Gå til innhold
Hundesonen.no

Redd for torden?


Knøttene

Recommended Posts

Jeg sitter på jobb nå, og utenfor lyner og tordner det.

Hjemme ligger vår voksne hund på 3 år, og valpen vår på snart 4 mnd.

Jeg vet at den voksne ikke bryr seg om torden, men ble litt engstelig for at lillegutt kan være det?

Er torden noe hunder pleier å bry seg om?

Det er ikke helt ekstremt altså. Bare litt buldring med jevne mellomrom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tro at så lenge den voksne ikke bryr seg, så vil det gå helt fint med den lille. Den ser vel kanskje litt etter om den voksne reagerer, men slår seg forhåpentligvis til ro med at det ikke er noe å bry seg med siden den voksne er rolig.

ellers føler jeg at hunder som er skeptiske til torden, OFTEST har eiere som også er redde, og som overfører dette til hunden.

Her sover bikkja seg glatt igjennom torden. evnt leker seg igjennom. Selv om vi er ute og det virkelig smeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ellers føler jeg at hunder som er skeptiske til torden, OFTEST har eiere som også er redde, og som overfører dette til hunden.

Nå forstår jeg virkelig ikke hva du mener... :shocked::ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For ikke lenge siden var det et vanvittig tordenvær i Oslo. Isak likte det absolutt ikke, men lille Pablo tok det hele med fatning. Jeg var redd for at Isaks redsel skulle smitte over på Pablo, men det gjorde den heldigvis ikke. Hvis Rocky ikke er redd, så går det nok bra med Mario også :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det har noe med eierens redse å gjørel stort sett, men heller gener. Hunder som er litt nervøse av seg fra før av, kan lett reagere på høye lyder. Men det fins jo også hunder som reagerer på en viss lyd, og som er helt normale ellers. Man vet jo aldri, men man kjenner jo stort sett hunden sin godt nok til å vite om han muligens vil reagere. Hvis hunden din ikke har reagert på høye lyder før, så er det nok liten sjans for at han vil reagere på torden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det har noe med eierens redse å gjørel stort sett, men heller gener. Hunder som er litt nervøse av seg fra før av, kan lett reagere på høye lyder. Men det fins jo også hunder som reagerer på en viss lyd, og som er helt normale ellers. Man vet jo aldri, men man kjenner jo stort sett hunden sin godt nok til å vite om han muligens vil reagere. Hvis hunden din ikke har reagert på høye lyder før, så er det nok liten sjans for at han vil reagere på torden.

Jeg tror nok det er en blanding.

Noen hunder er stødigere enn andre, helt klart!

Men noen lar seg også påvirke veldig lett hvis eier tydelig er ukomfortabel.

Det har nok gått greit her hjemme.

Ingen stresset valp; bare den vanlige ekstatiske gleden over at mor og far kom hjem! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er redd for både torden og raketter. Har forresten fått en følelse av at de fleste som er redd for én av delene er redd for begge. Jeg har trent noe med en CD fra Canis som har lyder av torden, raketter og skudd. Dette har gjort at han nå heldigvis ser ut til å slappe av når det tordner så lenge han er inne, men er han ute er han fortsatt redd (kanskje i litt mindre grad). Han er dessuten i den perioden i livet der det meste som er nytt er skummelt, så jeg håper han kommer over det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hatt hunder som har reagert på torden, selv ikke han som var redd raketter brydde seg om torden. Jeg derimot. Torden er skummelt. Først de siste åra jeg klarer å slappe av selv om det tordner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv synes jeg torden er veldig koselig, men ingen av hundene synes det.... Yippie har vel kun reagert på det en gang (som jeg vet om): Hun stod ute i hundegård med hundehus om natten (på Melsom, ikke hjemme) og det lynet og tordenet samtidig, slo ned i låven som ligger et par hundre meter unna og i skogen 0,5-1 km unna. Da var hun litt forstyrret, men ikke liiivredd. Amira er ganske redd for smell, men synes ikke torden er så ille som fyrverkeri eller pistolsmell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok det er en blanding.

Noen hunder er stødigere enn andre, helt klart!

Men noen lar seg også påvirke veldig lett hvis eier tydelig er ukomfortabel.

Det har nok gått greit her hjemme.

Ingen stresset valp; bare den vanlige ekstatiske gleden over at mor og far kom hjem! :P

Er av samme oppfatning jeg også, at det av og til (...som oftest?) dreier seg om en kombinasjon av genetikk og miljø.

Min hund er skuddtestet, men nådde ikke helt opp som "dønn skuddsikker", men har fått "ikke skuddberørt" i sine papirer.

Hun er nok likevel, etter min erfaring i dagliglivet, en hund som beveger seg litt på tippen (kanskje i nedre grense til og med) mellom berørt/ikke berørt. Mye avhenger av min reaksjon i situasjonen, og litt avhenger det også av om hun er engasjert i en motiverende aktivitet eller ikke (skjønt, hun fint bestod både skuddtesten og skrammeltesten uten spesiell avledningsaktivitet involvert).

Per idag finnes det ingen hemmende overreaksjon på torden hos min hund. Men hun registrerer rumlingen, og jeg merker at hun følger med på mine reaksjoner (og jeg gjør mitt beste for å spille så kjekk og naturlig som mulig :) *jeg er egentlig pissredd for torden selv*) Sommeren for 2 år siden spratt hun opp en kveld av sofaen og for ut i hagen for, helt på egen labb, for å sjekke det voldsomme smellet da det slo ned i pipa til naboen her. Hm...Mon tro hvordan man skal tolke denne reaksjonen? :) Men slik hun normalt er så ønsker hun å konfrontere ting hun er usikker på. Hun undersøker selvstendig, men jeg får likevel en følelse av at hun ikke er helt uberørt... :) I motsetning til hunder som bare stikker avgårde helt forskremt ser jeg dette dog som et sunnhetstegn, selv om slik adferd heller ikke nødvendigvis beskriver en dønn lyd-tøff hund alltid..

Nyttårsaften hos oss (som stort sett feires stille og rolig med to voksne og en hund) er dog noe mer anstrengt enn med torden ;) (synd at rakettoppskytning skjer kun en gang per år) Hun har da gjennom hele nyttårsdagen en noe mer mer klengete og smiskete attityde over seg. Hun er ikke på langt nær så tøff og pågående i attityden, men hun får heller ikke noen anledning til å sjekke lydene på samme måte som med det kraftige tordensmellet: Hun holdes bevisst innendørs, med lukkede dører og skjermede vinduer. Men det har, igjen, noe med situasjonen å gjøre tror jeg: alt er stille og rolig helt til det begynner å gnistre, pipe og brake rundt oss fra alle kanter, uten at hun får mulighet å sjekke ut. Dessuten er vi er vi to-bente ekstra på alerten for å virke naturlig rolige, egentlig overnaturlig rolige, hehe ;) Så kan nok hende at vi ubevisst påvirker vår "litt på tippen"-hund med all denne overkonsentrerte "roen" og tilretteleggingen vår..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...