Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase passer for meg?


Trek

Recommended Posts

Skal bruke hunden min hovedsaklig i agility til konkurranse. Når jeg og hunden først er med, vil jeg nå lengst mulig. Jeg er nok litt konkurransemenneske, når jeg først deltar kan jeg like godt vinne :)

Elsker aussie, men ser at den blir litt vel kravstor i forhold til min kapasitet. Vil ha en hund som har stor fart (ikke at jeg jogger) og er lett å manøvrere på agilitybanen. Utenfor banen skal den være trygg, lite bjeff og ikke så veldig selvstendig. Den må ha litt pels, men ikke for mye. Størrelse mellom 40 og 55 cm. Bør være lett på foten og svinge hurtig.

Fint om den kan trekke noen kilo på ski og bære litt i kløv. Vil trene triks og bruks på si. Ikke ofte, men av og til.

Jeg er godt vant med hunder. Jeg er en rolig sjel og kan gjøre storm i et vannglass til en kopp med te.

Hvilke raser tror du vil passe for meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar
Skal bruke hunden min hovedsaklig i agility til konkurranse. Når jeg og hunden først er med, vil jeg nå lengst mulig. Jeg er nok litt konkurransemenneske, når jeg først deltar kan jeg like godt vinne :)

Elsker aussie, men ser at den blir litt vel kravstor i forhold til min kapasitet. Vil ha en hund som har stor fart (ikke at jeg jogger) og er lett å manøvrere på agilitybanen. Utenfor banen skal den være trygg, lite bjeff og ikke så veldig selvstendig. Den må ha litt pels, men ikke for mye. Størrelse mellom 40 og 55 cm. Bør være lett på foten og svinge hurtig.

Fint om den kan trekke noen kilo på ski og bære litt i kløv. Vil trene triks og bruks på si. Ikke ofte, men av og til.

Jeg er godt vant med hunder. Jeg er en rolig sjel og kan gjøre storm i et vannglass til en kopp med te.

Hvilke raser tror du vil passe for meg?

Syns det høres ut som aussien kan være et godt valg, men blir du bare å trene agility? Min oppdretter mener f.eks at "bare" agility kanskje ikke er helt det hun ser for seg med "sine" linjer, og syns helst at man skal trene variert og selv er hun bruksmenneske så det er sikkert det som står sterkest der. Andre syns man skal gjete, mens andre syns det er helt ok hvis man bare vil ha en aktiv familiehund :rolleyes:

Anyway, aussien bjeffer også en del, og er langt ifra en stum rase. Det gjelder ikke bare voktingen som de kan ha en hel del av og som kan bli vanskelig å kontrollere hvis man ikke har en god plan, men de er generellt pratsomme! De fleste jeg har truffet på er iallefall det. De har et stoort spekter av lyder, fra lav mumling og gurgling til dyyyyp knurring og bjeffing :P Og aussien blir ikke "automatisk" en trygg og selvstendig hund; det må de lære å bli. Iløped av unghundperioden kan de ha noen spøkelsesaldre hvor mye plutselig blir skummelt og da er det viktig å ikke forsterke det feil om du skjønner? Ikke gi tilbakemelding på at noe er skummelt, og la hunden finne ut av det den klarer å finne ut av på egenhånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den rasen som ofte blir brukt i agility også blant de beste utøverne, er Shetland Sheepdog og dette er ikke en krevende rase.

Du bør forøvrig være klar over (og det er du kanskje også) at du må ha grunnmuren for lydighet inne før du begynner med agility, type bronsemerke. Du kan vel ikke begynne med agility før hunden er ferdig utvokst, så da kan du bruke tiden frem til det til å trene lydighet.

Den er forøvrig litt mindre enn du skrev og den er vel ikke noe særlig til å trekke og bære kløv som du nevner, men du får velge hva du vil prioritere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste hunder har jo stor fart, så lenge man holder seg unna de store tunge rasene, og mye kommer jo ann på hva en forsterker :) Det samme gjelder jo forøvrig førbarheten og svingstørrelse. Klumpen min kan ha store svinger selv om han er aussie, må jo trenes på som alt annet.

