Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase passer for meg?


Trek

Recommended Posts

Skrevet

Noen misforståelser? Min har mye gjeterinnstinkter. Ikke slik som ofte på border colliene, at han begynner å gjete biler ellernoe. Men jeg merker en hel del til gjeterinnstinktene. Med driv mener jeg i denne sammenhengen kamplyst og hvor mye den er inntressert i lek. Jeg har trent hunder med mer motor, en den hunden jeg har nå. Men absolutt ikke mangel på det! Alt i sammenheng.. De er herlige å jobbe med, det er ikke det jeg mener. Jeg kjenner ikke kjempegodt til Aussien, men får mange år siden. Når jeg begynte å vurdere rasene, var dette det jeg ble fortalt av eiere som hadde begge rasene. Opplever også at det stemmer selv! Hyperaktiv er ikke for meg et negativt ladet ord, og det beskriver jeg min pyrre med. Som sakt opplever jeg han som mye mer aktiv en mange andre raser jeg har passet, og trent. Er ikke den eneste som utaller det. Jeg har en sosial pyrre, men akkuratt der har jeg vært nøye.

Edit: skrev mer.

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Sheltien gjør det bra i agility ja, men den bjeffer en hele del og kan nok ikke trekke noen kilo på ski eller bære noe særlig i en kløv ...

Sheltien kan helt klart trenes til å ikke bjeffe. Ene hundene min er det ikke lyd i i det hele tatt, mens de andre også er meget stille av seg!

Skrevet
Hannhund/tispe: ikke så veldig relevant.

Jeg konkurrerer ikke i agility selv, men jeg har hatt både tispe og hannhund, og jeg vil påstå at det kan være forskjell på disse to - jeg har merket det i noe så basalt som eksteriørringen, og kan lett se for meg at forskjellene gjør større utslag i en agilitybane.

Mine erfaringer er at en hannhund oftere blir mer "din", mens tisper kan være mer selvstendige, noe mindre hengivne - de gir seg ikke helt hen. Når hannhundene vel har vært over tenåringsfasen, har de vært rimelig rett fram i humør og "personlighet" til de blir gamle. Tisper har hormonelle sykluser som de kan la seg påvirke av, enkelte tisper med innbilt svangerskap blir daffere, og mindre samarbeidsvillige.

Det er selvfølgelig individforskjeller, men jeg synes en skal ha det i bakhodet. De jeg kjenner som driver med agility, foretrekker hannhunder for å få en mer stabil og forutsigbar trening og konkurransesesong.

Nå virket det i ditt første innlegg som om du aldri hadde hatt hund, men senere kommer det fram at du har trent agility, så det er mulig du er veldig klar over dette - men jeg ville likevel poengtere det.

Lykke til!

Skrevet
De jeg kjenner som driver med agility, foretrekker hannhunder for å få en mer stabil og forutsigbar trening og konkurransesesong.

Bare for å komme med en liten "tilleggopplysning".

Jeg driver selv aktivt med agility, og etter det ble "åpnet" for at løpetisper kan stille i alle klasser vet jeg av flere hannhundeiere som sliter med sine hunder på banen og får langt i fra en stabil konkurransesesong.

Skrevet
Bare for å komme med en liten "tilleggopplysning".

Jeg driver selv aktivt med agility, og etter det ble "åpnet" for at løpetisper kan stille i alle klasser vet jeg av flere hannhundeiere som sliter med sine hunder på banen og får langt i fra en stabil konkurransesesong.

Ja, det ble nevnt da jeg diskuterte det med de jeg kjenner. Og de mente det var lettere å gjøre en hannhund vant til - og "ignorant for" - løpetid, enn å trene med den tispa som hadde selve løpetida, og dermed hormonelle sykluser.

Men det er jo ulemper ved begge kjønn, jeg synes bare det er rart at det virket irrelevant hos trådstarter, da veldig mange har en preferanse (uansett om de driver med agility eller ei)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...