Hvilken rase passer meg?

[Jane]

Det sies at 18 % av de hvite Boxerene er døve på ett eller begge ører,

det har ikke blitt gjort noe undersøkelser om hvor mye hvitt de hadde og/eller om de var kritthvite, men nå har jeg god kontakt med rescue white boxer i statene, organisasjoner rundt omkring i verden, vår egen norsk snowboxerklubb og en drøss med eiere av hvite Boxere og etter min mening så er det kun helt hvite hunder ( uten de pigmentene Mari snakker om, f.eks flekker i huden når de er våte og brune/sorte flekker rundt omkring på kroppen ) som du finner de døve hundene.

Mine har begge flekker på seg og jeg vet med meg selv at neste hvite Boxer skal også ha en flekk eller to på seg :

Men nå skal jeg ikke skremme deg med å velge en helt kritthvit Boxer heller, de fleste hvite Boxere er faktisk helt hvite og det er jo bare et fåtall som er døve.

En annen ting er jo at en hund blir ikke døv med årene, oppdretter finner tidlig ut om valpen er døv eller ei, så det er lett å unngå dersom man ikke vil ha en døv hund, men man likevell vil ha en hvit Boxer.

[Mari]

Men du, hvordan er AB i forhold til boxeren egentlig?

Vanskelig å si da AB ikke er en spesielt homogen rase.

Jeg har skrevet endel om rasen her inne om du er interessert. Søk på "amerikansk bulldog" med meg som forfatter så komme det sikkert opp ganske mye.

Men du kan ta utgangspunkt her, her og her.

Men jeg tror jeg kan si at det nok er litt mer alvor i ABen når de blir voksne, enn det er i Boxeren. AB'n kan god ha litt vakt. Men like livlige, glade og fulle av spillopper er de nok!

Hvem er ABen du kjenner?

etter min mening så er det kun helt hvite hunder ( uten de pigmentene Mari snakker om, f.eks flekker i huden når de er våte og brune/sorte flekker rundt omkring på kroppen ) som du finner de døve hundene.

Ikke for å være vrang, men det trenger ikke å stemme. Men det er helt riktig at en hvit hund med mye pigment (spesielt da i huden, flekker trenger ikke ha så mye med saken å gjøre) er mindre sannsynlig at er døv.

[Ella8pv]

Lucha. Har en del bilder jeg har tatt av henne, både som helt liten og fra bare et par uker siden, men jeg har ikke lyst til å legge dem ut uten eiers godkjennelse Der har jeg uansett fulgt litt med på pigmenteringen fordi jeg synes dette med hvitt er litt interessant og så grubler jeg på om de samme prinsippene/genetikken for hvitt gjelder for hunder som for katter.

[Jane]

Ikke for å være vrang, men det trenger ikke å stemme. Men det er helt riktig at en hvit hund med mye pigment (spesielt da i huden, flekker trenger ikke ha så mye med saken å gjøre) er mindre sannsynlig at er døv.

Hehe, neida du er ikke vrang,

det finnes nok ikke noe fasitsvar på dette heller, men av alle hvite Boxere jeg har vært i kontakt med både i utland og innland så har de døve vært helt hvite.

[Mari]

Lucha. Har en del bilder jeg har tatt av henne, både som helt liten og fra bare et par uker siden, men jeg har ikke lyst til å legge dem ut uten eiers godkjennelse

Lucha er eid av min aller beste venninne.

Jeg driter i Ks tillatelse! Jeg tar den.

Fra:

Til:

Går den an å ikke være forelsket?? *smelt*

(Nå lurer jeg veldig på hvem du er jeg... Kan jo være vi kjenner hverandre? )

Edit: Lucha er forøvrig godt pigmentert med tanke på døvhet og sånt. Men hun mangler pigment sånn for å nå til toppen eksteriørt. Kosmetisk altså. Hun skulle hatt sort eyeliner, og sorte lepper. Men mye kommer til å komme etterhvert.

[Ella8pv]

Da regner jeg med du tok tillatelse for oss begge

Frøkna har ikke helt kontroll på kroppen enda;

Speider etter ene katten min, som hun har ENORM respekt for;

Fra nå nylig;

Hun er bare knusedeilig, veldig sjarmerende og morsom.

Resten skal jeg svare på på pm

Amerikansk bulldog er virkelig en utrolig sjarmerende rase, og vakker, men jeg tror nok det må bli en eventuell hund nummer 2.

[Mari]

Lucha er best!

Amerikansk bulldog er virkelig en utrolig sjarmerende rase, og vakker, men jeg tror nok det må bli en eventuell hund nummer 2.

Det synes jeg høres fornuftig ut.

[Ella8pv]

I dag møtte jeg en boxer, og jeg kjenner at boxere er noe spesielt for meg altså. Jepp, kanskje er det boxer jeg skal gå for!

