Gå til innhold
Hundesonen.no

Ha noe i munner når noen kommer..


12345

Recommended Posts

Dette er ikke sann krise spørsmål, men jeg bare syntes det er litt rart og lurte på om det var en grunn til det.

Det er det at når vi kommer inn døren og skal hilse på henne blir jo hun kjempe glad, bak med ørene og logrende hale. Men

nesten alltid plukker hun opp noe fra gulvet, enten et bein eller en leke. Er det en grunn for det,

er det fordi hun vil leke da, eller noe sant.

Takk på forhånd !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er nok bare noe enkelte har i seg. Av fire her i huset har to denne egenskapen. Ei frøken som blir helt fra seg om hun ikke finner DEN spesielle tingen når pappa kommer fra jobb, og en hannhund som mer eller mindre har vokst fra det.. Men enkelte ganger så møter han opp med en leke mens "praten" går. Vet også at fler fra våre kull har denne egenskapen.

Har ikke noe å gjøre med at de vil leke - vil ikke slippe "tingen" dersom noen prøver å ta den fra dem...

Kunne vært moro om noen har noen annen forklaring på fenomenet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den forrige golden retrieveren til venninna mi brukte ofte å plukke opp ting og bære på dem når det kom folk.

Golden Retrieveren er jo en "apporterende rase" (vet ikke hva det kalles), så min konklusjon har bare egentlig vært at hunden blir glad av å bære på ting, og også stolt, sikkert. Kanskje de bare vil vise seg frem. "Se hva jeg har!", liksom? Og kanskje det er hundens måte å vise at h?n er glad for at du kom?

Ikke vet jeg, men sjarmerende er det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amigo elsker å ha noe i munnen - enten det er sko, sokker eller brusflasker. Og dersom det ringer på døren så er det febrilsk leiting under bordet etter en sko eller sokk for han MÅ ha det i kjeften før han kan hilse :) . Jeg tror det er en kombinasjon av at han er en lystapportør (har nær sagt alltid noe i kjeften) og at han blir så glad at han må dempe seg? Det har i alle fall ikke noe med å leke å gjøre; for Amigo er det kun det å HA noe i kjeften som betyr noe.

Slik har han vært alltid. Veldig sjarmerende, men også litt frustrerende for han strør jo rundt seg med gjenstander over hele huset (mer enn en gang jeg leiter som en gal etter joggeskoen min når jeg skal på jobb og han har droppa den på et vilkårlig sted :rolleyes: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vorstehertispa til eksen var sånn, alltid når vi kom hjem fra feks jobb ble hun så glad og logret med hele seg og bare måtte ha noe i munnen mens hun gikk runder i mellom oss og ble klappet. Det boblet helt over i henne og hun så veldig stolt ut med hva enn det var hun hadde i munnen. Hun inviterte til lek og ville at vi skulle leke 'tilbake' så jeg er usikker på om det var stress, iallefall av den negative sorten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den forrige golden retrieveren til venninna mi brukte ofte å plukke opp ting og bære på dem når det kom folk.

Golden Retrieveren er jo en "apporterende rase" (vet ikke hva det kalles), så min konklusjon har bare egentlig vært at hunden blir glad av å bære på ting, og også stolt, sikkert. Kanskje de bare vil vise seg frem. "Se hva jeg har!", liksom? Og kanskje det er hundens måte å vise at h?n er glad for at du kom?

Ikke vet jeg, men sjarmerende er det :)

Ja, vi har øvd mye på '' apport '' så kanskje det kan være noe med det ?

Takk for svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine er sånn, de MÅ ha noe i munnen når de er glade. Såvidt jeg vet er de fleste springere sånn...

Vi hadde springer før vi fikk Kaisa, den gjorde aldri noe sant. Men den hunden var jo

noe helt utenom det vanelige :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I noen tilfeller kan det være for å dempe i en situasjon som kanskje kan oppfattes som stressende eller litt truende.

Det gjorde min første hund som generelt var redd, og noe skarp. Hver gang det ringte på, så stappa jeg noe i gapet på hunden, og da ble det ikke så skummelt at folk kom. Det var vel så viktig å vise hva hun hadde, og å få oppmerksomhet på det :) Savner den hunden så sårt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arn gjør også det når mannen kommer hjem. Er sååå stolt og kry. Første aussien vår lærte vi å gjøre det da han hoppet høøøøyt og uhemmed på besøkende. Med noe i munnen var han straks mer "hilsverdig" -og så klart så stolt. Morsomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lærte huskyen det for å få henne til å slutte å "koseholde" hendene på folk. Når hun hadde noe i munnen så hoppet hun ikke opp for å leie rundt på folk.

Aussien jeg har nå hadde litt småtendenser til å gjøre det samme, men etter å ha plagdes en del med apporteringa så brukte jeg dette for alt det er verdt :) Nå vil han gjerne ha ett eller annet i munnen når det kommer folk for å få ros for å være flink. Litt morro å se hvor han leter rundt i gangen/stua etter noe å bære på når det kommer folk, plukker gjerne opp en sko hvis han ikke finnes noe som ligner en apportbukk. RR'n er ikke sånn, hun bare tar fra ham det han har for å få tygge litt på det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hver gang det kommer folk springer Buddy for å hente tyggebeinet sitt. Som han glad og fornøyd viser til de som kommer. Ser skikkelig stolt ut mens han viser beinet frem for så å legge seg ned å tygge på det. Hvorfor har jeg aldri skjønt... :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat det samme gjør også whippeten min! Grabber tak i den leka som er yndling for øyeblikket, og kommer bort å rister den så busta fyker, mens hun brummer og tøffer seg!

Aner ikke hvorfor hun gjør det jeg heller, men virker jo ikke stressa eller redd, bare ubrukelig glad liksom.. Jeg overser henne jo til hun har roet seg, og det hender hun tar noen "seiersrunder" i stua med leka i munnen!:console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...