Gå til innhold
Hundesonen.no

Redd for torden?


Knøttene

Recommended Posts

Skrevet

Jeg sitter på jobb nå, og utenfor lyner og tordner det.

Hjemme ligger vår voksne hund på 3 år, og valpen vår på snart 4 mnd.

Jeg vet at den voksne ikke bryr seg om torden, men ble litt engstelig for at lillegutt kan være det?

Er torden noe hunder pleier å bry seg om?

Det er ikke helt ekstremt altså. Bare litt buldring med jevne mellomrom.

Skrevet

Jeg vil tro at så lenge den voksne ikke bryr seg, så vil det gå helt fint med den lille. Den ser vel kanskje litt etter om den voksne reagerer, men slår seg forhåpentligvis til ro med at det ikke er noe å bry seg med siden den voksne er rolig.

ellers føler jeg at hunder som er skeptiske til torden, OFTEST har eiere som også er redde, og som overfører dette til hunden.

Her sover bikkja seg glatt igjennom torden. evnt leker seg igjennom. Selv om vi er ute og det virkelig smeller.

Skrevet
ellers føler jeg at hunder som er skeptiske til torden, OFTEST har eiere som også er redde, og som overfører dette til hunden.

Nå forstår jeg virkelig ikke hva du mener... :shocked::ahappy:

Skrevet

For ikke lenge siden var det et vanvittig tordenvær i Oslo. Isak likte det absolutt ikke, men lille Pablo tok det hele med fatning. Jeg var redd for at Isaks redsel skulle smitte over på Pablo, men det gjorde den heldigvis ikke. Hvis Rocky ikke er redd, så går det nok bra med Mario også :ahappy:

Skrevet

Jeg tror ikke det har noe med eierens redse å gjørel stort sett, men heller gener. Hunder som er litt nervøse av seg fra før av, kan lett reagere på høye lyder. Men det fins jo også hunder som reagerer på en viss lyd, og som er helt normale ellers. Man vet jo aldri, men man kjenner jo stort sett hunden sin godt nok til å vite om han muligens vil reagere. Hvis hunden din ikke har reagert på høye lyder før, så er det nok liten sjans for at han vil reagere på torden.

Skrevet

Jeg kjenner en hund som springer til skogs om det buldrer når han er ute :ahappy: liiiiivredd smell.

Diesel har ikke reagert på torden. Men fyrverkeri bjeffer han litt på.

Skrevet

Det tordnet litt her og i sted, og hunden min takler det dårlig. Halen forsvinner mellom bena, hun begynner å pese, og vil helst ligge oppe meg i sengen.

Skrevet
Jeg tror ikke det har noe med eierens redse å gjørel stort sett, men heller gener. Hunder som er litt nervøse av seg fra før av, kan lett reagere på høye lyder. Men det fins jo også hunder som reagerer på en viss lyd, og som er helt normale ellers. Man vet jo aldri, men man kjenner jo stort sett hunden sin godt nok til å vite om han muligens vil reagere. Hvis hunden din ikke har reagert på høye lyder før, så er det nok liten sjans for at han vil reagere på torden.

Jeg tror nok det er en blanding.

Noen hunder er stødigere enn andre, helt klart!

Men noen lar seg også påvirke veldig lett hvis eier tydelig er ukomfortabel.

Det har nok gått greit her hjemme.

Ingen stresset valp; bare den vanlige ekstatiske gleden over at mor og far kom hjem! :ahappy:

Skrevet

Min er redd for både torden og raketter. Har forresten fått en følelse av at de fleste som er redd for én av delene er redd for begge. Jeg har trent noe med en CD fra Canis som har lyder av torden, raketter og skudd. Dette har gjort at han nå heldigvis ser ut til å slappe av når det tordner så lenge han er inne, men er han ute er han fortsatt redd (kanskje i litt mindre grad). Han er dessuten i den perioden i livet der det meste som er nytt er skummelt, så jeg håper han kommer over det.

