Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase passer meg?


Ella8pv

Recommended Posts

Ser du helst ikke vil ha langhårsrase, men vil allikvel sånn i forbifarten nevne Finsk lapphund.

En mellomstor hund, litt mye pels, men nesten "selvrensende". Har tidligere hatt labrador og da hadde vi stive, små svarte hår absolutt overalt.

Lapphunden er en all round hund, brukt både til spor, ag og lp. Moren til vår går bla lp elite :ahappy:

De er opprinnelig brukt til reingjeting, så utholdenhet er ikke noe problem på en normalt trent hund.

De er i utgansspunktet svært sosiale og lettlærte, men innbakt i den herlige personligheten finner man også gjerne et grei porsjon med stahet...

Etter å ha hatt labrador og schäfer med litt issues var det også viktig for oss at dette er en rase med lite sykdommer og jevnt over stabilt gemytt.

Dagens reklame for Finske pelsballer ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 117
  • Created
  • Siste svar

Jeg tror jeg skal gå litt vekk fra det jeg sa om ikke langhårshunder så lenge hundene med mye pels ikke krever mye stell eller røyter i svære dotter. Jeg har katter som står for den biten liksom :ahappy:

Tja, Finsk lapphund kan jeg også se nærmere på.

Må fortelle at jeg i dag har vært og hilst på hele FEM whippeter og gått tur med to, pluss en saluki. Snille Tonje her inne tok meg med, så jeg har virkelig fått hilst på et par fra rasen føler jeg. I tillegg har jeg snakket med et par oppdrettere, en av dem skal jeg muligens ut og hilse på neste uke, jeg har forhørt meg litt på forumet inne på myndeklubben og jeg har lest en del om whippeten. Må innrømme at det ikke har sagt helt klikk enda for meg. Jeg kjenner at jeg trenger litt mer hund, litt mer å ta i, en jeg også kan herje litt med, bryte litt med. Akkurat nå veit jeg virkelig ikke hva jeg skal gå for. Heldigvis har jeg ikke hastverk, dessuten er det veldig ålreit å bruke tid på å sjekke ut raser slik jeg nå gjør med whippeten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og om pelsen på Finsk Lapphund skremmer deg, så kan du jo vurdere lapsk Vallhund... :ahappy:

ellers vil jeg bare si at du virker som en person som virkelig vil gjøre alt for å finne den rette hunden for deg! Det er langt i fra alle som undersøker SÅ mye før de skaffer seg sin første hund ;) hehe.

Masse lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lapsk vallhund? Det har jeg aldri hørt om før! Jeg er litt usikker på om gjeterhunder er noe for meg, men jeg veit jo ikke nok om gjeterhunder til å vite med sikkerhet at det ikke er det. Skal se litt nærmere på den, men leser at den krever store mengder mosjon og arbeidsoppgaver for å trives. Jeg er ikke noen sofasliter altså, men jeg er på en måte redd for å ta på meg for mye om du skjønner. Jeg er liksom redd for å tenke at jada, her blir det en masse turer og trening og aktivitet, men så nå det kommer til det, orker jeg ikke så mye likevel...Jeg tror jo ikke det, men tenk om jeg tar på meg mer enn jeg klarer liksom. Ja det var altså litt av mine bekymringer :ahappy:

Takk, jo jeg prøver å sette meg godt inn i de forskjellige rasene og dette med hundehold, for jeg tenker liksom at det er ikke bare hunden som skal være rett for meg, jeg skal jo også være rett for hunden. Dette er et levende vesen som jeg har det hele og fulle ansvar for, og da skal jeg vite med sikkerhet at jeg klarer å gi hunden alt den trenger og mere til. Jeg håper jeg finner den og jeg gleder meg til jeg gjør det, men jeg har ikke noe hastverk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en sofasliter og sitter her med en aussie liksom.. Men jeg skjønner så absolutt tankegangen din!

