Gå til innhold
Hundesonen.no

Å ha en hund på prøve


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

Tatt litt ut fra diskusjonen til Frigg, så kom jeg på dette med å ha en hund på prøve eller ikke... Kort oppsummert så er det da delte meninger om dette, og jeg lurer vel på hva sonen folket generelt mener om dette temaet?

Selv så hadde jeg Bridie på prøve i 1 mnd før jeg måtte bestemme meg for om jeg ville ha henne eller ikke... Da den måneden var gått, sku jeg møte oppdretter på utstilling, og enten levere hunden tilbake, eller skrive kontrakt på at jeg ville overta henne. (og dere veit jo alle åssen det gikk :o) Ville jeg derimot levert Bridie tilbake FØR prøveperioden var over, så måtte jeg selv kjørt henne tilbake til oppdretter. (også helt ok)

så, hva mener dere her inne?

Syns dere det er ok at en man kan ha en hund på prøve før man bestemmer seg om man vil overta den, eller fører dette til unødig stress hos hunden å "bytte hjem" så mange ganger, om ny eier velger å IKKE beholde hunden?

Kan man sammenligne dette med å ha hunden på ferie hos andre, eller kan man ikke? Feks at hunden er på "ukjente" folk på ferie, eller kennel? Vil en hund bli like stresset av det?

Hvor lang prøvetid BØR man ha om man går for den løsningen?

Hva mener dere? Generelt liksom...

Skrevet

Hvor mange ganger skal man la en hund bli sendt ut på 1 mnds prøve da?

Om ikke du ville hatt Bridie, så hadde du levert henne tilbake til oppdretter, så hadd det kommet en annen som var interessert, men som ville hatt prøve, så hadde denne fått 1 mnd, mn fant ut at det ikke passet å ha en slik hund f.eks, eller andre grunner, så ble hun levert tilbake igjen. Så kommer enda en interessert osv.

1 mnd kan gi noe grunnlag for å se hvordan hunden er, men det sies at hunden gjerne bruker litt lengre tid til å tilpasse seg og vise sitt sanne jeg. Men dette tror jeg er veldig individsavhengig og kommer an på den som har hunden da.

Jeg er litt delt her jeg, ang. prøvetid og ikke. En helt "normal" hund tror jeg ikke man trenger noen røvetid på, men en hund som har noe bagasje kan det være greit at blir testet ut litt. Da kan jo 1 mnd være greit.

Skrevet
Syns dere det er ok at en man kan ha en hund på prøve før man bestemmer seg om man vil overta den, eller fører dette til unødig stress hos hunden å "bytte hjem" så mange ganger, om ny eier velger å IKKE beholde hunden?

Kan man sammenligne dette med å ha hunden på ferie hos andre, eller kan man ikke? Feks at hunden er på "ukjente" folk på ferie, eller kennel? Vil en hund bli like stresset av det?

Jeg er enig i at for en hund spiller det liten rolle om den er på prøve hos noen eller om den er på kennel eller blir passet av andre folk den ikke kjenner i en ferie. En hund har selvfølgelig ikke godt av å bli sendt rundt omkring i hytt og pine, men om den har vært på prøve og så returnert fra flere andre før deg, så er det kanskje et tegn på at det er noe ved denne hunden som gjør at folk er skeptisk til å overta den.

Tror ikke man kan gi noe fascitsvar på hvor lenge man skal ha hunden på prøve. Det kommer vel an på ulike omstendigheter, på hvorfor hunden skal omplasseres, hvor og hvem hunden kommer fra og på hunden selv. Det viktigste er vel at man får muligheten til å se hvordan hunden takler ulike sammenhenger. De fleste har vel visse ønsker og krav om hvordan hunden skal være. Skal man først og fremst ha en enkel og grei familiehund, vil man stille andre krav enn om man f.eks vil hjelpe en hund som ikke har hatt det så bra tidligere og som kanskje har adferdsproblemer pga. det.