Skrevet

Jeg har aldri hatt hunder som har reagert på torden, selv ikke han som var redd raketter brydde seg om torden. Jeg derimot. Torden er skummelt. Først de siste åra jeg klarer å slappe av selv om det tordner.

Skrevet

Selv synes jeg torden er veldig koselig, men ingen av hundene synes det.... Yippie har vel kun reagert på det en gang (som jeg vet om): Hun stod ute i hundegård med hundehus om natten (på Melsom, ikke hjemme) og det lynet og tordenet samtidig, slo ned i låven som ligger et par hundre meter unna og i skogen 0,5-1 km unna. Da var hun litt forstyrret, men ikke liiivredd. Amira er ganske redd for smell, men synes ikke torden er så ille som fyrverkeri eller pistolsmell.

Skrevet
Jeg tror nok det er en blanding.

Noen hunder er stødigere enn andre, helt klart!

Men noen lar seg også påvirke veldig lett hvis eier tydelig er ukomfortabel.

Det har nok gått greit her hjemme.

Ingen stresset valp; bare den vanlige ekstatiske gleden over at mor og far kom hjem! :P

Er av samme oppfatning jeg også, at det av og til (...som oftest?) dreier seg om en kombinasjon av genetikk og miljø.

Min hund er skuddtestet, men nådde ikke helt opp som "dønn skuddsikker", men har fått "ikke skuddberørt" i sine papirer.

Hun er nok likevel, etter min erfaring i dagliglivet, en hund som beveger seg litt på tippen (kanskje i nedre grense til og med) mellom berørt/ikke berørt. Mye avhenger av min reaksjon i situasjonen, og litt avhenger det også av om hun er engasjert i en motiverende aktivitet eller ikke (skjønt, hun fint bestod både skuddtesten og skrammeltesten uten spesiell avledningsaktivitet involvert).

Per idag finnes det ingen hemmende overreaksjon på torden hos min hund. Men hun registrerer rumlingen, og jeg merker at hun følger med på mine reaksjoner (og jeg gjør mitt beste for å spille så kjekk og naturlig som mulig :) *jeg er egentlig pissredd for torden selv*) Sommeren for 2 år siden spratt hun opp en kveld av sofaen og for ut i hagen for, helt på egen labb, for å sjekke det voldsomme smellet da det slo ned i pipa til naboen her. Hm...Mon tro hvordan man skal tolke denne reaksjonen? :) Men slik hun normalt er så ønsker hun å konfrontere ting hun er usikker på. Hun undersøker selvstendig, men jeg får likevel en følelse av at hun ikke er helt uberørt... :) I motsetning til hunder som bare stikker avgårde helt forskremt ser jeg dette dog som et sunnhetstegn, selv om slik adferd heller ikke nødvendigvis beskriver en dønn lyd-tøff hund alltid..

Nyttårsaften hos oss (som stort sett feires stille og rolig med to voksne og en hund) er dog noe mer anstrengt enn med torden ;) (synd at rakettoppskytning skjer kun en gang per år) Hun har da gjennom hele nyttårsdagen en noe mer mer klengete og smiskete attityde over seg. Hun er ikke på langt nær så tøff og pågående i attityden, men hun får heller ikke noen anledning til å sjekke lydene på samme måte som med det kraftige tordensmellet: Hun holdes bevisst innendørs, med lukkede dører og skjermede vinduer. Men det har, igjen, noe med situasjonen å gjøre tror jeg: alt er stille og rolig helt til det begynner å gnistre, pipe og brake rundt oss fra alle kanter, uten at hun får mulighet å sjekke ut. Dessuten er vi er vi to-bente ekstra på alerten for å virke naturlig rolige, egentlig overnaturlig rolige, hehe ;) Så kan nok hende at vi ubevisst påvirker vår "litt på tippen"-hund med all denne overkonsentrerte "roen" og tilretteleggingen vår..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...