Og hva mener du med "ikke så veldig selvstendig"?

Sånn for å liste opp noen (i størrelse stor, uten å tenke så mye på størrelse det kommer vel annpå om du skal ha tispe eller du vil kanskje ha hannhund?)

- Puddel (alle er heldigvis ikke som enkelte :P )

- Toller

- golden (jakt varianten?)

- labbe (jakt varianten?)

Litt trøtt, men noen av de jeg kommer på i farta som kanskje kan være noe?

Occurence: Sheltie har da vitterligen mye lyd i seg? I allefall har de jeg kjenner mer enn aussie! *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil man gjøre det skikkelig bra i agility, tror jeg nok man må se på de middels store gjeterhundene, så som border collie, kelpie, malle og rette typen aussie. Hvis du synes aussie blir for mye, blir nok de nevnte rasene også for mye. Andre raser som gjør det bra i agility, er jakt golden og jakt labrador. Videre har man jo toller, jakt variant av springer spaniel, korthåret collie, flat coated retriever, pyrineisk gjeterhund og storpuddel, for å nevne noen.

Men vil man hevde seg i agility og komme lengst mulig (VM?), så krever det virkelig sin eier (som du sikkert vet)! Da må man ha en skikkelig høyenergisk hund, slike som de jeg nevnte først. Er VM målet og aussie høres for krevende ut, tja... da tror jeg målet må revurderes.

Hvis målet kan senkes og å nå "lengst mulig" kanskje kan være ag championat eller klasse tre, da åpner deg seg flere raser som er mulige.

Vil du ha vokt, skarphet, hvor sosial vil du den skal være, pelsstell?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sheltien gjør det bra i agility ja, men den bjeffer en hele del og kan nok ikke trekke noen kilo på ski eller bære noe særlig i en kløv ...

Vel trekke på ski kan den helt klart, ei veninnes hund på 4kg trekker som bare det på ski og elsker det! Dog, man må jo hjelpe litt mer til selv enn om man har en vorsteh som liker å trekke. Kjenner også til store hunder (og huskyer..) som ikke liker å trekke i det hele tatt, så størrelse er ikke noe garanti for at hunden vil trekke. Det morsomste synet jeg har sett var ei dame med tre små hunder, som trakk henne langt av sted på ski. Både eier og hunder sa at de elsket det og var flere ganger i uken på skitur for å trene opp formen til hundene slik at de var i tipp topp stand til utstillingsringen :) Men dette ble fryktelig OT.

Jeg kan se en forskjell mellom aussie som krevende hund og feks jaktgolden (uten at jeg kjenner så aaalt for mye til jaktgolden). Etter det jeg har forstått så får man veldig mye av det samme (grovt sett), bare uten vakt/vokt og skarpe som man kan få i aussie og malle (som Lone nevnte). Martine her inne har jo hatt to forskjellige typer aussie samt en jaktgolden og kan vel kanksje si noe om det? Ut i fra filmene hennes så er jaktlabben hverken treg eller tung på labben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sheltien gjør det bra i agility ja, men den bjeffer en hele del og kan nok ikke trekke noen kilo på ski eller bære noe særlig i en kløv ...

Hadde valgt sheltie likevel, man kan ikke alltid få i pose og sekk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det høres ut som aussien kan være et godt valg, men blir du bare å trene agility? Min oppdretter mener f.eks at "bare" agility kanskje ikke er helt det hun ser for seg med "sine" linjer, og syns helst at man skal trene variert og selv er hun bruksmenneske så det er sikkert det som står sterkest der. Andre syns man skal gjete, mens andre syns det er helt ok hvis man bare vil ha en aktiv familiehund :rolleyes:

Anyway, aussien bjeffer også en del, og er langt ifra en stum rase. Det gjelder ikke bare voktingen som de kan ha en hel del av og som kan bli vanskelig å kontrollere hvis man ikke har en god plan, men de er generellt pratsomme! De fleste jeg har truffet på er iallefall det. De har et stoort spekter av lyder, fra lav mumling og gurgling til dyyyyp knurring og bjeffing :) Og aussien blir ikke "automatisk" en trygg og selvstendig hund; det må de lære å bli. Iløped av unghundperioden kan de ha noen spøkelsesaldre hvor mye plutselig blir skummelt og da er det viktig å ikke forsterke det feil om du skjønner? Ikke gi tilbakemelding på at noe er skummelt, og la hunden finne ut av det den klarer å finne ut av på egenhånd.

