Gå til innhold
Hundesonen.no

*Host* Et lite besøk hos en oppdretter ...


Inustaff

Recommended Posts

Ja det var faktisk ikke mitt påfunn denne gang..Jeg står alltid for navn,men alle var mot meg denne gang!

Så jeg er ganske misfornøyd med det faktisk!For jeg synes bare svært små deler av dette Bøgvald Kai greiene er morsomt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye med valp , han var helt herlig ;)

MEN jeg syns du kjøper hund på litt impuls, nå som du har vært så uheldig med rasen opptil flere ganger så skulle det tro at dersom du valgte rasen igjen at du gjorde GRUNDIG undersøkelser, ikke bare syns oppdretterene var hyggelig!

Du skriver at de ikke avler på hunder med HD, det skulle da bare mangle ?

Men alle de andre sykdommene nappene kan få, har du sjekket stamtavlen godt og sett at alt av linjer er det friskeste som finnes ?

Vil ikke virke negativ, men det hadde vært helt ****** dersom du ikke fikk beholde den nye vakringen i MANGE MANGE år denne gangen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye med valp , han var helt herlig :)

MEN jeg syns du kjøper hund på litt impuls, nå som du har vært så uheldig med rasen opptil flere ganger så skulle det tro at dersom du valgte rasen igjen at du gjorde GRUNDIG undersøkelser, ikke bare syns oppdretterene var hyggelig!

Du skriver at de ikke avler på hunder med HD, det skulle da bare mangle ?

Men alle de andre sykdommene nappene kan få, har du sjekket stamtavlen godt og sett at alt av linjer er det friskeste som finnes ?

Vil ikke virke negativ, men det hadde vært helt ****** dersom du ikke fikk beholde den nye vakringen i MANGE MANGE år denne gangen :P

Det finnes ikke noen særlig friske napolitanerlinjer såvidt meg bekjent...Det går vel bare på flaks!Dessverre..

Jeg er bare så forelkset i rasen at jeg må få ha den..

Og "alle andre" får jo ha dem til forventet levealder,så jeg bør jo få lov denne gang jeg også?!

Man må nok bare lete etter det friskeste,eller det som man tror/føler er best og håpe på det beste.

De varer sjeldent mer enn 5-7 år.Så det må man regne med.Det jeg ikke liker er få mndr...det er for lite!

Det er ingen oppdrettere jeg vet om som avler på Hd frie Napolitanere hvertfall...Skulle jo vert slik da!

Så det var for meg en stor overasskelse...og en liten bonus!

Selv om HD nok ikke er noe som plager rasen så allverdens,til tross for at det er utbredt på den!

For meg er det viktig at jeg liker folkene jeg kjøper hund fra,og at jeg kan se at valpene er trygge og vokser opp inne!

For oss var dette med å ha Napolitaner igjen ikke noe vi klarte legge helt på hylla,og har vært i våre planer siden forrige forsvant.Som jeg skrev ble jeg nektet dette pga at mannen ikke ville ha mer sorg og hysteri over tap(Meg go bananas)...

Likevel ble jeg lovet senere senere..men jeg var egentlig bestemt på å få manipulert mannnen til å få en tidligere,høhø..

Det var jo egentlig en grunn til at jeg tok kontakt med oppdretterne for 6 mdnr siden..og ville dit.

Jeg visste jo han ville ha en selv,men han var bare ikke sikker på om han gadd prøve mer...

Så da må man bruke list! Ikke minst måtte jeg se hva jeg selv følte om jeg var klar...

Dessuten koster de penger,og vi har egentlig ikke råd til å bruke 14 000 kroner i hytt og pine.

Vi er midt i flytting,og det er dyrt!

Så her i gården var det ikke impulskjøp som egentlig ikke var planlagt.

Det er alltid planlagt og tenkt gjennom..Det bare endrer seg ofte hvilken tid det skjer på...

Napolitaner skulle jeg ha uansett!Og det eneste som stoppet meg var litt tvil og mest penger!

Sålenge det passer med vårt liv,og vi følte oss klare og sikre,så klart vi gjør det!

Det er jo ikke som om jeg skaffa meg en Labrador fordi jeg var på besøk hos en oppdretter.

Det er jo faktisk en rase jeg har hatt og gjerne ville ha..

Det som er impuls er og ta over en annen sin hund bare for at en syns synd på den.

Det er dum impuls det!

Og skaffe seg en rase man har villet ha i mange år,og mistet flere av..er ikke impuls vil jeg si!

Men sånn ellers så er jeg egentlig ganske impulsiv,men det betyr ikke at det ikke er gjennomtenkt.

Men jeg gjør det plutselig likevel...hehe..

Som sagt så bare flytter jeg på tiden slik jeg vil..Skulle egentlig ta det om 1 år..Tar det NÅ istedet.

Håper også jeg får ha ham lenge lille knallen!Ellers er det siste gang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lille trollet vårs!Verdens herligste lille tissunge..Som elsker vann..og aldri gidder å høre på overivrige mor som står å lokker som en gal for å nå UTENFOR døra før han tisser.Æhr..Tisser her jeg,tenker han..og setter seg ned rett før terskelen!

Men det går over!høhøhø..Har forsåvidt blitt mye mindre av det...

Han er bare skamherlig! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha!Det var bare koselig,men jeg ble litt satt ut av Sandra som var så mye raskere inn i mengden enn meg.

Jeg ble jo stoppet hele tiden,for alle skulle hilse på hundene.hehe..Så jeg var redd hun skulle forsvinne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...