Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva synes dere er en bra plassering?


dorab01

Recommended Posts

På store utstillinger som i Stockholm nå (med ca 300 flatter påmeldt) er Excellent en veldig bra premiering i mine øyne. Man har trossalt en hund av den beste kvaliteten, og det i konkurranse med verdens eliten.

Her hjemme er flat rød en litt kjip dag. Blått nokså ille. En plassering en ok, og opp i mot en bedre dag.

Men nå blir nok gjerne synet til de med store raser litt anderledes enn de med små da :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer også an på hvilken av sine hunder man stiller (hvis man har flere). Noen forventer man helt klart høyere plasseringer på enn anndre.

Og, som nevnt her, selvsagt også avhengig av utstillingen, hvor den avholdes og antallet påmeldte.

På en vanlig nasjonal utstilling her vil jeg ha klart forskjellige forventninger for gutta mine (f.eks.). Championen må bli Best i Rasen for at jeg skal være fornøyd, åpenklasse hannen min bør i alle fall få en CK, men også cert da konkurransen som regel ikke er stort å skryte av i min rase, mens den yngste er jeg fornøyd med en plassering og HP.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer helt an på dommer, utstilling, antall påmeldte, hvem som er påmeldt, hundens alder og nivå - jeg ønsker meg et resultat som står i stil til hundens utvikling, kvaliteter og feil.

Jeg kan svelge det meste av resultat, hvis det er forståelig og begrunnet. Junioren jeg stiller nå, er hittil stilt syv ganger - og med hånden på hjertet har jeg vært fornøyd med hvert eneste resultat, fordi de har vært forståelige og begrunnet. Jeg kunne alltid gjort det bedre (jeg har ikke syv BIS, liksom), men det ville ikke nødvendigvis vært riktig.

Junioren er i utvikling, og resultatene vil derfor kunne gå opp og ned.

Siste hunden jeg stilte ble champion, men da sluttet jeg å stille ham, for som champion forventer jeg mer enn "trolig CK, men ikke plassert så høyt opp" - til det er utstilling for dyrt til at det er gøy å konkurrere om tredjeplasser, når jeg vet at andre championer som stiller er bedre og SKAL slå ham. Han var rett og slett ikke god nok til å være en som gjorde det stort i champion, og da gadd jeg ikke. Men med junioren nå, kan en tredjeplass være supert, fordi hun foreløpig ikke er bedre. Men i motsetning til championen jeg sluttet å stille, så skal denne enda bli bedre, og dermed fortsetter vi... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På en unghund, som jeg stiller mest nå, så er det så utrolig varierende. Men hun er av god kvalitet, så jeg er ikke fornøyd med blå. Men jeg har fått noen blå oppigjennom, så jeg blir ikke direkte skuffet heller. Blir det trukket for noe på henne så er det stort sett tenner (hun mangler 2xPM), og da er det greit, for det vet jeg jo. HUn har fått en gang blått pga. dette og en gang 1-1 uten CK. Helt greit. På en champ derimot, er jeg ikke egentlig fornøyd om jeg ikke får minst CK, da hunden tross alt er champ. Forventer ingen plasseringer i klassen med henne, det er veldig mange vakre champtisper i landet nå, og det er også helt OK. Forresten, jo, det kan være greit enkelte ganger på en champ også å ikke få CK, f.eks. om de er for tjukke eller ikke i pels :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som folk har nevnt, så kommer det helt an på hunden og rasen. Min rase har ofte en del påmeldte, og da blir det fort større konkurranse om plasseringene. Klart, jeg blir skuffet over blå, men rødt er greit nok. På eldstemann er jeg fornøyd med flat rød, rett og slett fordi han ikke fortjener noe annet. Det er en grunn til at hans utstillingskarriere er over :hyper: På han har det bare blitt flate rød eller blå, bortsett fra en HP han fikk som junior (med det gamle utstillingsreglementet). Yngstefrøken stiller i junior, og har foreløpig bare fått flate rød, men det er helt greit. Hun er forholdsvis lite utviklet, stiller ofte mot tisper som nesten er for gamle for juniorklassen og det er gjerne en del påmeldte i juniortispe for tiden. Med andre ord er jeg foreløpig fornøyd med flat rød på henne, men håper jo selvfølgelig at det vanker litt mer på oss etter hvert da :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund fikk som valp BIR og 3BIG plasseringer(av fem og syv hunder). Kjempefornøyd!

Nå som junior har han fått blått og gult. Den siste var jeg IKKE fornøyd med. Blått var helt Ok, siden hunden min ikke er noe glad i å være i ringen enda.

Trodde jeg kom til å legge meg ned å grine når jeg fikk gult. men det var faktisk helt greit. Hunden oppførte seg, og vi kunne ikke ha gjort det noe bedre :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vel fornøyd med alt over blått. Ikke fornøyd da, men sånn "helt ok". Jeg er egentlig mest opptatt av kritikken, ettersom det er den som beskriver hunden. I min rase er det ofte over 50 papilloner som er påmeldte. Og dommeren velger som oftes de hundene som faktisk er helt ferdig utviklet og har god kropp. Aron stilles enda i junior og trenger tid på å utvikle seg i kroppen. Han er enda litt tynn her og der, og noe sier meg at han hadde gjort det bedre som tispe :P Er vel ikke for ingenting han fikk "feminin tispe m/nydlig utrykk" på kritikken *flir*.

Det er som oftes kroppen (at han er litt tynn osv) som "trekker ned", for han får veldig mye skryt ellers. Han har en lang og silkemyk pels på kroppen og da ser han ikke så tynn og "uferdig" ut, men når dommeren kjenner på han, synes de han burde hatt mer kropp. Men altså, det kommer jo - etterhvert .. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flat rød og alt som er dårligere enn det er jeg ikke fornøyd med(selv om jeg sikkert bør begynne å bli vant til en del flate rød nå som vi har gått over til åpenklasse tispe..). Hp og alt som er bedre enn det er jeg førnøyd med. :)

Men det kommer også an på størrelsen på utstillingen, selvsagt. Jeg forventer mer på en utstilling med 15-20 bernere enn en på 60-70.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...