Hei Anniken & Rotta!

Alle hunder bjeffer, også aussien :) Uten en plan er vel denne typen rase veldig bjeffbar og veldig stressbar, om du skjønner :).

Jeg kjenner til at de lager mye show og mye action for eierne, noe som oftest er bra!

Kooikeren eller toller? Eller BC?

Hei Kristin!

Har aldri hørt om Kooikeren før. Måtte se etter den på nettet, og den virket ok, med det lille inntrykket jeg fikk. Noen som kan fortelle meg mer om rasen?

Toller kjenner jeg til, ja. Veldig lik aussien på mange måter. Aktuell rase, ja.

BC er kjapp nok i alle fall :) . Flere i rasen som slår aussien og tollere, går jeg nok sterkt ut fra.

Den rasen som ofte blir brukt i agility også blant de beste utøverne, er Shetland Sheepdog og dette er ikke en krevende rase.

Du bør forøvrig være klar over (og det er du kanskje også) at du må ha grunnmuren for lydighet inne før du begynner med agility, type bronsemerke. Du kan vel ikke begynne med agility før hunden er ferdig utvokst, så da kan du bruke tiden frem til det til å trene lydighet.

Den er forøvrig litt mindre enn du skrev og den er vel ikke noe særlig til å trekke og bære kløv som du nevner, men du får velge hva du vil prioritere.

Hei Occurrence!

Shetland Sheepdog synes jeg er litt vel bjeffete (kan ha noe med eierne å gjøre :rolleyes:?).

Det er vel direkte ugunstig å drive med hopp over hinder og vippe når den er valp, hehe. Vel, jeg har lyst til å ha en smidig hund, også etter fylte 1 år :) Alle hunder trenger litt oppdragelse, men jeg ser overhodet ikke på dette som en absolutt nødvendighet for å kunne begynne med agility. Men, ja, hundeskikk og litt kunster må den nok kunne. Det er bare fordeler med det før en går inn i agility-ringen :)

En Shelti kan vel alltids ta med et seg et par små rosinesker i kløven sin:)

Korthåra Collie?

Hei Andrea!

Korthåra Collie, hvordan er den typen i forhold til en aussie, f.eks.?

De fleste hunder har jo stor fart, så lenge man holder seg unna de store tunge rasene, og mye kommer jo ann på hva en forsterker :P Det samme gjelder jo forøvrig førbarheten og svingstørrelse. Klumpen min kan ha store svinger selv om han er aussie, må jo trenes på som alt annet.

Og hva mener du med "ikke så veldig selvstendig"?

Sånn for å liste opp noen (i størrelse stor, uten å tenke så mye på størrelse det kommer vel annpå om du skal ha tispe eller du vil kanskje ha hannhund?)

- Puddel (alle er heldigvis ikke som enkelte :P )

- Toller

- golden (jakt varianten?)

- labbe (jakt varianten?)

Litt trøtt, men noen av de jeg kommer på i farta som kanskje kan være noe?

Occurence: Sheltie har da vitterligen mye lyd i seg? I allefall har de jeg kjenner mer enn aussie! *ler*

Hei Mailin!

Ikke alle raser er kjappe, hehe. Jeg kommer til å bli direkte dårlig om jeg skaffer meg en hund som jeg vet jeg kunne brukt gåstolen med :P.

Med "ikke så veldig selvstendig" mener jeg har sammenheng med førbarheten, om du skjønner. En hund som er selvstendig i denne sammenhengen, vil f.eks. finne på egne ting mitt under en agilityøkt, f.eks. sprinte etter en hest/ku/gås. Da vil jeg heller at den skal være "hei, far, jeg følger etter deg where ever you go".

Hannhund/tispe: ikke så veldig relevant.

Puddel? Tja, hvorfor ikke:) Har du noen typer å anbefale?