De krever å få brukt seg, hovedsaklig. Men tror nok absolutt de tåler en dag eller to på sofaen om du er syk :ahappy:

ellers er jeg personlig veldig fornøyd med gjeterhund, med tanke på at de er såpass førerbevisste som de er. Og at de holder et øye med deg uansett. (ikke dermed sagt de hele tiden er i nærheten, men du kan banne på at DE iallefall vet hvor Du er ;)) Selv er jeg helforelsket i min galskap av en aussie, klovn utenlike, og det er bikkja som virkelig har bevist for meg at straff UANSETT ikke funker ;) Hu bare rister av seg sinnet mitt, og leker videre :P;) Morsomme dyr :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at du ikke er int. i utstilling, men du snuser på Boxeren, da vil jeg gjerne slå et slag for den hvite Boxeren.

Kan også hjelpe deg med å komme i kontakt med bra oppdrettere av rasen, hvis du ikke bor så langt unna er du velkommen til meg og mine for å hilse på :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at du ikke er int. i utstilling, men du snuser på Boxeren, da vil jeg gjerne slå et slag for den hvite Boxeren.

Kan også hjelpe deg med å komme i kontakt med bra oppdrettere av rasen, hvis du ikke bor så langt unna er du velkommen til meg og mine for å hilse på :ahappy:

Jaaaa, jeg elsker hvite boxere!! Jeg tenkte faktisk at dersom jeg skal ha boxer skal den være hvit, jeg tror det må være en av de hunderasene jeg vet om som er aller aller penest å se på. Jeg bor desverre langt unna Moss (selv om hele familien på morssiden er derfra og bor der. Mamma og søstra mi er der akkurat nå, men det er det jo ikke mye hjelp i :rolleyes: ). Jeg er bare redd for at boxeren krever mer enn jeg kan gi. Men jeg tror jeg skal sende deg en pm jeg, og be deg fortelle litt om boxeren, du som satte deg så innmari godt inn i det før du fikk rasen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Richard Beauchamp har skrevet en flott bok om rasen som heter : Boxers For Dummies.

Du kan bestille den brukt og billig på Amazon.com ( skal du ha en bok om rasen, så er det den boken jeg anbefaler på det sterkeste )

Du må ikke velge Boxeren kun pga utseendet, da vil du få mange overaskelser underveis :ahappy:

Boxeren krever en eier som er tålmodig og streng, en som tørr å sette grenser fra hunden er liten valp og stå ved de, du må være konsekvent i alt du gjør og en Boxervalp kan finne på mye sprell og ramp, da dette er en rase som er utrolig NYSGJERRIG og bestemte.

Sosialisering er alfa og omega med denne rasen, begynn tidlig på valpekurs og lær hunden at noen ganger så må man være "rolighund" mens andre ganger kan man tillate hopp og sprell ( for det er det mange med en Boxer )

Hos oss er det "rolighund" hund inne, ingen leking eller gå i møbler er lov osv, men ute kan man være så bajas man bare vil.

Mosjon, ja dette er noe mange er veldig opptatt av ja, har jeg det som trengs til å ha en Boxer, er jeg sprek nok selv til å gå flere timer i skogen hver dag, orker jeg eller har jeg lyst til å løpe/sykle lange turer hver dag ? Kan jo fortelle deg hvordan vi har det her ang mosjon :

Sara får daglig :- en 30 min gåtur på morran og ettermiddagen ( ho er med meg på jobb og vi går frem og tilbake )

- Så går vi en lengre tur ( alt fra 45 min til 1.5 time ) på kvelden.

Generellt :

- trener lydighet 1-2 ganger pr uke med hundskolen

- i helgene/fridager/ferier er vi mye i skog og mark , å kan gjerne gå i skogen i flere timer eller på fjellet osv..

- ellers så kan det jo nevnes at jeg har en stor hage som er inngjerdet så Sara er mye ute

Nå har jeg jo fordelen at jeg har KLein ( Sara`s bror ) veldig mye, omtrent 50 % av tiden så de er mye sammen, leker og herjer og aktiviserer hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boxer for dummies høres bra ut :)

