også cert da konkurransen som regel ikke er stort å skryte av i min rase, mens den yngste er jeg fornøyd med en plassering og HP.

Susanne

Skrevet

Det kommer helt an på dommer, utstilling, antall påmeldte, hvem som er påmeldt, hundens alder og nivå - jeg ønsker meg et resultat som står i stil til hundens utvikling, kvaliteter og feil.

Jeg kan svelge det meste av resultat, hvis det er forståelig og begrunnet. Junioren jeg stiller nå, er hittil stilt syv ganger - og med hånden på hjertet har jeg vært fornøyd med hvert eneste resultat, fordi de har vært forståelige og begrunnet. Jeg kunne alltid gjort det bedre (jeg har ikke syv BIS, liksom), men det ville ikke nødvendigvis vært riktig.

Junioren er i utvikling, og resultatene vil derfor kunne gå opp og ned.

Siste hunden jeg stilte ble champion, men da sluttet jeg å stille ham, for som champion forventer jeg mer enn "trolig CK, men ikke plassert så høyt opp" - til det er utstilling for dyrt til at det er gøy å konkurrere om tredjeplasser, når jeg vet at andre championer som stiller er bedre og SKAL slå ham. Han var rett og slett ikke god nok til å være en som gjorde det stort i champion, og da gadd jeg ikke. Men med junioren nå, kan en tredjeplass være supert, fordi hun foreløpig ikke er bedre. Men i motsetning til championen jeg sluttet å stille, så skal denne enda bli bedre, og dermed fortsetter vi... :ahappy:

Skrevet

På en unghund, som jeg stiller mest nå, så er det så utrolig varierende. Men hun er av god kvalitet, så jeg er ikke fornøyd med blå. Men jeg har fått noen blå oppigjennom, så jeg blir ikke direkte skuffet heller. Blir det trukket for noe på henne så er det stort sett tenner (hun mangler 2xPM), og da er det greit, for det vet jeg jo. HUn har fått en gang blått pga. dette og en gang 1-1 uten CK. Helt greit. På en champ derimot, er jeg ikke egentlig fornøyd om jeg ikke får minst CK, da hunden tross alt er champ. Forventer ingen plasseringer i klassen med henne, det er veldig mange vakre champtisper i landet nå, og det er også helt OK. Forresten, jo, det kan være greit enkelte ganger på en champ også å ikke få CK, f.eks. om de er for tjukke eller ikke i pels :ahappy:

Skrevet

jeg er ikke fornøyd med blå, men greit fornøyd med rød!

Men jeg er uerfaren, og hunden er ung, så vi må jo ta det litt som det kommer!

Skrevet

Som folk har nevnt, så kommer det helt an på hunden og rasen. Min rase har ofte en del påmeldte, og da blir det fort større konkurranse om plasseringene. Klart, jeg blir skuffet over blå, men rødt er greit nok. På eldstemann er jeg fornøyd med flat rød, rett og slett fordi han ikke fortjener noe annet. Det er en grunn til at hans utstillingskarriere er over :hyper: På han har det bare blitt flate rød eller blå, bortsett fra en HP han fikk som junior (med det gamle utstillingsreglementet). Yngstefrøken stiller i junior, og har foreløpig bare fått flate rød, men det er helt greit. Hun er forholdsvis lite utviklet, stiller ofte mot tisper som nesten er for gamle for juniorklassen og det er gjerne en del påmeldte i juniortispe for tiden. Med andre ord er jeg foreløpig fornøyd med flat rød på henne, men håper jo selvfølgelig at det vanker litt mer på oss etter hvert da :ahappy:

Skrevet

Min hund fikk som valp BIR og 3BIG plasseringer(av fem og syv hunder). Kjempefornøyd!

Nå som junior har han fått blått og gult. Den siste var jeg IKKE fornøyd med. Blått var helt Ok, siden hunden min ikke er noe glad i å være i ringen enda.

Trodde jeg kom til å legge meg ned å grine når jeg fikk gult. men det var faktisk helt greit. Hunden oppførte seg, og vi kunne ikke ha gjort det noe bedre :ahappy:

Skrevet

Jeg er vel fornøyd med alt over blått. Ikke fornøyd da, men sånn "helt ok". Jeg er egentlig mest opptatt av kritikken, ettersom det er den som beskriver hunden. I min rase er det ofte over 50 papilloner som er påmeldte. Og dommeren velger som oftes de hundene som faktisk er helt ferdig utviklet og har god kropp. Aron stilles enda i junior og trenger tid på å utvikle seg i kroppen. Han er enda litt tynn her og der, og noe sier meg at han hadde gjort det bedre som tispe :P Er vel ikke for ingenting han fikk "feminin tispe m/nydlig utrykk" på kritikken *flir*.

Det er som oftes kroppen (at han er litt tynn osv) som "trekker ned", for han får veldig mye skryt ellers. Han har en lang og silkemyk pels på kroppen og da ser han ikke så tynn og "uferdig" ut, men når dommeren kjenner på han, synes de han burde hatt mer kropp. Men altså, det kommer jo - etterhvert .. :)

Skrevet

Flat rød og alt som er dårligere enn det er jeg ikke fornøyd med(selv om jeg sikkert bør begynne å bli vant til en del flate rød nå som vi har gått over til åpenklasse tispe..). Hp og alt som er bedre enn det er jeg førnøyd med. :)

Men det kommer også an på størrelsen på utstillingen, selvsagt. Jeg forventer mer på en utstilling med 15-20 bernere enn en på 60-70.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...