Jaktgolden/-labrador: Hm, muligens.

Takk for tipsene:)

Vil man gjøre det skikkelig bra i agility, tror jeg nok man må se på de middels store gjeterhundene, så som border collie, kelpie, malle og rette typen aussie. Hvis du synes aussie blir for mye, blir nok de nevnte rasene også for mye. Andre raser som gjør det bra i agility, er jakt golden og jakt labrador. Videre har man jo toller, jakt variant av springer spaniel, korthåret collie, flat coated retriever, pyrineisk gjeterhund og storpuddel, for å nevne noen.

Men vil man hevde seg i agility og komme lengst mulig (VM?), så krever det virkelig sin eier (som du sikkert vet)! Da må man ha en skikkelig høyenergisk hund, slike som de jeg nevnte først. Er VM målet og aussie høres for krevende ut, tja... da tror jeg målet må revurderes.

Hvis målet kan senkes og å nå "lengst mulig" kanskje kan være ag championat eller klasse tre, da åpner deg seg flere raser som er mulige.

Vil du ha vokt, skarphet, hvor sosial vil du den skal være, pelsstell?

Hei Lone!

Så du klasifiserer alle middels store gjeterhunder som for mye (på lik linje med aussie)? Om riktig, takk for tipset!

Ja, Mailin ovenfor, nevnte også jaktlabrador/-golden. Interessant:)

Et nytt moment i mitt valg, som jeg ser på som viktig: For å snakke på kjøttdiskspråket: den bør ikke være mer enn 20 kg tung.

Springer spaniel og flat ser jeg ikke på som min type hund. Litt for sakte til toppfart å være. Må lete mye for å finne den rette på en måte...

Pyrineisk gjeterhund er jo spennende som et tips. Hvordan er den i forhold til en aussie?

Målet med agilityen: det blir neppe VM i løpet av de to første årene i løpet av hundes liv. Og, klaffer det på agilitybanen og jeg ser at dette er VM-emne, da øker nok lysten, motivasjon og prioriteringene i livet, tror du ikke? Det betyr ikke at om jeg ser at dette ikke er VM-emne at motivasjon daler. Må en virkelig ha en høyenergisk hund for å nå VM? :P

Vokt? Ikke for mye

Skarphet? Hva i alle dager er det? Skarp i hodet, eller høyrøstet?

Sosial? Ja, takk, men behøver ikke være den mest sosiale aussietypen som finnes der ute:)

Pelsstell? Jeg sitter ikke 1 time om dagen for å stusse panneluggen til hunden for å si det sånn...

Ville gått for sheltie.

Hei Emilie!

Takk for tipset!

Sheltien gjør det bra i agility ja, men den bjeffer en hele del og kan nok ikke trekke noen kilo på ski eller bære noe særlig i en kløv ...

Hei Kite!

Kan nok si meg enig med den, ja. Rosineskene mine kommer seg nok med på lasset i alle fall. Stor hund betyr jo ikke nødvendig full jobbing, det heller. Individuelt sier vi:)

Vel trekke på ski kan den helt klart, ei veninnes hund på 4kg trekker som bare det på ski og elsker det! Dog, man må jo hjelpe litt mer til selv enn om man har en vorsteh som liker å trekke. Kjenner også til store hunder (og huskyer..) som ikke liker å trekke i det hele tatt, så størrelse er ikke noe garanti for at hunden vil trekke. Det morsomste synet jeg har sett var ei dame med tre små hunder, som trakk henne langt av sted på ski. Både eier og hunder sa at de elsket det og var flere ganger i uken på skitur for å trene opp formen til hundene slik at de var i tipp topp stand til utstillingsringen :P Men dette ble fryktelig OT.

Jeg kan se en forskjell mellom aussie som krevende hund og feks jaktgolden (uten at jeg kjenner så aaalt for mye til jaktgolden). Etter det jeg har forstått så får man veldig mye av det samme (grovt sett), bare uten vakt/vokt og skarpe som man kan få i aussie og malle (som Lone nevnte). Martine her inne har jo hatt to forskjellige typer aussie samt en jaktgolden og kan vel kanksje si noe om det? Ut i fra filmene hennes så er jaktlabben hverken treg eller tung på labben.

