Gå til innhold
Hundesonen.no

Ditt første kyss?


Aya

Recommended Posts

Skrevet

Come on girls (og dere få gutter), dere husker sikkert deres første skikkelig kyss. Jeg regner ikke sånne typiske barnehagekyss altså, men det første skikkelige kysset som du fniste og lo og skravlet i timesvis med venninnene dine om, og som du skrev om i dagboken din. That kind of first kiss. Så- fortell:D

Skrevet

hvis vi ikke regner med alle "nøtt eller sanhet" kyssene så var vel mitt første kyss...

med en gutt som heter glenn. Vi var bestevenner, og jeg overnattet alltid hos ham..

vet ikke hvorfor vi kysset, det bare ble sånn!

Ganske rart.. jeg har alltid vært ekstremt kjenert på dette området. Jeg har alltid vært sånn at jeg vil vente til jeg finner den rette personen person... noe jeg er glad for idag!

Skrevet

Hmm... Første sommerfugler-i-imagen-kyss, ja... Det begynner å bli en stund siden, ganske nøyaktig syv år siden... Det var med eksen, og i verdens "teiteste" omgivelser. Vi satt i gangen i menigheten vi tilhørte, det var dagen før jeg skulle reise bort i to uker, og vi småpratet litt sånn frem og tilbake før vi kysset. Skikkelige sommerfugler, ja, og det tok lang tid før jeg klarte å samle meg helt igjen etterpå :lol: Hvordan resten av historien gikk, tror jeg de fleste har fått med seg, men vi hadde det definitivt fint en stund.

Skrevet

Mitt første sommerfugl-i-magen kyss var da jeg var 13, og var på den årlige turen med danskebåten til København sammen med endel familie. Jeg og kusinen min og en venninne var oppe på "diskoteket", drakk alkoholfrie drinker og følte oss stooore ...:lol: Det var en gjeng svenske militærgutter der også, som var på perm, og vi begynte å snakke med de. Vi sa vi var noe eldre enn det vi var, selvsagt:p Rett før vi skulle ned og legge oss tok en av guttene med meg ut på dekket, hvor vi lekte Titanic (I'm the king of the woooorld!), og så kysset han meg. Han var rundt 20, altfor gammel selvsagt, men jeg hadde sommerfugler i magen i flere uker etterpå ... Skrev om det i dagboken og skravlet masse med bestevenninnen min om det. Hihi, morsomt å tenke tilbake på egentlig ...

Skrevet

Jeg var 14 og vi hadde vært på skoleball. Da vi skulle hjem, tok gutten som jeg gikk på ballet med meg i hånden og vi løp nedover gaten så ingen skulle se oss :angry: Det var klar stjernehimmel, og vi sto der i finstasen, d var såå koselig ;) haha ;)

Aner ikke hvor mange ganger jeg har holdt på med han her etterpå- enten har vi vært sammen, bestevenner eller så har jeg "hatet" han :icon_redface:

Merkelig forhold med andre ord...men nå er vi venner- eller nesten i hvertfall..

Skrevet

Slenger meg på Phonuli - hadde en på barneskolen som var sånn torsdag uke 2 - ble sammen. Torsdag uke 3 - slo opp, haha :angry: Veldig av og på. Vi klina ene uka, og slo hverandre neste, læreren ble aldri klok på oss ;)

Første var intens råklining i senga mi, slutten av 5 eller begynnelsen av 6 klasse :icon_redface:

Skrevet

Har vært mange useriøse kyss opp gjennom årene. Men min første "skikkelige" kyss så gikk jeg vel i åttene klasse. Var sammen med en som gikk 1 vgs, så det var skikkelig staas husker jeg. Har ikke tid til sånt lenger *fnise*

Skrevet

Mitt første kyss fikk jeg en gang jeg satt barnevakt. Storebroren som egentlig ikke skulle være hjemme, var visst plutselig det allikevel. Han hadde vært "interessert" i meg "bestandig", og foreldrene våre hadde erta oss med det i alle år, og egentlig syns jeg ikke han var noe særlig.. Jeg var vel ikke veldig begeistret for at han skulle kysse meg, men han gjorde det allikevel, og overraskende nok kom det sommerfugler i magen av det. Så det gjorde vi resten av kvelden - kyssa. Da var jeg 13 og han 14. Det ble ikke noe mer ut av det enn kyssing den ene kvelden.. hehe

Skrevet

Mitt første ordentlige kyss fikk jeg av min eks-samboer når jeg var 15 år. Vi var på en fest liknende greier, og han skulle kjøre meg hjem på mopeden sin. Vi kjørte i bekkmørket over et jorde, mopeden velta, vi datt av. Og vi lå der litt og skravlet, og så kysset han meg :rolleyes: Vi kysset ganske mye den kvelden egentlig *fnis* Vi ble sammen den dagen, og var sammen i nesten 8 år, ble dessverre slutt nå for litt siden..

Skrevet

Mitt første, dype, ordentlige kyss fikk jeg på fest sommeren til niende. Det jeg husker var at han dyttet meg opp mot bilen og stakk tunga si langt nedi halsen på meg. Mye spytt, ganske klumsete og ikke spesielt romantisk. Men det har blitt bedre siden den gang da :icon_redface:

Skrevet

Jeg var 15 år, drita full for første gang og på fest med bare folk jeg ikke kjente. Måtte bare gå dårlig. Fant ut i ettertid av en av kompisene hans hadde filma oss. :icon_redface:

Skrevet

Mitt første kyss var ikke noe romantisk i det hele tatt. Det var første gang jeg var full,og det var med en jeg jobbet med på hotell den sommeren. Vi var på tur langt oppe i strynefjellet, hvor hotellet ligger, fordi jeg og ei vennine skulle prøve å gå av rusen. Jeg var 15, hadde drukket polsk vodka og han var 18 :icon_redface: Det sier seg selv at det ikke var noen god kombinajon..

Skrevet
Rett før vi skulle ned og legge oss tok en av guttene med meg ut på dekket, hvor vi lekte Titanic (I'm the king of the woooorld!), og så kysset han meg.

Haha, jeg likte denne!

Mitt første ordentlige kyss, eller klining kan man si, som betydde noe for meg, var når jeg var 13 år gammel og var skikkelig betatt av kameraten til storebroren min (som da var 16). Vi hadde flørta en del tidligere, men det var bare enkle kyss på kinnet. Dette skjedde på nyttårsaften og han kom bort til meg, så meg inn i øynene og kyssa meg lenge.

Jeg svevde på skyer lenge etter det, og ble ikke mindre betatt av han heller. :lol:

Skrevet

Det husker jeg ikke! :P Men jeg husker mitt første "klin" (isj, det hørtes ikke spesielt bra ut), og det var under en sånn "nøtt eller sannhet greie", men det talte jo ikke her.. (forresten, hvem har sagt at sommerfugler holder seg unna nøtt eller sannhet?)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...