Jump to content
Hundesonen.no

Hva gjør man med stall-leiere som ikke dukker opp?


Karoline87

Recommended Posts

Vi fikk ei på stallen som plutselig ringte å spurte desperat etter stall plass for da hadde hesten hennes stått på hengeren i 12timer. (!!)

Da hadde hun kjøpt og hentet en hest uten at hun hadde noen sted å ha den. Unormalt etter min mening! Men ihvertfall vi sa da ja til ho vi da, og hun virka grei, men etter 2dager så vi henne ikke noe mer... Og hesten sto der han, og vi begynte da å syntes synd på han vi da, så vi måkte og slikt til han, for han sto jo i flere dagers møkk. Hesten sto jo inne hver natt fordi det var vinter, og ikke hadde hun noe dekken til at han kunne stå ute om natta. Og ikke hadde han kr.fôr og en varmblods traver på 1.85 trenger noe mer enn bare høy som regel.

Vi fikk ikke tak i jenta, men plutselig etter 3uker dukket hun opp igjen og var der i to dager og lovet å skjerpe seg, men nei da... Hun forsvant igjen og vi fikk ikke tak i hun, og stalleieren sendte utkastelses mld til hun men fikk ikke noe svar. To dager etter at stalleieren sendte hun mld og lovet å skjerpe seg, hun unnskyldte seg og sa at alle virka så snille og slik..

Jenta dukket opp igjen etter 1ukes tid, og var der en dag og rei og stelte med han. Også gikk det noen uker igjen, og vi fikk ikke tak i henne.

Plutselig fikk stalleieren mld av hun hvor det sto at hun igjen unnskyldte seg for å ikke ha vært der men at det var fordi hun ikke følte seg velkommen. Da var det to stykker i stallen som hadde vøri der en dag, begge hadde hilst pent på henne og vært skikkelig koselige mot hun, nemelig for at hun skulle føle seg velkommen. Vi har et veldig bra miljø i stallen hvor alle støtter alle og tar alle godt i mot.

Alt hun skrev var bare tull. Stell eieren ringte politiet og dyrevernet og spurte hva hun kunne gjøre, men et utleier har INGEN rettigheter når det gjelder slik (!!), så hun måtte bare fôre hesten for det var hennes anvsar.

Etter 4mnd begynte egentlig alle å bli ganske lei, hun dukket aldri opp, og kom med beskyldninger som ikke stemte, og jugde som bare det. Det hele endte med at vi måtte rett å slett lure henne, etter utallige utkastelses ordre. Vi sa vi hadde satt bort hesten fordi hun aldri var der, eller betalte for seg. Hun trodde ikke på det, og plutselig dukket hun opp, kl.04.30 (!!) ei natt. Heldigvis hørte de at det kom en bil og gikk ut, da kom hun løpenes opp fra stallen og grein som bare det og lurte på hvor hesten hennes var blitt av. Hun ble fortalt at han var satt bort, da hev hun seg inn i bilen og kjørte nesten ned en person og opp på beite for å se om han var der. Og kom ned igjen i fullt sinne og igjen lurte på hvor hesten var. Hun gren som bare det. Da fikk hun igjen den beskjeden om at han var satt bort fordi hun aldri var der og da prøvde hun å stikke av (igjen), men da fikk en stoppa hun. Han som stoppa hun sa at han skulle hente igjen hesten vist hun dukket opp med en henger dagen etter.

Og jaggu, det skjedde.. Da kom hun å henta hesten.

Må det virkelig så drastiske løsninger til???

Som stall utleier har du ingen rettigheter, du må bare ta deg av dyret. Og dyrevernet brydde seg ikke, de sa bare at det var utleiers problem..

Er det flere som har opplevd det samme?

Hva gjør man?

Link to comment
Share on other sites

:lol: hun hørtes jo ut som om hun brydde seg...?!

Vet ikke om hva som er lov og ikke, eller lurt og ikke, men jeg hadde kastet henne ut av stallen ganske fort ja.. Det er jo veldig synd at det skal gå så langt! Og når dere sa at hesten var bort plassert, da brydde hun seg plutselig? Teit...!

Når jeg leste i starten fikk jeg sikkelig inntrykk av at dette var ei jente som hadde fått seg hest og at det var bare populært i starten, og at unnskyldiningen hennes var at dere ikke var snille med henne osv. men så leste jeg at hun kjørte bil.. Da ble jeg overaska.. Virket hun sikkelig lei seg for at hun ikke hadde tatt seg av hesten de får dagene hun kom dit, eller virket det som om hun ikke brydde seg større?

Link to comment
Share on other sites

Hva skal man med hest hvis man aldri er der da? :lol: Nei dere gjorde helt riktig. Jeg også hadde kastet henne ut.. I stallen der jeg hadde gamle hesten min var det et minimumskrav at noen kom å så til hesten, pusset over den og måket for den HVER dag. Ellers fikk man oppsigelse..

Link to comment
Share on other sites

Hun brydde seg plutselig når vi hadde satt han bort, bare slik plutselig.. Vi spurte hun hvorfor hun plutselig skulle bry seg slik nå når hun ikke hadde gjort det før, og det svarte hun ikke på.. Er glad vi fikk henne ut av stallen, men at det måtte 4mnd med krangling til og tilslutt ende slik, hadde jeg aldri trodd (som hesteeier) at en annen hesteierer ville gjort! Og dt viser seg nå at de har samme problem på stallen der hun er nå, så vet ikke hva de gjør med det problemet.

Men det jeg ble skikkelig overrsket over var at en som leier ut ikke har noen rettingheter uansett hva som står i kontrakta. For vi har også slik i kontrakta at er du ikke der er det utkastelse o.l. og at vist du ikke betaler for deg har utleier rett til å ta utstyret dit og slik, evt låse det inn til en betaler og nekte eieren å se hesten. Men UANSETT hva som står i kontrakta så har det ingen tingen å si. Og i tillegg ble jo dyrevernet koblet inn men de brydde seg ikke... Da fikk jeg haka slepp.. men jaja hva kan en gjøre, tydeligvis ingen tingen.. :/

Link to comment
Share on other sites

Jeg vet ikke hvilke spesielle lover og forskrifter som gjelder ved utleie av stallplass, men at lovverket er slik du beskriver kan umulig stemme. Her er det nok noen misforståelser.

Hadde jeg vært stalleier ville jeg nok satt meg inn i lovverket og lagd rutiner for slike saker. Godt å vite hva man kan og ikke kan gjøre.

Link to comment
Share on other sites

Går det ikke an å gjøre det slik at de som leier må skrive under på en kontrakt med visse betingelser? På f.eks hundepensjonater må ofter eier skrive under på at hvis hunden ikke blir hentet innen et visst antall dager etteravtalt tid, uten å gi beskjed eller at kennelen får tak i eier, har pensjonatet rett til å avlive eller omplassere hunden.

Link to comment
Share on other sites

Nei, svært få rettigheter. Vi hadde samme problemet da vi leide ut til ei som virket kjempeålreit og sa hun var aktiv med hesten og blablablaBLA.

Hun kom jo etterhvert alt for sjelden, kjøpte ikke mat til hesten og så videre. Tok 3 mnd å bli kvitt henne også, med diverse besøk og runder med Mattilsynet (som ikke kunne gjøre noe, fordi vi matet jo uansett hesten med vår egen, og den så fin ut)..

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...