Omplassering

[Guest 2ne]

Hva i all verden er det du har quotet meg på? Det der har jeg så vidt jeg kan se ikke skrevet noen steder. Ikke nok med at folk leser innleggene mine som fanden leser bibelen, nå begynner de jammen ta å skrive innleggene mine for meg!

Jeg antar at hun ikke har ment noe annet enn akkurat det som står i quoten? At hun quoter deg bare fordi hun skulle "ha tak i deg"? Og spørsmålet hun vil ha svar på er vel dette:

Hva mener du er alternativet forresten, for de som av en eller annen årsak ikke kan beholde hundene sine? Skal de hundene bøte med livet?

[Margrete]

Hva i all verden er det du har quotet meg på? Det der har jeg så vidt jeg kan se ikke skrevet noen steder. Ikke nok med at folk leser innleggene mine som fanden leser bibelen, nå begynner de jammen ta å skrive innleggene mine for meg!

Næmmen huff da! Trekk til deg klør og alt nå! Gjorde det på den måten så du skulle skjønne at det var deg jeg henvendte meg til. Les med gladbrillene på, så ser du det. Sånn, kort og greit?

Du sier at jo at hunder kan slite litt om de må omplasseres eller flytte. Hva er alternativet lurte Mari på. Og det kan jeg ikke se at du har svart på noe sted.

[Beate84]

Basse er en omplasseringshund, han har blitt plassert bort mye hos de forrige eierne sine. Så han er "vant" til det. Da jeg kom for å overta han, kom han rett bort, logret med halen og hoppet rett inn i bilen. Må ærlig innrømme jeg fikk litt sjokk av det, hadde kanskje ventet det ble noe "krøll" med å ha han med meg. Han pep ikke en gang i den første tiden med meg, og var alltid glad, eneste "skaden" (eller hva jeg kan kalle det) er at han fotfulgte meg overalt, i lange tider etterpå. Tok jeg i veska eller kledde på meg, ble han helt vill. Jeg tror han da trodde jeg skulle forlate han. Vi har hatt litt problemer med dette i de første månedene. Men "kommer snart", er noe jeg har lært han. Og nå er det ikke noe problem i det hele tatt, det har tatt tid, men han har nå slått seg til ro med at her skal han være. og jeg forlater han ikke. Har nok også vært litt for snill med han, noe som i ettertid har vært å lage ris til egen bak Men jeg tror hunder (så lenge de kommer til ett bedre hjem) slår seg fort til ro i den nye situasjonen og med nye eiere. Men jeg syntes ikke det er riktig å omplassere hunder flere ganger.

[bardmand]

(edit: første del av meldingen er til Margrete): Det var da en høyst merkelig måte å kommunisere på, og noe jeg vil ha meg frabedt (strider det ikke mot reglene, burde det gjøre det). Jeg lyder da nicket mitt.

Jeg har ALDRI sagt at man skal unngå omplassering (og slettes ikke flytting) for en hver pris. Jeg har heller ikke sagt at ikke omplassering noen ganger kan være den beste løsningen. Jeg har da en høyst velfungerende omplasseringshund selv!

[Shilamon]

Jeg kjøpte meg i fjor en snill liten setter hannhund som hadde levd to år i skogen. Han har flyttet og reist mellom øde skogland og til storby (og litt mindre by) fra hybel til hus med hage og til sentrumsleilighet. Han har opplevd alt fra villmarksmesser og massevis av hunder til ødeland og ensomhet med bare seg selv i skogen. Og som student hund må nok stakkaren flytte på seg mer da han må henge med på min vei her i livet. Det klarer han helt fint til nå iallefall, så jeg tror at stabile hunder klarer fint overgang til nye hjem. Iallefall om eier, flokkleder og livet støtte er med dem på veien. Hunder som omplasseres til nye eiere til stadighet kan bli nervøse og vanskelige, men de stabile hundene takler også de utfordringene.

Men om en hund begynner å reagere på omplasseringen(e) blir saken en noe annen...

[Margrete]

(edit: første del av meldingen er til Margrete): Det var da en høyst merkelig måte å kommunisere på, og noe jeg vil ha meg frabedt (strider det ikke mot reglene, burde det gjøre det). Jeg lyder da nicket mitt.