Jeg overtok en hund som jeg hadde hatt i én dag. Dvs. den dagen jeg hadde sammen med han var det ennå ikke meningen at jeg skulle overta han. Men da det senere ble aktuelt, tok jeg avgjørelsen basert på det jeg hadde sett av han den dagen. Det var ikke så vanskelig å bestemme seg fordi han var veldig tillitsfull overfor meg, og tok det med knusende ro da jeg gikk avgårde med han da hans eier dro. Jeg hadde han med på tur hvor vi møtte både folk (store og små) og hunder. Vi gikk i ulike omgivelser, både rolige parkområder og ved trafikkert og folksom vei. Han taklet alt sammen helt uten problemer. Han ble kjempekompis med hunden jeg hadde fra før med én gang.Han hadde også hatt et godt liv før han kom til meg. Han skulle omplasseres fordi han ikke skulle brukes mer i avl og ikke fordi det var noen problemer med han. Hun som hadde hatt han før var oppdretteren til min første hund, og jeg stolte på henne.

Skulle jeg overtatt en hund fra noen ukjente og årsaken var at de ikke hadde tid til hunden eller at hunden ble for mye for dem (eller "allergi" som det ofte kalles), så ville jeg nok ha brukt mer tid på å bli kjent med hunden før jeg bestemte meg.

Skrevet

Jeg synes det er greit å ha hunden på prøve, jeg tror uansett verken hund eller eier blir "lykkelig" av å ha en hund man egentlig ikke ønsker. Men det innebærer selvfølgelig at den som setter hunden ut på prøve er ærlig ovenfor evt. ny eier, for ingen hunder har vel godt av å være kasteball...

Skrevet

Den tispa vi hadde på "prøve". skulle vi ha siden vi misten den forrige hunden pga sykdom. Hos oppdretter fikk hun ikke valper og en av grunnen til at oppdretter ville sette henne bort var for å se om hun siden kunne få valper. (etter ett år).Sammen med oss fungerte hun helt fint, helt til hun da ble uskikker på pappa, alt skjedde så fort att det er litt vanskelig å si hva som skjedde. Men pappa ble ihvertfall skremt, og det var jo litt med på avgjørelsen at vi skulle levere henne tilbake til eier. Siden eier fortalte oss, at ville ikke vi ha henne, kom hun til å beholde henne selv. Noe jeg så en uke etterpå at ikke var tilfelle, da hunden sto til salgs! Var ikke bare det enkelt tilfellet at vi bestemte oss for å levere henne tilbake, men å fordi vi ville ha valp og jeg ville ha en å trene og kunkurere med inne lydighet, spor osv.. Og det gikk ikke med denne tispen siden hun var ferdig med alt det. Da hadde det vare blitt i tilegg til dageig trening og mosjon. Og eier hadde jo å bare lovende ord om henne, at hun taklet det meste.

Det er jo alltid en spesille ting å ta over en hund, som ikke er valp lenger, en vet jo ikke hva di har vært med på fra før eller hva di har opplevd...Men her var det oppdretter som tok kontakt med oss, slik at tomrommet etter valpen vår ikke skulle bli så tomt.

Lurer jo litt på om opdretter har fortalt ny eier om tilfellet vi hadde med henne. Håper jo det for hunden sin del.

Skrevet

Prøve synes jeg er helt greit, og en liten kvalitetsikring på at hunden faktisk er ønsket og kommer til å bli boende der. Har også inntrykk av at svært få blir levert tilbake igjen etter prøveperioden. Nok av de som bare tar en hund de ser på finn, også passer den ikke og blir annonsert på finn igjen og igjen.

Skrevet

Personlig ville jeg nok ikke overtatt en voksen hund uten og hatt den på prøve. Vida hadde jeg en liten stund før jeg bestemte meg for å beholde henne, mens Bogar fikk jeg 5 mnd gammel uten noen prøvetid (han hadde av enkelte årsaker ikke blitt sendt til oppdretter uansett...).

At en voksen hund er ute i et par hjem på prøve, trur jeg ikke den tar så stor skade av. Det er jo ikke verre å være i et hjem på prøve, enn å bli passet når eier skal på ferie. Men det er liksom mer stuerent det å putte bikkja gudene veit hvor, så lenge man skal på ferie...

Men at folk sender unge hunder/valper rundt hit og dit, enten for pass eller hva de er, har jeg ingen forståelse for, uansett årsak...

