Gå til innhold
Hundesonen.no

Dachs den farligste rasen


mowgli

Recommended Posts

Hmm, hva kan jeg si? Har møtt/"kjenner" 4 dachser, og 2 av dem har vært angstbitetere og er avlivet pga det. Så kom ikke akkurat som ett sjokk. Var en dachs som angreip Aron på kurs.

Om du kun har møtt 4 stk, så syns jeg kanskje det er litt tidlig å dra alle under en kam egentlig.

Hang meg vel mest oppi det fordi det er litt sånn med min egen rase også, man sier man har belger også ser folk sjokkerte til tusen ut og det er ikke måte på hva de veit, fordi de har møtt en håndfull av de liksom.

:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arrgh! De slutte å hentyde at hunder er farlige! Iallefall trekke ut spesifikke raser!

En hund som har bitt er ikke nødvendigvis farlig.

Jeg har veldig lyst til å se denne undersøkelsen. Det irriterer meg at den kun er gitt ut i et tidsskrift veldig få har tilgang til, da jeg er sikker på at konklusjonene kommer til å bli brukt ved enhver mulighet.

Å interjvue 600 hundeeiere er et vanvittig lite grunnlag for å si noe som helst, USA er et stort land med estimert 73 millioner hunder (American Veterinary Medical Association).

Hvilke kriterier er brukt for å selektere intervjuobjektene? Hvilke spørsmål er blitt stilt? Hva defineres som bitt? Hvilken skade er blitt gjort på "offeret"? I could go on and on. Slike ting er uendelig viktige!

Elendig utført forskning på det samme området er gjort tidligere, og konklusjonene blir brukt i hytt og gevær. Men problemet er at statistikkene ikke kan brukes til noe som helst fordi de har så enormt store mangler, direkte feilinformasjon og de innrømmer selv veldig store feilmarginer. Alikevel er de liksom O' Store Sannhet og blir brukt omatt og omatt for å bevise rasers "farlighet"... Spesielt over there, men også her hjemme. Konsekvensene av det har vært enorme!

Dette frustrerer meg noe voldsomt!

edit: Hvor mange av disse 6000 intervjuobjektene er Dachs eiere mon tro?

edit 2: Hva er det med å påstå at småhundene kompenserer for sin lille størrelse, og samtidig indikere at de er genetisk belastet? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, jeg stakk innom for å se om det gikk an å laste ned. Det gjør det, men da må du selvfølgelig betale. Statistikker er alltid skumle. Men tabloidisering som "farlig" o.l. får jeg håpe er media som står for. Litt tiltro må man vel ha til akademia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt tiltro må man vel ha til akademia.

En gang i framtiden skal jeg vise deg hvordan to elendige forskningsrapporter klarte å få til en 36% økning i hundebitt fra 1986 til 1994. Hah! Ja, jeg må le, for det hele er en så absurd slutning at det er komisk. :o

Når jeg sier elendige så mener jeg horrible forresten. Det er helt sykt at denne forskningen ble brukt, og iallefall at den fortsatt blir det den dag i dag! :D

Edit: Da er det herved to forskningsrapporter jeg har lyst til å laste ned men som koster penger jeg ikke har. :o Hvor mye kostet denne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er veldig fascinerende at de sier at mindre raser er genetisk belastet til å bli mindre aggresive.

Lurer på om de faktisk har forsket på dette og har vitenskapelige beviser, eller om de bare antar det fordi de har bitt mest.

Jeg vil jo tro at en god del mindre hunder biter som følge av en altfor stor økning i popularitet, useriøs avl og eiere som skaffer seg kjæledyr fordi "De er så søte!".

De biter fordi det har blitt avlet på dårlige foreldre fordi det viktigste er jo å få så mange kull som mulig for å tjene penger.

Om mor og far begge er ustabile betyr nok mindre.

Og de biter fordi de havner i veskene til bimboer fra de er 5 uker gamle (og har sikkert vært uten mor siden de var 3..) og blir aldri sosialisert riktig. Oppdragelse? Lydighet? Hva er det? De er jo så søte..

"Å næmmen.. Prøver du å bite meg? Så søt du er da, som prøver å virke skummel!" :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er i mange små raser ganske mye mer temperament enn i store, fordi de rett og slett er avlet til forskjellige ting. Ta terriere; de er små mange av de, og nokså "hissige". Det måtte de være for å hamle opp med rotter og rev og det som verre er. Og når de stod i hundegårdene og ventet på å bli brukt, var det ganske enkelt den sterkeste som levde opp. Og de stod sammen med større hunder; ergo har de tøffeste, hissigste terrierne levd opp og blitt avlet videre på fra gammelt av (i alle fall endel av terrier-rasene). Dachs er også en hi-hund, og det er noe vesensforskjellig fra fx en springer eller labrador, som gjerne skulle jobbe flere sammen og søke etter skutt vilt. Hvis to hunder fant samme vilt samtidig, måtte de være såpass "myke" at den ene gav seg uten at det førte til slåssing. Hvis to hunder røk sammen under søk etter vilt, ville det ødelegge for de andre hundene som søkte, og også forstyrre jakten generelt. Derfor er disse rasene noe helt annet enn fx terriere. Det er ikke så himla lenge siden hundene faktisk ble avlet for et sånt formål, og ikke kun utstilling og å være "snill og grei". Det skulle bare mangle at disse egenskapene fremdeles ikke satt igjen hos mange, og det er klart at dette er noe som utgjør raseforskjeller!