Jeg har ALDRI sagt at man skal unngå omplassering (og slettes ikke flytting) for en hver pris. Jeg har heller ikke sagt at ikke omplassering noen ganger kan være den beste løsningen. Jeg har da en høyst velfungerende omplasseringshund selv!

Næmmen, snille deg da, du behøver da ikke å la det gå utover meg at du ikke har noe godt svar som henger sammen med det du skriver ellers?

[bardmand]

Næmmen, snille deg da, du behøver da ikke å la det gå utover meg at du ikke har noe godt svar som henger sammen med det du skriver ellers?

Nå fortsetter du å tillegge meg meninger og intensjoner jeg ikke har, men det må du for all del bare gjøre - det sier vel mer om deg enn om meg. Om det går så inn på deg at jeg ikke liker å bli tillagt utsagn og meninger jeg aldri har hevdet, vil jeg råde deg til å la være å kommentere mine innlegg (Les for øvrig beskrivelsen av "Debattkjelleren"). At ikke du klarer å se sammenhengen i det jeg skriver er også mer ditt problem enn mitt. Kan vi holde oss til saken nå?

[Margrete]

Nå fortsetter du å tillegge meg meninger og intensjoner jeg ikke har, men det må du for all del bare gjøre - det sier vel mer om deg enn om meg. Om det går så inn på deg at jeg ikke liker å bli tillagt utsagn og meninger jeg aldri har hevdet, vil jeg råde deg til å la være å kommentere mine innlegg (Les for øvrig beskrivelsen av "Debattkjelleren"). At ikke du klarer å se sammenhengen i det jeg skriver er også mer ditt problem enn mitt. Kan vi holde oss til saken nå?

[Guest Jonna]

Nå fortsetter du å tillegge meg meninger og intensjoner jeg ikke har, men det må du for all del bare gjøre - det sier vel mer om deg enn om meg. Om det går så inn på deg at jeg ikke liker å bli tillagt utsagn og meninger jeg aldri har hevdet, vil jeg råde deg til å la være å kommentere mine innlegg (Les for øvrig beskrivelsen av "Debattkjelleren"). At ikke du klarer å se sammenhengen i det jeg skriver er også mer ditt problem enn mitt. Kan vi holde oss til saken nå?

Beklager Bardemand, men jeg klarer ikke annet enn å tyde det dit at du mener at omplassering er "fanden selv". Og at du mener alle andre som har opplevd det X-antall ganger bare "vrøvler", ettersom dem ikke har negative opplevelser med det. Jeg syns også det er en smule drøyt å sammenligne omplassering med å stenge hunden inne i bur <_< Greit at dem er tilpassningsdyktige altså, noen er faktisk så tilpassningesdyktige at dem står på ett bord og børstes i timesvis også (bare for å dra den litt lengre)

Du skriver at du har en omplasserings hund "som stadig blomstrer", jeg har da inntrykket av at du har erfart en omplassering som har tatt tid og hunden enda ikke har avreagert og kommet til hektene.

Alle er vel enige om at omplassering bør unngåes! At det ikke skal gjøres til en hver pris og til gud og hvermann.

[Guest 2ne]

Nå fortsetter du å tillegge meg meninger og intensjoner jeg ikke har, men det må du for all del bare gjøre - det sier vel mer om deg enn om meg. Om det går så inn på deg at jeg ikke liker å bli tillagt utsagn og meninger jeg aldri har hevdet, vil jeg råde deg til å la være å kommentere mine innlegg (Les for øvrig beskrivelsen av "Debattkjelleren"). At ikke du klarer å se sammenhengen i det jeg skriver er også mer ditt problem enn mitt. Kan vi holde oss til saken nå?

Øh.. Nå var det vel du som tilla Margrete å tillegge deg meninger du ikke hadde, ene og alene fordi du ikke forsto hva hun mente med quoten i innlegget til deg. En skulle tro at det var oppklart nå, hun har ikke tillagt deg noen meninger, hun mente ikke annet enn å påkalle din oppmerksomhet - og det er så vidt vi veit ikke en dødssynd, ikke engang i debatkjelleren.. Hva med å avreagere?

Så kanskje du istedetfor å surmule over en misforståelse, kan gjøre oss den tjenesten at du svarer på det hun spurte om? Hva er alternativet om omplassering er så traumatisk for hunder at de får varige skader på sjelen av det? I følge den andre aktive tråden her på forumet, så er jo ikke avlivning til det beste for hunden heller.. Og nei, jeg er fullstendig klar over at det ikke er DIN mening..