Nei, det er ikke bare på grunn av utseendet jeg er glad i boxeren. For meg er boxeren spesiell, de er så glade og morsomme og har et helt herlig gemytt! Jeg har lånt en nabos boxer en del, spesielt da den var valp og unghund, og den var bare en fryd å ha med å gjøre. Den var selvsagt litt krevende, men ikke slik at jeg følte det ble for mye. Den gikk og logret hele tiden, var full av energi og glede og bajaseri, og jeg føler også at man får god kontakt og respons fra boxere. Jeg er fullstendig inneforstått med at boxeren krever mer, så jeg er litt usikker på om det er noe for meg nå som jeg er helt blank, men samtidig vet jeg jo at jeg skal gå kurs, leser bøker, støtter meg på andre hundeeiere osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes også det høres ut som om Boxer kan være hunden for deg. Jeg er selv fascinert over de energiske, glade skapningene. Så fremt du er forberedt på å jobbe litt (hvilket det på alle punkter framstår at du kommer til å gjøre)

er jeg også sikker på at du kommer til å takle de fleste raser- Ikke kun de typiske "1. gangs hundene".

Det virker også som at du har litt kjennskap til Boxeren fra før av, og det gir deg jo en ekstra trygghet. Et annet tips er å dra på en utstilling og se på de rasene du vurderer "live". Der får du også en god anledning til å hilse på oppdrettere og andre rase- entusiaster.

Når (sånn optimalt sett) er det du ønsker å få et nytt familiemedlem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er forberedt på å jobbe litt ja, og jeg føler egentlig at det i alle fall ikke kommer til å mangle på vilje til å lære og det å tilegne meg kunnskap, under oppdragelsen.

Jeg tenkte opprinnelig på å få hunden på nyåret. Jeg flytter til Oslo i januar, og ser for meg at det nok er lettere å få hunden etter å ha kommet på plass der. Samtidig vet jeg at jeg kommer til å tilpasse livet mitt etter hunden, slik jeg hele tiden har gjort det etter kattene mine, så jeg ser ikke på det som noen umulighet å få hund før jeg flytter heller, dersom den rette skulle dukke opp. Jeg har imidlertid ikke hastverk og vil heller bruke ekstra tid på å forberede meg og sette meg inn i saker og ting, enn å bruke for lite tid på det.

Glad for å høre du tror jeg kan takle litt andre enn bare de typiske 1.gangshundene, det er liksom ikke så mange av dem jeg føler meg veldig tiltrukket av...

Hva med golden retriver? Jeg lurer på om det kan være noe... Er det noen som vil fortelle litt om sin golden, evt erfaringer med golden? Leser at det er utrolig mye HD og AD, stemmer dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Jeg tenker at jeg i løpet av en dag vil ha tid til småturer og en til to lengre turer på 1-3 time. Og så tenkte jeg å gå på kurs, både valpekurs og videre når hunden vokser opp, og trene et par ganger i uka på f.eks. lydighet eller andre treningsformer (som vi må teste ut og lære om før vi kan si noe mer om). Og så kunne jeg godt tenke meg en hund som ikke sprekker av ubrukt energi om det blir en litt halvslapp dag innimellom også, selv om det blir langt flere aktivitetsdager enn slarkedager.

Det jeg er redd for ved å beskrive aktiviteten jeg kan tilby er å ende opp med en hund som egentlig krever langt mer aktivitet enn jeg klarer å gi den. Kanskje det er safe å gå for en slappis liksom, men samtidig så vil jeg jo ha en aktiv hund også.

Jeg vil bare si at det kan være vel så frustrerende å ha en hund som vil mye mindre enn deg. Du er klar for trening og action, mens hunden helst bare vil luffe rundt og lukte på blomstene.

Du skal ikke være redd for å kjøpe en rase som ikke er ansett som typisk førstegangshund bare du er sikker på at rasen passer deg og du kan gi den det den trenger og den kan gi deg det du trenger. Man kommer langt med å være lærevillig og oppsøke kurs og kunnskap. Samtidig skal det ikke legges under en stol at valpe- og unghundtiden er mer krevende med en valp av en aktiv og lettlært rase, kanskje spesielt gjeterhundrasene. Men på den andre siden får man fryktelig mye moro igjen for det. Ingen hund skal etter min mening sprekke av en rolig dag innimellom. Alle hunder skal tåle at ikke alle dager er like aktive. Men det krever selvfølgelig at de i det store og hele får det de trenger og at de har lært at enkelte dager skjer det ikke noe fra de er små.