Kult, nå har jeg ordna meg en avtale gjennom snowboxerklubben med ei som har 4 boxere, to hvite og to farga. I neste uke skal jeg ut dit og hilse på og bli bedre kjent med boxeren, og da spesielt de hvite. Gleder meg masse!

*Dobbelpost, mod Emilie*

[potifa]

Synes det er imponerende hvor godt du setter deg inn i jakten på å finne den rette rasen for deg.

Tar hatten av for deg.

[Ella8pv]

Hehe, takk! Jeg vet ikke om jeg har nevnt det tidligere, men jeg fikk for ca 3 år siden en blandingsvalp (labrador, dachs, dunker og toller). Det var bare helt katastrofalt, valpen jokka på oss fra dagen vi henta ham, åtte uker gammel, og var en superstressa hund 24/7. Jeg orker ikke fortelle hele historien, men jeg sleit veldig mye med denne valpen, og selv om jeg hadde lest bl.a. På talefot med hunden og Fra valp til voksen hund + hadde hjelp og oppbacking fra selger, var det ikke tegn til bedring. Vi hadde også meldt oss på kurs, men jeg fikk hunden i oktober/november og kurset begynte ikke før i slutten av januar. Ikke viste han tegn til å bli stuerein heller, selv om vi var ute hver gang han hadde sovet, spist, lekt, osv. Han var på do når vi var ute, men tissa og bæsja likevel inne flere ganger om dagen, og stressa generelt veldig mye. Jeg prøvde mye for å få det til, men til ingen nytte. Det var mye slit og lite glede i tiden jeg hadde ham, og til slutt kjente jeg at jeg ikke klarte mer. All glede jeg hadde følt ved det å få hund var borte, etter noen måneder avtalte jeg og selger at han skulle overta hunden og finne et nytt hjem til den.

I ettertid har jeg tenkt at det nok er mye jeg kunne ha gjort annerledes, og kanskje ville jeg lyktes bedre da. Uansett har jeg vært rett og slett redd for å få hund igjen, i tilfelle det skulle gå likeledes. Det var utrolig tøft og vondt at det endte på denne måten, jeg ventet jo på drømmehunden min og jeg følte på mange måter at jeg sviktet. Samtidig føler jeg også at det ikke var verdens letteste hund å ha med å gjøre, og i ettertid har jeg funnet ut at flere av valpene fra det kullet har vært omplassert.

Dette skal jeg aldri, aldri, aldri oppleve igjen. Det er derfor jeg prøver å gjøre et grundig forarbeide nå, slik at jeg er bedre forberedt, slik at jeg vet hva jeg kan forvente og slik at jeg forhåpentligvis kan takle det bedre. Jeg vil ikke svikte noen hund igjen og jeg vil ikke ødelegge for meg selv heller.

[Jane]

Kult, nå har jeg ordna meg en avtale gjennom snowboxerklubben med ei som har 4 boxere, to hvite og to farga. I neste uke skal jeg ut dit og hilse på og bli bedre kjent med boxeren, og da spesielt de hvite. Gleder meg masse!

Marit Follum ?

[Poter]

Hehe, takk! Jeg vet ikke om jeg har nevnt det tidligere, men jeg fikk for ca 3 år siden en blandingsvalp (labrador, dachs, dunker og toller). Det var bare helt katastrofalt, valpen jokka på oss fra dagen vi henta ham, åtte uker gammel, og var en superstressa hund 24/7. Jeg orker ikke fortelle hele historien, men jeg sleit veldig mye med denne valpen, og selv om jeg hadde lest bl.a. På talefot med hunden og Fra valp til voksen hund + hadde hjelp og oppbacking fra selger, var det ikke tegn til bedring. Vi hadde også meldt oss på kurs, men jeg fikk hunden i oktober/november og kurset begynte ikke før i slutten av januar. Ikke viste han tegn til å bli stuerein heller, selv om vi var ute hver gang han hadde sovet, spist, lekt, osv. Han var på do når vi var ute, men tissa og bæsja likevel inne flere ganger om dagen, og stressa generelt veldig mye. Jeg prøvde mye for å få det til, men til ingen nytte. Det var mye slit og lite glede i tiden jeg hadde ham, og til slutt kjente jeg at jeg ikke klarte mer. All glede jeg hadde følt ved det å få hund var borte, etter noen måneder avtalte jeg og selger at han skulle overta hunden og finne et nytt hjem til den.

I ettertid har jeg tenkt at det nok er mye jeg kunne ha gjort annerledes, og kanskje ville jeg lyktes bedre da. Uansett har jeg vært rett og slett redd for å få hund igjen, i tilfelle det skulle gå likeledes. Det var utrolig tøft og vondt at det endte på denne måten, jeg ventet jo på drømmehunden min og jeg følte på mange måter at jeg sviktet. Samtidig føler jeg også at det ikke var verdens letteste hund å ha med å gjøre, og i ettertid har jeg funnet ut at flere av valpene fra det kullet har vært omplassert.