[bardmand]

Hva er alternativet om omplassering er så traumatisk for hunder at de får varige skader på sjelen av det?

Jeg mener bestemt jeg har svart på dette, men kan godt gjenta meg selv igjen, nok en gang: Jeg har aldri sagt at hunder nødvendigvis får varige skader på sjelen av omplassering (nå er jeg for øvrig i tvil om dyr - mennesker inkludert - har noe som kan kalles sjel). Ergo (dersom det må skrives ut i klartekst): I de tilfellene hvor det å beholde hunden ikke er et alternativ, kan omplassering være riktig og bra. I tilfeller hvor man har en skadet hund kan kanskje avliving være det eneste riktige alternativet, men selvsagt er omplassering oftere et bedre alternativ. Det beste hadde likevel vært om hunden hadde fått et godt hjem fra starten av som kunne ta seg av den hele livet til hunden. Det mener jeg, og det holder jeg fast på.

[SusanneL]

Så konklusjon på omplassering er: "best om hunden får gode eiere fra starten av, så den slipper det?"

Hva er DET for debattgrunnlag da, bardmand? HA HA HA

Susanne

[starlight]

Jeg har hatt seks forskjellige omplasseringshunder i hus, noen bare noen få dager, andre i flere måneder. Jeg må si at jeg ble overrasket over hvor fort hundene ble tillitsfulle og slo seg til ro. Den første var ei tispe i sin "verste" alder, i tillegg en "stressblanding" og med første løpetid. Hun kom rett bort til meg, hoppa rett inn i bilen min, og sprang rett inn i huset som om hun alltid hadde bodd der. Fra første natt lå hun i senga mi, og oppførte meg som om hun alltid hadde vært min. Overhodet ikke noe problem. Hun tok i mot mormor og morfar, alle besøkende og alle nye miljø med like logrende hale. Hun ble i tillegg omplassert til noen i nabolaget mitt, og skled rett inn i miljøet der også. Ergo; ingen skade skjedd.

Den andre var her to netter. En høyt premiert hund (lp og bruks, samt tjenestehund). Han var overhodet ikke skeptisk til meg, men til huset :rolleyes2: Det måtte mye overtalelse til for å få ham opp trappa til stua! Når det hinderet var over, oppførte også han seg som om han alltid hadde bodd her. Lå i senga mi gjorde han også.

Nummer tre var "litt" annerledes. Stressa fra før av, og bare 6 måneder gammel. Hun trengte lang tid på å godta oss fullt og helt, selv om det ikke var et problem. Hun slo seg aldri helt til ro, men nå skal det sies at hun var hos oss i 5 dager. Da var hun betraktelig bedre enn på dag 1, så jeg vil tro det også hadde gått seg helt til.

Nummer fire var veldig annerledes. Dette var en hund som slet med mange problem. Han ble tillitsfull veldig fort, men han var fortsatt veldig stresset. Han hadde vært i et annet krisehjem først, så til oss, deretter i et nytt et, så ble han omplassert, men kom tilbake til oss fordi det ikke funka. Etter hvert ble han avlivet. Stressnivået hans økte mer og mer for hver gang han flytta, og etter hvert ble det ikke forsvarlig å flytte ham mere.

Nummer fem var også en litt "verre" sak. Hadde problemer med å stole på mennesker fra før av, og sleit også med en del ting. Også denne ble avlivet etter flere forsøk på bytte av hjem.

Nummer seks var en solskinnshistorie igjen. Tillitsfull med en gang, oppførte seg som om han hadde bodd hos oss for alltid. Han takla også flytting til nytt hjem med stor ro

Av disse takla de "mentalt stabile" flyttingen helt uproblematisk, mens de som sleit på flere plan bare ble "verre og verre" av å flytte. Jeg vil tro de aller fleste hunder takler flytting/omplassering helt fint. Noen trenger kanskje lenger tid enn andre på å tilpasse seg, mens noen individ rett og slett blir "verre" av å flytte. Disse vil jeg tro at ofte er svakere" stilt fra før av..

[bardmand]

Så konklusjon på omplassering er: "best om hunden får gode eiere fra starten av, så den slipper det?"