Når det er sagt, så er det vel et problem at mindre hunder biter mennesker. Det er ikke så bra at store hunder gjør det heller altså, men når så mange av de mindre selskapshundene, som faktisk kun er avlet for å sitte på fanget og se pen ut og være greit selskap, begynner å bite mennesker, så er det nokså ille. Leste et sted at utstillingsfokusert avl førte til generelt veikere, usikre hunder. Noen raser (rottweiler, doberman, am. cock, noen terriere osv), avles mer og mer ekstremt på høy haleføring. Dette fører ikke bare til at halen fysisk sett blir høyere, men det viser seg at også gemyttet forandrer seg i takt med dette. (Utstillingsdommer som foreleste om dette.) Disse hundene blir mer maskuline i atferden, tøffere med andre hunder, osv. Når dette skal kombineres med en hund som er "snill og grei" med mennesker, så er det ikke nødvendigvis en bra kombinasjon. De får da for lite nerver (kall det hva du vil) til å hanskes med gemyttet sitt, for å si det på en flåsete måte. Isj, jeg er ikke like flink å forklare som Frank, men håper noen skjønner hva jeg mener.

Poenget er i alle fall at avl, både nå (utstilling) og da (mer bruks) (sånn for å sette avl i veldig svart-hvitt-lys), påvirker hvordan raser er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det er avlen det er noe galt med (det og seff, etter denne miniatyrbølgen kom), men eierene.

Jeg har møtt såååå mange sure hunder igjennom mitt lange hundeliv at jeg har ikke tall på det. Aller aller flest SMÅ, svært få store.

Grunnen er at de blir ikke behandlet som en hund, men barn/kosebamser. Bortskjemte drithunder som ikke har grenser. De vil ikke kjefte på hunden sin fordi den er så liten! En hund vil og skal ha grenser, en hund vil ha en sjef.

Derfor blir hundene noen dritbikkjer -og biter! Noen raser er vel hissigere enn andre, men det tror jeg ikke spiller så stor rolle.

Husk at dette er en amerikansk undersøkelse med bare 6000 stk. Hvor mange bor det ikke i usa liksom??

Mange har et tåpelig hundehold. Og noen går ikke en gang tur med hundene sine... Så dette syns jeg ikke vi skal forholde oss til egentlig. Klart, det er jo en grei informasjon, men hadde aldri sagt Nei til en Dachs kun pga denne undersøkelsen, og det håper jeg heller ikke folk gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første vet vi veldig lite om hvordan denne undersøkelsen er gjennomført. Statistikk kan brukes på så mange måter. Når vi ser på lista ser vi også at 7 av de 10 rasene er store og mellomstore hunder! Altså er ikke de fleste hundene på denne lista små hunder:

http://www.dailymail.co.uk/sciencetech/art...ged-fiends.html

Ellers er det store forskjeller på gemyttet hos små raser. Det at dachs, chihuahua og jrt står på toppen av denne lista, sier ingenting om hvordan andre små hunderaser ligger an. Man kan kanskje diskutere litt generelt om hvordan folk forholder seg til små hunder, men man kan ikke trekke slutninger om en rases egenskaper basert på mankehøyden. Å trekke konklusjonen om at små hunder biter mer enn større på grunnlag av de artiklene som det er linket til her, vil være det samme som å si at mellomstore hunder biter mye fordi både beagle, engelsk springer spaniel og pit bull ligger på lista over de 10 hundrasene som biter mest :ahappy:

Undersøkelsen kommer forøvrig fra USA hvor mange hunder - og særlig små hunder - kommer fra såkalte puppy mills ("valpefabrikker"), hvor avlshundene og valpene lever i bur, med lite eller ingen sosialisering før de blir solgt videre til dyrebutikkene. Og de som kjøper disse valpene har som regel heller ikke spesielt god peiling på hund. (De som har litt peiling på hund, kjøper ikke hunder fra dyrebutikker/puppy mills.) Dachs, chihuaua og JRT er også veldig populære raser, noe også bidrar til at flere av dem vil havne i mindre kompetente hender.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, jeg stakk innom for å se om det gikk an å laste ned. Det gjør det, men da må du selvfølgelig betale. Statistikker er alltid skumle. Men tabloidisering som "farlig" o.l. får jeg håpe er media som står for. Litt tiltro må man vel ha til akademia.

Har du funnet artikkelen? Jeg leter og leter men finner den ikke jeg, kan du hjelpe med fullstendig referanse eller link?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En gang i framtiden skal jeg vise deg hvordan to elendige forskningsrapporter klarte å få til en 36% økning i hundebitt fra 1986 til 1994. Hah! Ja, jeg må le, for det hele er en så absurd slutning at det er komisk. :)

Når jeg sier elendige så mener jeg horrible forresten. Det er helt sykt at denne forskningen ble brukt, og iallefall at den fortsatt blir det den dag i dag! :)

Edit: Da er det herved to forskningsrapporter jeg har lyst til å laste ned men som koster penger jeg ikke har. :) Hvor mye kostet denne?

Hei, beklager sent svar. Hvilke forskningsrapporter er det du mener? Det er jo i tilfelle skandaløst. Spesielt om feilen er oppdaget, mens lobbyister og media fortsatt bruker feilinformasjonen?! Så forresten du hadde funnet linken. Si ifra hvis du laster den ned, om rapporten virker seriøs eller ikke. Skal min naive tiltro til alt som kaller seg vitenskap bestå, er jeg redd jeg må grave meg ned i en hule i skogen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...