Dette skal jeg aldri, aldri, aldri oppleve igjen. Det er derfor jeg prøver å gjøre et grundig forarbeide nå, slik at jeg er bedre forberedt, slik at jeg vet hva jeg kan forvente og slik at jeg forhåpentligvis kan takle det bedre. Jeg vil ikke svikte noen hund igjen og jeg vil ikke ødelegge for meg selv heller.

Huff, for en vond opplevelse! Ei venninne av meg opplevde noe lignende... En sunn valp er ikke slik. De er slitsomme, ja, men de KAN roe seg, de lærer seg å bli stuerene, de skal ikke stresse og de tar til seg lærdom. Du har hatt en veldig dårlig og uheldig opplevelse og jeg skjønner godt du blir skeptisk og redd for å få valp igjen. Likevel, en normal og sunn valp skal ikke være sånn og de aller, aller fleste valper er ikke slik. De er vanlige, dunete, bitende, sjarmerende vesen -som ikke eier folkeskikk, men som lærer seg det relativt fort I Trondheim har du jo dessuten minst to kompetente hundeskoler du kan gå på kurs hos (Canis og Trondheim Hundeskole), så du skal nok være i gode hender Flytter du til Oslo er det nok en del gode kursholdere der også Blant annet Klickerklok og Canis. Så det går nok bra!

Dagens peptalk fra Lone

[Ella8pv]

Marit Follum ?

Jepp Regner med du kjenner henne?

Huff, for en vond opplevelse! Ei venninne av meg opplevde noe lignende... En sunn valp er ikke slik. De er slitsomme, ja, men de KAN roe seg, de lærer seg å bli stuerene, de skal ikke stresse og de tar til seg lærdom. Du har hatt en veldig dårlig og uheldig opplevelse og jeg skjønner godt du blir skeptisk og redd for å få valp igjen. Likevel, en normal og sunn valp skal ikke være sånn og de aller, aller fleste valper er ikke slik. De er vanlige, dunete, bitende, sjarmerende vesen -som ikke eier folkeskikk, men som lærer seg det relativt fort I Trondheim har du jo dessuten minst to kompetente hundeskoler du kan gå på kurs hos (Canis og Trondheim Hundeskole), så du skal nok være i gode hender Flytter du til Oslo er det nok en del gode kursholdere der også Blant annet Klickerklok og Canis. Så det går nok bra!

Dagens peptalk fra Lone

Ja det er det jeg tenker selv også, at dette ikke var normal oppførsel og at sunne valper ikke er slik. Men man er jo alltids flink til å skylde på seg selv også

Takk for peptalk!

[Jane]

Jepp Regner med du kjenner henne?

Kjenner henne veldig godt Hun og mannen, Erik var de som stiftet Norsk Snowboxer klubb for 11 år siden.

Er det noen som kan om Boxere - er det de!

De har noen flotte hunder, kos deg på besøket og hils henne ifra meg

[Ella8pv]

Ja hun sa det, at de startet, og jeg ser jo at du er leder nå. Skal hilse dem fra deg, jeg. Gleder meg veldig til å hilse på dem og hundene, hestene og minigrisen

[Jane]

Ja hun sa det, at de startet, og jeg ser jo at du er leder nå. Skal hilse dem fra deg, jeg. Gleder meg veldig til å hilse på dem og hundene, hestene og minigrisen

åhh, det forundrer meg ikke et plukk at du kommer hjem fra besøket og har tatt en besluttning, hehe

[Ella8pv]

Hehe, jeg kommer sikkert hjem derfra og har bestemt meg ja. For en minigris

Boxertreff måtte utgå pga sykdom, men forhåpentlig får jeg det til om ikke for lenge. Jobber max for tiden, men må få pressa inn noe.

Jeg har vurdert Bordeaux dogge en del i det siste,har satt meg litt inn i rasen og sett på oppdrettere. Jeg synes det er vanskelig å finne informasjon om rasen, spesielt på bordeaux-klubbens sider er informasjonen ganske...intetsigende synes jeg. Glad i å hoppe, liksom

Jeg tenker jo mye på mastiffer da mastiffer alltid har ligget nært mitt hjerte, og jeg har åpnet veldig for bordeauxen. Men så slår det meg; hvorfor i all verden er mastiffer greit men ikke Grand Danois??? Grand Danois har alltid vært min absolutte favoritt, jeg drømmer om denne vakreste vakre av raser, så hvordan i all verden har jeg klart å ressonere meg frem til at mastiffer er greit men ikke GD? Nei nå tror jeg faktisk GD må tilbake på vurderingslista, for hittil har jeg funnet noen få raser som føles 90% rett, mens GD'en føles mye nærmere den rette for meg. Jo, nå skal GD'n inn på lista for fullt altså!

*Dobbelpost, mod Emilie*

[Ella8pv]

Spent på resultatet? Det er i alle fall jeg!

http://dyresonen.no/forum/index.php?showtopic=36631