Hva er DET for debattgrunnlag da, bardmand? HA HA HA

Susanne

Nja, gode eiere kan også bli tvunget til å omplassere hundene sine, men ellers er jeg enig i konklusjonen din. Jeg skjønner heller ikke at det er så mye å debattere, men det er det åpenbart andre som mener at det er.

[Lotta]

...og nok en gang tar man alle solskinnshistoriene om hunder som (øyensynlig) ikke lar seg affisere av stadige omplasseringer som et "bevis" på at dette er noe alle "normale" hunder skal klare (nesten like?), og sykeliggjør de hundene som viser tegn i sin ytre atferd på at dette ikke er helt greit.

Jaaa.... Du foretrekker kanskje at vi fabrikerer noen regnværshistorier slik at bildet passer bedre med din virkelighetsoppfatning?

Faktum er jo, ganske enkelt, at normalt utrustede og velfungerende hunder i praksis viser seg å ikke ha problemer med å bli omplassert til gode, trygge hjem hvor de får dekket sine basale behov, fordi hunder er enkle vesener uten dype tanker, filosofiske anlegg eller menneskelige relasjonsmønstre.

Som dere sier - hunder kan vennes til mye rart - ligge i bur de fleste av døgnets timer, f.eks. - det gjør det ikke nødvendigvis greit for det.

Mmmm... Litt vanskelig å finne saklige argumenter, ser jeg... :rolleyes2:

[Inustaff]

Nå har jeg iløpet av livet overtatt en del hunder.Ingen av dem har vært vanskelige,eller tatt skader av det.

En blanding av Chow Chow og Flatcoated Retriever,var ca 10-12 år ved overtagelse!!

Levde bare i mindre enn 2 år til.Gikk utrolig bra..Følte vi hadde hatt hunden hele livet hennes.

En akita som var 2 1/2...Gikk som smør.Kongehund!

En akita på 14 mndr Gikk som smør,men ble levert tilbake pga løgner og tull med oppdretteren.

En akita som var mishandlet av utlendinger og var aggressiv rasist.måtte avlives...

En napolitansk Mastiff hanne 7 mndr.En engel,en tosk,en koseklump..og dessverre døde han!

En til Napolitansk Mastiff 9 mndr...Som dessverre var vanskjøttet og mishandlet,og DERFOR ikke fungerte for oss.Avlivet.

En Dobermanntispe,en kjempehund..gled inn etter 2 dager!Hun var 2 år.

En Dobermann hann 3 1/2 år.Samme dag han kom var han bare vår.Kjempehund,ingen problemer..slo seg til ro første sekund vi kom hjem hit.

Så altså,de hundene som ikke har fungert har hatt det utrolig kjipt før vi fikk dem...og da har de likevel fungert hos oss i hjemmet og slo seg til ro med oss med en eneste gang,men de fungerte bare ikke i lengden.Derfor avlivet.

Så jeg vil påstå at en hund med god psyke,og som har hatt det godt før vil takle en omplassering.

En annen avgjørende sak er vel også at dersom hunden man overtar har mangel på sosialisering pga at eier var gammel/syk eller noe i den duren der.

(far min overtok en småsprø Cocker Spaniel,men den var bare vokst opp hos gamlinger som aldri så folk og fe )

Ellers fungerte denne Cockeren topp med min far og hans gamle mor...selv om han beit dem ofte så var nok dette pga at han ikke var vandt til å bli tatt på,kost med..så han reagerte feil.Hunden hadde mangel på mye fra der den kom liksom.

Om hunder er så skjøre for nye omgivelser så kan en begynne å lure..Jeg vet om mange som har omplasserings hunder og ikke en av dem er noe stress,eller sånt..Men dette kommer av at de har hatt et oppegående hjem før.

Folk jeg kjenner som har overtatt mishandlede,usosialiserte hunder har det ofte vanskelig..hundene har ikke grunnpakken fra forrige sted på en måte,så de tilpasser seg ofte dårligere.

Men syns ikke vi skal gå ut ifra hunder som har blitt frarøvet mye og mangler evnen til å tilpasse seg.

Det er vel helt okei og omplassere en hund som er iorden,og er klar for nye miljøer?

[ida]

*klippe klippe*

Om hunder er så skjøre for nye omgivelser så kan en begynne å lure..Jeg vet om mange som har omplasserings hunder og ikke en av dem er noe stress,eller sånt..Men dette kommer av at de har hatt et oppegående hjem før.