Hei igjen Mailin!

hehe, om de den 4kg-hunden!

Hadde valgt sheltie likevel, man kan ikke alltid få i pose og sekk :P

Hei igjen, Emilie!

Jeg satser på i pose og sekk i mitt valg til slutt (selv om det muligens ikke finnes).

en langhårscollie passer også, bare å velge fra bruks linjene det

Hei Toya!

Hvordan er en langhårscollie i forhold til en aussie?

Takk for alle tipsene, alle sammen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Springer spaniel og flat ser jeg ikke på som min type hund. Litt for sakte til toppfart å være. Må lete mye for å finne den rette på en måte...

Denne MÅ jeg bare kommentere *flir* Ja, det er mange daffe springere, men det er heller ikke vanskelig å finne en med motor og fart. Når jeg kjøpte valp i fjor høst var kravet at det skulle være en aktiv og arbeidsvillig hund, og ja, det har jeg fått. Hun er "liten" og spretten, med mye vilje og fart. Jeg har "vanlig" springer (altså dual purpose), og working springeren er hakket mer aktiv. Poenget mitt er at du ikke skal avskrive springeren fordi du er redd for å få en daff hund, det er nemlig IKKE vanskelig å finne en springer med futt i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Efter det du skriver her, så tror jeg nok hvis jeg var dig at jeg ville have satset på en jagtgolden eller jagt/formel1 labrador, de ville passe dig ypperligt, ikke for meget pelsstell, er aktive hunde, kan bære kløv og trække, vogter ikke for meget, nemme at socialisere med hunde/mennesker, dog overskrider de vægt grænserne med ca 5-15 kg alt efter størrelse og efter min mening er der ikke alt for meget lyd i dem, og efter min erfaring nemme at dressere, da de gør alt for en godbid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan si litt om korthårs Collien, men kjenner ikke Aussien godt nok til å uttale meg noe særlig om likheter/ulikheter.

Korthårs Collien er en våken, intelligent og livlig rase som er meget aktiv hvis det ønskes, men som samtidig kan være en kjælen sofakamerat. Korthårs Collien elsker å jobbe og kan lett bære tunge kløver eller trekke deg på skitur. Det er en ganske rask rase som kan gjøre det veldig bra i agility med riktig trening. Det er en lettlært rase som gjør hva som helst for mat (de er noen skikkelig matvrak) ... Det var litt ihvertfall.

Ser at du har satt en vektbegrensning: hannene kan veie opp mot 30 kilo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

Pyrineisk gjeterhund er jo spennende som et tips. Hvordan er den i forhold til en aussie?

Vokt? Ikke for mye

Skarphet? Hva i alle dager er det? Skarp i hodet, eller høyrøstet?

Sosial? Ja, takk, men behøver ikke være den mest sosiale aussietypen som finnes der ute:)

Pelsstell? Jeg sitter ikke 1 time om dagen for å stusse panneluggen til hunden for å si det sånn...

Pyrre: mye gjeterinnstinkt, mye vokterinnstinkt. Lav terskel for bjeffing.

I forhold til aussien (undersøkte det når jeg sto for rasevalg):

Pyrren har mye mer energi, mindre driv, mer utholden, og er en mye mykere hund.

Sosial? Da må du være veldig nøye med både linjer, hvordan valpen er som liten og sosialisering.

De er hyperaktive rett og slett, min er mer aktiv en de border colliene jeg har passet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Occurence: Sheltie har da vitterligen mye lyd i seg? I allefall har de jeg kjenner mer enn aussie! *ler*

Moren min har Shetland sheepdog og jeg levde med denne i 5 år før jeg flyttet ut. Vel, den bjeffer noe, men dette kommer rett og slett pga. latskap (og litt manglende kunnskap) hos min mor. Synes ikke den bjeffer noe mer enn de fleste andre raser og hadde hun tatt seg tid til å trene på dette tror jeg den kunne blitt mer eller mindre lydløs.

