Gå til innhold
Hundesonen.no

*Host* Et lite besøk hos en oppdretter ...


Inustaff

Recommended Posts

Ja det var faktisk ikke mitt påfunn denne gang..Jeg står alltid for navn,men alle var mot meg denne gang!

Så jeg er ganske misfornøyd med det faktisk!For jeg synes bare svært små deler av dette Bøgvald Kai greiene er morsomt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye med valp , han var helt herlig ;)

MEN jeg syns du kjøper hund på litt impuls, nå som du har vært så uheldig med rasen opptil flere ganger så skulle det tro at dersom du valgte rasen igjen at du gjorde GRUNDIG undersøkelser, ikke bare syns oppdretterene var hyggelig!

Du skriver at de ikke avler på hunder med HD, det skulle da bare mangle ?

Men alle de andre sykdommene nappene kan få, har du sjekket stamtavlen godt og sett at alt av linjer er det friskeste som finnes ?

Vil ikke virke negativ, men det hadde vært helt ****** dersom du ikke fikk beholde den nye vakringen i MANGE MANGE år denne gangen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye med valp , han var helt herlig :)

MEN jeg syns du kjøper hund på litt impuls, nå som du har vært så uheldig med rasen opptil flere ganger så skulle det tro at dersom du valgte rasen igjen at du gjorde GRUNDIG undersøkelser, ikke bare syns oppdretterene var hyggelig!

Du skriver at de ikke avler på hunder med HD, det skulle da bare mangle ?

Men alle de andre sykdommene nappene kan få, har du sjekket stamtavlen godt og sett at alt av linjer er det friskeste som finnes ?

Vil ikke virke negativ, men det hadde vært helt ****** dersom du ikke fikk beholde den nye vakringen i MANGE MANGE år denne gangen :P

Det finnes ikke noen særlig friske napolitanerlinjer såvidt meg bekjent...Det går vel bare på flaks!Dessverre..

Jeg er bare så forelkset i rasen at jeg må få ha den..

Og "alle andre" får jo ha dem til forventet levealder,så jeg bør jo få lov denne gang jeg også?!

Man må nok bare lete etter det friskeste,eller det som man tror/føler er best og håpe på det beste.

De varer sjeldent mer enn 5-7 år.Så det må man regne med.Det jeg ikke liker er få mndr...det er for lite!

Det er ingen oppdrettere jeg vet om som avler på Hd frie Napolitanere hvertfall...Skulle jo vert slik da!

Så det var for meg en stor overasskelse...og en liten bonus!

Selv om HD nok ikke er noe som plager rasen så allverdens,til tross for at det er utbredt på den!

For meg er det viktig at jeg liker folkene jeg kjøper hund fra,og at jeg kan se at valpene er trygge og vokser opp inne!

For oss var dette med å ha Napolitaner igjen ikke noe vi klarte legge helt på hylla,og har vært i våre planer siden forrige forsvant.Som jeg skrev ble jeg nektet dette pga at mannen ikke ville ha mer sorg og hysteri over tap(Meg go bananas)...

Likevel ble jeg lovet senere senere..men jeg var egentlig bestemt på å få manipulert mannnen til å få en tidligere,høhø..

Det var jo egentlig en grunn til at jeg tok kontakt med oppdretterne for 6 mdnr siden..og ville dit.

Jeg visste jo han ville ha en selv,men han var bare ikke sikker på om han gadd prøve mer...

Så da må man bruke list! Ikke minst måtte jeg se hva jeg selv følte om jeg var klar...

Dessuten koster de penger,og vi har egentlig ikke råd til å bruke 14 000 kroner i hytt og pine.

Vi er midt i flytting,og det er dyrt!

Så her i gården var det ikke impulskjøp som egentlig ikke var planlagt.

Det er alltid planlagt og tenkt gjennom..Det bare endrer seg ofte hvilken tid det skjer på...

Napolitaner skulle jeg ha uansett!Og det eneste som stoppet meg var litt tvil og mest penger!

Sålenge det passer med vårt liv,og vi følte oss klare og sikre,så klart vi gjør det!

Det er jo ikke som om jeg skaffa meg en Labrador fordi jeg var på besøk hos en oppdretter.

Det er jo faktisk en rase jeg har hatt og gjerne ville ha..

Det som er impuls er og ta over en annen sin hund bare for at en syns synd på den.

Det er dum impuls det!

Og skaffe seg en rase man har villet ha i mange år,og mistet flere av..er ikke impuls vil jeg si!

Men sånn ellers så er jeg egentlig ganske impulsiv,men det betyr ikke at det ikke er gjennomtenkt.

Men jeg gjør det plutselig likevel...hehe..

Som sagt så bare flytter jeg på tiden slik jeg vil..Skulle egentlig ta det om 1 år..Tar det NÅ istedet.

Håper også jeg får ha ham lenge lille knallen!Ellers er det siste gang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lille trollet vårs!Verdens herligste lille tissunge..Som elsker vann..og aldri gidder å høre på overivrige mor som står å lokker som en gal for å nå UTENFOR døra før han tisser.Æhr..Tisser her jeg,tenker han..og setter seg ned rett før terskelen!

Men det går over!høhøhø..Har forsåvidt blitt mye mindre av det...

Han er bare skamherlig! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha!Det var bare koselig,men jeg ble litt satt ut av Sandra som var så mye raskere inn i mengden enn meg.

Jeg ble jo stoppet hele tiden,for alle skulle hilse på hundene.hehe..Så jeg var redd hun skulle forsvinne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...