Folk jeg kjenner som har overtatt mishandlede,usosialiserte hunder har det ofte vanskelig..hundene har ikke grunnpakken fra forrige sted på en måte,så de tilpasser seg ofte dårligere.

Men syns ikke vi skal gå ut ifra hunder som har blitt frarøvet mye og mangler evnen til å tilpasse seg.

Det er vel helt okei og omplassere en hund som er iorden,og er klar for nye miljøer?

For noen år siden, ville jeg vært ubetinget enig med deg. Men etter selv å ha sett hvor gal en "bortskjemt" norsk hund kan være, som sikkert ble taklet litt feil, men dog etter beste evne før hun kom til oss og hvor super stabil og veltilpass en gatehund som aldri i sitt liv var blitt "sosialisert", "miljøtrent", eller noe som helst annet enn jagd og kanskje kastet til litt matrester kan være, heller jeg mer og mer til at det må være mye genetikk inne i bildet også.

Min teori er at hunder er såpass enspora at de slår seg til ro der de får mat, omsorg og ly for vær og vind.

[Lotta]

Min teori er at hunder er såpass enspora at de slår seg til ro der de får mat, omsorg og ly for vær og vind.

Ikke bare er det din teori, det er også hva majoriteten erfarer :rolleyes2:

[ida]

Ikke bare er det din teori, det er også hva majoriteten erfarer :rolleyes2:

Det var det jeg hadde en liten anelse om. Den gale av mine hunder er forresten svært normal på hundepensjonat, på reiser og overnattingsbesøk hist og her osv, men hun skal ikke være på private basøk alene, nettopp fordi hun har litt spesielle behov. Ikke fordi jeg tror hun ville savnet meg nevneverdig...

[Inustaff]

Forresten så møtte akitaen jeg fikk sine forrige eiere etter ca 2 år hos meg..Og han kjente dem ikke igjen før det var gått ca 10 minutter..Da var det som om man slo på en knapp og han så vel ut som han ble stukket av en veps slik som han hoppa til...Men så viktige var dem ikke og så fælt kan det ikke ha vært å flytte?Han lot dem gledelig gå igjen.

Klart at enkelte hunder ikke takler det uansett om de er godt tatt vare på før,men de fleste klarer det fint..ja til og med dem som har hatt det fælt!Bare se på dem som er på animal planet..stakkars plagede hunder,men de er jo ofte kjempesnille!Så det har vel noe med arv og gjøre også..

MEn syns det blir feil å fremstille omplassering som om det er grusomme greier sånn generelt!

[Mud]

Jeg synes dette er en rar diskusjon... selvfølgelig har en hund det bedre om den blir omplassert enn hvis den er en byrde mer enn en glede i hverdagen. Loke er for tiden midlertidig omplassert, og her snakker vi om en belger som har vært kasteball de 18 første månedene av sitt liv og er maks mammadalt, han storkoser seg han. Han har det langt bedre hos Tijon enn hos meg for tiden, JEG derimot lider av alvorlig seperasjonsangst kjenner jeg. Jeg tror mennesker legger langt mer i slikt enn hunder, de lever mer i nuet...

[Guest Snusmumrikk]

Jeg synes dette er en rar diskusjon... selvfølgelig har en hund det bedre om den blir omplassert enn hvis den er en byrde mer enn en glede i hverdagen. Loke er for tiden midlertidig omplassert, og her snakker vi om en belger som har vært kasteball de 18 første månedene av sitt liv og er maks mammadalt, han storkoser seg han. Han har det langt bedre hos Tijon enn hos meg for tiden, JEG derimot lider av alvorlig seperasjonsangst kjenner jeg. Jeg tror mennesker legger langt mer i slikt enn hunder, de lever mer i nuet...

