Gå til innhold
Hundesonen.no

Dachs den farligste rasen


mowgli

Recommended Posts

Hmm, hva kan jeg si? Har møtt/"kjenner" 4 dachser, og 2 av dem har vært angstbitetere og er avlivet pga det. Så kom ikke akkurat som ett sjokk. Var en dachs som angreip Aron på kurs.

Om du kun har møtt 4 stk, så syns jeg kanskje det er litt tidlig å dra alle under en kam egentlig.

Hang meg vel mest oppi det fordi det er litt sånn med min egen rase også, man sier man har belger også ser folk sjokkerte til tusen ut og det er ikke måte på hva de veit, fordi de har møtt en håndfull av de liksom.

:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arrgh! De slutte å hentyde at hunder er farlige! Iallefall trekke ut spesifikke raser!

En hund som har bitt er ikke nødvendigvis farlig.

Jeg har veldig lyst til å se denne undersøkelsen. Det irriterer meg at den kun er gitt ut i et tidsskrift veldig få har tilgang til, da jeg er sikker på at konklusjonene kommer til å bli brukt ved enhver mulighet.

Å interjvue 600 hundeeiere er et vanvittig lite grunnlag for å si noe som helst, USA er et stort land med estimert 73 millioner hunder (American Veterinary Medical Association).

Hvilke kriterier er brukt for å selektere intervjuobjektene? Hvilke spørsmål er blitt stilt? Hva defineres som bitt? Hvilken skade er blitt gjort på "offeret"? I could go on and on. Slike ting er uendelig viktige!

Elendig utført forskning på det samme området er gjort tidligere, og konklusjonene blir brukt i hytt og gevær. Men problemet er at statistikkene ikke kan brukes til noe som helst fordi de har så enormt store mangler, direkte feilinformasjon og de innrømmer selv veldig store feilmarginer. Alikevel er de liksom O' Store Sannhet og blir brukt omatt og omatt for å bevise rasers "farlighet"... Spesielt over there, men også her hjemme. Konsekvensene av det har vært enorme!

Dette frustrerer meg noe voldsomt!

edit: Hvor mange av disse 6000 intervjuobjektene er Dachs eiere mon tro?

edit 2: Hva er det med å påstå at småhundene kompenserer for sin lille størrelse, og samtidig indikere at de er genetisk belastet? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, jeg stakk innom for å se om det gikk an å laste ned. Det gjør det, men da må du selvfølgelig betale. Statistikker er alltid skumle. Men tabloidisering som "farlig" o.l. får jeg håpe er media som står for. Litt tiltro må man vel ha til akademia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt tiltro må man vel ha til akademia.

En gang i framtiden skal jeg vise deg hvordan to elendige forskningsrapporter klarte å få til en 36% økning i hundebitt fra 1986 til 1994. Hah! Ja, jeg må le, for det hele er en så absurd slutning at det er komisk. :o

Når jeg sier elendige så mener jeg horrible forresten. Det er helt sykt at denne forskningen ble brukt, og iallefall at den fortsatt blir det den dag i dag! :D

Edit: Da er det herved to forskningsrapporter jeg har lyst til å laste ned men som koster penger jeg ikke har. :o Hvor mye kostet denne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er veldig fascinerende at de sier at mindre raser er genetisk belastet til å bli mindre aggresive.

Lurer på om de faktisk har forsket på dette og har vitenskapelige beviser, eller om de bare antar det fordi de har bitt mest.

Jeg vil jo tro at en god del mindre hunder biter som følge av en altfor stor økning i popularitet, useriøs avl og eiere som skaffer seg kjæledyr fordi "De er så søte!".

De biter fordi det har blitt avlet på dårlige foreldre fordi det viktigste er jo å få så mange kull som mulig for å tjene penger.

Om mor og far begge er ustabile betyr nok mindre.

Og de biter fordi de havner i veskene til bimboer fra de er 5 uker gamle (og har sikkert vært uten mor siden de var 3..) og blir aldri sosialisert riktig. Oppdragelse? Lydighet? Hva er det? De er jo så søte..