Er mange som er så redd for lyd, men det er utrolig hva man kan trene på, og hund må da få være litt hund også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moren min har Shetland sheepdog og jeg levde med denne i 5 år før jeg flyttet ut. Vel, den bjeffer noe, men dette kommer rett og slett pga. latskap (og litt manglende kunnskap) hos min mor. Synes ikke den bjeffer noe mer enn de fleste andre raser og hadde hun tatt seg tid til å trene på dette tror jeg den kunne blitt mer eller mindre lydløs.

Er mange som er så redd for lyd, men det er utrolig hva man kan trene på, og hund må da få være litt hund også :)

Dette med bjeffingen er nok ganske individuelt hos Sheltien. De har en mye større tendens til å bjeffe hvis de ikke får tur og hjernetrim (som de trenger mye av). Min Sheltie får minst 3 timer tur hver dag pluss en god del hjernetrim, han bjeffer når det kommer fremmede folk (litt mer enn ønskelig) og han bjeffer mye når han er opphisset/veldig glad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med bjeffingen er nok ganske individuelt hos Sheltien. De har en mye større tendens til å bjeffe hvis de ikke får tur og hjernetrim (som de trenger mye av). Min Sheltie får minst 3 timer tur hver dag pluss en god del hjernetrim, han bjeffer når det kommer fremmede folk (litt mer enn ønskelig) og han bjeffer mye når han er opphisset/veldig glad.

Ja, da er det nok individuelt. For det første er sheltien til moren min utslitt etter å ha gått to timer og den begynner ikke å klage dersom den ikke blir aktivisert. Den bjeffer noen ganger når det kommer besøk, men det synes jeg ikke er rart siden den aldri har blitt lært at det ikke lønner seg å bjeffe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pyrre virker jo til å være veldig "in" i agilitymiljøet nå, kanskje pga det herlige eksemplaret fra frankrike eller der nedi en plass som gjorde det så bra? Har du god peiling på hund og liker litt sære hunder så kunne det jo kanskje vært noe å tenke på? Dog tror jeg kanskje en må satse på å gi en pyrre mye mer enn bare noen timer agilitytrening i uka.. Har inntrykk av at de krever en hel del mosjon og mental stimulanse, så bruks burde du kanskje trene en gang eller to i uka det og. Samtidig har jeg inntrykk av at det er mye mer reservasjon på pyrren enn f.eks hos aussien, noe som også kan være verdt å tenke på.

En annen ting er jo at aussien ofte blir godt over 20kg :) Men heldigvis finner man små nok aussier også. Men hanhundene er som regel over 20kg og til og med opp mot 30kg. Selv er min 6mnd gamle tispe blitt 15kg allerede, enda hun bare var 130g når hun ble født... Det er mindre enn hva en papillon veier når den blir født liksom!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pyrre: mye gjeterinnstinkt, mye vokterinnstinkt. Lav terskel for bjeffing.

I forhold til aussien (undersøkte det når jeg sto for rasevalg):

Pyrren har mye mer energi, mindre driv, mer utholden, og er en mye mykere hund.

Sosial? Da må du være veldig nøye med både linjer, hvordan valpen er som liten og sosialisering.

De er hyperaktive rett og slett, min er mer aktiv en de border colliene jeg har passet.

Vel, det med mer energi og utholdenhet på pyrre i forholdt til aussie kommer nok ann på linjer, i alle fall på aussien. For på aussien har vi alt fra "berner sennen" til BC på speed (som en oppdretter så pent sa om et av kullene sine, ikke en norsk oppdretter). Det meste i Norge heller mer mot berner sennen enn mot bc på speed da, men:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flat er så absolutt heller ingen daff hund.. :) Det er null problem å få en flat med masse motor, jeg har ei nå.. :) Å det er en helt hærlig rase.. :) Kanskje du skal undersøke den litt mer? En flat er ingen daff hund.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Presser en vanlig slik H-sele for mye på luftrøret? https://dyresjappa.no/produkt/hundesele-regulerbar-svart/ Isåfall ville jeg sett etter en step-in sele ala dette, bare pass på at den ligger lavt nok foran:https://www.musti.no/basic-first-step-in-sele-svart Ellers ville jeg brukt halsbånd med grime en del for å begrense trekkingen, rett og slett.  
    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...