Jeg vil også tro boxern kan være en god match for deg ut i fra det du skriver her. De er herlige, morsomme, aktive hunder og krever derfor sitt. Men jeg har ikke inntrykk av at de er en spesielt vanskelig rase forde. Men skal du kjøpe boxer, så vær nøye med helsen på foreldre og slekt (ikke at det er noe unikt for boxern, men det er en del sykdom på dem).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil bare si at det kan være vel så frustrerende å ha en hund som vil mye mindre enn deg. Du er klar for trening og action, mens hunden helst bare vil luffe rundt og lukte på blomstene.

Uff ja, det er jeg sikker på vil være like frustrerende, og det er derfor jeg har forkastet et par av rasene jeg har satt meg inn i.

Du skal ikke være redd for å kjøpe en rase som ikke er ansett som typisk førstegangshund bare du er sikker på at rasen passer deg og du kan gi den det den trenger og den kan gi deg det du trenger. Man kommer langt med å være lærevillig og oppsøke kurs og kunnskap. Samtidig skal det ikke legges under en stol at valpe- og unghundtiden er mer krevende med en valp av en aktiv og lettlært rase, kanskje spesielt gjeterhundrasene. Men på den andre siden får man fryktelig mye moro igjen for det. Ingen hund skal etter min mening sprekke av en rolig dag innimellom. Alle hunder skal tåle at ikke alle dager er like aktive. Men det krever selvfølgelig at de i det store og hele får det de trenger og at de har lært at enkelte dager skjer det ikke noe fra de er små.

Jeg vil også tro boxern kan være en god match for deg ut i fra det du skriver her. De er herlige, morsomme, aktive hunder og krever derfor sitt. Men jeg har ikke inntrykk av at de er en spesielt vanskelig rase forde. Men skal du kjøpe boxer, så vær nøye med helsen på foreldre og slekt (ikke at det er noe unikt for boxern, men det er en del sykdom på dem).

Jo jeg tror nok boxeren er ganske høyt på lista mi, boxere har vært spesielle for meg helt siden første gangen jeg så en, og jeg er veldig veldig fortjust i både utseendet og egenskapene dens. Jeg kommer imidlertid til å sjekke ut en del andre raser også, bare for å være sikker. Og så tenker jeg at det må da være flere aktuelle raser for meg. Er det virkelig så få jeg føler kan være noe? Kanskje jeg er litt picky :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du forresten vurdert om du vil ha valp eller voksen hund? Er jo mange omplasseringshunder (blant annet en golden hos charlottes nå). En av fordelene med voksen hund er at man kan få seg et individ. Man vet hvordan den er, hva den trenger, aktivitetsnivå osv. Ikke like mye "lotto" som med en valp :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje jeg er litt picky :lol:

Picky er udelt positivt! Sjansen blir større for at du lykkes i ditt hundehold om du er nøye med rasebvalg og oppdretter. Det er oppskriften til en fornøyd hund og en fornøyd eier. :)

Tror Boxer passer deg midt i blinken jeg. Men jeg mener det jeg sa om helse. Sjekk HD, hjerte, spondylose, hud, immunforsvar... De har sitt å slite med. Foreldredyr, tidligere kull og familie er alle verdt å sjekke ut i den grad det går an.

Denne oppdretteren tenker i min mening svært fornuftig, og deres tanker og krav kan være noe å hige etter i en oppdretter. De er hverken hysteriske eller slepphendte, og det er det man trenger av en oppdretter i min mening.

Boxere er herlige hunder. Klumsete, livlige og skikkelig teite fra begynnelse til slutt. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du forresten vurdert om du vil ha valp eller voksen hund? Er jo mange omplasseringshunder (blant annet en golden hos charlottes nå). En av fordelene med voksen hund er at man kan få seg et individ. Man vet hvordan den er, hva den trenger, aktivitetsnivå osv. Ikke like mye "lotto" som med en valp :)

