Gå til innhold
Hundesonen.no

Aussie


Aussieglis

Recommended Posts

Skrevet

Får akkurat rukket å stille My på valpeshow i August. Hun er 5mnd nå.

Tingen er, at jeg syns det er kjedelig å trene på "stå" men nå begynner panikken å ta meg for selv om vi har trent lite på ligg og sitt i det siste så setter hun seg, og funker ikke det så snurrer hun over på rygg og ligger der og sparker i lufta og tror det er DET jeg vil ha. Jeg har belønnet henne masse for å stå, men hvis jeg ikke belønner kontinuerlig så setter hun rumpa ned. Et lite opphold, så tror hun at vi bytter også tilbyr hun sitt/ligg.

Hun kan stå pent en god stund hvis jeg sitter på kne med henne foran meg, men hvis jeg forsto det riktig er det ikke sånn de skal stå engang... Dessuten må jo jeg stå jeg og, og da sitter My.

Hva gjør dere hvis valpen tilbyr en annen atferd når dere vil ha STÅ? Jeg har prøvd å gå bakover, og da tror hun at vi trener på "bli sittende" ... Og jeg har prøvd å snu ryggen til å bare prøve på nytt, men lille My kommer gående rundt og setter seg som et lys foran meg eller i utgangsstilling og venter på noe morsomt :rolleyes: Når det er sagt så løper hun ganske fint på siden min selv om det kommer noen gledeshopp innimellom :)

PS: Jeg er helt blank innen utstilling og har ikke peiling what so ever. Det kan kanskje forklare litt :D

Skrevet

Legge på kommando? Altså ikke helt klikker-korrekt muligens, men kanskje hun skjønner at det er det hun skal gjøre, og ikke alt annet?

Skrevet

Treningsmessig orker jeg rett og slett ikke å begi meg ut på noe nå, men jeg ser ikke helt problemet om hun står om du sitter på knærne foran henne? DU må ikke stå, still hunden sånn det passer deg best :)

Skrevet
Treningsmessig orker jeg rett og slett ikke å begi meg ut på noe nå, men jeg ser ikke helt problemet om hun står om du sitter på knærne foran henne? DU må ikke stå, still hunden sånn det passer deg best :)

Det er veldig lurt å sette seg på kne og være på hundens "høyde". Aron sette seg vertfall aldri om jeg står på knærne å "stiller" han opp :D

Skrevet
Det er veldig lurt å sette seg på kne og være på hundens "høyde". Aron sette seg vertfall aldri om jeg står på knærne å "stiller" han opp :)

Kan jeg gjøre dette jeg og? Huff, nå blir det litt mange rare spørsmål men jeg fyrer løs siden dere vet og jeg ikke har peiling :D

-Kan jeg BLI sittende på huk bak henne også?

-Eller må jeg stille henne opp slik, reise meg opp selv og fjerne meg litt vekk fra henne slik at hun står og ser på meg foran meg? (stille henne fritt foran meg?)

-Hvis jeg får henne fint stående ved å sitte på huk "bak" henne, reiser meg og hun står fint en stund, kan jeg gå en liten minirunde eller sette meg ned og "hjelpe" henne opp uten at det blir feil på noe vis? Får man lov til å "lure" hundene sine så mye man vil liksom for å få dem til å gjøre som man vil?

Kan det hjelpe å ha sambo stående utenfor ringen for å få henne til å ha noe å se på?

Ser for meg det blir litt greiere når vi får kjøpt et ordentlig utstillingsbånd å trene i fremover. Skal få gjort det så fort som mulig. Har begynt sånn smått med en syngende stå kommando som fanger oppmerksomheten hennes og som jeg såvidt har begynt å legge på atferden, men det er enda langt igjen der.

EDIT:

Tok noen bilder på tur ikveld, kan noen gi litt konstruktiv kritikk? :P Selen skulle såklart vært av, men det var ikke sånt jeg tenkte på før nå. Fotografen er samboeren min, jeg står foran henne på bakken nedenfor den greia hun står på med ost i hånda :P

66435-1213916933-9.jpg

66435-1213916933-10.jpg

66435-1213916933-11.jpg

66435-1213916933-12.jpg

Skrevet

Denne Aussien er jo stilt opp på flere forskjellige måter, du kan jo se der :) En helt utrolig fin hund :lol:

Jeg tror My kunne stått litt mer paralelt med beina, men så er jo ikke jeg noen ekspert heller da. Kan vel bare stille papillon, de vet jeg hvordan skal stå :)

Skrevet

Takk for tips! :lol: Har trålet masse aussiesider og studert oppstillingsbilder nå og tror jeg har en anelse om hva jeg kan gjøre for å få henne til å stå bedre.

Kjøpte utstillingsbånd idag, men det var vanskelig å styre :lol: Sååå tynt også "åpner" det seg av seg selv hele tiden.. Og My syns det var morsomt å bite på det.

Hva gjør dere når valpen biter i båndet?

Skrevet

Når jeg har vært på valpeshow med mine, så har jeg satt med på huk eller på knærne jeg, uansett rase. Og hvis de har en tendens til å sette seg ned så har jeg holdt en hånd evnt bare en finger diskre' under buken :lol: Da sette de seg ikke ned :lol:

Og når det gjelder utstillingsbånd, så er den aller tynneste typen vanskelig å ha med å gjøre, og de åpner seg fort som du sier.. Jeg har den litt grovere typen på lille Blondie jeg, så du kan nok med fordel ha en grovere type på My også.. Eller rett og slett en tynn fin lenke (utstillings stupebånd) og et smalt leiebånd til.. Stilig :) Når det gjelder biting i båndet, så stopper jeg, rykker litt i båndet og sier NEI, og fortsetter uten noe mere dill :P

Skrevet

Hun trenger ikke å stå perfekt på et valpeshow, det blir viktigere senere.

Men en annen ting å tenke på når det gjelder innlæring av stå er; belønningsplassering. Belønn slik at hun må reise seg. Dessuten vær rask men klikkeren, og klikk kontunierlig i begynnelsen. Med en gang hun har tatt godbiten i munnen; klikk. Etterhvert rett etter hun har spist den osv. Her i huset har alltid "stå-innlæringen", vært det letteste å trene inn. Har aldri brukt å ta mer en et par minutter.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Anbefaler deg og gå på ringtreninger nær deg.. du lærer utrolig mye, og får se hvordan andre gjør det!!

Samt. at du blir rettet på dersom du gjør feil!

Lykke til!

Skrevet
Da jeg var på Københavnvinnerutstillingen for 14 dager siden var det en alldeles fabelaktig vakker aussie som ble BIS. Sjekk her:

i6kwlf.jpg

20fb3gz.jpg

Åh, Diablo. :)

Min favoritt aussie! Thornapple Aftershock heter han, han ble bir på verdensvinneren og. :D

Skrevet

OT, pen hund men en smule for stor for min smak. :) 28kg er ganske mye på en aussie, men han er jo hanhund da... Men han så ikke så lav ut heller, men på hjemmesiden står det at han bare er 15cm høyere enn My??

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...