Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør man med stall-leiere som ikke dukker opp?


Karoline87

Recommended Posts

Vi fikk ei på stallen som plutselig ringte å spurte desperat etter stall plass for da hadde hesten hennes stått på hengeren i 12timer. (!!)

Da hadde hun kjøpt og hentet en hest uten at hun hadde noen sted å ha den. Unormalt etter min mening! Men ihvertfall vi sa da ja til ho vi da, og hun virka grei, men etter 2dager så vi henne ikke noe mer... Og hesten sto der han, og vi begynte da å syntes synd på han vi da, så vi måkte og slikt til han, for han sto jo i flere dagers møkk. Hesten sto jo inne hver natt fordi det var vinter, og ikke hadde hun noe dekken til at han kunne stå ute om natta. Og ikke hadde han kr.fôr og en varmblods traver på 1.85 trenger noe mer enn bare høy som regel.

Vi fikk ikke tak i jenta, men plutselig etter 3uker dukket hun opp igjen og var der i to dager og lovet å skjerpe seg, men nei da... Hun forsvant igjen og vi fikk ikke tak i hun, og stalleieren sendte utkastelses mld til hun men fikk ikke noe svar. To dager etter at stalleieren sendte hun mld og lovet å skjerpe seg, hun unnskyldte seg og sa at alle virka så snille og slik..

Jenta dukket opp igjen etter 1ukes tid, og var der en dag og rei og stelte med han. Også gikk det noen uker igjen, og vi fikk ikke tak i henne.

Plutselig fikk stalleieren mld av hun hvor det sto at hun igjen unnskyldte seg for å ikke ha vært der men at det var fordi hun ikke følte seg velkommen. Da var det to stykker i stallen som hadde vøri der en dag, begge hadde hilst pent på henne og vært skikkelig koselige mot hun, nemelig for at hun skulle føle seg velkommen. Vi har et veldig bra miljø i stallen hvor alle støtter alle og tar alle godt i mot.

Alt hun skrev var bare tull. Stell eieren ringte politiet og dyrevernet og spurte hva hun kunne gjøre, men et utleier har INGEN rettigheter når det gjelder slik (!!), så hun måtte bare fôre hesten for det var hennes anvsar.

Etter 4mnd begynte egentlig alle å bli ganske lei, hun dukket aldri opp, og kom med beskyldninger som ikke stemte, og jugde som bare det. Det hele endte med at vi måtte rett å slett lure henne, etter utallige utkastelses ordre. Vi sa vi hadde satt bort hesten fordi hun aldri var der, eller betalte for seg. Hun trodde ikke på det, og plutselig dukket hun opp, kl.04.30 (!!) ei natt. Heldigvis hørte de at det kom en bil og gikk ut, da kom hun løpenes opp fra stallen og grein som bare det og lurte på hvor hesten hennes var blitt av. Hun ble fortalt at han var satt bort, da hev hun seg inn i bilen og kjørte nesten ned en person og opp på beite for å se om han var der. Og kom ned igjen i fullt sinne og igjen lurte på hvor hesten var. Hun gren som bare det. Da fikk hun igjen den beskjeden om at han var satt bort fordi hun aldri var der og da prøvde hun å stikke av (igjen), men da fikk en stoppa hun. Han som stoppa hun sa at han skulle hente igjen hesten vist hun dukket opp med en henger dagen etter.

Og jaggu, det skjedde.. Da kom hun å henta hesten.

Må det virkelig så drastiske løsninger til???

Som stall utleier har du ingen rettigheter, du må bare ta deg av dyret. Og dyrevernet brydde seg ikke, de sa bare at det var utleiers problem..

Er det flere som har opplevd det samme?

Hva gjør man?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: hun hørtes jo ut som om hun brydde seg...?!

Vet ikke om hva som er lov og ikke, eller lurt og ikke, men jeg hadde kastet henne ut av stallen ganske fort ja.. Det er jo veldig synd at det skal gå så langt! Og når dere sa at hesten var bort plassert, da brydde hun seg plutselig? Teit...!

Når jeg leste i starten fikk jeg sikkelig inntrykk av at dette var ei jente som hadde fått seg hest og at det var bare populært i starten, og at unnskyldiningen hennes var at dere ikke var snille med henne osv. men så leste jeg at hun kjørte bil.. Da ble jeg overaska.. Virket hun sikkelig lei seg for at hun ikke hadde tatt seg av hesten de får dagene hun kom dit, eller virket det som om hun ikke brydde seg større?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skal man med hest hvis man aldri er der da? :lol: Nei dere gjorde helt riktig. Jeg også hadde kastet henne ut.. I stallen der jeg hadde gamle hesten min var det et minimumskrav at noen kom å så til hesten, pusset over den og måket for den HVER dag. Ellers fikk man oppsigelse..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun brydde seg plutselig når vi hadde satt han bort, bare slik plutselig.. Vi spurte hun hvorfor hun plutselig skulle bry seg slik nå når hun ikke hadde gjort det før, og det svarte hun ikke på.. Er glad vi fikk henne ut av stallen, men at det måtte 4mnd med krangling til og tilslutt ende slik, hadde jeg aldri trodd (som hesteeier) at en annen hesteierer ville gjort! Og dt viser seg nå at de har samme problem på stallen der hun er nå, så vet ikke hva de gjør med det problemet.

Men det jeg ble skikkelig overrsket over var at en som leier ut ikke har noen rettingheter uansett hva som står i kontrakta. For vi har også slik i kontrakta at er du ikke der er det utkastelse o.l. og at vist du ikke betaler for deg har utleier rett til å ta utstyret dit og slik, evt låse det inn til en betaler og nekte eieren å se hesten. Men UANSETT hva som står i kontrakta så har det ingen tingen å si. Og i tillegg ble jo dyrevernet koblet inn men de brydde seg ikke... Da fikk jeg haka slepp.. men jaja hva kan en gjøre, tydeligvis ingen tingen.. :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvilke spesielle lover og forskrifter som gjelder ved utleie av stallplass, men at lovverket er slik du beskriver kan umulig stemme. Her er det nok noen misforståelser.

Hadde jeg vært stalleier ville jeg nok satt meg inn i lovverket og lagd rutiner for slike saker. Godt å vite hva man kan og ikke kan gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går det ikke an å gjøre det slik at de som leier må skrive under på en kontrakt med visse betingelser? På f.eks hundepensjonater må ofter eier skrive under på at hvis hunden ikke blir hentet innen et visst antall dager etteravtalt tid, uten å gi beskjed eller at kennelen får tak i eier, har pensjonatet rett til å avlive eller omplassere hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, svært få rettigheter. Vi hadde samme problemet da vi leide ut til ei som virket kjempeålreit og sa hun var aktiv med hesten og blablablaBLA.

Hun kom jo etterhvert alt for sjelden, kjøpte ikke mat til hesten og så videre. Tok 3 mnd å bli kvitt henne også, med diverse besøk og runder med Mattilsynet (som ikke kunne gjøre noe, fordi vi matet jo uansett hesten med vår egen, og den så fin ut)..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...