Nei, det virker ikke som han lider i det hele tatt. Glad og full av fart. Og jeg tror nok Anette savner han mer enn han savner henne. Han kommer sikkert til å bli overlykkelig når han ser henne igjen, men jeg tror ikke han går rundt og tenker på henne. Han er en gladhund som nyter det som skjer i nået. Selvfølgelig, noen hunder kan savne personer i starten, men hvis hunden ikke skal takle avdskillelse og forandringer, hvordan skal da hunden takle når man reiser bort uten hund? Det gjør jo de fleste av oss iblandt. For hunden blir det det samme om dere er adskildt i en uke, to mnd. eller resten av livet. Loke fulgte sporene til Anette tilbake til der bilen hadde stått med en gang vi kom tilbake fra tur (vi gikk en tur i det hun dro), registrerte at bilen ikke var der og har forholdt seg til meg etter det. Han lurte på hvor hun var der og da, men jeg tror ikke han går rundt å tenker på henne (hihi sorry Anette).

Hunder er tilpassningsdyktige dyr, og jeg mener som Anette at en hund har bedre av å bli omplassert enn å ikke være ønsket der den er. Da vil hunden (ihvertfall på sikt) få det mye bedre i et nytt hjem. Kanskje hunden bruker litt tid på å tilpasse seg, men hva er noen dager i mot resten av livet? Hunder med mangelfull sosialisering, dårlig gemytt, såkalte problemhunder er ofte hunder som ikke fungerer etter en omplassering (nåja, det er jo mange eksempler på at de gjør det også da), men disse hundene fungerte jo ikke før omplasseringen heller! Når en hund omplasseres fordi den er aggressiv er det jo ikke pga omplasseringen at den blir aggressiv i sitt nye hjem også. Men, selvfølgelig finnes det noen hunder som ikke har fått den rette genetiske bagasjen med seg som fungerer fint der de er, men som vil slite med en omplassering. Disse hundene bør nok få slippe det, men det er jo langt i fra flertallet. Hunder med god mentalitet er enkle tilpassningsdyktige vesner som fint tåler en omplassering selv om det selvfølgelig ikke er ideelt. I den perfekte verdnen får alle hunder perfekte eiere og det skjer aldri noe som gjør at den perfekte eieren ikke kan ta seg av hunden lenger. Desverre lever vi ikke der.

[Moghrebi]

Jeg eier selv en rase som sies å være vanskelig å omplassere, og som knytter seg sterkt til sine mennesker. Likevel går det greit å omplassere de fleste sloughis, så lenge de kommer til hjem som er like bra - eller bedre - enn hjemmene de flytter fra.

Jeg passer hunder for folk stadig vekk. Akkurat nå passer jeg to salukitisper, og det går storartet. Men dem kjenner jeg fra før, så de er vant til meg og hundene mine. Min erfaring er at hunder som er mentalt balansert, fint takler å være borte fra folkene sine så lenge de har det greit der de er. Det er verre for nervøse og/eller skye hunder å oppleve en endring av omgivelsene. Jeg kjenner mange hunder som helt klart ikke ville trivdes på "ferie" hos meg, selv om de liker å være her sammen med menneskene sine.

Når det gjelder de fleste normale, stabile, glade hunder, så takler de stort sett det meste uten problemer. Får de bare kjærlighet, god mat, en grei soveplass og tilstrekkelige aktiviteter, så vil de fleste hunder ha det som plommen i egget. Her i huset faller ihvertfall besøkende hunder til ro ganske kjapt. De rusler rundt i huset, i hagen og på tunet, de spiser god mat, de sover hvor de vil, de får masse godbiter, og de får godt stell. De aller, aller fleste hunder trives derfor veldig godt her hos meg. Men hunder som er veldig sterkt knyttet til eieren sin vil uansett føle det som en lidelse å være her, fordi allverdens luksus ikke kan måle seg med gleden ved å være sammen med menneskene deres. Og sånne hunder bør man tenke seg om før man eventuelt omplasserer dem. Et knust hjerte er vanskelig å lime sammen igjen, selv med masse innsats.

[Brando]

jeg har en omplasseringshund som har hvert igjenom så og si ddet meste før han kom til meg...

han finnes ikke agressiv ovenfor noen, men han har sine arr... 3 hjem + løshund for en liten stund før han ble 2 år...er en grunn til at han har blitt omplassert!

[Brando]

jeg har en omplasseringshund som har hvert igjenom så og si ddet meste før han kom til meg...

han finnes ikke agressiv ovenfor noen, men han har sine arr... 3 hjem + løshund for en liten stund før han ble 2 år...er en grunn til at han har blitt omplassert!

formulerte meg kanskje litt feil her...

mente vel egentlig at de hundene som blir omplassert pga omsorgsvikt osv er en grunn til at de omplasseres...