"Å næmmen.. Prøver du å bite meg? Så søt du er da, som prøver å virke skummel!" :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er i mange små raser ganske mye mer temperament enn i store, fordi de rett og slett er avlet til forskjellige ting. Ta terriere; de er små mange av de, og nokså "hissige". Det måtte de være for å hamle opp med rotter og rev og det som verre er. Og når de stod i hundegårdene og ventet på å bli brukt, var det ganske enkelt den sterkeste som levde opp. Og de stod sammen med større hunder; ergo har de tøffeste, hissigste terrierne levd opp og blitt avlet videre på fra gammelt av (i alle fall endel av terrier-rasene). Dachs er også en hi-hund, og det er noe vesensforskjellig fra fx en springer eller labrador, som gjerne skulle jobbe flere sammen og søke etter skutt vilt. Hvis to hunder fant samme vilt samtidig, måtte de være såpass "myke" at den ene gav seg uten at det førte til slåssing. Hvis to hunder røk sammen under søk etter vilt, ville det ødelegge for de andre hundene som søkte, og også forstyrre jakten generelt. Derfor er disse rasene noe helt annet enn fx terriere. Det er ikke så himla lenge siden hundene faktisk ble avlet for et sånt formål, og ikke kun utstilling og å være "snill og grei". Det skulle bare mangle at disse egenskapene fremdeles ikke satt igjen hos mange, og det er klart at dette er noe som utgjør raseforskjeller!

Når det er sagt, så er det vel et problem at mindre hunder biter mennesker. Det er ikke så bra at store hunder gjør det heller altså, men når så mange av de mindre selskapshundene, som faktisk kun er avlet for å sitte på fanget og se pen ut og være greit selskap, begynner å bite mennesker, så er det nokså ille. Leste et sted at utstillingsfokusert avl førte til generelt veikere, usikre hunder. Noen raser (rottweiler, doberman, am. cock, noen terriere osv), avles mer og mer ekstremt på høy haleføring. Dette fører ikke bare til at halen fysisk sett blir høyere, men det viser seg at også gemyttet forandrer seg i takt med dette. (Utstillingsdommer som foreleste om dette.) Disse hundene blir mer maskuline i atferden, tøffere med andre hunder, osv. Når dette skal kombineres med en hund som er "snill og grei" med mennesker, så er det ikke nødvendigvis en bra kombinasjon. De får da for lite nerver (kall det hva du vil) til å hanskes med gemyttet sitt, for å si det på en flåsete måte. Isj, jeg er ikke like flink å forklare som Frank, men håper noen skjønner hva jeg mener.

Poenget er i alle fall at avl, både nå (utstilling) og da (mer bruks) (sånn for å sette avl i veldig svart-hvitt-lys), påvirker hvordan raser er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det er avlen det er noe galt med (det og seff, etter denne miniatyrbølgen kom), men eierene.

Jeg har møtt såååå mange sure hunder igjennom mitt lange hundeliv at jeg har ikke tall på det. Aller aller flest SMÅ, svært få store.

Grunnen er at de blir ikke behandlet som en hund, men barn/kosebamser. Bortskjemte drithunder som ikke har grenser. De vil ikke kjefte på hunden sin fordi den er så liten! En hund vil og skal ha grenser, en hund vil ha en sjef.

Derfor blir hundene noen dritbikkjer -og biter! Noen raser er vel hissigere enn andre, men det tror jeg ikke spiller så stor rolle.

Husk at dette er en amerikansk undersøkelse med bare 6000 stk. Hvor mange bor det ikke i usa liksom??

Mange har et tåpelig hundehold. Og noen går ikke en gang tur med hundene sine... Så dette syns jeg ikke vi skal forholde oss til egentlig. Klart, det er jo en grei informasjon, men hadde aldri sagt Nei til en Dachs kun pga denne undersøkelsen, og det håper jeg heller ikke folk gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første vet vi veldig lite om hvordan denne undersøkelsen er gjennomført. Statistikk kan brukes på så mange måter. Når vi ser på lista ser vi også at 7 av de 10 rasene er store og mellomstore hunder! Altså er ikke de fleste hundene på denne lista små hunder:

http://www.dailymail.co.uk/sciencetech/art...ged-fiends.html

Ellers er det store forskjeller på gemyttet hos små raser. Det at dachs, chihuahua og jrt står på toppen av denne lista, sier ingenting om hvordan andre små hunderaser ligger an. Man kan kanskje diskutere litt generelt om hvordan folk forholder seg til små hunder, men man kan ikke trekke slutninger om en rases egenskaper basert på mankehøyden. Å trekke konklusjonen om at små hunder biter mer enn større på grunnlag av de artiklene som det er linket til her, vil være det samme som å si at mellomstore hunder biter mye fordi både beagle, engelsk springer spaniel og pit bull ligger på lista over de 10 hundrasene som biter mest :ahappy:

Undersøkelsen kommer forøvrig fra USA hvor mange hunder - og særlig små hunder - kommer fra såkalte puppy mills ("valpefabrikker"), hvor avlshundene og valpene lever i bur, med lite eller ingen sosialisering før de blir solgt videre til dyrebutikkene. Og de som kjøper disse valpene har som regel heller ikke spesielt god peiling på hund. (De som har litt peiling på hund, kjøper ikke hunder fra dyrebutikker/puppy mills.) Dachs, chihuaua og JRT er også veldig populære raser, noe også bidrar til at flere av dem vil havne i mindre kompetente hender.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, jeg stakk innom for å se om det gikk an å laste ned. Det gjør det, men da må du selvfølgelig betale. Statistikker er alltid skumle. Men tabloidisering som "farlig" o.l. får jeg håpe er media som står for. Litt tiltro må man vel ha til akademia.

Har du funnet artikkelen? Jeg leter og leter men finner den ikke jeg, kan du hjelpe med fullstendig referanse eller link?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En gang i framtiden skal jeg vise deg hvordan to elendige forskningsrapporter klarte å få til en 36% økning i hundebitt fra 1986 til 1994. Hah! Ja, jeg må le, for det hele er en så absurd slutning at det er komisk. :)

Når jeg sier elendige så mener jeg horrible forresten. Det er helt sykt at denne forskningen ble brukt, og iallefall at den fortsatt blir det den dag i dag! :)

Edit: Da er det herved to forskningsrapporter jeg har lyst til å laste ned men som koster penger jeg ikke har. :) Hvor mye kostet denne?

Hei, beklager sent svar. Hvilke forskningsrapporter er det du mener? Det er jo i tilfelle skandaløst. Spesielt om feilen er oppdaget, mens lobbyister og media fortsatt bruker feilinformasjonen?! Så forresten du hadde funnet linken. Si ifra hvis du laster den ned, om rapporten virker seriøs eller ikke. Skal min naive tiltro til alt som kaller seg vitenskap bestå, er jeg redd jeg må grave meg ned i en hule i skogen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
    • Søk er fint, men ellers synes jeg det virker som det kan være litt mye løping og stress-jobbing, enn ro og fokus. Jeg ville droppet kasting av ball/leker/apport, og agility. La henne løpe litt fra seg, og så ta økter med roligere øvelser. Lengre søk, flere gjenstander, rolige øvelser som sitt, dekk, stå, veksling mellom posisjoner, gå fot, og andre roligere lydighetsøvelser. Bli-øvelser krever også fokus og selvbeherskelse. Det kan også være det hjelper å gi henne oppgaver på tur. Selv om jeg i prinsippet er motstander av at hunder skal gå fot på tur, så kan det være en idé å gjøre det for noen strekninger. Variere med å veksle hvilken side hun går på (etterhvert bytte side under gange, og veksle mellom å bytte side ved å gå foran eller bak deg), snurr mens dere går fot, osv. Ta korte stopp med gjennomgang av et par øvelser. Hopp opp på steiner og benker dere går forbi. Og stopp innimellom og kast en neve godbiter i grøftekanten så hun får søke opp. Dette høres ut som en hund som kjeder seg på tur, og trenger litt fokus og jobb. Gjør det lønnsomt å ha slakt bånd når dere ikke fokuserer aktivt på en oppgave. Bruk kontaktkommando litt før båndet blir helt stramt, og belønn kontakt og nærhet til deg. Og ja, det tar tid og tålmodighet!
    • Det er en border collie på 2 år. Før tur får ho løpe fra seg på et jorde en halvtimes tid. Da pleier vi også å leke litt søk med ulike gjenstander som ho skal finne. Eller så trener vi litt agility hvor hvor ho også får kjørt seg litt både mentalt og fysisk, men ho er likevel alt for gira og stresset på turen etterpå.. 
    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...