Gå til innhold
Hundesonen.no

Ha noe i munner når noen kommer..


12345

Recommended Posts

Dette er ikke sann krise spørsmål, men jeg bare syntes det er litt rart og lurte på om det var en grunn til det.

Det er det at når vi kommer inn døren og skal hilse på henne blir jo hun kjempe glad, bak med ørene og logrende hale. Men

nesten alltid plukker hun opp noe fra gulvet, enten et bein eller en leke. Er det en grunn for det,

er det fordi hun vil leke da, eller noe sant.

Takk på forhånd !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er nok bare noe enkelte har i seg. Av fire her i huset har to denne egenskapen. Ei frøken som blir helt fra seg om hun ikke finner DEN spesielle tingen når pappa kommer fra jobb, og en hannhund som mer eller mindre har vokst fra det.. Men enkelte ganger så møter han opp med en leke mens "praten" går. Vet også at fler fra våre kull har denne egenskapen.

Har ikke noe å gjøre med at de vil leke - vil ikke slippe "tingen" dersom noen prøver å ta den fra dem...

Kunne vært moro om noen har noen annen forklaring på fenomenet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den forrige golden retrieveren til venninna mi brukte ofte å plukke opp ting og bære på dem når det kom folk.

Golden Retrieveren er jo en "apporterende rase" (vet ikke hva det kalles), så min konklusjon har bare egentlig vært at hunden blir glad av å bære på ting, og også stolt, sikkert. Kanskje de bare vil vise seg frem. "Se hva jeg har!", liksom? Og kanskje det er hundens måte å vise at h?n er glad for at du kom?

Ikke vet jeg, men sjarmerende er det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amigo elsker å ha noe i munnen - enten det er sko, sokker eller brusflasker. Og dersom det ringer på døren så er det febrilsk leiting under bordet etter en sko eller sokk for han MÅ ha det i kjeften før han kan hilse :) . Jeg tror det er en kombinasjon av at han er en lystapportør (har nær sagt alltid noe i kjeften) og at han blir så glad at han må dempe seg? Det har i alle fall ikke noe med å leke å gjøre; for Amigo er det kun det å HA noe i kjeften som betyr noe.

Slik har han vært alltid. Veldig sjarmerende, men også litt frustrerende for han strør jo rundt seg med gjenstander over hele huset (mer enn en gang jeg leiter som en gal etter joggeskoen min når jeg skal på jobb og han har droppa den på et vilkårlig sted :rolleyes: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vorstehertispa til eksen var sånn, alltid når vi kom hjem fra feks jobb ble hun så glad og logret med hele seg og bare måtte ha noe i munnen mens hun gikk runder i mellom oss og ble klappet. Det boblet helt over i henne og hun så veldig stolt ut med hva enn det var hun hadde i munnen. Hun inviterte til lek og ville at vi skulle leke 'tilbake' så jeg er usikker på om det var stress, iallefall av den negative sorten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den forrige golden retrieveren til venninna mi brukte ofte å plukke opp ting og bære på dem når det kom folk.

Golden Retrieveren er jo en "apporterende rase" (vet ikke hva det kalles), så min konklusjon har bare egentlig vært at hunden blir glad av å bære på ting, og også stolt, sikkert. Kanskje de bare vil vise seg frem. "Se hva jeg har!", liksom? Og kanskje det er hundens måte å vise at h?n er glad for at du kom?

Ikke vet jeg, men sjarmerende er det :)

Ja, vi har øvd mye på '' apport '' så kanskje det kan være noe med det ?

Takk for svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine er sånn, de MÅ ha noe i munnen når de er glade. Såvidt jeg vet er de fleste springere sånn...

Vi hadde springer før vi fikk Kaisa, den gjorde aldri noe sant. Men den hunden var jo

noe helt utenom det vanelige :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I noen tilfeller kan det være for å dempe i en situasjon som kanskje kan oppfattes som stressende eller litt truende.

Det gjorde min første hund som generelt var redd, og noe skarp. Hver gang det ringte på, så stappa jeg noe i gapet på hunden, og da ble det ikke så skummelt at folk kom. Det var vel så viktig å vise hva hun hadde, og å få oppmerksomhet på det :) Savner den hunden så sårt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arn gjør også det når mannen kommer hjem. Er sååå stolt og kry. Første aussien vår lærte vi å gjøre det da han hoppet høøøøyt og uhemmed på besøkende. Med noe i munnen var han straks mer "hilsverdig" -og så klart så stolt. Morsomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lærte huskyen det for å få henne til å slutte å "koseholde" hendene på folk. Når hun hadde noe i munnen så hoppet hun ikke opp for å leie rundt på folk.

Aussien jeg har nå hadde litt småtendenser til å gjøre det samme, men etter å ha plagdes en del med apporteringa så brukte jeg dette for alt det er verdt :) Nå vil han gjerne ha ett eller annet i munnen når det kommer folk for å få ros for å være flink. Litt morro å se hvor han leter rundt i gangen/stua etter noe å bære på når det kommer folk, plukker gjerne opp en sko hvis han ikke finnes noe som ligner en apportbukk. RR'n er ikke sånn, hun bare tar fra ham det han har for å få tygge litt på det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hver gang det kommer folk springer Buddy for å hente tyggebeinet sitt. Som han glad og fornøyd viser til de som kommer. Ser skikkelig stolt ut mens han viser beinet frem for så å legge seg ned å tygge på det. Hvorfor har jeg aldri skjønt... :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat det samme gjør også whippeten min! Grabber tak i den leka som er yndling for øyeblikket, og kommer bort å rister den så busta fyker, mens hun brummer og tøffer seg!

Aner ikke hvorfor hun gjør det jeg heller, men virker jo ikke stressa eller redd, bare ubrukelig glad liksom.. Jeg overser henne jo til hun har roet seg, og det hender hun tar noen "seiersrunder" i stua med leka i munnen!:console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...