Skrevet
Jeg er enig i at for en hund spiller det liten rolle om den er på prøve hos noen eller om den er på kennel eller blir passet av andre folk den ikke kjenner i en ferie. En hund har selvfølgelig ikke godt av å bli sendt rundt omkring i hytt og pine, men om den har vært på prøve og så returnert fra flere andre før deg, så er det kanskje et tegn på at det er noe ved denne hunden som gjør at folk er skeptisk til å overta den.

For å dra denne diskusjonen enda litt lenger da... (det blir jo ofte sånn :o)

Har en hund som er blitt levert tilbake "fra prøve" MANGE ganger, det egentlig bedre død?

det er jo som regel en grunn til at evnt flere velger å IKKE ta den aktuelle hunden, og kan SÅ mange mennesker ta feil og ikke "orke" å jobbe med en hund?

Jeg hadde vel tenkt litt sånn at om la oss si 4 stk har hatt den aktuelle hunden på prøve i 2-4 uker, så er det kanskje ikke håp for den enkelte?

Skrevet

Jeg hadde Baghera på prøve i en uke før jeg fikk han. Det var like mye fordi jeg skulle se om vi passet sammen og om jeg ville ha han, som at den forrige eieren hans skulle se om han virkelig klarte å gi han fra seg, altså var det en mulighet for at jeg, etter en uke, var nødt til å gi han fra meg selv om jeg ville beholde han. Heldigvis ble ikke dette tilfelle, men jeg syns det var en grei ordning. Baghera er utrolig tilpasningsdyktig, og han slapper av over alt, bortsett fra kanskje i bilen, så han hadde ikke vondt av å være hos meg en uke (selv om han ble her).

Skrevet

Hvis man skaffer seg en voksen hund, så er prøvetid nesten en forpliktelse synes jeg. For man finner ikke ut om man trives sammen etter noen få besøk hos gammel eier. Jenta her var på prøve i tre uker før jeg betalte henne. Men i realiteten var prøvetida over etter to dager :o Vi fikk nå ihvertfall sett godt hvordan vi fungerte sammen før avgjørelsen ble tatt, og det var betryggende. Også fordi jeg har unger. Selv om jeg egentlig syntes det gikk nesten et år før jeg kunne si at jeg virkelig kjente hunden.

Oppdretter satte som krav at hunden skulle være med så hun fikk se henne før penger og papirer byttet eier. Hun var også mest opptatt av om hunden trivdes, spiste og var glad osv. Og vi ble heldigvis godkjent. Eller som oppdretter sa da vi gjorde oss klar til og dra igjen, og hunden var spinnvill til hun skjønte at hun fikk bli med oss. Jepp, jeg ser du har fått deg hund ja, eller rettere sagt; hunden har fått seg nytt menneske. Derom ingen tvil! :o Sikkert litt sårt for oppdretter også, men en av grunnene til at vi skulle få kjøpe hunden, var jo at hun mente at den passet mye bedre som familiehund enn kennelhund.

Jeg tror ikke hunder har vondere av å være på prøve hos noen enn de har av å være hos en hundepasser fra tid til annen. Mye verre for eierne tror jeg. Og en stor trygghet både for selger og kjøper. Men selvfølgelig må man bruke vett. Man tar ikke på prøve noe som er dødsdømt i utgangspunktet. En viss grad av kjemi ser man jo fort.

Edit, Tillegg:

Psycho Lynx:

Har en hund som er blitt levert tilbake "fra prøve" MANGE ganger, det egentlig bedre død?

det er jo som regel en grunn til at evnt flere velger å IKKE ta den aktuelle hunden, og kan SÅ mange mennesker ta feil og ikke "orke" å jobbe med en hund?

Jeg hadde vel tenkt litt sånn at om la oss si 4 stk har hatt den aktuelle hunden på prøve i 2-4 uker, så er det kanskje ikke håp for den enkelte?

Dette blir så individuelt og kommer an på så mye at det er nesten umulig å svare på. Folk og dyr er så forskjellige. Men god research og selektiv utvelgelse før man sender hunden med noen, må være et must synes jeg. Samme gjelder jo det som Nirm sier. Altfor mange lar hvem som helst passe hunden sin for en uke eller to. Falkeblikk og nåløyer er en fin ting her.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...