Ja det har jeg tenkt mye på, og jeg har sett på og vurdert hunden du snakker om. Aberet der er at jeg ikke skal ha hund nå, før jeg har fått gjort alt forarbeidet. Men når det gjelder hvorvidt jeg skal gå for en voksen omplasseringshund eller en valp, er det noe jeg fortsatt tenker på. Det er fordeler og ulemper med begge deler, og det er klart det vil være enklere å slippe alle valpetrøbler og -slit, men det er jo også en del av sjarmen. Samtidig er det også greit å starte med en voksen hund og få erfaring gjennom det, og i neste omgang gå for en valp. Men så kjenner jeg at jeg har lyst til å følge hunden fra start til slutt, jeg har lyst til at den skal vokse opp sammen med meg og kattene mine, at den skal ha kjent meg hele livet. Jeg vil trene med den og oppdra den og være med på hele løpet. Men jeg har ikke bestemt meg enda. Det at jeg ikke har bestemt meg er også en av grunnene til at jeg ikke skal skaffe meg hund enda. Jeg vil ha alt avklart først, slik at jeg ikke ser tilbake og ønsker at jeg hadde gjort noe annerledes.

Picky er udelt positivt! Sjansen blir større for at du lykkes i ditt hundehold om du er nøye med rasebvalg og oppdretter. Det er oppskriften til en fornøyd hund og en fornøyd eier. :ahappy:

Tror Boxer passer deg midt i blinken jeg. Men jeg mener det jeg sa om helse. Sjekk HD, hjerte, spondylose, hud, immunforsvar... De har sitt å slite med. Foreldredyr, tidligere kull og familie er alle verdt å sjekke ut i den grad det går an.

Denne oppdretteren tenker i min mening svært fornuftig, og deres tanker og krav kan være noe å hige etter i en oppdretter. De er hverken hysteriske eller slepphendte, og det er det man trenger av en oppdretter i min mening.

Boxere er herlige hunder. Klumsete, livlige og skikkelig teite fra begynnelse til slutt. :lol:

Joda, man må jo være picky, sånn er det bare. Jeg ville sikkert hatt det helt topp med flere av rasene som er nevnt her, men så er det bare det at andre igjen kan være enda bedre, helt perfekt :)

Jeg tror også boxer kan være noe for meg, den ligger på delt førsteplass nå, og er neste rase jeg skal sette meg inn i. Boxer har dessuten alltid vært drømmen, siden jeg var rundt 10 år.

Helt enig i det du sier om verken slepphendt eller hysteriske oppdrettere, jeg har møtt nok av dem innafor katteverdenen. Jeg kjenner at jeg gjennom katteholdt og -interesse har lært mye jeg kan overføre når jeg nå skal lete etter rett rase, oppdretter og hund for meg, men jeg setter kjempestor pris på tips om ålreite oppdrettere altså! De du nevnte hadde en del ålreite tanker, jeg skal se nærmere på siden deres. Hva med deg, forresten, ser du har skrevet et "hva-skal-jegvelge"-innlegg du også. Har du valgt enda?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil jo selvsagt anbefale begge mine raser, som er utmerket til førstegangs hundeeiere. Livlige, sjarmerende, aktive men akkurat passe dovene, ivrige og energiske. Golden retrieveren er en "enkel hund" (hvis noen kan kalles for enkle) og den finner seg i mye. Men det er en del pels stel, og derav tror jeg en labrador vil være midt i blinken! Selv om alle raser har en viss standard, er de fleste hunder hva du selv gjør den til. Slanke og vel stimulerte labradorer er nydelige, og meget sjarmerende! Dessuten er det den mest anbefalte førstegangs hunden.

Skjønner også at du liker disse store litt krevende rasene, men disse kan jo bli flotte (og godt planlagte) andre, tredje og fjerdegangs hunder! Jeg mener ikke at du ikke er forberedt godt nok , eller at du ikke kan klare det. Men av egen erfaring med å "tulle til" førstegangs hunden min, så tok jeg vann over mitt hode. Og jeg ønsker ikke at noen andre skal gjøre det samme, for det er vondt å se hunden som du er glad i , ikke få det den trenger, og det du ønsker at hunden klarer du ikke å formidle til den!

Selvsagt trenger ikke dette å skje med deg i det hele tatt, men det har skjedd med så mange andre.

Ellers vil jeg si at noen er heldige med ridgeback'ene og de er virkelig flotte hunder. Setter du deg godt nok inn i en hver rase, så er det nok overkommelig.

Mye om oppdragelse kan også leses i bøker og nå ligger mye informasjon på nettet. Håper du finner en rase du vil trives med, gjerne hold oss/ meg oppdatert!

Hege

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner hva du mener, og det er akkurat de tingene jeg tenker på selv. Det er derfor det akkurat nå står mellom golden og boxer, eventuelt labrador. Grunnen til at jeg ikke vet 100% at det blir boxer, er fordi jeg tenker som deg, at de mer utfordrende hundene kan komme i neste omgang. Dette av frykt for ikke å få det til, rett og slett. Jeg vil ikke tro at det automatisk kommer til å gå bra, bare fordi viljen min er der, om du skjønner. Så ja, golden er fortsatt meget mulig, det samme er labrador. Men er det ikke noen rase jeg ikke har tenkt på...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boxer synes jeg er vanskelige hunder, faktisk. Med det mener jeg at de er veldig energiske, de blir kanskje aldri voksen og er hunder som krever sitt av både stimulanse, humor og aktiviteter. Greier man en boxer, så greier man også en gjeterhund :lol: Da tror jeg det er enklere med en golden eller labrador, eventuelt en ridgeback.

Skjønner forresten tankene dine rundt valp/voksen hund. Er fordeler og ulemper med begge, men etter å ha hatt både valper og en omplasseringshund, vil jeg nok foretrekke en valp. Valper kan være noe herk de første ukene, men det er noe helt eget å følge den fra starten av og ikke minst være den som selv legger grunnlaget både i forhold til trening, men også ikke minst i forhold til den ekstremt viktige miljøtreningen. Skal du bo i Oslo, er sistnevnte utrolig viktig. I en by er det jo så mye en hund skal takle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

et skudd i blinde, men hva tenker du om for eksempel en mellompuddel? Siden du ikke er intr i utstilling så er jo det bare til å barbere den, og den røyter ikke heller.

Dette er jo vennlige, lettlærte og mellomstr hunder med mye futt og glede i :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg har overhode ikke noen oppfatninger av likheter mellom boxer og golden. Det er boxer jeg ønsker meg mest, men dersom jeg finner ut at boxer blir for krevende, høres golden ut som en fin kompis. Labrador ser jeg på som hakket mellom de to, så kan hende blir det også labrador.

Mellompuddel...da vil jeg heller ha kongepuddel. De er jo sjarmerende og morsomme de altså, møtte en hos dyrlegen min for noen måneder siden og ble veldig positivt overrasket. Det er nok andre raser som ligger hjertet mitt nærmere enn puddelen, men jeg skal lagre det i bakhodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg kom plutselig til å tenke på flatcoated retriever. Har du tenkt på den? Den er hakket mer aktiv, fartsfylt og leken enn golden, men har mye av det samme gemyttet bare "litt mer". Ofte syns jeg flats kan bli litt slitsomme i form av at de er superhappy for alt. "Weeehee det kommer et menneske 200 meter unna" liksom. Så man bør gå inn og styre og lære grunnleggende lydighet og høflighet fra starten. Men det er oftest stabile, trygge hunder som er greie å få til hvis de får det de trenger av aktivitet. De er enkle å belønne og jobber gjerne for både godbit og lek. Tror en flat kunne passa utmerket ut i fra det du skriver her. Riktig nok er de langhåra da. Men de har lettstelt pels og jeg har ikke inntrykk av at de røyter like ekstremt året rundt som golden og lab. Men røyting må du regne med. Med flat som de fleste andre raser. Jeg personlig foretrekker langthåra røyting i perioder fremfor type dalmatiner/boxerpels som stikker små stive hår inn over alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig slått fra meg flat litt, egentlig bare fordi jeg så på det som en rase som kan kreve litt mer enn det en førstegangseier kanskje kan tilby. Men det gjør jo boxeren også, så når jeg først har åpna for det kan jeg like godt åpne for flat. Skal lese litt mer om rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ekstrem hilsing er det første jeg tenker med flat også. Kjenner to forskjellige flats : en hanne som noen med lite peil på hunder fikk seg. Den er HELT helt helt obsessed med å møte folk, stiv i blikket og river seg ut av båndet.

Kjenner en annen en som noen med litt mer peil og som hadde gjort et mer gjennomtenkt kjøp har - avbalansert, aktiv og lykkelig :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...